Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


mocci

Recommended Posts

Nå som jeg står klar som snart ny valpe eier, og faktisk har bestemt meg for å lære inn bur, så tenkte jeg "ou, dette er en tråd for meg", helt til jeg åpnet den.. Kan dere ikke bare svare på spørsmålet uten å diskutere hvor bra dette er?

Jeg har vært motstander av bur hele tida, men etter å ha hatt bikkje, kjent folk med bikkje osv osv osv, så har jeg sett ikke NØDVENDIGHETEN, men det PRAKTISKE å ha lært hunden til å sove i bur med lukket dør, å roe seg i bur med lukket dør osv... Jeg vil lære inn min valp at den kan sove i bur om natta, gjerne med døra lukket. at den KAN være i buret noen timer om jeg er borte med lukket dør, at den skal TAKLE det rett og slett.

Ikke at jeg skal bruke det aktivt, for jeg vil først og fremst ha hunden med meg, og være sammen med den, bruke tid på den. Men for meg nå så vil "burbruk" bli like vanlig å lære inn som "kom", fordi det er PRAKTISK!

Hva om jeg er på hyttetur med andre hunder? Hundene ikke roer seg sammen om natta fordi den ene eller den andre hele tiden vil leke, da er det praktisk at minst en av dem roer seg ned og sover om den blir stengt i buret...

Hva om jeg er på samme hytte, MÅ vekk i en time og kanskje er usikke rpå om bikkja kan tygge på sofa puta? da er det veldig praktisk at den sover og roer seg i et bur....

Hva md om natta? Om jeg plutselig ligger med en nyfødt liten en i senga, bikkja er av den overglade typen som kommer hoppende fordi den er glad da den merker jeg våkner, da er det greit å ha kontroll på når den kommer..

Jeg kan komme med 1000 alternativer, motstandere kan sikkert komme med 1000 motsvar... Ikke gidd... Jeg ser det positive og praktiske med å lære inn bur, jeg antar trådstarter gjør det samme. Slutt å diskuter og gi råd. Har dere ikke det så hold munn...

Sorry, syns dette ble for dumt å ta opp for 100ede gang. :rolleyes::)

¨

jeg var også burmotstander, og tenkte ikke på det engang. men fikk anbefalt av mange. Og tenkte at det kan jo ikke være så "ille". Og jeg er glad min hund har blitt vandt til det den dag i dag.

Nei stå på ditt. Er du imot bur så ikke bruk det, er du for bur, så vend hunden din til det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 267
  • Created
  • Siste svar

Nå ble jeg skuffet, PsychoLynx, over hvordan du påpeker hvor praktisk det er for DEG å legge hunden i bur - og hvordan du later til automatisk å tro at alle situasjonene du tenker på, skal by på problemer. Det kan jo være at det IKKE blir det - det er faktisk stor sannsynlighet for det, jevnfør det Siri skriver.

Alle situasjonene du beskriver har da gått helt utmerket for mange av oss, som ikke velger å problematisere dem så voldsomt som du gjør... og som har hatt en rekke greie og normale hunder som takler mange situasjoner uten bur. Og joda, de KAN ligge i bur når det trengs. Men nettopp det at det er så himla praktisk med bur, er det Anders Hallgren peker på som årsak til den stadig mer omfattende bruken - så det til slutt blir rene burhunder, omtrent som burhøns og burfugler, som jeg forøvrig heller ikke liker.

Nei, prøv heller å LÆR hunden din å oppføre seg, enn å forhåndsproblematisere. Som oppdretter ville jeg aldri solgt hund til noen med din innstilling - om hva som er så praktisk for deg - men jeg ville solgt hund til dem som sa at "ja, det kan være nyttig å lære hunden å ligge i bur i tilfelle det skulle bli nødvendig i unntakstilfeller". Men endel oppdrettere er tydeligvis ikke så opptatt av hunders rett til et så fritt liv som mulig, men derimot å gå den lettvinte veien, så det finnes jo dem som gir blanke tydeligvis. Og det er synd for hundene. Nei, dette var trist lesning.

At trådstarter i en tidsbegrenset periode velger å gjøre det, slik hun nå forklarer det, er langt mer forståelig og helt forsvarlig - slik det beskrives. Til deg, forøvrig; ikke meningen å antyde at du var naiv eller dum, men jeg ser hvordan hyggelige, velmenende og langt fra naive hundeeiere tror DE ikke har fulgt med i timen - når både oppdrettere og instruktører legger i vei om hvor bra bur er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er helt opp til deg selv om du vil bruke bur eller ikke..

Så lengre du bruker det på en fornuftig måte..

Fordeler med å bruker bur er jo at hunden blir vandt med bur.. så når du skal ha han i bur i bilen så er den jo litt vandt til det .. så den føler seg trygg der inne..

Henter mange hunder i oslo.. som ikke liker bur.. de nekter å gå inn i buret.. prøver alt..

Så det vil si.. de må jo sitte utenfor. og det er jo mindre trygt for hunden. selv om det ikke er så krise i viking bilen. Men sikkerheten blir jo ned satt.

den ene hunden min lå i bur om natten når den var valp.

Nå står døren åpen så den kan gå inn og ut som den vil da.

Men jeg ville bruke bur om natten så den ikke kunne skade seg selv på noe måte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund sitter aldri i bur annet enn i bilen. Han har aldri sittet i bur hos veterinør eller på stevner. Han har ikke bur hjemme som "hule" eller noe annet. I bilen har han bur, og han har aldri blitt tilvendt det, han ble bare lempet inn i det fra første dag.

Forrige helg sto jeg på stand på messa, og tenkte å hunden i bilen og fly ut og inn så han fikk seg noen turer. Men parkeringsplassen var så langt unna, så det hadde blitt fryktelig tungvind å fly frem og tilbake, så jeg fant ut at jeg skulle prøve å ha han i bur inne på standen.

Jeg ante ikke om han ville akseptere det, han har som sagt ALDRI vært i bur annet enn i bilen.

Vet du, det gikk HELT strålende. Ikke en lyd, ingen protester. Han lå der og slappet av og sov, mellom øktene der han var ute å tittet på livet.

Velfungerende hunder trenger ikke tilvennes all verden for å fikse det en sjelden gang i ny og ne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som ny valpekjøper kjøpte jeg bur så selvfølgelig som jeg kjøpte matskål og halsbånd.. Jeg fikk inntrykk av at det var et absolutt "must".. men den dag i dag bruker jeg bare bur i bilen. Fungerer helt supert det! Helt greit med bur sålenge døren er åpen mener jeg.. Om argumentet er at hunden skal lære seg å være rolig, så er det vel mange andre måter å lære inn det enn ved tvang vil jeg tro!

Mange er redde for at hunden skal tisse på gulvet.. vet ikke hvor mange dammer jeg har tørket opp, men det har aldri skadet gulvet på noen som helst måte.. Og det er ikke akkurat store dammene en fransk bulldog tisser.. men det varierer vel fra gulv til gulv? Når det gjelder at valpen kan skade seg, så er det ganske enkelt å flytte bort alle ting som valpen kan skade seg på.. Skal ikke være så utrolig vanskelig det.. Ser ikke helt formålet med bur annet enn sikkerhet i bil.. Og det er et faktum at man som "fersking" får innprentet at det er noe man måå benytte seg av.. Derfor synes jeg det er hensiktsmessig at slike innlegg som Lotta skriver er verdifulle:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Bur hit og dit - ja til bur, nei til bur.. "

Et bur er og forblir er bur - som er skapt for å bure noe vekk.. Ok - man kan kanskje bure noe inne også (men da tenker jeg mere på høye gjerder).

I disse klikker-tider, myke metoder, etc - så bruker man noe som heter "time out" (har jeg skjønt). Dette er vel ment som en snill måte å fortelle hunden at den har gjort noe, eller oppført seg på en måte man ikke ønsker? Bur kan vel brukes til denne "time out"en, eller?

Hvordan skal da en valp skjønne at "time out" er "time out" - mens ligge i bur i timesvis i andre anledninger (på natten, alene hjemme, mens det er besøk, etc) er egentlig bare "å lære seg å roe seg ned i et bur i tilfelle den noen gang MÅ ligge i bur"??

Men for å holde meg til topic her - burtilvenning foregår hardt og brutalt hos meg. Fra og med første biltur er dyret vel plassert i et bur - ikke noe lokking og luring, dill og dall. Går den ikke selv inn - løftes den inn. Burdør stenges - og vi kjører avgårde. Denne prosedyren gjøres med 8 uker gamle valper - fra og med biltur nr.1. Ikke noe snakk om saken, ikke noe spørsmål om valpen vil eller ikke, om bilturen varer i 10 minutter eller 10 timer.. (Selvsagt litt mere lufting involvert i løpet av en 10 timers biltur!)

Akkurat samme fremgangsmåte på stevner/utstillinger. Men man holder seg selvsagt i nærheten, og kan "gripe inn" hvis noe skulle skje (på samme måte som i bilen).

Jeg vil gjerne komme med en kanskje relevant sammenligning... Vi med pelshunder må jo la våre hunder venne seg til at kamming/børsting KAN faktisk gjøre vondt, og vi vil jo selvsagt ikke at vår unge valp skal få vondt sånn helt uten forvarsel.. Særlig ikke når man holder på med noe som faktisk er en meget viktig del av hundens liv (pelsstell på en langhåret rase).

Med samme argumentasjon som burforkjemperne liker å bruke kan man da si som slik: Skal man da begynne å lugge valpen hardt noen ganger hver dag fra man får den i hus?

Da kan man jo faktisk venne dem til at pelsstell faktisk KAN gjøre vondt, men med nok godbiter så lærer de selvsagt å akseptere slik lugging i tide og utide også?!

For ikke å snakke om hvis man har små barn hjemme - som KAN komme til å slå til hunden i hodet en gang i blant... (Nei, gidder ikke å fullføre tankerekken - men dere forstår sikkert likevel)

Nei, bur skal brukes HVIS og NÅR man har behov for det - ikke som den mest normale greia i valpens liv.. Jeg vil påstå at enhver veltilpasset og normal voksen hund faktisk tolererer om eieren setter den i bur hvis noe dramatisk skje - selv uten tilvenning. (Det burde de i alle fall!)

Bur KAN være et ypperlig hjelpemiddel for hunder med spesielle behov, selvsagt.

Men burtilvenning gjøres absolutt enklest i bil (hvor det er nødvendig for mange å ha hunden i bur) - ikke hjemme på stuegulvet eller på soverommet. Det er steder hvor valpen bør få lære seg å roe seg ned av seg selv - slenge seg ned på gulvet og få sove i fred bør være en soleklar rettighet i enhver valps liv. Hvis man ikke greier å tilrettelegge dette for en valp, bør man faktisk revurdere hele valpeprosjektet...

Og ja, mine hunder går også frivillig inn i bur, sover der godt når de må, og bruker gjerne buret til å gjemme seg når de har fått noe spesielt godt som de vil ha for seg selv.. Men de gjør det faktisk helt uten rundt 3000 (!) timers trening første året de lever (det er "bare på natten"-burbruk).

Så et godt råd: kjøp gjerne et bur, bruk det veldig gjerne i bilen, men lær valpen å oppføre seg som en normal hund hjemme UTEN å måtte fysisk stenges vekk fra den eneste familien den har.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det er en del som reagerte på hva jeg skrev om burbruk osv, men jeg mener da tydelig å ha sagt at jeg IKKE KOMMER TIL Å BRUKE BUR I DET DAGLIGE, men det er kjekt at hunden KAN det om det sku bli nødvendig, i UNNTAKSTILFELLER som noen skrev her...

JEg hadde ikke hatt samvittighet tilå stenge Buffy inne i et bur om det var på en hyttetur eller annt om det så sku være at hu ikke roet seg, fordi hu ikke var vandt med det. Men jeg mener det er en selvfølge at man går ut fra at hunden ikke TRENGER det.

Jeg glemte vel å si dette her... Men, for å opplyse dere.. De eksemplene jeg kom med kan vel kalles unntakstilfeller som faktisk KAN skje, det er ikke dermed sagt at jeg kommer til å satse på at dette skjer, at jeg regner med det skjer, eller at jeg for den del forventer det og at det er DERFOR bikkja skal trenes til å være i bur.. Det er en ting jeg føler kan være praktisk for bikkja å kunne,det er ikke dermed sagt dette vil bli brukt hver dag, dag ut og dag inn!

Vet ikke hva jeg skal sammenligne det med, men det er en sak som ja.. jeg syns kan være greit at bikkja takler OM det sku bli nødvendig, noe jeg ikke håper det blir...

Tror de som kjenner meg veit at jeg ikke kommer til å stenge ei bikkje i buret fordi jeg ikke vil ha tiss overalt, fordi jeg vil ha fri for den eller i det hele tatt fordi jeg syns det er gøy.

Jeg veit bare at jeg hadde ei bikkje sist som klikket om hu måtte stenges i bur og jeg dro vekk.. Det skjedde 3 ganger, men hvorfor ikke lære bikkja da at dette er ok istdet for å kanskje risikere et ødelagt hus?

Men, igjen.. Mi bikkje kommer ikke til å bo i noe bur, men jeg syns det er ok at hu LIKER det om det sku bli nødvendig... (noe jeg håper og tror det ikke blir, for å understreke dette IGJEN. Jeg hadde glemt hvor lett det er å misforstå folk her inne)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har valpen i bur når han er alene hjemme, og i valpegrind om natten. Begynte med å ha buret hans på nattbordet, så stakk jeg bare hånda inn til ham om han ble urolig. Etter ei natt sov han godt og trygt, og buret ble satt på gulvet ved siden av sengen. Deretter tok jeg det vekk og ordnet ei valpegrind istedet, det blir jo det samme, bare større og uten tak. Han liker seg der! Jeg vil ikke ha ham i sengen og jeg vil heller ikke at han skal vandre rundt og tygge på forbudte ting. Og det gjør han fort om han får fritt leide. Jeg sover jo og kan ikke holde øye med ham. Før brukte vi ikke bur nattestid, men da sov valper i sengen vår. Denne valpen liker ikke varme og blir bare urolig.

Han er også i bur når han er alene hjemme, men nå er det ganske sjeldent jeg drar noe sted. Uansett vil jeg ikke at han skal tygge på ledninger eller rive tapeten av veggene! Gir ham mat eller en tyggepinne inni der, så er han rolig mens jeg er borte. De voksne hundene går løs, de ødelegger ikke noe likevel. Har satt ei grind for kjøkkendøra så de ikke vandrer rundt i hele huset.

Valpen godtar buret uten problem nå, og om det er noe spesielt kan jeg plassere ham der uten at han sier noe eller blir redd.

EDIT:

Kan jo legge til at før bur ble vanlig, satte man krok i veggen og bandt fast hunder som ødela når de var alene. Syns buret er bedre. Er lett for at hunder vikler seg fast i båndet, og jeg liker det ikke.

*Dobbelpost. Mod Vala

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund lenge før et bur ble hvermanns-eie.. Har ikke før de siste årene engang HØRT om folk som binder fast hundene sine innendørs - og jeg synes ikke det er noe bedre enn bur. Det er nok akkurat like ille, skulle jeg tro.. LITT avhengig av lengde på bånd, hvor mye hunden greier å "vikle" seg inn, etc..

I de gode gamle dagene så gikk valpene løse og bet på det de fikk tak i..

Man ryddet bort det uerstattelige, og "ofret" resten - hvis man ikke da hadde en snill valp. Eller man satte hunden på et begrenset område i huset/leiligheten - og ryddet DET området.. Det har faktisk funket det også..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke folk før i tiden var mer likegyldig til tingene sine enn vi er i dag, og folk godtok ikke at valper ødela. Var nok mang en valp som fikk en solid omgang juling om den bet i stykker noe, akkurat som ungene fikk det. I vårt distrikt var heller ikke båndtvangen noe folk flest overholdt. Når de dro på jobb ble bikkja sendt ut døra, så løp den rundt i bygda til eier var hjemme igjen. Problemhunder fikk nok neppe være inne alene. Sånn var det da, men heldigvis ikke like vanlig nå.

Før var det en annen ting som var en stor fordel, og det var at mor i huset ofte var hjemmeværende. I tillegg var ikke hunder så vanlig da som før. Nå er det jo hund i nesten annethvert hus og livsstilen er helt anderledes.

Syns bur er greit slik vi bruker det, men jeg syns ikke noe om eiern av utst.hunder som lukket de inn i hver sin hylle i kjøkkenskapet når de ikke var ute for å tisse. De måtte ikke ødelegge pelsen sin. Eller hunder som sitter så mye i små bur at de ikke kan rette ut bena. Den typen burbruk har jeg ikke noe til overs for, da har det gått over fra fornuft til mishandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp som jeg nå ha hatt i tre uker har både en seng og et bur, de står ved siden av hverandre. Buret står der mest for tillvenning til å ta han med i bil. Døra til buret er alltid åpent, han sover på kjøkkenet, og får vandre rundt der som han vil. Dette går nå uheldigvis ikke for din del trådstarter. Sokrates brukere både buret og senga som hvileplass og lekeplass. Og han stortrives. Hadde ikke vi hatt muligheten til å la han vandre rundt på kjøkkenet ville jeg nok personlig ha kjøpt en lekegrind til å ha han i om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke folk før i tiden var mer likegyldig til tingene sine enn vi er i dag, og folk godtok ikke at valper ødela. Var nok mang en valp som fikk en solid omgang juling om den bet i stykker noe, akkurat som ungene fikk det. I vårt distrikt var heller ikke båndtvangen noe folk flest overholdt. Når de dro på jobb ble bikkja sendt ut døra, så løp den rundt i bygda til eier var hjemme igjen. Problemhunder fikk nok neppe være inne alene. Sånn var det da, men heldigvis ikke like vanlig nå.

Før var det en annen ting som var en stor fordel, og det var at mor i huset ofte var hjemmeværende. I tillegg var ikke hunder så vanlig da som før. Nå er det jo hund i nesten annethvert hus og livsstilen er helt anderledes.

Syns bur er greit slik vi bruker det, men jeg syns ikke noe om eiern av utst.hunder som lukket de inn i hver sin hylle i kjøkkenskapet når de ikke var ute for å tisse. De måtte ikke ødelegge pelsen sin. Eller hunder som sitter så mye i små bur at de ikke kan rette ut bena. Den typen burbruk har jeg ikke noe til overs for, da har det gått over fra fornuft til mishandling.

Når mener du egentlig at "før i tiden" er?? For hundre år siden, eller 25 år siden?? Så vidt meg bekjent, kom hundeburene på 80tallet engang eller noe, og vi må vel og kanskje en del år frem i tid før de ble vanlig å bruke for hvermansen. Jeg er oppvokst på 70/80 tallet, og jeg kan ikke huske å ha sett en eneste valp reke rundt på egenhånd når den var "alene hjemme". Hundene vi hadde hjemme under oppveksten, fikk verken juling eller ble vist på dør når den oppførte seg som valper flest.

Hunder "på landet" har nok alltid hatt et friere liv enn byhunder, og mange av disse fikk nok kanskje lov (og fortsatt for) til å tilbringe dagene ute på gården, men jeg tror vel ikke at det var fordi de herpet inne liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte mitt hundeliv i '81, og da var i hvertfall ikke bur engang vurdert som alternativ til oppbevaringsplass for en hund - valp eller voksen..

Jeg kjøpte mitt første bur i England i '84-'85 eller noe slikt, og selv da var man ikke engang inne på tanken å bruke det på den måten som skal "normaliseres" i dag.

"Fun fact" om akkurat DET buret forresten - det har vært med meg på praktisk talt ALLE utstillinger siden den gang - og det skal med til Hamar i morgen.. Vi snakker her om hundrevis av utstillinger - så snakk om en god investering (selv om det var dyrt på den tiden)!

Den normaliseringen av burbruk for alle og enhver (enhundseiere) er nok mere et 90-tallsproblem som bare øker og øker.

Så frittlevende hunder, i et bilfritt Norge, mor hjemme på kjøkkenet, far riser ungene, er nok et "litt" eldre scenario enn det å stappe bikkja i bur så fort man ikke er i aktivitet med den, gitt..

Den store forskjellen er kanskje at på den tiden ble problemhunder og hunder som ikke greide å leve opp på normalt vis avlivet (eller kanskje "solgt til noen på landet") - ikke stappet inn i et bur for å kunne få leve..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er meget beklagelig den burbruket som er i dag. I mine øyne blir det feil å skulle normalisere dette.

Hvorfor skal man lære valpen til å like å være i buret med døren igjen. Hvorfor kan man ikke lære valpen å være alene hjemme UTEN bur?

Fikk min første hund for ca 20 år siden, og fenomenet bur var ikke noe vi engang hadde hørt om. Vi jobbet, gikk på skole og hadde fritidsinteresser, da som nå. Vi sørget for å skaffe hund mens vi hadde ferie og visste vi kunne bruke mye tid på den i begynnelsen, og da mest til alene hjemme-trening. Svinn må en alltid regne med, ødelagte sko og tepper. Men slik er det da engang å ha hund. En valp var også en valp på 80-tallet og hundeholdet gikk helt fint uten bruk av bur. En hund er fortsatt et flokkdyr som ikke hører hjemme i et bur. Og kan man ikke legge forholdene til rette for hunden, så får man heller vurdere å skaffe seg et annet dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter her. Wow detta ble jammen en oppheta diskusjon, :lol:

og jeg tror jeg må forklare mer om mitt grunnlag for valg av burbruk. For det første leier jeg en leilighet hvor det i utgangspunktet ikke er lov til å ha hund. Vi skulle egentlig ha flyttet til jul (hus), men det er forsinkelser i byggeprosessen, så det blir ikke flytting før i jan/feb. Jeg prøver allikevel å legge forholdene best mulig til rette for hund i en liten leilighet hvor jeg må sørge for minimal slitasje av gulv og inventar ellers. Derfor velger jeg å bruke valpegård hvor jeg kan plassere valpen de få øyeblikkene jeg ikke kan følge med på den. Stue, gang, kjøkken er en åpen løsning, så det er heller ikke mulig at valpen får et rom for seg selv. Buret er bare ment som å bruke som en seng både dag og natt såfremt valpen liker seg der

Jeg beklager - men du burde vente med å skaffe deg hund til forholdene ligger til rette for det. At man ikke har lov å ha hund i leiligheten, at man er redd for parketten, for sofaen eller husverten er faktisk ikke valpens problem og jeg blir like opprørt og sjokkert hver gang jeg hører at noen i det hele tatt kan komme på tanken å sperre en liten valp inne i bur fordi de på død og liv må ha hund NÅ og egentlig ikke kan ta ordentlig vare på den.

(Hvor mange ganger har vi lest slike unnskyldninger nå da???)

Når ble det en menneskerett å være hundeeier, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Huff her var det mange, meninger når det gjelder bruk av bur.

Vår lille Eros på 4 mnd har bur i bilen,vi bruker det også når vi har vært og sett på utstillinger slik at han skall vende seg til det når vi skall begynne med utstilling,vi har også tatt buret inn når vi er på besøk hos datter som har hund selv og mange barn.

Slik at Eros har ett fri sted viss han føler for det, så kan han gå inn i buret sitt og får fred for barna,de vet at når hundene ligger i buret sitt så skall de ikke forstyrres.Døren blir ikke stengt.

Vi har hatt hunder i alle år og da snakker jeg om rettrivere og de var aldri i bur inne de hadde hele huset og bevege seg fritt i selv om de var alene hjemme.Eros får også lov til det, han tilhører jo oss :)

Ett lite råd viss en er så redd for at valpen skal ødelegge noe ved og bite på ting for det er jo typisk for valper og tygge på ting.

Ta litt vann og kanel rør dett i sammen, smør noen dråper av dette på stolben bordben hjørner ledninger o.s.v og du vill oppdage att valpen ikke liker den smaken og går vekk.dette har jeg gjort og det funker velding fint. banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Huff her var det mange, meninger når det gjelder bruk av bur.

Vår lille Eros på 4 mnd har bur i bilen,vi bruker det også når vi har vært og sett på utstillinger slik at han skall vende seg til det når vi skall begynne med utstilling,vi har også tatt buret inn når vi er på besøk hos datter som har hund selv og mange barn.

Slik at Eros har ett fri sted viss han føler for det, så kan han gå inn i buret sitt og får fred for barna,de vet at når hundene ligger i buret sitt så skall de ikke forstyrres.Døren blir ikke stengt.

DET kaller JEG fornuftig burbruk - i bil, som "nødhavn" med muligheter for å komme ut når man vil (barn kan være fryktelig slitsomme for små valper...)

Vi har hatt hunder i alle år og da snakker jeg om rettrivere og de var aldri i bur inne de hadde hele huset og bevege seg fritt i selv om de var alene hjemme.Eros får også lov til det, han tilhører jo oss :)

Og vice versa :D !

Ett lite råd viss en er så redd for at valpen skal ødelegge noe ved og bite på ting for det er jo typisk for valper og tygge på ting.

Ta litt vann og kanel rør dett i sammen, smør noen dråper av dette på stolben bordben hjørner ledninger o.s.v og du vill oppdage att valpen ikke liker den smaken og går vekk.dette har jeg gjort og det funker velding fint. banana

Kanel? Takk for tipset! (Aldri hørt om før, men vet at hverken tabasco eller eddik er særlig avskrekkende for en "dørlist-sulten valp!) ...

Til alle dere som "tror" (gjør dere egentlig det, da??) at hunden MÅ vennes til bur i tilfelle den skal til veterinæren engang, eller kanskje må sitte stille på en utstilling... : Hadde i helgen den utsøkte fornøyelsen av å dra på langtur med en 13 måneder gammel valp som ikke har vært i bur annet enn da han hadde en skade i sommer - han jumpet glad og fornøyd (OG trygg...) inn i flykassen, ble shippet avgårde av vilt fremmede mennesker, fløy til Gardermoen og var like happy da jeg hentet ham etter ankomst. Joda, han peste litt og var varm - men ventet tålmodig på resten av bagasjen vår og hoppet like glad og fornøyd inn i bilen som kjørte oss til overnattingsbesøket (hvor han forøvrig fikk sove ved siden av min seng, UTEN bur...). Etter en lang dag i Vikingeskipet hvor han møtte en haug med nye venner, og sov noen økter i et innlånt nettingbur (mens jeg fikk meg litt å spise, sjåppet refleksbånd i dyre dommer, og hadde et nødvendig ærende for å "pudre nesen") bar det tilbake til Gardermoen, innsjekk 1 time før avgang - ble kjørt ned til "departure", ble liggende der i nesten 3 timer pga "late incoming plane" (mens mamma´n nesten tok knekken på et par Norwegian-representanter fordi hun ikke fikk sjekket hunden sin) - fløy hjem igjen, og var like happy (og varm) da han ble hentet ut av flykassen (da var mamsen gått gjennom døra til cargo fordi det tok for lang tid å få ut gullungen!) - og dro lykkelig hjem for å spise en stor porsjon kveldsmat og flate ut i senga si sammen med bestekompisen...

Nei - vi har ikke trent - men før neste flytur skal matmor (dvs JEG) innarbeide noen pusteøvelser og lære meg TÅLMODIGHET - jeg har tenkt å starte med å kikke på valpen min, for å se hvordan det skal gjøres...

Kanskje en ide også for andre?

Lotta

PS: Vidunderet fikk forresten sitt 5 cert på like mange utstillinger fra juniorklassen og er nå også Nord Juniorvinner 06... Om noen lurte :) ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET kaller JEG fornuftig burbruk - i bil, som "nødhavn" med muligheter for å komme ut når man vil (barn kan være fryktelig slitsomme for små valper...)

Og vice versa :) !

Kanel? Takk for tipset! (Aldri hørt om før, men vet at hverken tabasco eller eddik er særlig avskrekkende for en "dørlist-sulten valp!) ...

Til alle dere som "tror" (gjør dere egentlig det, da??) at hunden MÅ vennes til bur i tilfelle den skal til veterinæren engang, eller kanskje må sitte stille på en utstilling... : Hadde i helgen den utsøkte fornøyelsen av å dra på langtur med en 13 måneder gammel valp som ikke har vært i bur annet enn da han hadde en skade i sommer - han jumpet glad og fornøyd (OG trygg...) inn i flykassen, ble shippet avgårde av vilt fremmede mennesker, fløy til Gardermoen og var like happy da jeg hentet ham etter ankomst. Joda, han peste litt og var varm - men ventet tålmodig på resten av bagasjen vår og hoppet like glad og fornøyd inn i bilen som kjørte oss til overnattingsbesøket (hvor han forøvrig fikk sove ved siden av min seng, UTEN bur...). Etter en lang dag i Vikingeskipet hvor han møtte en haug med nye venner, og sov noen økter i et innlånt nettingbur (mens jeg fikk meg litt å spise, sjåppet refleksbånd i dyre dommer, og hadde et nødvendig ærende for å "pudre nesen") bar det tilbake til Gardermoen, innsjekk 1 time før avgang - ble kjørt ned til "departure", ble liggende der i nesten 3 timer pga "late incoming plane" (mens mamma´n nesten tok knekken på et par Norwegian-representanter fordi hun ikke fikk sjekket hunden sin) - fløy hjem igjen, og var like happy (og varm) da han ble hentet ut av flykassen (da var mamsen gått gjennom døra til cargo fordi det tok for lang tid å få ut gullungen!) - og dro lykkelig hjem for å spise en stor porsjon kveldsmat og flate ut i senga si sammen med bestekompisen...

Nei - vi har ikke trent - men før neste flytur skal matmor (dvs JEG) innarbeide noen pusteøvelser og lære meg TÅLMODIGHET - jeg har tenkt å starte med å kikke på valpen min, for å se hvordan det skal gjøres...

Kanskje en ide også for andre?

Lotta

PS: Vidunderet fikk forresten sitt 5 cert på like mange utstillinger fra juniorklassen og er nå også Nord Juniorvinner 06... Om noen lurte :lol: ...

Litt OT dette. Men Lotta!?! Var det første tur i bur og fly for han? Var jeg ikke betatt av han før, så ble jeg det jammen nå (han har fått noen velvalgte ord på siden min).

Ellers er jeg helt enig med tantene her inne. Bur er en lettvindt løsning og ferdig med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund sitter aldri i bur annet enn i bilen. Han har aldri sittet i bur hos veterinør eller på stevner. Han har ikke bur hjemme som "hule" eller noe annet.

Velfungerende hunder trenger ikke tilvennes all verden for å fikse det en sjelden gang i ny og ne.

Bare en bitteliten oppklaring. Jeg har heller aldri brukt bur hos vetten, men vetten gjør det, jo! Da Fibi var inne til observasjon etter vepsestikk (snille vetten passet nurket mens matmor var på jobb!), lå hun jo i bur der.

Ellers vil jeg si at vi har bur i stua. En etterlevning fra brannslukningsdagene i tidenes morgen! Husker ikke sist den burdøra var åpen (det er ingen som bruker buret uansett), men det er praktisk å ha et avlastningsbord til litt rot! :):)

Ellers er jeg beæret over å høre til blandt tantene som det henvises til lenger opp her! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT dette. Men Lotta!?! Var det første tur i bur og fly for han? Var jeg ikke betatt av han før, så ble jeg det jammen nå (han har fått noen velvalgte ord på siden min).

Ellers er jeg helt enig med tantene her inne. Bur er en lettvindt løsning og ferdig med det.

OT, sorry folkens...

Men nå måtte jeg tenke veldig, veldig hardt for å være sikker på at jeg ikke sitter her og lyver!... Men nei, Bowie har aldri flydd før, han har bare vært i bur da han hadde en skade i sommer (men han har vært med på veldig mange og lange bilturer med resten av flokken sin :lol:)

Takk for varme og veldig rørende ord på siden din. Det var en stor glede for oss også.

"Lotta"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter igjen her! Nå har jeg hatt valpen (hun er 8 uker) min hos meg her i helgen (hun sitter på fanget mitt nå foran pcen). Jeg skal ha henne to kommende helger og etter det har jeg 1mnd fri fra jobben. Jeg ville bare fortelle hvordan det har gått å ha henne her i helgen. Jeg må si jeg var rimelig spent og en smule nervøs, men det har heldigvis gått bra. Jeg hentet henne alene og måtte da plassere henne i buret i bilen, men stakkars liten hun ble helt krakilsk og bæsjet overalt i buret....... :unsure: Jeg hadde da buret i bagasjerommet bak, men hun roet seg fort da jeg flyttet det frem i forsetet. Kanskje ikke så trygt ha buret i passasjersetet foran, men akkurat nå så roer hun seg overhode når hun ikke kan se meg.

Vel hjemme i leiligheten så har hun fra første stund vært veldig flink til å tisse på avis og ikke minst på et spesielt sted, bæsje gjør hun også på samme avisen. Hun har selvsagt tisset andre steder og utenom aviser også, men alt i alt så er hun veldig flink til å gå på samme sted. Om natten har jeg hatt henne i valpegård og første natten pep/hylte hun 1 gang. Da kom jeg og stakk handa inn til henne og hun roet seg og sov til det ble morgen og jeg stod opp kl 08. I natt pep/hylte hun 3 ganger, ca 1 time mellom hver hyling. Jeg satte meg ved siden av valpegården til hun roet seg alle 3 ganger, etter siste gang fikk jeg sove frem til jeg stod opp selv :lol:

Jeg sover på sofa i stuen hvor valpegården også står.

Hun spiser godt og virker kjempehappy :) Eneste greia er at hun blir engstelig hvis hun ikke ser eller hører mammå si :) Men det er vel ikke stort annet en kan forvente av en så liten valp.

En ting er sikkert, det er fulltidsjobb å oppdra en valp. Jeg går nesten rundt meg selv, tenker hele tiden på hva som er riktig å gjøre, hva er for mye kos , hva er for lite kos. Jeg ønsker nemlig at hun vokser opp til å bli en trygg og harmonisk hund som ikke er bortskjemt. Men samtidig er det jo umulig å motstå sjansen til å gå rundt og bysselalle på en så skjønn liten jente :D

Så how am I doing so far? hadde vært kjekt å høre fra dere ;) Hvordan skal jeg gå frem for å redusere engstelsen hennes når hun ikke ser eller hører meg?? Hvordan venne henne til å takle å være alene ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så how am I doing so far? hadde vært kjekt å høre fra dere :lol: Hvordan skal jeg gå frem for å redusere engstelsen hennes når hun ikke ser eller hører meg?? Hvordan venne henne til å takle å være alene ??

Hun er enda så liten at hun følger etter deg, men det reduseres helt sikkert når hun blir eldere. Det med å være alene hjemme kommer jo senere, hun er jo veldig liten enda, men ta det gradvis når hun blir eldere, ikke bli borte i mange timer de første gangene, bare noen minutter er greit.

Men det er helt sikkert andre her som kan svare bedere enn det jeg kan :)

Det med bur. Jeg lot bare buret stå fremme, og den første måneden så ville hun bare ligge på teppet sitt utenfor buret. Nå som det er kjørligere går hun selv inn i buret sitt, når hun selv vil. Vi stenger aldri døra, for det er det ingen vits i. Buret er senga hennes, og ingen får lov til å røre henne der, i tillegg har vi buret i bilen når vi kjører, og vi skal sikkert ha det med på utstillinger. (PS: vi ga henne mat der noen ganger)

Lykke til videre med den lille :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke giddet å lese hele tråden siden det var en del OT, fikk med meg litt om at det var en lettvint måte, var søren er galt med den lettvinte måten? En valp sover mye om dagen, hva gjør det at den sover i buret der du har kontroll på den? Man skal ikke la en valp holde på til den sovner av at den er sliten (av det jeg har lært), i buret får den slappe av uten forstyrrelser, og man kan få med seg at den får nok søvn.

Back to topic. Jeg har en hund på 2 og et halvt som elsker og ligge i bur (legger seg der når han sover om ettermiddagen, og kan være vanskelig å få ut), og en valp på 8 uker og 2 dager som sover søtt i buret sitt akkurat nå. Med henne har jeg de første gangene lagt henne i buret når hun sover, så når hun viser tegn til at hun skal sovne, og etter hvert blir det til at hun skal takle å gå inn der våken men sliten og til slutt opplagt. Nå som vi driver med innlæring (og gradvis tilvenning for den andre hunden, han er engstelig for henne) er det kun når hun skal sove og når hun er våkner får hun romstere rundt i huset som hun vil.

Første gang i bur var bilturen til flyplassen, andre bilturen fra flyplassen. Såvitt jeg vet.

Flere som er uenig og det respekterer jeg. Men jeg ser ingen grunn til å ikke bruke den lettvinte løsningen på en vakthund som ikke klarer å roe seg skikkelig ned i huset (sover ikke om natten om han er løs), og en border collie valp som spiser alt hun finner. Høflige spørsmål svarer jeg på, men etter utallige slike tråder gidder jeg ikke diskutere dette noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke giddet å lese hele tråden siden det var en del OT, fikk med meg litt om at det var en lettvint måte, var søren er galt med den lettvinte måten? En valp sover mye om dagen, hva gjør det at den sover i buret der du har kontroll på den? Man skal ikke la en valp holde på til den sovner av at den er sliten (av det jeg har lært), i buret får den slappe av uten forstyrrelser, og man kan få med seg at den får nok søvn.

Back to topic. Jeg har en hund på 2 og et halvt som elsker og ligge i bur (legger seg der når han sover om ettermiddagen, og kan være vanskelig å få ut), og en valp på 8 uker og 2 dager som sover søtt i buret sitt akkurat nå. Med henne har jeg de første gangene lagt henne i buret når hun sover, så når hun viser tegn til at hun skal sovne, og etter hvert blir det til at hun skal takle å gå inn der våken men sliten og til slutt opplagt. Nå som vi driver med innlæring (og gradvis tilvenning for den andre hunden, han er engstelig for henne) er det kun når hun skal sove og når hun er våkner får hun romstere rundt i huset som hun vil.

Første gang i bur var bilturen til flyplassen, andre bilturen fra flyplassen. Såvitt jeg vet.

Flere som er uenig og det respekterer jeg. Men jeg ser ingen grunn til å ikke bruke den lettvinte løsningen på en vakthund som ikke klarer å roe seg skikkelig ned i huset (sover ikke om natten om han er løs), og en border collie valp som spiser alt hun finner. Høflige spørsmål svarer jeg på, men etter utallige slike tråder gidder jeg ikke diskutere dette noe mer.

Jeg har bestemt meg for å holde meg unna denne tråden nå, men jeg bare MÅTTE fortelle hvor glad jeg ble når jeg leste innlegget ditt :lol: ble litt letta på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mocci

Det høres absolut ut som om dere koser dere - og at dere er "i rute".. En så ung valp har jo ikke store koordineringen - så ethvert "treff" på avisen er jo å se på som en suksess! (Og mindre vasking for din del..)

Ang. dette med å være alene så har jeg en teori..

Man har en liten ny valp - valpen sover - man går ut av rommet for å gjøre ettellerannet - valpen våkner og kommer løpende til en - man koser med den, men i realiteten så roser og forteller hvor flink den var som fant en (sett utifra valpens synspunkt)..

Valper (og små barn) har ikke noe vondt av å IKKE bli dullet med 24/7 (det er betydelig værre for oss som jo så gjerne VIL!).

Litt ignorering hvis valpen bare vandrer rundt, leker for seg selv, etc - ikke "mase" den til å følge etter seg hele tiden, etc.. DET tror jeg er gode tips for å få en liten valp LITT mere selvstendig.

MEN - jeg mener på ingen måte at ikke valpen skal koses med - mye, ofte og lenge - SELVSAGT skal man det! Men den har godt av å kunne underholde seg selv litt av og til også...

Og det er dessverre (eller heldigvis) en kjennsgjerning at vi som har (hatt) mange hunder, ikke ofrer døgnet rundt for å "pleie" valpen, sjelden har de samme separasjonsangst-problemene som en ny, fersk familie med èn liten valp som får 130% oppmerksomhet bare den rører på seg..

Dog vil jeg på det sterkeste understreke - nå disse "bli-kjent-helgene" du har kan selvsagt utnyttes til det fulle. Men tenk litt på hva man gjør med valpen, hva man lærer den allerede fra starten av.

I dag er ikke valpen vant til noe som helst hjemme hos deg - ALT vil være "normalt" for den hvis du gjennomfører det fra dag èn.

Men kos deg - kos dere - ha det kjempehyggelig med den lille - og ta masse bilder! De vokser så det knaker i den alderen, og blir så alt for fort voksne!

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...