Gå til innhold
Hundesonen.no

store vorter i munnen


Turnip

Recommended Posts

jeg har agria forsikring på han, har sendt inn alt fra veterinærene, men har ikke hørt noe fra dem enda, de vet ikke om de dekker dette. Så fort jeg får tilbakemelding som er positiv, så skal Mike rett til operasjon.

Hvis dem ikke dekker det, så tar jeg opp lån, men da vil det ta ca 2 uker... men veterinæren sa at det gikk greit å vente til etter jul!

men håper delvfølgelig at de dekker det da! For det blir dyrt... fikk en ca pris pr. operasjon, kom på rund 2500-3000 kr, men det er bare en operasjon... de kommer mest sansynlig tilbake, og da må han opereres igjen...

Silje

Uff, jeg håper virkelig at de dekker dette! Men hold oss oppdatert da. Jeg har agria selv på pelsen min, og håper virkelig at den vil kunne brukes hvis det noensinne skal bli behov for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Kjenner en hund som hadde pappiloma virus når den var unghund. Den hadde masse små og store vorter som ligna på blomkål i munnen og på tunga. Den fikk ikke noen form for behandling og var ganske mye sammen med min hund (jeg passa den) en periode uten at hun ble smitta (men min hund var godt voksen). Vi fikk beskjed om at dette er noe som iblandt kan ramme valper og unghunder, men ikke voksne hunder og at det går over av seg selv. Og det gjorde det også på denne hunden (JRT).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vortene til Mike begynt å dette av og viruset er på vei ut av kroppen :P

Er så deilig at han begynner å bli frisk igjen! takker for all støtte og hjelp jeg har fått her inne!

Godt å høre at Mike er på bedringens vei!

Kjenner en hund som hadde pappiloma virus når den var unghund. Den hadde masse små og store vorter som ligna på blomkål i munnen og på tunga. Den fikk ikke noen form for behandling og var ganske mye sammen med min hund (jeg passa den) en periode uten at hun ble smitta (men min hund var godt voksen). Vi fikk beskjed om at dette er noe som iblandt kan ramme valper og unghunder, men ikke voksne hunder og at det går over av seg selv. Og det gjorde det også på denne hunden (JRT).

Det er virkelig ikke meningen å skremme noen, men det finnes altså ulike typer av papilloma-virus. Jeg tror ikke den virkelig aggressive typen har vært å finne i Norge, men med den stadig mer internasjonale hundesporten, ville jeg likevel vært forsiktig med å la min hund omgås hunder med papilloma-utbrudd. Bedre føre var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke vits å ta noen sjanser, men det er en valpesykdom, og skal mye til før en hund som er over 2 år blir smittet! Men jeg tar ingen sjanser uansett, ser jeg en hund som har det, så skal Mike holdes langt bort fra den!!

Det var grusomt å se lille valpen min ha det vondt... Og at veterinærer i Norge har så lite utfyllende informasjon om dette er nesten skremmende...

Men nå har han bare en vorte igjen i munnen sin, og den blir mindre og mindre for hver dag! Trodde dette aldri skulle gå over! Nå blir det hvertfall en knall jul!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...