Gå til innhold
Hundesonen.no

Konsentrasjon


Nirm

Recommended Posts

Prøver meg med et par tips:

En lettvint samarbeidsøvelse som jeg har brukt (og fortsatt bruker en del) er å legge en godbit på bakken foran hunden. Jeg har på forhånd lært den til å vente på "værsågod" før den får ta biten. Denne øvelsen bruker jeg i alle slags rare settinger når jeg ser at hunden koker i hodet sitt, og varierer vanskelighetsgraden ettersom hvor kraftige forstyrrelser hunden har rundt seg. Kall det gjerne "trening i selvbeherskelse". En enkel variant kan f.eks være å legge en tørr frolic to meter foran hunden, og få hunden til å sitte og ha kontakt før den får "værsågod". Et C-moment kan f.eks være å få hunden i flat dekk og legge en saftig fleskebit rett under nesa dens, og la den vente et par minutter på "værsågod" :D

Å la hunden jobbe selvstendig i f.eks et sporsøk er også mental kondisjonsfremmende. Man kan gradvis jobbe opp hundens evne til å jobbe ganske lenge og konsentrert om en oppgave. Toppers lystbetont trening for unge hormonelle jyplinger, mener nå jeg :P

Og, ulike balanseøvelser er selvsagt konsentrasjonskrevende og mestringsskapende! Er man likesågodt ute på tur i skogen, så hvorfor ikke oppfordre hunden til å balansere, klatre og hoppe over naturlige hindre istedet for å la den ruse avgårde uten mål og mening? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En lettvint samarbeidsøvelse som jeg har brukt (og fortsatt bruker en del) er å legge en godbit på bakken foran hunden. Jeg har på forhånd lært den til å vente på "værsågod" før den får ta biten. Denne øvelsen bruker jeg i alle slags rare settinger når jeg ser at hunden koker i hodet sitt, og varierer vanskelighetsgraden ettersom hvor kraftige forstyrrelser hunden har rundt seg. Kall det gjerne "trening i selvbeherskelse".

Ja det er lurt å trene på den måten. Det du beskriver er "doggie zen". Rett og slett selvbeherskelse.

Å lære seg å være rolig..er dermed en lært atferd den tilbyr for å oppnå noe. Det hele dreier seg i starten om å lære hunden å lære.

Å la hunden jobbe selvstendig i f.eks et sporsøk er også mental kondisjonsfremmende. Man kan gradvis jobbe opp hundens evne til å jobbe ganske lenge og konsentrert om en oppgave. Toppers lystbetont trening for unge hormonelle jyplinger, mener nå jeg :)

Og, ulike balanseøvelser er selvsagt konsentrasjonskrevende og mestringsskapende! Er man likesågodt ute på tur i skogen, så hvorfor ikke oppfordre hunden til å balansere, klatre og hoppe over naturlige hindre istedet for å la den ruse avgårde uten mål og mening? :)

Fint innlegg av deg. Mange tenker ikke på at kondisjon..er ikke bare den fysiske. De ivrigste "turgåere" får ofte en hund med god fysisk kondisjon mens den mentale står på stedet vil og den vil lett ende opp i stress om den møter mentale hindringer den ikke er trent til å takle.

Selv bruker jeg doggie zen. Learn to earn på en måte. Et fint mål er som du sier å legge det inn i øvelser. mange klikkertrenere bruker noe av dette:Mål: Sitte i front med full kontakt i minimum 20 sekunder. Det samme med ligge og stå.

Sitte på plass med full kontakt i minimum 20 sekunder. Samme med stå og dekk. Sitte..stå og dekke med full kontakt mens fører går bakover. Lære hunden å gå bakover sammtidig som fører gjør det og med full kontakt. Ellers er target trening en fin variant. Mental oppgave hjemme luktdiskriminering: Postit lapper på kjøleskapsdøren og hunden skal dytte snuten på den du har tatt på. Fanny viser denne på hjemmesiden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøver meg med et par tips:

En lettvint samarbeidsøvelse som jeg har brukt (og fortsatt bruker en del) er å legge en godbit på bakken foran hunden. Jeg har på forhånd lært den til å vente på "værsågod" før den får ta biten. Denne øvelsen bruker jeg i alle slags rare settinger når jeg ser at hunden koker i hodet sitt, og varierer vanskelighetsgraden ettersom hvor kraftige forstyrrelser hunden har rundt seg. Kall det gjerne "trening i selvbeherskelse". En enkel variant kan f.eks være å legge en tørr frolic to meter foran hunden, og få hunden til å sitte og ha kontakt før den får "værsågod". Et C-moment kan f.eks være å få hunden i flat dekk og legge en saftig fleskebit rett under nesa dens, og la den vente et par minutter på "værsågod" :)

Å la hunden jobbe selvstendig i f.eks et sporsøk er også mental kondisjonsfremmende. Man kan gradvis jobbe opp hundens evne til å jobbe ganske lenge og konsentrert om en oppgave. Toppers lystbetont trening for unge hormonelle jyplinger, mener nå jeg :P

Og, ulike balanseøvelser er selvsagt konsentrasjonskrevende og mestringsskapende! Er man likesågodt ute på tur i skogen, så hvorfor ikke oppfordre hunden til å balansere, klatre og hoppe over naturlige hindre istedet for å la den ruse avgårde uten mål og mening? :)

Men ingen av disse øvelsene, slik jeg ser det, vil hjelpe hunden særlig i å bli utholdende i en lang fri ved fot. Når det gjelder hunder som lett mister konsentrasjonen, kanskje fordi de er ukonsentrerte fra naturens side, så tror jeg de har vankskelig for å overføre slike øvelser til øvelsene i konkurranseprogrammene. Jeg tror man blir skuffet om man tror at man kan lære en hund til å vente med å ta en godbit fordi den da vil gå en bedre fri ved fot. Det samme gjelder for sporoppsøket. Den vil bli bedre i å opprettholde kosentrasjonen i selve sporoppsøket, men det er ikke dermed sagt at den blir en bedre sporhund, eller lydighetshund.

Å trene opp konsentrasjonen til en hund kommer særlig av to faktorer, mener jeg: belønningens verdi for hunden (det er bare ikke til å komme unna!) og hvor tydlige signaler den får fra fører. Man må altså ha en forsterker som øker intensiteten hos hunden, og man må gi signaler så klare og like fra forrige gang at hunden lett forstår hva den skal gjøre. En delt andreplass må kanskje gå til "variasjon", altså at man f.eks. i fri ved fot ikke går laaaaaange strekker, men vender høyre og venstre og aldri lar hunden falle ut, og om den gjør det, så vender man for å "vekke" den. Hunden skal følge fører, ikke omvendt. Har man da en god nok forsterkning, så vil hunden ville konsentrere seg og yte ekstra for å følge med.

Jeg tror ikke det bare er noen "enkle øvelser i konsentrasjon" som gjør susen. Det er flere faktorer som spiller inn, og den viktigste er fører. Det er fører som deler ut belønning og som sender signalene/kommanoene. Dersom disse er for dårlige, så faller hunden ut og vi tolker det som dårlig konsentrasjon. Noen hunder er selvfølgelig verre enn andre, men man kommer fortsatt ingen steder med mindre man selv gjør en innsats med sin egen konsentrasjon og "attityd".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ingen av disse øvelsene, slik jeg ser det, vil hjelpe hunden særlig i å bli utholdende i en lang fri ved fot. Når det gjelder hunder som lett mister konsentrasjonen, kanskje fordi de er ukonsentrerte fra naturens side, så tror jeg de har vankskelig for å overføre slike øvelser til øvelsene i konkurranseprogrammene.

Sånn generellt...jo det vil det fordi man lærer hunden å lære. Så må man ta det med seg inn i de øvelsene man vil ha økt konsentrasjon på. Du har rett i at hunden ikke automatisk går en perfekt fri ved fot med full kontakt selv om den mestrer å stirre på godbiten i 20 sekunder hjemme..men det er trenerens oppgave å overføre prinsippene for læring der de ønskes. Igjen..får man det ikke til..så gjør man det galt, så det er etter min mening ingen grunn til å være kritisk til læringsprinsippene. De er som de er uten at vi kan gjøre noe hverken fra eller til..vi kan bare benytte oss av dem, og da havner vi igjen på kompetanse og hva vi mestrer og klarer å legge tilrette i forhold til det individet vi har (målsetting)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generellt...jo det vil det fordi man lærer hunden å lære. Så må man ta det med seg inn i de øvelsene man vil ha økt konsentrasjon på. Du har rett i at hunden ikke automatisk går en perfekt fri ved fot med full kontakt selv om den mestrer å stirre på godbiten i 20 sekunder hjemme..men det er trenerens oppgave å overføre prinsippene for læring der de ønskes. Igjen..får man det ikke til..så gjør man det galt, så det er etter min mening ingen grunn til å være kritisk til læringsprinsippene. De er som de er uten at vi kan gjøre noe hverken fra eller til..vi kan bare benytte oss av dem, og da havner vi igjen på kompetanse og hva vi mestrer og klarer å legge tilrette i forhold til det individet vi har (målsetting)

Å lære en hund å lære gjør man ved å trene uansett hva man trener på! Men hvorfor lære unyttige ting (som å stirre på en godbit i 20 sekunder) når man kan trene konkret på en øvelse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å lære en hund å lære gjør man ved å trene uansett hva man trener på! Men hvorfor lære unyttige ting (som å stirre på en godbit i 20 sekunder) når man kan trene konkret på en øvelse?

he he ja du har et poeng..min feil. Man skal selvsagt overføre til øyekontakt med føreren.Spørre om lov.. Det er der cluet ligger. Om hunden har lært seg det biten..overfører man "kontaktbiten" til andre øvelser hvor den trengs. Mestrer hunden kontaktbiten over tid..kan man plukke på øverste hylle hva man ønsker å lære den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innendørs er hunden min superkonsentrert og veldig kontaktsøkende. Da gjør vi mange øvelser som belgerac beskrev (godbit på gulvet, vente, ligge veldig nært den ute å ta den før kommando etc etc.) Da er kontakten også veldig bra. Hun kan se på meg lenge og holde kontakten, for å få godbiten/leken.

Men så snart vi kommer utendørs blir hun så lett distrahert av lyder osv. Jeg kan få ho til å gå fot ved siden av meg i maks 10 sekunder før hun snur seg bort og skifter fokus. (virker utålmodig) Godbiten/leken er ikke såå interessang utendørs som innendørs. Og kaster jeg godbiter eller legger ut, så skynter hun seg avsted lukter i full fart, og finner hun ikke alle innen en kort tid, løper hun heller bort en anne plass, eller stopper og å snuse i lufta og se på utsikten.

Kontak ute går greit, men like fort som hun ser på meg, snur hun seg og ser en annen vei, og jeg må hele tiden be om oppmerksomhet (og da føler jeg at jeg maser) , og da snur hun seg plutselig litt sånn: åhja! var du der ja! :)

Er det jeg som er for dårlig til å gjøre meg interresang? At jeg må ha bedre forsterkere? For innedørs er hun helt annerledes enn ute. Ute blir hun fort ganske fjern..

Sliter litt med at når vi går i bånd med ho, så må vi hele tiden si, fot fot, fot, du.. du.. etc. for at hun skal gå uten å trekke. Så sier vi kommandoen, hun går fint, og jeg roser og etter 5 sekunder er hun der og gir motstand i båndet. Så jeg føler at jeg må gå hele tidenå mase på ho for få ho tilå konesentrere seg som å ikke dra. Noen ganger piper hun syter, på en slik måte at det virker som at hun ikke vil høre og syns d er kjedelig :) "Åh kom igjeeeen da! kan vi ikke barè gå? "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det jeg som er for dårlig til å gjøre meg interresang? At jeg må ha bedre forsterkere? For innedørs er hun helt annerledes enn ute. Ute blir hun fort ganske fjern..

Sliter litt med at når vi går i bånd med ho, så må vi hele tiden si, fot fot, fot, du.. du.. etc. for at hun skal gå uten å trekke. Så sier vi kommandoen, hun går fint, og jeg roser og etter 5 sekunder er hun der og gir motstand i båndet. Så jeg føler at jeg må gå hele tidenå mase på ho for få ho tilå konesentrere seg som å ikke dra. Noen ganger piper hun syter, på en slik måte at det virker som at hun ikke vil høre og syns d er kjedelig :) "Åh kom igjeeeen da! kan vi ikke barè gå? "

Ja, det bunner vel i forsterkningskvalitet - hunden finner ting i miljøet mer forsterkende enn det du har å tilby. Det høres jo ut som om det er du som tigger hunden om oppmerksomhet, ikke omvendt, og da er man inne i en dårlig sirkel. Hun lærer på en måte at dersom hun er uoppmerksom, vil du mase, og dersom hun DA gir deg oppmerksomhet vil hun belønnes. Du vil jo ha frivillig kontakt, ikke sant? Da er det bedre å holde munn og heller vente ut hunden (ja, det er gørr kjedelig og krever tålmodighet) - for så å belønne skikkelig når den tar kontakt frivillig.

En annen ting kan jo f.eks. være å øke forsterkningsfrekvensen ("maskingeværbelønne" tidlig i treningen) i miljøer du vet er vanskelige for hunden? Belønn OFTE for den minste kontakt, og ikke strekk tidsrommet så langt at hunden rekker å dette ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rambo er egentlig ganske flink (til tider)! Jeg var ute på sånn hundetrening i går på bankgata. Der var det mange hunder som trente, han oppførte seg som en helt, og klarte faktisk å gjøre noe vi har trent på en stund nå, men aldri fått til :)

Men jeg synes det var noen flotte tips her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det bunner vel i forsterkningskvalitet - hunden finner ting i miljøet mer forsterkende enn det du har å tilby. Det høres jo ut som om det er du som tigger hunden om oppmerksomhet, ikke omvendt, og da er man inne i en dårlig sirkel. Hun lærer på en måte at dersom hun er uoppmerksom, vil du mase, og dersom hun DA gir deg oppmerksomhet vil hun belønnes. Du vil jo ha frivillig kontakt, ikke sant? Da er det bedre å holde munn og heller vente ut hunden (ja, det er gørr kjedelig og krever tålmodighet) - for så å belønne skikkelig når den tar kontakt frivillig.

En annen ting kan jo f.eks. være å øke forsterkningsfrekvensen ("maskingeværbelønne" tidlig i treningen) i miljøer du vet er vanskelige for hunden? Belønn OFTE for den minste kontakt, og ikke strekk tidsrommet så langt at hunden rekker å dette ut...

Fint innlegg Flash og det illustrerer fint de fire grunnmomentene i læring.

Timing

Forsterkningskvalitet

Frekvens og

kriterium.

De sitter konstant på skulderen vår de fire.

Uansett hva man har for problemer man vil ha løst...eller som et svar på hvorfor ting fungerer som det gjør..så finns svaret der .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja flash og yngvil, har nok tenkt at det var grunnen. Enig i at det er feil at hunden skal få belønning fordi jeg maser. Skal ta ibruk tipsene fra deg flash! Belønne ved frivillig kontakt, og slutte å mase om det! :)

Men husk at om du ikke gjør noe med selve belønningen, så vil ikke kontakten bli noe bedre, selv om du venter hunden ut. Det er mest sansynlig belønningen som ikke er bra nok, og du vil fremdeles ikke kunne konkurrere med forstyrrelser om du ikke har en belønning som er en bedre forsterker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og akkurat der sliter jeg litt, for jeg har ikke funnet den forsterkeren som er god nok. Det er isåfall veldig variabelt. En dag er hun kjempegira på tauleken jeg har med, eller en fotball, og andre dager er ikke de fullt så interessante. Samme med godbit. Noen godbiter kan hun nesten fly av, men det går fort over, hvis det er noe annet forstyrrende.

Et eksempel: Men jeg har en godbit/leke, hunden ser på meg, jeg belønner. Så kommer det en mann gående mot oss, hunden fokusert på mannen. Jeg prøver å få kontakt (noen ganger prøvd å holdt godbiten foran nesen for å prøve å få kontakt, ja vet det er veldig lokking men.. ) eller leke bajas og skal leke, men hunden bryr seg ikke. Bare ser på mannen. Jeg gjør ikke noe mer /gir opp, så etter at mannen har gått forbi, da ser hunden på meg.

Skal jeg belønne da? blir ikke dette det da litt sånn på hundens premisser? At hunden ser på meg når hun selv føler for det? og får belønning?

Ja jeg spør og spør, hehe. håper dere ikke blir lei. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo mer du belønner en adferd, dess oftere vil adferden oppstå. Ta Puma, forrige hund, som eksempel. Da jeg fikk han hadde han ALDRI kontakt. Han dro og dro. Jeg begynte med å belønne de to og et halvt sekundene han kikket opp, og ga kjempebelønning. Byttet belønning ofte, hadde med draleke, ball og godbit på samme tur. Jo mer jeg belønte disse tilfeldige kikkene, dess oftere kikket han opp. I begynnelsen ga han kun kontakt på øde veier. Så etterhvert kunne jeg få kontakt med et menneske 200 meter unna. Til slutt kunne han gå med full kontakt midt i en menneskemengde. Det er viktig å jobbe mye med det, og i begynnelsen ville jeg ALDRI lokket for kontakt, kun belønt den frivillige kontakten. Drit i om hun ikke kan gi deg kontakt når det er et annet menneske der, da har hun bare ikke kommet så langt enda. Etter en stund med intens jobbing på dette kan jeg nesten garantere at hun vil kunne tilby kontakt over alt. (og når dere har kommet så langt kan du lære inn at hun f.eks skal kikke opp og touche hånda di når det kommer mennesker eller sykler eller biler eller...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drit i om hun ikke kan gi deg kontakt når det er et annet menneske der, da har hun bare ikke kommet så langt enda.

Det er vel en sannhet med visse modifikasjoner? Hunder finner seg lett egne forsterkere der den er og det er om å gjøre å ta kontroll over dem.

Hunder lærer av konsekvensene (4) kriteriet kan være for vanskelig. Jeg vil vel heller si, generellt, at får du ikke kontakt med et annet menneske i nærheten, så unngå den situasjonen og senk kriteriet til man får mestring og gradvis heve det igjen til dit man var

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Intressant diskusjon dette! Jeg har vel mye det samme problemet som Djervekvinnen (mye dobbermann i hunden :)) Når det gjelder det å gå og holde/söke fokus så begynnte jeg med å nekte hunden å snuse, når han kikket opp på meg så fikk han (klikk) "värsegod". Det var lti trögt for han de förste gangene, men så har han lärt seg riktig fort. Nå kan han (på gode dager) gå å se på meg i 15 skritt med en gang vi kommer utenfor dören. I tillegg til å bruke snusing som belönning råder jeg vel også til å bruke andre belönninger ganske fort, og snusingen som en "jackpot". Vär også litt forsiktig med at hunden får lov til å stikke til sidene for å snuse, min har begynnt med å "falle ut" til venstre når han går å ser på meg :0. Jeg har nå begynnt å gå mot fx ett tre, og også vekk fra ett tre...

Dette har ihvertfall hjulpet meg, nå söker han frivillig kontakt når han får lov til å vimse rundt på egen hånd i båndet, det skjedde aldri for 4 uker siden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg roter med definisjoner og slikt. Men slik jeg definerer konsentrasjon, så er det evnen til å holde fokus over lengre tid. Det går litt på psykisk utholdenhet også, slik jeg ser det.

Fokus er jo ikke alltid rettet mot fører i alle øvelser. Eks i spor, så skal jo ikke bikkja gå og glo på fører akkurat. Men den skal jo klare å holde fokuset mot sporet, konsentrere seg om oppgaven.

Nei. Det er nok ikke så enkelt som å lære å glo på godis i 20 sekunder, og vips, så er alt løst.

Men, jeg tenkte kanskje at det var måter å trene hunden til å bli mer psykisk utholdene, enn å bare trene si eks LP øvelser. Eks småting man kan gjøre hjemme i sin egen stue, på tur, i hagen, midt i gågata og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei nei... at en hund sliter med å holde konsentrasjonen på en ting over tid trenger da ikke ha noe med forsterkningen å gjøre! Den løsningen der blir alt for enkel.. Loke blir lett satt ut av forstyrrelser på fellestreningen og der kan jeg innrømme at forsterkningskvaliteten (sammen med manglende miljøtrening, for det er vel ikke så enkelt at hvis bikkja bare liker pølser godt nok så kan man hoppe over alt som heter miljøtrening er det vel?Med mindre man har labrador) vi kan slite med. Men når forstyrrelsen er minimal og belønning dypt ønsket opplever vi allikevel enkelte ganger at Lokeliten sliter med å holde en tanke. Selv på leting etter den dyrbare kongen på jordet her kan han glemme hva han dreiv med...

Konsentrasjon må trenes på mennesker og det er ikke så enkelt som at bare vi har lyst nok så kan vi glatt konsentrere oss om krevende oppgaver over tid. Jeg synes dere forenkler ting veldig her??

Så vidt jeg vet tester politiet konsetrasjonsevnen allerede på små valper for å luke ut hvem av de som er mest intressante da det faktisk er en vesentlig egenskap å ha når man skal jobbe over tid... uansett hvor mye lekelyst eller matlyst man måtte ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Furte* Yngvil fikk godis-øvelsen min til å høres helt teit ut jo! :)

:P

Nirm, jeg tenkte det samme som deg rundt dette med konsentrasjon. Nemlig å øve opp evnen til å holde fokuset på en oppgave litt lenger enn ett sekund av gangen. At man da trener variert med tanke på mental utholdenhet skulle en tro var noe man fikk igjen i full monn når en f.eks befinner seg i LP-ringen... Helt sikkert smart å trene i mange slags situasjoner :) Og da selvsagt tilpasse oppgavens vanskelighetsgrad til situasjon og hundens nivå. Mestringsfølelse hos hunden er jo det viktigste. Men så må man heller ikke glemme å strekke strikken litt og litt lenger etterhvert :P

Håper du får flere konkrete tips til mentale øvelser (selv er jeg litt tom for ideer akkurat nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...