Gå til innhold
Hundesonen.no

Konsentrasjon


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Prøver meg med et par tips:

En lettvint samarbeidsøvelse som jeg har brukt (og fortsatt bruker en del) er å legge en godbit på bakken foran hunden. Jeg har på forhånd lært den til å vente på "værsågod" før den får ta biten. Denne øvelsen bruker jeg i alle slags rare settinger når jeg ser at hunden koker i hodet sitt, og varierer vanskelighetsgraden ettersom hvor kraftige forstyrrelser hunden har rundt seg. Kall det gjerne "trening i selvbeherskelse". En enkel variant kan f.eks være å legge en tørr frolic to meter foran hunden, og få hunden til å sitte og ha kontakt før den får "værsågod". Et C-moment kan f.eks være å få hunden i flat dekk og legge en saftig fleskebit rett under nesa dens, og la den vente et par minutter på "værsågod" :D

Å la hunden jobbe selvstendig i f.eks et sporsøk er også mental kondisjonsfremmende. Man kan gradvis jobbe opp hundens evne til å jobbe ganske lenge og konsentrert om en oppgave. Toppers lystbetont trening for unge hormonelle jyplinger, mener nå jeg :P

Og, ulike balanseøvelser er selvsagt konsentrasjonskrevende og mestringsskapende! Er man likesågodt ute på tur i skogen, så hvorfor ikke oppfordre hunden til å balansere, klatre og hoppe over naturlige hindre istedet for å la den ruse avgårde uten mål og mening? ;)

Skrevet
En lettvint samarbeidsøvelse som jeg har brukt (og fortsatt bruker en del) er å legge en godbit på bakken foran hunden. Jeg har på forhånd lært den til å vente på "værsågod" før den får ta biten. Denne øvelsen bruker jeg i alle slags rare settinger når jeg ser at hunden koker i hodet sitt, og varierer vanskelighetsgraden ettersom hvor kraftige forstyrrelser hunden har rundt seg. Kall det gjerne "trening i selvbeherskelse".

Ja det er lurt å trene på den måten. Det du beskriver er "doggie zen". Rett og slett selvbeherskelse.

Å lære seg å være rolig..er dermed en lært atferd den tilbyr for å oppnå noe. Det hele dreier seg i starten om å lære hunden å lære.

Å la hunden jobbe selvstendig i f.eks et sporsøk er også mental kondisjonsfremmende. Man kan gradvis jobbe opp hundens evne til å jobbe ganske lenge og konsentrert om en oppgave. Toppers lystbetont trening for unge hormonelle jyplinger, mener nå jeg :)

Og, ulike balanseøvelser er selvsagt konsentrasjonskrevende og mestringsskapende! Er man likesågodt ute på tur i skogen, så hvorfor ikke oppfordre hunden til å balansere, klatre og hoppe over naturlige hindre istedet for å la den ruse avgårde uten mål og mening? :)

Fint innlegg av deg. Mange tenker ikke på at kondisjon..er ikke bare den fysiske. De ivrigste "turgåere" får ofte en hund med god fysisk kondisjon mens den mentale står på stedet vil og den vil lett ende opp i stress om den møter mentale hindringer den ikke er trent til å takle.

Selv bruker jeg doggie zen. Learn to earn på en måte. Et fint mål er som du sier å legge det inn i øvelser. mange klikkertrenere bruker noe av dette:Mål: Sitte i front med full kontakt i minimum 20 sekunder. Det samme med ligge og stå.

Sitte på plass med full kontakt i minimum 20 sekunder. Samme med stå og dekk. Sitte..stå og dekke med full kontakt mens fører går bakover. Lære hunden å gå bakover sammtidig som fører gjør det og med full kontakt. Ellers er target trening en fin variant. Mental oppgave hjemme luktdiskriminering: Postit lapper på kjøleskapsdøren og hunden skal dytte snuten på den du har tatt på. Fanny viser denne på hjemmesiden sin.

Skrevet

Prøver meg med et par tips:

En lettvint samarbeidsøvelse som jeg har brukt (og fortsatt bruker en del) er å legge en godbit på bakken foran hunden. Jeg har på forhånd lært den til å vente på "værsågod" før den får ta biten. Denne øvelsen bruker jeg i alle slags rare settinger når jeg ser at hunden koker i hodet sitt, og varierer vanskelighetsgraden ettersom hvor kraftige forstyrrelser hunden har rundt seg. Kall det gjerne "trening i selvbeherskelse". En enkel variant kan f.eks være å legge en tørr frolic to meter foran hunden, og få hunden til å sitte og ha kontakt før den får "værsågod". Et C-moment kan f.eks være å få hunden i flat dekk og legge en saftig fleskebit rett under nesa dens, og la den vente et par minutter på "værsågod" :)

Å la hunden jobbe selvstendig i f.eks et sporsøk er også mental kondisjonsfremmende. Man kan gradvis jobbe opp hundens evne til å jobbe ganske lenge og konsentrert om en oppgave. Toppers lystbetont trening for unge hormonelle jyplinger, mener nå jeg :P

Og, ulike balanseøvelser er selvsagt konsentrasjonskrevende og mestringsskapende! Er man likesågodt ute på tur i skogen, så hvorfor ikke oppfordre hunden til å balansere, klatre og hoppe over naturlige hindre istedet for å la den ruse avgårde uten mål og mening? :)

Men ingen av disse øvelsene, slik jeg ser det, vil hjelpe hunden særlig i å bli utholdende i en lang fri ved fot. Når det gjelder hunder som lett mister konsentrasjonen, kanskje fordi de er ukonsentrerte fra naturens side, så tror jeg de har vankskelig for å overføre slike øvelser til øvelsene i konkurranseprogrammene. Jeg tror man blir skuffet om man tror at man kan lære en hund til å vente med å ta en godbit fordi den da vil gå en bedre fri ved fot. Det samme gjelder for sporoppsøket. Den vil bli bedre i å opprettholde kosentrasjonen i selve sporoppsøket, men det er ikke dermed sagt at den blir en bedre sporhund, eller lydighetshund.

Å trene opp konsentrasjonen til en hund kommer særlig av to faktorer, mener jeg: belønningens verdi for hunden (det er bare ikke til å komme unna!) og hvor tydlige signaler den får fra fører. Man må altså ha en forsterker som øker intensiteten hos hunden, og man må gi signaler så klare og like fra forrige gang at hunden lett forstår hva den skal gjøre. En delt andreplass må kanskje gå til "variasjon", altså at man f.eks. i fri ved fot ikke går laaaaaange strekker, men vender høyre og venstre og aldri lar hunden falle ut, og om den gjør det, så vender man for å "vekke" den. Hunden skal følge fører, ikke omvendt. Har man da en god nok forsterkning, så vil hunden ville konsentrere seg og yte ekstra for å følge med.

Jeg tror ikke det bare er noen "enkle øvelser i konsentrasjon" som gjør susen. Det er flere faktorer som spiller inn, og den viktigste er fører. Det er fører som deler ut belønning og som sender signalene/kommanoene. Dersom disse er for dårlige, så faller hunden ut og vi tolker det som dårlig konsentrasjon. Noen hunder er selvfølgelig verre enn andre, men man kommer fortsatt ingen steder med mindre man selv gjør en innsats med sin egen konsentrasjon og "attityd".

Skrevet
Men ingen av disse øvelsene, slik jeg ser det, vil hjelpe hunden særlig i å bli utholdende i en lang fri ved fot. Når det gjelder hunder som lett mister konsentrasjonen, kanskje fordi de er ukonsentrerte fra naturens side, så tror jeg de har vankskelig for å overføre slike øvelser til øvelsene i konkurranseprogrammene.

Sånn generellt...jo det vil det fordi man lærer hunden å lære. Så må man ta det med seg inn i de øvelsene man vil ha økt konsentrasjon på. Du har rett i at hunden ikke automatisk går en perfekt fri ved fot med full kontakt selv om den mestrer å stirre på godbiten i 20 sekunder hjemme..men det er trenerens oppgave å overføre prinsippene for læring der de ønskes. Igjen..får man det ikke til..så gjør man det galt, så det er etter min mening ingen grunn til å være kritisk til læringsprinsippene. De er som de er uten at vi kan gjøre noe hverken fra eller til..vi kan bare benytte oss av dem, og da havner vi igjen på kompetanse og hva vi mestrer og klarer å legge tilrette i forhold til det individet vi har (målsetting)

Skrevet

Sånn generellt...jo det vil det fordi man lærer hunden å lære. Så må man ta det med seg inn i de øvelsene man vil ha økt konsentrasjon på. Du har rett i at hunden ikke automatisk går en perfekt fri ved fot med full kontakt selv om den mestrer å stirre på godbiten i 20 sekunder hjemme..men det er trenerens oppgave å overføre prinsippene for læring der de ønskes. Igjen..får man det ikke til..så gjør man det galt, så det er etter min mening ingen grunn til å være kritisk til læringsprinsippene. De er som de er uten at vi kan gjøre noe hverken fra eller til..vi kan bare benytte oss av dem, og da havner vi igjen på kompetanse og hva vi mestrer og klarer å legge tilrette i forhold til det individet vi har (målsetting)

Å lære en hund å lære gjør man ved å trene uansett hva man trener på! Men hvorfor lære unyttige ting (som å stirre på en godbit i 20 sekunder) når man kan trene konkret på en øvelse?

Skrevet

Å lære en hund å lære gjør man ved å trene uansett hva man trener på! Men hvorfor lære unyttige ting (som å stirre på en godbit i 20 sekunder) når man kan trene konkret på en øvelse?

he he ja du har et poeng..min feil. Man skal selvsagt overføre til øyekontakt med føreren.Spørre om lov.. Det er der cluet ligger. Om hunden har lært seg det biten..overfører man "kontaktbiten" til andre øvelser hvor den trengs. Mestrer hunden kontaktbiten over tid..kan man plukke på øverste hylle hva man ønsker å lære den.

Skrevet

Innendørs er hunden min superkonsentrert og veldig kontaktsøkende. Da gjør vi mange øvelser som belgerac beskrev (godbit på gulvet, vente, ligge veldig nært den ute å ta den før kommando etc etc.) Da er kontakten også veldig bra. Hun kan se på meg lenge og holde kontakten, for å få godbiten/leken.

Men så snart vi kommer utendørs blir hun så lett distrahert av lyder osv. Jeg kan få ho til å gå fot ved siden av meg i maks 10 sekunder før hun snur seg bort og skifter fokus. (virker utålmodig) Godbiten/leken er ikke såå interessang utendørs som innendørs. Og kaster jeg godbiter eller legger ut, så skynter hun seg avsted lukter i full fart, og finner hun ikke alle innen en kort tid, løper hun heller bort en anne plass, eller stopper og å snuse i lufta og se på utsikten.

Kontak ute går greit, men like fort som hun ser på meg, snur hun seg og ser en annen vei, og jeg må hele tiden be om oppmerksomhet (og da føler jeg at jeg maser) , og da snur hun seg plutselig litt sånn: åhja! var du der ja! :)

Er det jeg som er for dårlig til å gjøre meg interresang? At jeg må ha bedre forsterkere? For innedørs er hun helt annerledes enn ute. Ute blir hun fort ganske fjern..

Sliter litt med at når vi går i bånd med ho, så må vi hele tiden si, fot fot, fot, du.. du.. etc. for at hun skal gå uten å trekke. Så sier vi kommandoen, hun går fint, og jeg roser og etter 5 sekunder er hun der og gir motstand i båndet. Så jeg føler at jeg må gå hele tidenå mase på ho for få ho tilå konesentrere seg som å ikke dra. Noen ganger piper hun syter, på en slik måte at det virker som at hun ikke vil høre og syns d er kjedelig :) "Åh kom igjeeeen da! kan vi ikke barè gå? "

Skrevet

Er det jeg som er for dårlig til å gjøre meg interresang? At jeg må ha bedre forsterkere? For innedørs er hun helt annerledes enn ute. Ute blir hun fort ganske fjern..

Sliter litt med at når vi går i bånd med ho, så må vi hele tiden si, fot fot, fot, du.. du.. etc. for at hun skal gå uten å trekke. Så sier vi kommandoen, hun går fint, og jeg roser og etter 5 sekunder er hun der og gir motstand i båndet. Så jeg føler at jeg må gå hele tidenå mase på ho for få ho tilå konesentrere seg som å ikke dra. Noen ganger piper hun syter, på en slik måte at det virker som at hun ikke vil høre og syns d er kjedelig :) "Åh kom igjeeeen da! kan vi ikke barè gå? "

Ja, det bunner vel i forsterkningskvalitet - hunden finner ting i miljøet mer forsterkende enn det du har å tilby. Det høres jo ut som om det er du som tigger hunden om oppmerksomhet, ikke omvendt, og da er man inne i en dårlig sirkel. Hun lærer på en måte at dersom hun er uoppmerksom, vil du mase, og dersom hun DA gir deg oppmerksomhet vil hun belønnes. Du vil jo ha frivillig kontakt, ikke sant? Da er det bedre å holde munn og heller vente ut hunden (ja, det er gørr kjedelig og krever tålmodighet) - for så å belønne skikkelig når den tar kontakt frivillig.

En annen ting kan jo f.eks. være å øke forsterkningsfrekvensen ("maskingeværbelønne" tidlig i treningen) i miljøer du vet er vanskelige for hunden? Belønn OFTE for den minste kontakt, og ikke strekk tidsrommet så langt at hunden rekker å dette ut...

Skrevet

Er det jeg som er for dårlig til å gjøre meg interresang? At jeg må ha bedre forsterkere? For innedørs er hun helt annerledes enn ute. Ute blir hun fort ganske fjern..

Her mener jeg du har svaret selv.

Skrevet

Rambo er egentlig ganske flink (til tider)! Jeg var ute på sånn hundetrening i går på bankgata. Der var det mange hunder som trente, han oppførte seg som en helt, og klarte faktisk å gjøre noe vi har trent på en stund nå, men aldri fått til :)

Men jeg synes det var noen flotte tips her!

Skrevet

Ja flash og yngvil, har nok tenkt at det var grunnen. Enig i at det er feil at hunden skal få belønning fordi jeg maser. Skal ta ibruk tipsene fra deg flash! Belønne ved frivillig kontakt, og slutte å mase om det! :)

Skrevet

Ja, det bunner vel i forsterkningskvalitet - hunden finner ting i miljøet mer forsterkende enn det du har å tilby. Det høres jo ut som om det er du som tigger hunden om oppmerksomhet, ikke omvendt, og da er man inne i en dårlig sirkel. Hun lærer på en måte at dersom hun er uoppmerksom, vil du mase, og dersom hun DA gir deg oppmerksomhet vil hun belønnes. Du vil jo ha frivillig kontakt, ikke sant? Da er det bedre å holde munn og heller vente ut hunden (ja, det er gørr kjedelig og krever tålmodighet) - for så å belønne skikkelig når den tar kontakt frivillig.

En annen ting kan jo f.eks. være å øke forsterkningsfrekvensen ("maskingeværbelønne" tidlig i treningen) i miljøer du vet er vanskelige for hunden? Belønn OFTE for den minste kontakt, og ikke strekk tidsrommet så langt at hunden rekker å dette ut...

Fint innlegg Flash og det illustrerer fint de fire grunnmomentene i læring.

Timing

Forsterkningskvalitet

Frekvens og

kriterium.

De sitter konstant på skulderen vår de fire.

Uansett hva man har for problemer man vil ha løst...eller som et svar på hvorfor ting fungerer som det gjør..så finns svaret der .

Skrevet

Ja flash og yngvil, har nok tenkt at det var grunnen. Enig i at det er feil at hunden skal få belønning fordi jeg maser. Skal ta ibruk tipsene fra deg flash! Belønne ved frivillig kontakt, og slutte å mase om det! :)

Men husk at om du ikke gjør noe med selve belønningen, så vil ikke kontakten bli noe bedre, selv om du venter hunden ut. Det er mest sansynlig belønningen som ikke er bra nok, og du vil fremdeles ikke kunne konkurrere med forstyrrelser om du ikke har en belønning som er en bedre forsterker.

Skrevet

Ja og akkurat der sliter jeg litt, for jeg har ikke funnet den forsterkeren som er god nok. Det er isåfall veldig variabelt. En dag er hun kjempegira på tauleken jeg har med, eller en fotball, og andre dager er ikke de fullt så interessante. Samme med godbit. Noen godbiter kan hun nesten fly av, men det går fort over, hvis det er noe annet forstyrrende.

Et eksempel: Men jeg har en godbit/leke, hunden ser på meg, jeg belønner. Så kommer det en mann gående mot oss, hunden fokusert på mannen. Jeg prøver å få kontakt (noen ganger prøvd å holdt godbiten foran nesen for å prøve å få kontakt, ja vet det er veldig lokking men.. ) eller leke bajas og skal leke, men hunden bryr seg ikke. Bare ser på mannen. Jeg gjør ikke noe mer /gir opp, så etter at mannen har gått forbi, da ser hunden på meg.

Skal jeg belønne da? blir ikke dette det da litt sånn på hundens premisser? At hunden ser på meg når hun selv føler for det? og får belønning?

Ja jeg spør og spør, hehe. håper dere ikke blir lei. :)

Skrevet

Jo mer du belønner en adferd, dess oftere vil adferden oppstå. Ta Puma, forrige hund, som eksempel. Da jeg fikk han hadde han ALDRI kontakt. Han dro og dro. Jeg begynte med å belønne de to og et halvt sekundene han kikket opp, og ga kjempebelønning. Byttet belønning ofte, hadde med draleke, ball og godbit på samme tur. Jo mer jeg belønte disse tilfeldige kikkene, dess oftere kikket han opp. I begynnelsen ga han kun kontakt på øde veier. Så etterhvert kunne jeg få kontakt med et menneske 200 meter unna. Til slutt kunne han gå med full kontakt midt i en menneskemengde. Det er viktig å jobbe mye med det, og i begynnelsen ville jeg ALDRI lokket for kontakt, kun belønt den frivillige kontakten. Drit i om hun ikke kan gi deg kontakt når det er et annet menneske der, da har hun bare ikke kommet så langt enda. Etter en stund med intens jobbing på dette kan jeg nesten garantere at hun vil kunne tilby kontakt over alt. (og når dere har kommet så langt kan du lære inn at hun f.eks skal kikke opp og touche hånda di når det kommer mennesker eller sykler eller biler eller...)

Skrevet
Drit i om hun ikke kan gi deg kontakt når det er et annet menneske der, da har hun bare ikke kommet så langt enda.

Det er vel en sannhet med visse modifikasjoner? Hunder finner seg lett egne forsterkere der den er og det er om å gjøre å ta kontroll over dem.

Hunder lærer av konsekvensene (4) kriteriet kan være for vanskelig. Jeg vil vel heller si, generellt, at får du ikke kontakt med et annet menneske i nærheten, så unngå den situasjonen og senk kriteriet til man får mestring og gradvis heve det igjen til dit man var

Skrevet

Heisann!

Intressant diskusjon dette! Jeg har vel mye det samme problemet som Djervekvinnen (mye dobbermann i hunden :)) Når det gjelder det å gå og holde/söke fokus så begynnte jeg med å nekte hunden å snuse, når han kikket opp på meg så fikk han (klikk) "värsegod". Det var lti trögt for han de förste gangene, men så har han lärt seg riktig fort. Nå kan han (på gode dager) gå å se på meg i 15 skritt med en gang vi kommer utenfor dören. I tillegg til å bruke snusing som belönning råder jeg vel også til å bruke andre belönninger ganske fort, og snusingen som en "jackpot". Vär også litt forsiktig med at hunden får lov til å stikke til sidene for å snuse, min har begynnt med å "falle ut" til venstre når han går å ser på meg :0. Jeg har nå begynnt å gå mot fx ett tre, og også vekk fra ett tre...

Dette har ihvertfall hjulpet meg, nå söker han frivillig kontakt når han får lov til å vimse rundt på egen hånd i båndet, det skjedde aldri for 4 uker siden...

Skrevet

Hvorfor sier dere konsentrasjon for 'kontakt'/'forsterkere'? Problemstillingene i tråden her har vel mer med dårligere forsterkere/kontakt med bikkjen mer enn konsentrasjon å gjøre vel...

Skrevet

Fordi man trenger konsentrasjon for å holde kontakten, gå fri ved fot, stort sett alt man vil gjöre over tid... Også kallt Vigilance/sustained attention på ängelsk

Skrevet

Kanskje jeg roter med definisjoner og slikt. Men slik jeg definerer konsentrasjon, så er det evnen til å holde fokus over lengre tid. Det går litt på psykisk utholdenhet også, slik jeg ser det.

Fokus er jo ikke alltid rettet mot fører i alle øvelser. Eks i spor, så skal jo ikke bikkja gå og glo på fører akkurat. Men den skal jo klare å holde fokuset mot sporet, konsentrere seg om oppgaven.

Nei. Det er nok ikke så enkelt som å lære å glo på godis i 20 sekunder, og vips, så er alt løst.

Men, jeg tenkte kanskje at det var måter å trene hunden til å bli mer psykisk utholdene, enn å bare trene si eks LP øvelser. Eks småting man kan gjøre hjemme i sin egen stue, på tur, i hagen, midt i gågata og slikt.

Skrevet

Nei nei nei... at en hund sliter med å holde konsentrasjonen på en ting over tid trenger da ikke ha noe med forsterkningen å gjøre! Den løsningen der blir alt for enkel.. Loke blir lett satt ut av forstyrrelser på fellestreningen og der kan jeg innrømme at forsterkningskvaliteten (sammen med manglende miljøtrening, for det er vel ikke så enkelt at hvis bikkja bare liker pølser godt nok så kan man hoppe over alt som heter miljøtrening er det vel?Med mindre man har labrador) vi kan slite med. Men når forstyrrelsen er minimal og belønning dypt ønsket opplever vi allikevel enkelte ganger at Lokeliten sliter med å holde en tanke. Selv på leting etter den dyrbare kongen på jordet her kan han glemme hva han dreiv med...

Konsentrasjon må trenes på mennesker og det er ikke så enkelt som at bare vi har lyst nok så kan vi glatt konsentrere oss om krevende oppgaver over tid. Jeg synes dere forenkler ting veldig her??

Så vidt jeg vet tester politiet konsetrasjonsevnen allerede på små valper for å luke ut hvem av de som er mest intressante da det faktisk er en vesentlig egenskap å ha når man skal jobbe over tid... uansett hvor mye lekelyst eller matlyst man måtte ha...

Skrevet

*Furte* Yngvil fikk godis-øvelsen min til å høres helt teit ut jo! :)

:P

Nirm, jeg tenkte det samme som deg rundt dette med konsentrasjon. Nemlig å øve opp evnen til å holde fokuset på en oppgave litt lenger enn ett sekund av gangen. At man da trener variert med tanke på mental utholdenhet skulle en tro var noe man fikk igjen i full monn når en f.eks befinner seg i LP-ringen... Helt sikkert smart å trene i mange slags situasjoner :) Og da selvsagt tilpasse oppgavens vanskelighetsgrad til situasjon og hundens nivå. Mestringsfølelse hos hunden er jo det viktigste. Men så må man heller ikke glemme å strekke strikken litt og litt lenger etterhvert :P

Håper du får flere konkrete tips til mentale øvelser (selv er jeg litt tom for ideer akkurat nå)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...