Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er grunnen til at BC er så vanlig i lp-ringen?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Ok..så da kan man altså konkludere med at grunnen til at BC uten tvil er den mest vanlige rasen i de høyere klassene er at disse hundetrenerene er så flinke at de trenger en større utfordring enn de får med en belger, toller og aussie etc.. det er nok også derfor de aller fleste bytter til bc etter å ha konkurert i elite med andre raser...det blir for enkelt med golden fra utstillingslinjer rett og slett. Enten det eller så får de såpass dårlig råd fordi de reiser så mye rundt og konkurerer at de rett og slett ikke har råd til en dyrere rase.

Som en raseentusiast synes jeg det er festlig å høre andre si at belgeren har mye bedre psyke enn border colliesen. :)

Siden jeg ikke får sagt det bedre sjøl, så signerer jeg bare den jeg.. :lol:

Skrevet

Siden jeg ikke får sagt det bedre sjøl, så signerer jeg bare den jeg.. :lol:

Jeg har sett på dette fenomenet i noen år og etter min mening er grunnen:

At så mange har valgt seg Bc.. er sammensatt. Det som kjennetegner rasen er/var kvikke bevegelser. Man oppnådde klaskedekker og pangståer lettere. Ting skjedde så fort og det har facinert dommere. De ble på en måte tatt på senga og ble fartsblinde.

Som vanlig er det dommeres vurderinger og premieringer som setter standard for hvordan utøvere trener og finner den veien som fører til at dommere liker det de ser. Det fenomenet kjenner man fra eksteriør også. Men ting endrer seg med tiden og med nye dommere. Før måtte man altså nærmest ha klaskedekker for å få ti poeng. Hunden måtte spinne så gresset sprutet bak den på innkalling. Den måtte stoppe på femøringen selv i den farten. Hæærlig! 10 poeng! Bc satt på en standard for hvordan tiere skulle se ut. Og de rasene som ikke hadde den forutsettningen stilte med handicap. Stakkars mang en dyktig og flink hund som var så uheldig å måtte hoppe etter Wirkola- Ergo valgte man Bc nettopp av de egenskapene. Etterhvert ble det vanligere med Bc som ikke hadde disse fresetendensene og stilte man opp med en slik var man forhåndsdømt til å misslykkes. "En Bc skal kunne dekke raskere en det der" var hva man hørte av dommeren. Nå er heldigvis dommere ikke så frenetisk opptatt av fart og andre raser kommer mer i betrakting,heldigvis. Hvor raskt hunden legger seg betyr ikke lengre allverden..det viktige er at den legger seg motivert og er ivrig. Så vil rasens beskaffenhet og egenskaper avgjøre hvor raskt det blir. Jeg vil tro at vanlig funksjonsfriske hunder tilfredstiller det kravet. Dommere ser altså på hva som er raskt nok i forhold til rasen for å kunne dele ut en tier og sammenligner ikke lengre med andre raser som kanskje legger seg enda raskere fordi de har mer naturlige forutsettninger for det. Etterhvert som vi får flere dommere som har et mer allmenhundelig syn..vil vi se flere raser i ringen. Man skal ikke lengre en til Sverige så ser man på vanlig lydighetskonkurranser at Bc slett ikke er så overrepresentert.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Vel, det er veldig mange BC'er rundt om som man aldri hører om og. Eiere med store ambisjoner som aldri kommer særlig langt. I mitt hode er det i hvert fall hundetrenerer som har det lille ekstra som når toppen, selvfølgelig med god hjelp av bikkja.

Jeg synes også at du har et poeng (tror det var du som sa det) at gjengangere kjenner miljøet etc, det er selvfølgelig en stor fordel...

Å joda, selvfølgelig er timing alfa og omega når det gjelder hundetrening, det sier seg jo selv. Enten du har bc eller andre raser...

Det virker litt på svaret jeg får her, at du tror jeg mener at det er lettere for en uerfaren trener å nå elite klassen med noe annet enn bc, det er overhodet ikke det jeg sier. Jeg sier at man uansett må være en dyktig hundetrener for å nå elite klassen, og om man er det, er det antakelig bc som er det enkleste valget. Jeg synes det er storveis at Copper banket bc'ene sønder og sammen, og gøy å se at noen velger "utradisjonelt". Jeg er helt overbevist om at godeste Matre kunne trent frem en bc til å gjøre det samme også, og kanskje på kortere tid, fordi hun er en DYKTIG hundetrener.

Persillebladene kan du jo feks lese om i diverse tråder her og på andre hundefora. Om man trener i en hundeklubb er det vel stort sett bruks/lydighet/agility mennesker man treffer, som har noenlunde solide hunder, men om man går til de kommersielle hundeskolene med kurs litt utenom det vanlige treffer man jo på mange av de "forskremte vrakene" som trenger litt ekstra., før de kan våge seg på en treningsplass for "normale" hunder.

"Tvangslidelser "(for å kalle det det) som skyggejaging, halejaging, gjeting av alt som beveger seg etc er vel heller ikke en sjeldenhet blandt landets mange bc'er...?

Har litt lyst til å sulle rundt dette litt til, jeg. Burde kanskje være en ny tråd men...

Bc i norge/verden er ikke lenger forbeholdt sauebøndene, det er ikke bare sauebønder som avler på bc lenger. Sauebøndene avlet til eget bruk, etter hunder/linjer de visste kunne gjøre en god jobb, dagen lang og holde seg friske. De som ikke holdt mål ble skutt bak låven, eller når det kanskje ble litt vel mange på gården gikk samme veien. De fikk fram hunder med egenskaper som ble "oppdaget" og sett på som helt toppers av oss ikke-sauebønder. Verden fikk altså øynene opp for denne vidunderlige arbeidsomme, intelligente og trofaste rasen som bøndene møysommerlig har formet fram. Bøndene slapp etterhvert å skyte hunder bak låven, fordi vi andre fikk sansen for dette opphøyede vesen. Trenger ikke lenger "rydde ut" svake valper i valpekassen, for det fantes alltid en kjøper som skulle drive med ag eller lp. Og dette var jo selvfølgelig hunder som gjerne gikk til topps i det mest de drev med. Hvem blir ikke fascinert av sånt fokus, fart og spenst? Dermed er det jo bare å sette valper på disse etterhvert fantastiske ag- og lp-champions. At den nafser etter folk og dyr, "går i koma" på nyttårsaften eller har sine "tvangslidelser" er ingen hindring, den er jo et råskinn i konkurranse og champ. Ja, dere skjønner tegninga herfra?

Kanskje det lureste hadde vært å la sauebøndene ha litt "monopol" på oppdrett av bc og at de må være litt flinkere til å holde igjen et salg av valp til hvermansen som har hørt at bc er så lydige og flinke? Persilleblad vil jeg vel ikke kalle så mange (noen få, ja) av de bc`ene jeg kjenner til, men at ikke alle er videre sympatiske det kan jeg gjerne innrømme. Men der kommer ofte - min mening - eiere, trening, behandling o.l. inn. Og ikke minst oppdrettere (ofte eiere av ag/lp-champs) som spyr ut valper til alle og enhver som ønsker seg bc. Folk burde skremmes mer når det gjelder bc, hvor ufordragelige de egentlig kan være.

Du nevnte også hunder på kommersielle hundeskoler kontra aktive hundeklubber; kan det være at hundeskoler ser inntektspotensialet i dårlige hunder, mens hundeklubber sier: - dette er ikke noe å spare på, avliv..? Derav ser vi (dere) flere og flere av de forskremte, mistilpassede individene (persillebladene?)som hundeskolene tar seg fett betalt for for å redde de ut av sine traumer.

Men utifra dette litt frustrasjonsinnlegg, så må jeg jo også si at jammen greier bc seg tålelig bra som rase selv med diverse hobby/nabo oppdrett. Er nok dessverre ofte eierne som har tatt seg vann over hodet ang rasevalg (heldigvis for diverse kommersielle hundeskoler).

Men at border collie er unike å jobbe med, er fortsatt ikke å kommer bort i fra.. Skal bare øve meg litt med min malinois før jeg antagelig går tilbake til bc en gang i framtiden...*S*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...