Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er grunnen til at BC er så vanlig i lp-ringen?


Aya

Recommended Posts

Ok..så da kan man altså konkludere med at grunnen til at BC uten tvil er den mest vanlige rasen i de høyere klassene er at disse hundetrenerene er så flinke at de trenger en større utfordring enn de får med en belger, toller og aussie etc.. det er nok også derfor de aller fleste bytter til bc etter å ha konkurert i elite med andre raser...det blir for enkelt med golden fra utstillingslinjer rett og slett. Enten det eller så får de såpass dårlig råd fordi de reiser så mye rundt og konkurerer at de rett og slett ikke har råd til en dyrere rase.

Som en raseentusiast synes jeg det er festlig å høre andre si at belgeren har mye bedre psyke enn border colliesen. :)

Siden jeg ikke får sagt det bedre sjøl, så signerer jeg bare den jeg.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg ikke får sagt det bedre sjøl, så signerer jeg bare den jeg.. :lol:

Jeg har sett på dette fenomenet i noen år og etter min mening er grunnen:

At så mange har valgt seg Bc.. er sammensatt. Det som kjennetegner rasen er/var kvikke bevegelser. Man oppnådde klaskedekker og pangståer lettere. Ting skjedde så fort og det har facinert dommere. De ble på en måte tatt på senga og ble fartsblinde.

Som vanlig er det dommeres vurderinger og premieringer som setter standard for hvordan utøvere trener og finner den veien som fører til at dommere liker det de ser. Det fenomenet kjenner man fra eksteriør også. Men ting endrer seg med tiden og med nye dommere. Før måtte man altså nærmest ha klaskedekker for å få ti poeng. Hunden måtte spinne så gresset sprutet bak den på innkalling. Den måtte stoppe på femøringen selv i den farten. Hæærlig! 10 poeng! Bc satt på en standard for hvordan tiere skulle se ut. Og de rasene som ikke hadde den forutsettningen stilte med handicap. Stakkars mang en dyktig og flink hund som var så uheldig å måtte hoppe etter Wirkola- Ergo valgte man Bc nettopp av de egenskapene. Etterhvert ble det vanligere med Bc som ikke hadde disse fresetendensene og stilte man opp med en slik var man forhåndsdømt til å misslykkes. "En Bc skal kunne dekke raskere en det der" var hva man hørte av dommeren. Nå er heldigvis dommere ikke så frenetisk opptatt av fart og andre raser kommer mer i betrakting,heldigvis. Hvor raskt hunden legger seg betyr ikke lengre allverden..det viktige er at den legger seg motivert og er ivrig. Så vil rasens beskaffenhet og egenskaper avgjøre hvor raskt det blir. Jeg vil tro at vanlig funksjonsfriske hunder tilfredstiller det kravet. Dommere ser altså på hva som er raskt nok i forhold til rasen for å kunne dele ut en tier og sammenligner ikke lengre med andre raser som kanskje legger seg enda raskere fordi de har mer naturlige forutsettninger for det. Etterhvert som vi får flere dommere som har et mer allmenhundelig syn..vil vi se flere raser i ringen. Man skal ikke lengre en til Sverige så ser man på vanlig lydighetskonkurranser at Bc slett ikke er så overrepresentert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vel, det er veldig mange BC'er rundt om som man aldri hører om og. Eiere med store ambisjoner som aldri kommer særlig langt. I mitt hode er det i hvert fall hundetrenerer som har det lille ekstra som når toppen, selvfølgelig med god hjelp av bikkja.

Jeg synes også at du har et poeng (tror det var du som sa det) at gjengangere kjenner miljøet etc, det er selvfølgelig en stor fordel...

Å joda, selvfølgelig er timing alfa og omega når det gjelder hundetrening, det sier seg jo selv. Enten du har bc eller andre raser...

Det virker litt på svaret jeg får her, at du tror jeg mener at det er lettere for en uerfaren trener å nå elite klassen med noe annet enn bc, det er overhodet ikke det jeg sier. Jeg sier at man uansett må være en dyktig hundetrener for å nå elite klassen, og om man er det, er det antakelig bc som er det enkleste valget. Jeg synes det er storveis at Copper banket bc'ene sønder og sammen, og gøy å se at noen velger "utradisjonelt". Jeg er helt overbevist om at godeste Matre kunne trent frem en bc til å gjøre det samme også, og kanskje på kortere tid, fordi hun er en DYKTIG hundetrener.

Persillebladene kan du jo feks lese om i diverse tråder her og på andre hundefora. Om man trener i en hundeklubb er det vel stort sett bruks/lydighet/agility mennesker man treffer, som har noenlunde solide hunder, men om man går til de kommersielle hundeskolene med kurs litt utenom det vanlige treffer man jo på mange av de "forskremte vrakene" som trenger litt ekstra., før de kan våge seg på en treningsplass for "normale" hunder.

"Tvangslidelser "(for å kalle det det) som skyggejaging, halejaging, gjeting av alt som beveger seg etc er vel heller ikke en sjeldenhet blandt landets mange bc'er...?

Har litt lyst til å sulle rundt dette litt til, jeg. Burde kanskje være en ny tråd men...

Bc i norge/verden er ikke lenger forbeholdt sauebøndene, det er ikke bare sauebønder som avler på bc lenger. Sauebøndene avlet til eget bruk, etter hunder/linjer de visste kunne gjøre en god jobb, dagen lang og holde seg friske. De som ikke holdt mål ble skutt bak låven, eller når det kanskje ble litt vel mange på gården gikk samme veien. De fikk fram hunder med egenskaper som ble "oppdaget" og sett på som helt toppers av oss ikke-sauebønder. Verden fikk altså øynene opp for denne vidunderlige arbeidsomme, intelligente og trofaste rasen som bøndene møysommerlig har formet fram. Bøndene slapp etterhvert å skyte hunder bak låven, fordi vi andre fikk sansen for dette opphøyede vesen. Trenger ikke lenger "rydde ut" svake valper i valpekassen, for det fantes alltid en kjøper som skulle drive med ag eller lp. Og dette var jo selvfølgelig hunder som gjerne gikk til topps i det mest de drev med. Hvem blir ikke fascinert av sånt fokus, fart og spenst? Dermed er det jo bare å sette valper på disse etterhvert fantastiske ag- og lp-champions. At den nafser etter folk og dyr, "går i koma" på nyttårsaften eller har sine "tvangslidelser" er ingen hindring, den er jo et råskinn i konkurranse og champ. Ja, dere skjønner tegninga herfra?

Kanskje det lureste hadde vært å la sauebøndene ha litt "monopol" på oppdrett av bc og at de må være litt flinkere til å holde igjen et salg av valp til hvermansen som har hørt at bc er så lydige og flinke? Persilleblad vil jeg vel ikke kalle så mange (noen få, ja) av de bc`ene jeg kjenner til, men at ikke alle er videre sympatiske det kan jeg gjerne innrømme. Men der kommer ofte - min mening - eiere, trening, behandling o.l. inn. Og ikke minst oppdrettere (ofte eiere av ag/lp-champs) som spyr ut valper til alle og enhver som ønsker seg bc. Folk burde skremmes mer når det gjelder bc, hvor ufordragelige de egentlig kan være.

Du nevnte også hunder på kommersielle hundeskoler kontra aktive hundeklubber; kan det være at hundeskoler ser inntektspotensialet i dårlige hunder, mens hundeklubber sier: - dette er ikke noe å spare på, avliv..? Derav ser vi (dere) flere og flere av de forskremte, mistilpassede individene (persillebladene?)som hundeskolene tar seg fett betalt for for å redde de ut av sine traumer.

Men utifra dette litt frustrasjonsinnlegg, så må jeg jo også si at jammen greier bc seg tålelig bra som rase selv med diverse hobby/nabo oppdrett. Er nok dessverre ofte eierne som har tatt seg vann over hodet ang rasevalg (heldigvis for diverse kommersielle hundeskoler).

Men at border collie er unike å jobbe med, er fortsatt ikke å kommer bort i fra.. Skal bare øve meg litt med min malinois før jeg antagelig går tilbake til bc en gang i framtiden...*S*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...