Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


mocci

Recommended Posts

He he, nei, det er så, men det du skrev over var akkurat det jeg håpet på du skulle skrive. En begrunnelse på hvorfor du reagerer som du gjør. Det er mulig du tror du har skrevet det tidligere,

Oh yeah! Dette har jeg skrevet omtrent fjørti ganger i hver burdebatt jeg har deltatt i - og jeg kommer til å gjenta det til jeg dør av utmattelse.

og kanskje du har det også uten at jeg har fått det med meg, men som regel halshugger du bare de som nevner bur og bare stiller retoriske spørsmål tilbake, for så å kappe av de armer og bein om de tør å svare.

Jeg har skjønt at det er flere som oppfatter meg slik - selv mener jeg at jeg bare snaaakker veeeeldig tydelig uten å gi rom for en eneste misforståelse om egen overbevisning. Jeg synes burmisbruket i dette landet er så graverende og unnskyldningene så hinsides at det ikke finnes grunn for å "jatte med til dyrlegen kommer". (Pleier ikke å jatte i det store og hele, og ihvertfall ikke når det begås urett mot dyr...)

Når det kommer til hvorfor det har blitt så mange flere nervrotiske hunder, så tror jeg det selvfølgelig er flere årsaker til det, en av de er at det rett og slett er flere hunder. En annen ting er at mens det før bare var folk "på landet" som hadde hund og de fløy løs over alt, så er det nå flere og flere som bor slik til at de ikke kan ha hunden løs store deler av hundens liv.

Riktignok er jeg ingen ungsau lenger - men allerede den gangen i forna dar da jeg fikk min første hund, så var det vanlig både med kobbel, vaksiner, kloklipp og dressurkurs. Vi har gått tur med hundene våre hver eneste dag i en mannsalder - og deltatt i organisert hundeliv like lenge - BUR derimot har bare vært vanlig i et drøyt tiår - og i den senere tid har burbruken EKSPLODERT - det frustrerer meg GRENSELØST.

Om man tenker på at bur fengsler hunden, så kan man vel kanskje stille spørsmåltegn ved om det er et godt hundeliv å gå i flexiline hele livet og bare få luftet seg i parken der man møter andre hunder på en, for hunden, unaturlig måte.

Dersom noen ønsker en valp av min rase og har tenkt å lufte den i bånd resten av livet så får de ikke kjøpe valp hos oss. Det ER enorme rasemessige forskjeller (det finnes f eks små selskapshunder med relativt begrenset mosjonsbehov, men desto større trang til nærhet og samvær med egen flokk og eier....) og ja - mye henger på rasevalg. Dog mener jeg at man ikke kan sammenligne burmisbruket med noen annen av de utallige feilene hundeeiere gjør ustanselig - da de både fysisk og psykisk innebærer overtramp mot hunden. At veterinærer ukritisk anbefaler bur er f eks for meg en gåte, og kan ikke bety annet enn at de ikke har forstått hvor mange timer mange hunder ligger i alt for små bur... - og fordi de ikke vet nok om hunders psyke og atferd.

En hund som ikke er sosial nok til å ønske slike møter, og som kanske er villig til å si ifra at dette ønsker den ikke, vil snart bli et problem for sin eier.

Det er vel ikke alle som anbefaler stadige møter med allskens fremmede hunder i parken heller...?

Det er nok mange årsaker til at man har mer burbruk og flere problemhunder, uten at det nødvendigvis henger sammen. Det aller største problemet, tror jeg, begynner allerede med rasevalget...

Tidligere var jeg enig med deg - men nå, når jeg ser at selv valpekjøpere av hypersosiale, vennlige og robuste selskapshunder av småformat vil "trene på burbruk" før valpen er i hus - vel, da tror jeg ikke det spiller noen rolle hvilken rase de velger (for hvor ofte er det hunden som står i fokus tror du, og hvor ofte er det parketten, husverten, fjernkontrollen og andre "uerstattelige" saker man bekymrer seg for???)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 267
  • Created
  • Siste svar

Men jeg har også en liten blanding på snart 5 mnd (som er normal og trygg) som tygger på ALT visst han får "lov"... Han ligger i bur når jeg er på jobb og på natten. På natten står buret rett ved siden av sengen.

Her om dagen sovnet jeg på sofaen, da var han løs, når jeg våknet var brillene mine til 5000,- tygd på, og en blomster ferdig revet sund.... vel, det er bare slik han er, så han sover i bur for husets og sin egen skyld, han har en tendens til å tygge på ledninger også. Vil ikke komme hjem å finne et nedbrent hus, med en svidd valp, er det så lurt da????

Så jeg bruker bur, og ser ikke noe problem i det.

Så til dere som ønsker å bruke bur og gjør det med fornuft, dere har min støtte..l

Denne valpen - som enda ikke er fylt 5 måneder tilbringer antagelig minst 16 timer i døgnet i bur, innestengt - fordi eieren ikke klarer å rydde bort ting h*n er redd for...

Så - er det noen som tror at denne hundeeieren f eks kunne ha valgt en annen rase og dermed "unngått" bur???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gått tur med hundene våre hver eneste dag i en mannsalder - og deltatt i organisert hundeliv like lenge - BUR derimot har bare vært vanlig i et drøyt tiår - og i den senere tid har burbruken EKSPLODERT - det frustrerer meg GRENSELØST.

Ja, det er et faktum som begynner å demre for meg... :)

Det er vel ikke alle som anbefaler stadige møter med allskens fremmede hunder i parken heller...?

Jeg bor midt i Oslo og her vrimler det av hunder. Ble faktisk litt forbauset da det slo meg hvor mange hunder, av alle typer, som bor her. Jeg vil påstå at de aller, aller fleste luftes regelmessig i parken. Det er også flere som som kun lufter hundene sine her, hver dag. Å si at det er "alskens fremmede hunder" er kanskje litt overdrevet, for det blir jo en fast gjeng med hunder etter hvert, men det kommer jo nye til og ikke alle er der hele tiden. Enkelte har hunder som passer bedre til et slit liv enn andre. Noen har hunder som er kastet så mye ball med at de har stereotyp adferd (veldig praktisk for eieren, men uendelig trist for oss som kan skille snørr og barter). Svært mange mener hundene skal hilse på alt og alle og det er svært få som har kontroll (les: innkalling) på hundene sine.

Kan derimot ikke si hvem som sier at dette er så flott. Er vel bare sånn...

Tidligere var jeg enig med deg - men nå, når jeg ser at selv valpekjøpere av hypersosiale, vennlige og robuste selskapshunder av småformat vil "trene på burbruk" før valpen er i hus - vel, da tror jeg ikke det spiller noen rolle hvilken rase de velger (for hvor ofte er det hunden som står i fokus tror du, og hvor ofte er det parketten, husverten, fjernkontrollen og andre "uerstattelige" saker man bekymrer seg for???)...

Sikker sant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest alle innleggene, men må innrømme at jeg blir både imponert og litt skremt over alle innleggene.

Vel, jeg har en blanding på 11 år, han ble vent til bur fra dag 1, i dag kan han være løs i huset uten å tygge på noen ting når vi er borte.

Men jeg har også en liten blanding på snart 5 mnd (som er normal og trygg) som tygger på ALT visst han får "lov"... Han ligger i bur når jeg er på jobb og på natten. På natten står buret rett ved siden av sengen.

Her om dagen sovnet jeg på sofaen, da var han løs, når jeg våknet var brillene mine til 5000,- tygd på, og en blomster ferdig revet sund.... vel, det er bare slik han er, så han sover i bur for husets og sin egen skyld, han har en tendens til å tygge på ledninger også. Vil ikke komme hjem å finne et nedbrent hus, med en svidd valp, er det så lurt da????

Så jeg bruker bur, og ser ikke noe problem i det.

Så til dere som ønsker å bruke bur og gjør det med fornuft, dere har min støtte..l

Det bruker å være lurt å lese ALLE innlegg i en diskusjon før man kaster seg ut i det. Dersom du hadde gjort det, ville du også sett SusanneLs glimrende regnstykker over hvor mange timer din hund faktisk vil trilbringe i et bur i løpet av et år... Har DU tenkt over hvor mye tid din valp tilbringer i bur ?

Det er skremmende å se hvor lett enkelte tyr til bruk av bur for å løse et så naturlig problem som at valpen biter på ting. Min familie og jeg har opp gjennom årene hatt tilsammen 8 hunder vi - INGEN av dem ble noen sinne tilvent bur. De greide likefullt å gå løse i huset UTEN å tygge på en eneste ting ! Jeg skjønner jo nå at det må ha vært et under - for hunder lærer jo ikke noe dersom de ikke har bur har jeg skjønt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magic hands, vettu Siri... vi har, i familie og omgangskrets, sikkert vært borti 25-30 hunder som alle (kanskje etter en fjernkontroll eller to og litt sko) har hatt gode liv uten bur og voldsomme atferdsproblemer. Den jeg kjenner som sliter mest med hjemmealenegreier, er også den som ikke trener vettugt på det og som også sliter litt selv, så ting henger nok sammen - selv om det kanskje er "slemt" å si det rett ut.

Kanskje har vi en passelig høy toleransegrense, og slår heller oss selv i hodet med en avis når vi har vært dumme og ikke forebygget? Men vi har ikke stengt hunden inne i bur for evig og alltid heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magic hands, vettu Siri... vi har, i familie og omgangskrets, sikkert vært borti 25-30 hunder som alle (kanskje etter en fjernkontroll eller to og litt sko) har hatt gode liv uten bur og voldsomme atferdsproblemer. Den jeg kjenner som sliter mest med hjemmealenegreier, er også den som ikke trener vettugt på det og som også sliter litt selv, så ting henger nok sammen - selv om det kanskje er "slemt" å si det rett ut.

Kanskje har vi en passelig høy toleransegrense, og slår heller oss selv i hodet med en avis når vi har vært dumme og ikke forebygget? Men vi har ikke stengt hunden inne i bur for evig og alltid heller...

Hehehhee... det var det ja :). Når jeg tenker etter, så har jeg visst en gammel fjernkontroll med et par tannmerker i, en ostehøvel med tygd skaft - og et par vernesko med avtygd hempe - og kanskje har det nok gått med noen aviser/blader/gamle permer o.l. Men so what ? Tror du er inne på noe med den toleransegrensen faktisk - jeg tolererer ganske mye (ehhhh... det er mulig det er feil av meg å bare le når yngstemann plutselig står på stuebordet og forsyner seg av godisen der, men jeg ser jo det komiske i det.... *hørte jeg noen nevne mangel på oppdragelse???*) - det er tross alt dyr vi har med å gjøre, og velger man å dra dyr inn i boligen sin, så må man faktisk også legge forholdene tilrette for at de skal kunne bo der, og da mener jeg at BUR IKKE er en av de tingene man bruker for å legge forholdene tilrette :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg har også en liten blanding på snart 5 mnd (som er normal og trygg) som tygger på ALT visst han får "lov"... Han ligger i bur når jeg er på jobb og på natten. På natten står buret rett ved siden av sengen.

Tror ikke du har fått med deg alle innleggene om burbruk nei,da de aller fleste her inne,enten de er for eller imot burbruk,vil mene at å ha en hund i bur om natten OG mens man er på jobb,rett og slett er dyremishandling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med å "venne valpen til bur". Jeg mener ikke at det å hive valpen inn i bur første natten hjemme er å venne den til det. Det er da like brutalt som de som evt. en gang hiver hunden rett i bur hvis den skulle måtte bli hos veterinær. Å "venne valpen til bur" er ikke det samme som at den sover der hver natt mener jeg. Dessuten blir vel de fleste hunder automatisk vent til bur hvis de en gang i blant kjører bil og dermed må sitte i et lite bagasjerom eller i bur i bagasjerommet? Trenger ikke å sperre hunden inne i bur hver natt for å lære den å sitte i bur i bilen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kommer jeg også til å trene på, med å holde hene inntil meg eller noe sånt, men vanskelig å si hva jeg ender opp med før jeg ser åssen Luna reagerer i de forskjellige situasjonene. (Og nei, uansett åssen hu reagerer i hvilke som helst situasjoner, så kommer jeg IKKE til å stenge henne permanent i bur, selv om mange hel sikkert trekker den konklusjonen ut av det jeg skrev nå...)

Nei, det har jeg desverre ikke... Lucifer og Psycho er innekatter (gud forby, dette må jeg vel anmeldes for vil jeg tro), så de blir ikke sluppet ut. Tar ikke sjansen med ny vei like utenfor døra, og katter som ikke har lært å passe seg.

Og ærlig talt - det MÅ da være bedre å ha en hund som greier å roe seg ned på hoteller, hytter, besøk hos svigers, etc - UTEN at man må drasse med seg bur overalt?

Men hvis det ikke er mulig med den hunden man har - javel, bruk bur, da. Men man må vel ikke av den grunn nødvendigvis forsøke å overbevise resten av verden at dette er nærmest en nødvendighet i hundeholdet? Det er faktisk ikke det for de fleste av oss andre..

De som har/får så store problemer med hunden sin at den ikke greier å slappe av uten bur finner sikkert ut av dette selv.

Man MÅ vel ikke få beskjed om at et hjemme/inne/nattbur er en så normal og fornuftig måte å holde hund på at bur kjøpes inn allerede før valpen kommer i hus??

Susanne

Ja, selvfølgelig er det BEST med en hund som kan slappe av, som kan være uten bur uansett hva som skjer, og ja, det er det jeg kommer til å jobbe mot med min hund også, er jo ikke tvil om annet! Jeg VIL jo ikke ha en hund jeg må stenge i bur hele tida, fordi den ikke skal spise på noe så fort jeg snur ryggen til.

Men jeg var tydeligvis så dum og trodde at "hvis en hund en eller annen gang BØR bli satt i bur (om det er hos veterinær, pga gærne unger på besøk eller hva som helst), så trodde jeg at den bikkja burde ha opplevd et bur med lukket dør en gang eller tre under oppveksten.

Yngvil sier noe om dette også... Er det liksom sånn at ALLE hunder SKAL takle dette uansett når de blir satt i bur? Jeg veit ikke om jeg tar den sjansen...

Men, for å si det sånn også.. Jeg er heller ikke typen til å skaffe meg en hund av den rasen jeg skal, for at den skal bo i bur et helt liv... Da kunne jeg kjøpt en hamster... Chnichillaen jeg hadde gikk fritt nesten hele tida, det samme med rotta. Døra stod oppe på buret, så gikk de dit de ville være.

Det kommer Luna til å gjøre også, så sant det ikke blir krisetilfeller. Og at hun lærer under oppveksten av det går ann å ligge rolig i buret selv om døra er stengt.

Ser dere ikke forskjellen på dette og my annet, så får det så være...

Ikke noe er bedre enn dette! Men selv om de fleste hunder takler dette helt fint, er det ikke dermed sagt at alle gjør det, er det vel? For alt jeg veit er Luna en som takler alt, men det veit jeg ikke før jeg får henne, ikke sant? Men uansett så kommer etterhvert buret inn i mitt hus, det skal stå på stua om dagen og soverommet om natta og forhåpentligvis bli hennes seng, hule og "fristed" (MED DØRA ÅPEN! ) i det daglige, men om jeg stenger den døra i noen minutter innimellom for å vise at døra kan være stengt og bikkja ikke går av hektene, så tror jeg ikke akkurat det begrenser mulighetene for at bikkja skal roe seg i buret om hu MÅ bli stengt der av en eller annen grunn senere... (være seg "doctors order", på agility trening eller hva som helst)

Så fint! veldig bra! Men man VET IKKE om alle hunder takler det like bra!

Buffy var i buret på samme campingplass som nevnt tidligere også på natta... Da gikk det veldig bra, hu sov. Reiste hu seg opp, så våknet vi og slapp henne ut for å tisse. Ellers lå hu helt rolig. Det var først da vi en gang gikk vekk hu ikke taklet det. (og hu hadde aldri problemer med å være alene hverken i bil, i hus eller hvor som helst, men på fremmed plass så taklet hu det dårlig. Hadde hu visst at buret var hennes plass, hennes sted, et sted vi alltidkom tilbake til, akkurat som bilen, så hadde det sannsynligvis gått bedre...

Og da spør jeg... Hvor har jeg skrevet at jeg skal stenge bikkja mi inne i buret x antall timer om dagen? Eller natta for den del?

Nei, synd da gitt. Som jeg har sagt før.. Jeg har enda ikke fått hunden, jeg veit ikke hva hu trenger og ikke trenger enda, det gjenstår å se. Menjeg lar alle muligheter stå åpne, og tar det som det kommer. Spør meg igjen om et år om hvor mye Luna har vært i buret med åpen eller stengt dør, så kan jeg gi deg et bedre svar da... Om svaret blir i snitt 5 min om dagen (fordelt på et år), om det blir i snitt 1 min i uka, eller kanskje 5 t i uka, det veit jeg ikke enda.. men jeg skl notere meg tidene bikkja er i stengt bur, så får vi se.

Jeg antar også at jeg skal ha med meg Luna på ferier, teltturer, hytteturer, campingvognturer osv osv. Jeg har med mg hunden mer eller mindre uansett hvor jeg er, og da hender det at man må finne alternative løsninger for oppbevaring av hund...

Yapp, håper jo det. Veit ikke åssen bil du har, hvor hundene sitter i bilen, hvor mange hunder du har med deg osv, men jeg veit at det er pålagt å sikre hunden i bilen, om det gjøres med sele (sikkert gøy med 5 bikkjer bak i bilen med like mange sikkerhetsseler) eller med bur. Det er pålagt, og tryggest for både hund, fører av bilen, eventuelle passasjerer eller de du i værste fall sku treffe på litt hardt på tur.. En hund som kommer flaksende gjennom frontruta og havner i ansiktet på motgående bil er IKKE gøy.

Men, som sagt.. jeg aner ikke åssen bil du har eller noe, så kan ikke uttale meg.

Jeg antar hu ble utsatt for det samme som resten av fortelt, verdi saker i forteltet osv på en overfylt campingplass som var veldig veldig rolig... Døra på forteltet var låst, så ingen hadde kommet seg inn der eller noe. Eneste jeg kan tenke på som har plaget henne og som kan ha fått henne til å gå av hektene er veps. Hu tråkket i et jordvepsbor da hu var lita og ble stukket mange steder, og hadde panikk for veps siden da.

Men, uansett hva du eller andre kan mene om grunnen til at Buffy klkket i buret den dagen, og tro meg, jeg har tenkt mye på det selv, så veit jeg at hu aldri hadde lært at "i buret sover man om døren er stengt, slapper av og har det bra".

Men, nå er jeg lei av å gjenta meg selv oppi dette her. Jeg kan ikke si at det er EOD for min del her, for jeg veit at så lenge jeg får pes med mine valg og jeg vet jeg aldri vil gjøre bikkja mi noe vondt, så kommer jeg til å forsvare meg. MEN, hvis du fortsatt lurer på hordan jeg har tenkt å bruke bur, hvis du fortsatt mener at dette er dyreplageri og at jeg ikke har rett på å ha hund, så syns jeg du skal lese diskusjonen 3 ganger til, og vurdere om du fortsatt gidder å mase om dette her...

Jeg trodde det var flere punkter innenfor burmotstander/tilgjenger, men tydeligvis ikke. Er det ok at bikkja er i bur 5 min om dagen med stengt dør, så er det tydeligvis ok at den er der 23 t i døgnet også...

Finn EN feil liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg var tydeligvis så dum og trodde at "hvis en hund en eller annen gang BØR bli satt i bur (om det er hos veterinær, pga gærne unger på besøk eller hva som helst), så trodde jeg at den bikkja burde ha opplevd et bur med lukket dør en gang eller tre under oppveksten.

Skal du "trene" på alt ubehagelig som hunden din "kanskje kommer til å oppleve en gang i sitt liv" før den er 16 uker du da? Nålestikking bør du i så fall starte med jo før jo heller, f eks - for valpen din skal vel vaksineres så stukket vil den garantert bli... Hva med tråkking på glovarm asfalt? Det kan skje en varm sommerdag? Eller kanskje øreriving - hvem vet når naboens unger kommer inn i forteltet og begynner å dra i øra på hunden som ligger der? Eller kanskje dere skal øve på å ligge på utpissa og nedbæsja teppe en stund? Ikke uvanlig at hundeteppene blir utpissa både under av kennelopphold eller mens de står i bur når eieren sover eller er på jobb, for den del... (og sjansen bruker å være større for at man har behov for et kennelopphold i løpet av et hundeliv enn at hunden skal bli innlagt på "dyrehospital" ... ?

Begynn å tren! Løp og kjøp! (Og jeg skulle likt å sett oppakkinga di når du skal gå over Hardangervidda med fjelltelt, tørrfor, propanaparat og BUR! Jippi! Og god tur, forresten!)

Finn EN feil liksom...

Så lenge det er liv er det håp, heter det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du "trene" på alt ubehagelig som hunden din "kanskje kommer til å oppleve en gang i sitt liv" før den er 16 uker du da? Nålestikking bør du i så fall starte med jo før jo heller, f eks - for valpen din skal vel vaksineres så stukket vil den garantert bli... Hva med tråkking på glovarm asfalt? Det kan skje en varm sommerdag? Eller kanskje øreriving - hvem vet når naboens unger kommer inn i forteltet og begynner å dra i øra på hunden som ligger der? Eller kanskje dere skal øve på å ligge på utpissa og nedbæsja teppe en stund? Ikke uvanlig at hundeteppene blir utpissa både under av kennelopphold eller mens de står i bur når eieren sover eller er på jobb, for den del... (og sjansen bruker å være større for at man har behov for et kennelopphold i løpet av et hundeliv enn at hunden skal bli innlagt på "dyrehospital" ... ?

Begynn å tren! Løp og kjøp! (Og jeg skulle likt å sett oppakkinga di når du skal gå over Hardangervidda med fjelltelt, tørrfor, propanaparat og BUR! Jippi! Og god tur, forresten!)

Finn EN feil liksom...

Så lenge det er liv er det håp, heter det...

hehe, begynner du å bli lei også?

Yapp, nålestikking skal testes førbikkja er 16 uker... To ganger til og med. Har planer om å vaksinere litt.

Gloheit asfalt må læres da tiden for det kommer, siden vi har asfalt på gårdsplassen.

Å nappe bikkja i øra? Nai, men den skal læres å bli håndtert selvfølgelig.

Og kennel har jeg aldri hatt behov for å ha bikkja mi på, og ingen planer om å ha det heller. Har jeg ikke folk til å passe henne som jeg ikke kjenner godt, så blir jeg heller hjemme. Om hu ikke kan bli med meg.

Men, nok er nok med dustete ting å diskutere. Du er tydeligvis for trangsynt til å se at folk kan ha forskjellige meninger om dette uten at det grenser til dyreplageri. Da får du sitte i den bobla di og tro det er sånn, så får vi som ser forskjellen heller ta ting for det de er og ikke henge oss opp i det vi TROR andre mener.

Jeg kommer til å lære bikkja at bur er og, jeg kommer ikke til å stenge hu der når jeg er lei hu, men ha det som et ok alternativ ikrisetilfeller. At du ikke har dine hunder i bur er vel og bra, men slutt å krangle på ting som blir usaklige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående burtilvenning:

Jeg er også burmotstander, og har hundene i bur kun i de tre situasjonene Lotta m.fl mener er greit; altså ved transport, sykdom/skade og på utstilling. Men jeg ser da at jeg med fordel kunne ha brukt litt mer tid på burtilvenning allikevel!

Hunden min er forholdsvis stødig og miljøsterk. Han takler fint å bli stappet i et bur på et stevne. Men han slapper allikevel ikke helt av der inne, han blir mer sliten utover dagen om han har ligget i bur mellom klassene enn han blir om han kan ligge i bilen i steden. I bilen sover han mesteparten av tida, mens i et bur blir han mer liggende og følge med på alt som skjer rundt seg. Hadde jeg giddet å bruke noen minutter hjemme på å lære ham at buret er et fint sovested, i steden for å bare slenge ham inn der når han er litt oppspilt av konkurransene og det er mye som skjer rundt ham, hadde jeg hatt en bedre konkurransehund tror jeg (vi konkurrerer agility, og siden det gjerne er tre ulike klasser på en dag er jeg avhengig at han ikke blir alt for sliten utover dagen).

Det betyr da allikevel ikke at jeg har et nervevrak av en hund? Og heller ikke at jeg tror jeg må ha ham i bur døgnet rundt til vanlig for å vende ham til det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia er jo at folk har forskjellige måter å jobbe med hund på, som kan være større eller mindre grad av generalisering. Har man en hund som kobler greit ut, og som man trener dette med i tillegg på mange ulike steder - og ikke bare hjemme, så går den biten mye greiere enn de som trener hjemme, og så blir skuffet over det ikke funker i nye omgivelser.

Hadde jeg hatt den agilityhunden, så hadde kanskje tingen heller vært å dratt på et par stevner, hvor man ikke hadde det travelt og valgte ikke å starte, hatt med bur, og så jobbet med burtreningen der. Hjemme og ute later for mange hundeeiere til å være to vidt forskjellige steder - hjemme "får de til alt", mens overflyttingen ut ofte er det vanskelige.

Så kanskje å trene I omgivelsene ville vært tingen? Det er jo der du har bruk for det, og kanskje ville det spilt liten rolle om du trener hjemme på at han slapper av der, når du kommer til treningsstedet. Snakket med en kar med assistansehund eller hva det nå heter; hadde han den med på vante steder, lå den pal og slappet av til han gav kontrabeskjed, mens da han var på hundelivsmessen så visste ikke hunden helt hva som var forventet - om de skulle hjem NÅ eller ETTERPÅ, og var mye mer på alerten. Når han skulle innlemme nye steder, så måtte hunden lære PÅ STEDET at nå var det "ventemodus" - da tok det en gang eller to, så hadde den skjønt at "aha, nok et sted der jeg skal ligge og sove til far sier fra".

Forøvrig synes jeg Lotta er relativt tydelig og grei å forstå i det hun tidlig skriver, og som hun gjentar - om NÅR det er greit, og når hun synes det ikke er greit, og om trening som trengs. Å skaffe seg bur for å trene daglig på å skulle ligge fem minutter med stengt dør i "krisesituasjoner".... da synes jeg det er snakk om krisemaksimering og problematisering av hundeholdet. Det er visst også utrolig vanskelig å få frem forskjellen på et bur med stengt dør og et bur med åpen dør - som jo ikke er den tvangsinnesperringen som det første er.... og som det viser seg at for eksempel Netteliten driver mest med. Det er IKKE det det er snakk om.

Forøvrig vil jeg si at dersom man venner hunden sin til å være med overalt, og den sjelden er alene, så er det antagelig alenetreningen det like mye skortet på - enn på det at den fikk panikk for selve buret - når den ble plassert i et bur på et sted som den ikke var vant til. Hunder som er vant til å bli latt for seg selv på ulike steder, enten det er på brukstrening "på treet", i bilen og dessuten også har et greit forhold til det å være hjemme alene, vil antagelig tåle ting bedre enn de som sjelden eller aldri etterlates noe sted uten eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke rart folk får problemhunder når de på forhånd tror de har skaffet seg små monstre...

Dessuten, skal man først sperre inne dyret, hvorfor ikke kjøpe en valpebinge til å ha inne? Den får LITT mer frihet og plass da isåfall..

Er egentlig en valpebinge så kraftig? Si ifra hvis jeg er helt på jordet her nå, men vi har da altså en "liten" borzoivalp her nå, og den ville vel kanskje ikke hatt store problemet med å komme seg ut av den? Ikke det at det er noe problem, for hun sover på badet mens vi trener på å være alene, og vi har verken bur eller valpebinge, men om man ser på bur som en nødvendighet for å sperre hunden(e) inne fordi den/de biter istykker ting, tisser på gulvet, eller rett og slett fordi man føler at hunden(e) føler seg tryggere der inne, er en valpebinge nok til å holde den/de på samme plassen den tiden man ellers ville ha hatt den i buret? Jeg bare spør, for det virker ikke for meg som om en valpebinge har mye å stå imot med mot en valp som synes det ene bordbeinet så veldig flott ut å tygge litt på.

Ellers er jeg verken for eller imot bur, har da selv bur til Joy. Vi har det visstnok ikke oppe lenger da, siden det er så stort, og leiligheten er så liten, men det er uansett lenge siden vi lukket døra på den, og Joy klarer fint å ha tilgang til hele leiligheta uten å tygge istykker noe. Når det er sagt, så skjønner også jeg at å stue en hund inn i buret hele natten, så hele dagen blir veldig mye, en hund trenger da også å bevege på seg. Men om man har et bur ståendes, med døra oppe hele tiden, og hunden(e) velger å legge seg der får å få fred fra mas og tjas, så er jo det ypperlig, det er tross alt lettere å la hunden få helt ro når den ligger i buret og sover enn når den ligger i senga si. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt siste innlegg gikk bl.a. på det med å ha hunden med på hotell - og at det er forsvinnende liten del av disse som har "burkrav" til hunder.

Jeg tror faktisk det er få (om noen) ikke-hundefolk som engang tenker tanken på å tvinge en hund inn i bur i timesvis (som et hotellopphold faktisk er!)..

Så over til veterinæren - og viktigheten av at valpen må ligge ca 3000 timer i bur det første året i tilfelle den må overnatte hos en veterinær, en gang, kanskje...

I hvilken "tilstand" er en hund hos en veterinær? I alle fall når den må overnatte der??

De gangene noen av mine har måttet overnatte hos en veterinær så har de vært SKIKKELIG syke, dopet ned og kanskje vært på oppvåkning etter operasjon.. De er vel ikke hos veterinæren fullt friske, klare for en treningsøkt i hagen - eller en langtur?

Godt svar, Akela, ang det å trene hunden å bli rolig i bur hjemme - fordi den blir så ivrig i buret på utstillinger.

DET har jo nærmest ingen sammenheng - det finnes da hunder som tåler utmerket å ligge i bur hjemme, men som likevel blir vill og yr av iver på stevner.

Eller omvendt - som takler bur helt utmerket for å få den roen de ønsker på stevnet (eller i bilen) - men som ikke hadde akseptert det i det hele tatt hjemme.

Jeg har hatt med mye valpekjøperes hunder på utstillinger (som ikke har vært vant til bur), og det har da aldri vært noe problem for dem å bli puttet inn i et fremmed bur - og "stasjonert" der noen timer.

Såpass mentalitet skal man da kunne forlange på enhver hund - eieren (eller jeg) er jo i nærheten, snakker med dem og ber dem "bli der", "ligg rolig" - eller hva man nå sier..

Det er noe HELT annet enn å trene hjemme på det hyggelige stue/soveromsgulvet hvor valpen er vant til frihet, lek og moro...

På stevner, utstillinger, ja, t.o.m. hos veterinæren eller på en flyplass har man også et annet aspekt - det er så MASSE annet som skjer rundt omkring. Så de fleste hundene vil nok mest bare resignere i buret og ligge der og kikke rundt seg. Ergo - igjen en helt annen "setting" enn hjemme på stua hvor det er hunden som er stengt inn - ikke omgivelsene som er stengt ute.

Og PsychoLynx - ang. tilvenning av bur - DET er vel ikke noe problem? Tilvenningen, altså. Det er den "normale og dagligdagse" burbruken som diskuteres her (og andre steder).. Ikke om hunden har sett et bur i sitt liv eller ikke - før den kommer på kennel..

Jev "venner" da hundene mine til å bli børstet, jeg (det kan faktisk både lugge og nappe) - men jeg MÅ ikke børste dem flere timer om dagen fra de er småvalper for å få til dèt... Heller ikke kloklipping, bli holdt fast for å kikke på tenner, nappet ørehårene (DET gjør vondt, forresten), etc..

Men godt tips fra Lotta - man burde vel begynne å stikke litt dem også med jevne mellomrom...

Men du Lotta - det FINNES telt-bur til hunder som kan rulles sammen til en liten "kveil" og passer i ryggsekken (veier sikkert ikke mange kiloene heller).. Så problematikken med fotvandringen over 'Vidda med telt OG bur er allerede løst! :)

Men - et bur er et bur, og man kan godt lære valper, unghunder og voksne at de ikke behøver å få 'caramba' i et slikt. Javel, men de MÅ ikke ligge i bur i 8 timer hver eneste dag for å trene seg på dette!

Tro på oss som allerede HAR hunder som sover godt på ryggen i sitt bur når de er ute og reiser, totalt avlappet og aksepterende av sin sjebne - men som ikke bruker bur jevnlig hjemme fordet (eller til tross for..).

Det er vel kanskje DET som er hovedpunktet her, hvis jeg ikke har tatt helt feil.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, begynner du å bli lei også?

Nei. Jeg er ikke lei før jeg skriver favorittordtaket mitt: "Mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves."... :)

Og kennel har jeg aldri hatt behov for å ha bikkja mi på, og ingen planer om å ha det heller. Har jeg ikke folk til å passe henne som jeg ikke kjenner godt, så blir jeg heller hjemme. Om hu ikke kan bli med meg.

Gotcha!! Så - du planlegger å bruke bur - det er derfor du trener på det ... (For INGEN - ei heller du kan GARANTERE at de aldri vil komme i en situasjon hvor hunden MÅ plasseres på kennel, sykdom i familien (egen sykdom og sykehusinnleggelse), dødsfall, bolignød, you name it... Hvem vet - kanskje du til og med blir invitert på jordomseiling med drømmemannen og trenger langtidstilsyn av hunden :rolleyes: ... )

Men, nok er nok med dustete ting å diskutere. Du er tydeligvis for trangsynt til å se at folk kan ha forskjellige meninger om dette uten at det grenser til dyreplageri. Da får du sitte i den bobla di og tro det er sånn, så får vi som ser forskjellen heller ta ting for det de er og ikke henge oss opp i det vi TROR andre mener.
Du burde muligens starte med å feie for egen dør? Jeg har ingen problemer med å se at enkelte (som du) mener bur er en glimrende løsning når hundeholdet blir for komplisert, når det f eks er for vanskelig å lette på rompa og legge de dyre designbrillene høyere i bokhylla - men jeg blir ikke enig med dere av den grunn... Jeg synes det er slett hundehold, hverken mer eller mindre. Bobla mi brast for lenge siden, jeg har svært få illusjoner om menneskers kjærlighet til dyr lengre jeg...

Jeg kommer til å lære bikkja at bur er og, jeg kommer ikke til å stenge hu der når jeg er lei hu, men ha det som et ok alternativ ikrisetilfeller. At du ikke har dine hunder i bur er vel og bra, men slutt å krangle på ting som blir usaklige.

Usaklig? Som at hunder regelmessig blir skadet av bur, at hundebur er en sovepute for late hundeeiere eller at mange velger å anskaffe bur fordi de egentlig ikke har fasiliteter til å holde hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og PsychoLynx - ang. tilvenning av bur - DET er vel ikke noe problem? Tilvenningen, altså. Det er den "normale og dagligdagse" burbruken som diskuteres her (og andre steder).. Ikke om hunden har sett et bur i sitt liv eller ikke - før den kommer på kennel..

Susanne

Ja, det trodde jeg også... Men siden jeg nevner at jeg engang kanskje må lukke døra til buret, så blir jeg skutt... Jeg er heller ikke for hunder som bor i bur dag ut og dag inn, jeg trodde folk hadde forstått forskjellen nå.

Gotcha! Så - du planlegger å bruke bur - det er derfor du trener på det ... (For INGEN - ei heller du kan GARANTERE at de aldri vil komme i en situasjon hvor hunden MÅ plasseres på kennel, sykdom i familien (egen sykdom og sykehusinnleggelse), dødsfall, bolignød, you name it... Hvem vet - kanskje du til og med blir invitert på jordomseiling med drømmemannen og trenger langtidstilsyn av hunden :rolleyes: ... )

Du burde muligens starte med å feie for egen dør? Jeg har ingen problemer med å se at enkelte (som du) mener bur er en glimrende løsning når hundeholdet blir for komplisert, når det f eks er for vanskelig å lette på rompa og legge de dyre designbrillene høyere i bokhylla - men jeg blir ikke enig med dere av den grunn... Jeg synes det er slett hundehold, hverken mer eller mindre. Bobla mi brast for lenge siden, jeg har svært få illusjoner om menneskers kjærlighet til dyr lengre jeg...

Usaklig? Som at hunder regelmessig blir skadet av bur, at hundebur er en sovepute for late hundeeiere eller at mange velger å anskaffe bur fordi de egentlig ikke har fasiliteter til å holde hund?

hehe, har jeg egentlig sagt at jeg ikke vil trene på å bruke bur fordi jeg kanskje kan få bruk for det? JEG ser andre situasjoner der burbruk kan vrære positivt (for både hund og andre) enn kun utstilling og hos veterinæren... Det er jo ikke alle bikkjer som takler å bli stengt i buret om det er på veterinæren henvisning heller.

Men, fullt mulig jeg har trodd at dette er vanskeligere enn det er. Eller TYDELIGVIS så er det ikke så vanskelig som jeg trodde det var, jeg ser jo det på hva dere sier om bikkjer som blir stappa i buret som 5 åringer og forlatt uten at de bryr seg en dritt om det. Så kjekt!

Men JEG vet ikke om JEG tar sjansen på at MIN hund vil godta det, så at JEG da legger det inn som en liten happening i løpet av en ellers lang, hendelsesrik dag, så får det være MIN sak.

Siden jeg er arbeidsledig så har jeg hele døgnet å ta meg av hunden på, den blir med meg om jeg skal bort, den ligger på fanget mitt om den vil nå vi ser tv, men desverre ikke under dyna i senga om natta. hadde jeg vært helt alene om dette hundeholdet, så hadde den gjort det også.

Ellers gleder jeg meg til å få valp i huset. Skal bli herlig med en tass som følger etter meg overalt igjen, som jeg kan leke med, gå på tur med, trene med og ha det gøy sammen med. Om hu blir et monster til å spise sofaer, så skal jeg love deg at dette er noe vi kommer til å trene på, jeg er ikke kjent forå velge enkle løsninger, selv om du har antatt at det er sånn. Men, som sagt.. Jeg skal uttale meg på ny om et år, så får vi se da.

Men bur i huset skal jeg ha, og hvor mye døra blir lukket på det kan jeg ikke si så mye om, men jeg kan garantere at det ikke blir fordi jeg vil "forenkle" mitt hundehold over grenser. Til det er jeg altfor glad i dyr. (er forøvrig en grunn til at jeg ikke har burdyr ellers også, det er for mye pes med å reingjøre buret :rolleyes: ) ((og for den som ikke skjønte humoren i den delen der av innlegget, SYND FOR DEG!))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hum.. her er det virkelig noen som har sagt ordet "Bombe" på "flyet" ja.. . :P:) er vel det nærmeste man kommer i sammenlingen ved bruk av ordet BUR her på sonen ja.

Bruker bur til mine ved behov ja, men på langt nær som et oppbevaring sted for hundene nei!

Mine sover altid løs i stuen sammen med oss og de har eget stol ved stuebordet som er deres :) Ellers har de faktisk soveplass i 2 andre rom også..

MEN pga vi har en husvert som ikke liker hundene så veldig godt men har sagt det er greit med hund i sokkelen her, så må vi innimellom, hvis vi skal bort på kveldstid ha hundene nede hos foreldrene mine som er så godt som nærmeste nabo.. Da det stort sett går helt fint og ha alle 6 hundene ( de har 4) løs i stuen så er de oftes der hvis vi er borte. Men er ikke mine foreldre hjemme eller har mulighet og ha hundene i stuen av div grunner for dem sove i store bur i eget hunderom.Vi har prøvd og la de sove løs, uten bur eller med hundeseng bare.. med buret åpnet. Men da står doffen som regel og bare henger på døra og vil ut..

Men ber jeg dem gå inn og sove på dyna i det største buret, kryper begge 2 inn og legger seg og sove.. og man hører ikke enn pip fra dem der. Så for oss er det bedre og la hundene få noen timer i bur innimellom der nede enn at mitt hundehold skal bli en plage for husverten. For doffen kan godt finne på og ule noen vakkre melodier når vi drar ut.. på dagtid er ikke husverten hjemme, så da er hundene løs i stuen..som da er whippet sikkret :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med å se at enkelte (som du) mener bur er en glimrende løsning når hundeholdet blir for komplisert, når det f eks er for vanskelig å lette på rompa og legge de dyre designbrillene høyere i bokhylla

Tenk deg om, er dette argumentasjon? Er dette en god diskusjonsteknikk? Eller er dette et utløp for fortrengt aggresjon? Ikke vet jeg, men jeg syns det er langt over streken på et diskusjonsforum. PsychoLynx: Jeg syns de planene du har for hunden din høres fornuftige og gjennomtenkt ut.

Det jeg syns er litt snodig med denne diskusjonen er at det tydeligvis er mye verre for hunden å sitte i bur f.eks to timer hjemme enn to timer i bil/hos veterinær/på utstilling. Noen får det til å høres ut som om utstilling er en nødvendighet. På lik linje med at hunden på sitte i bur hos veterinæren. Det syns jeg er ganske så arti.

For alt vi vet kan de som spør om hvordan de skal venne hunden sin til bur komme til å bruke buret mye mindre enn det folk som stiller hundene sine gjør. Hvorfor skal man f.eks utsette hunden sin for en flytur bare for å stille den ut? Hvorfor skal hunden måtte sitte i bur på utstilling? Hvorfor skal hunden måtte få plukket pels før en utstilling? Også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg om, er dette argumentasjon? Er dette en god diskusjonsteknikk? Eller er dette et utløp for fortrengt aggresjon? Ikke vet jeg, men jeg syns det er langt over streken på et diskusjonsforum. PsychoLynx: Jeg syns de planene du har for hunden din høres fornuftige og gjennomtenkt ut.

Det jeg syns er litt snodig med denne diskusjonen er at det tydeligvis er mye verre for hunden å sitte i bur f.eks to timer hjemme enn to timer i bil/hos veterinær/på utstilling. Noen får det til å høres ut som om utstilling er en nødvendighet. På lik linje med at hunden på sitte i bur hos veterinæren. Det syns jeg er ganske så arti.

For alt vi vet kan de som spør om hvordan de skal venne hunden sin til bur komme til å bruke buret mye mindre enn det folk som stiller hundene sine gjør. Hvorfor skal man f.eks utsette hunden sin for en flytur bare for å stille den ut? Hvorfor skal hunden måtte sitte i bur på utstilling? Hvorfor skal hunden måtte få plukket pels før en utstilling? Også videre.

Ærlig talt, skal man ikke få være i fred og være fri i sitt eget hjem! På utstillinger er det mange andre hunder, noe som kan bli vel mye for et lite dyr og den kan da ha et behov for å skjerme seg litt, men hjemme hos seg selv trenger den ikke det. Der skal den være fri og gå hvor den vil, og der er det heller ingen fremmede hunder som kan være pågående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest alle innleggene, men må innrømme at jeg blir både imponert og litt skremt over alle innleggene.

Vel, jeg har en blanding på 11 år, han ble vent til bur fra dag 1, i dag kan han være løs i huset uten å tygge på noen ting når vi er borte.

Men jeg har også en liten blanding på snart 5 mnd (som er normal og trygg) som tygger på ALT visst han får "lov"... Han ligger i bur når jeg er på jobb og på natten. På natten står buret rett ved siden av sengen.

Her om dagen sovnet jeg på sofaen, da var han løs, når jeg våknet var brillene mine til 5000,- tygd på, og en blomster ferdig revet sund.... vel, det er bare slik han er, så han sover i bur for husets og sin egen skyld, han har en tendens til å tygge på ledninger også. Vil ikke komme hjem å finne et nedbrent hus, med en svidd valp, er det så lurt da????

Så jeg bruker bur, og ser ikke noe problem i det.

Så til dere som ønsker å bruke bur og gjør det med fornuft, dere har min støtte..l

Hvor mange timer jobber du da? En normal arbeidsdag er 8 timer + transport til og fra jobb... og så sover vel gjennomsnittsmenneske rundt 8 timer? Altså er hunden i bur i minst 16 timer om dagen?? Hjelpes... Det er flere timer enn min tidligere nymfeparakitt satt i sitt bur. :) Den brukte det kun når den sov, frivillig. Har aldri hørt om slik burbruk på hund tidligere jeg... Men er vel bare meg som er naiv og blåøyd da.

Valper er jo som barn... en må bare regne med at noe går i stykker hvis man ikke passer på og gjør hjemmet "sikkert". (snakker av erfaring, etter at knøttet knuste et kosta boda fat her om dagen). Men kan jo ikke stappe han i lekegrinda i timesvis fordet? Er jo min skyld han fikk tak i det... blir det samme med valper etter min mening. Hvis man ikke godtar litt skader her og der får man la være å skaffe seg valp.

voffs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne valpen - som enda ikke er fylt 5 måneder tilbringer antagelig minst 16 timer i døgnet i bur, innestengt - fordi eieren ikke klarer å rydde bort ting h*n er redd for...

Så - er det noen som tror at denne hundeeieren f eks kunne ha valgt en annen rase og dermed "unngått" bur???

Opp til 12 timer..... Og vi går tur i fjellet hver dag, så når kv eldsturemn er gjort sover vi litt sammen i sofaen før vi går på soverommet og da søker han til buret som står rett ved siden av sengen...

Kanskje noen velger ut raser etter det man har tenkt til å bruke dem til, vi går på jakt og dermed valgte vi en blanding mellom irsk- og gordon setter...

Og skal man kverulere om raser, kanskje man skal se på hvor mange hunder som bor i byen, hunder er ikke skapt til å bo i små leiligheter.

Hvor mange gjeterhunder eller jakthunder bor ikke inne i storbyene???

Men noen bruker jo hunder som erstatning for barn, og må deretter behandle dem etter det????

Hvor mange timer jobber du da? En normal arbeidsdag er 8 timer + transport til og fra jobb... og så sover vel gjennomsnittsmenneske rundt 8 timer? Altså er hunden i bur i minst 16 timer om dagen?? Hjelpes... Det er flere timer enn min tidligere nymfeparakitt satt i sitt bur. :) Den brukte det kun når den sov, frivillig. Har aldri hørt om slik burbruk på hund tidligere jeg... Men er vel bare meg som er naiv og blåøyd da.

Valper er jo som barn... en må bare regne med at noe går i stykker hvis man ikke passer på og gjør hjemmet "sikkert". (snakker av erfaring, etter at knøttet knuste et kosta boda fat her om dagen). Men kan jo ikke stappe han i lekegrinda i timesvis fordet? Er jo min skyld han fikk tak i det... blir det samme med valper etter min mening. Hvis man ikke godtar litt skader her og der får man la være å skaffe seg valp.

voffs

Det er nok mer vanlig enn dere tror å bruke bur, her nord er det helt normalt...

Vi sover ca 8 timer, visst gubben sover så lenge... jeg starter 10 eller 12 på jobb, og gubben er ferdig kl 16. og vi har 7 minutters kjøring til og fra jobb......

Tror nok at i de 3 nordligste fylkene er hunder ennå hunder, og vi annalyserer dem ikke i hjel....

Når de lever i det fri er det ikke bare bare, de er ikke så gammel når de blir forlatt i timesvis for flokken er ute å jakter, og da er de gjemt..

*dobbelpost. bruk siterknappen. mod nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. det med å ha jakt/gjeterhunder i byen.. Hvis hunden ligger i bur 16 timer i døgnet hjelper det ikke noenting at du bor i et 300 kvadratmeter stort hus. Hvis hunden går løst i hele leiligheten på 60 kvadrat, så vil jo det være mye større plass mesteparten av døgnet. Det er jo ikke meningen at hundene skal ha lure coursing inne heller (i mine øyne skal hunden være rolig inne den, løpe og leke og vandre rundt gjør vi ute, og da spiller det ikke noen rolle hvor stor plass du har med mindre du har en KO eller noe), og de fleste byhundene får akkurat like mye mosjon og stimuli som hundene på landet. For den saks skyld, her på landet er det utrolig mange hunder som lever i hundegård døgnet rundt, men det er en annen diskusjon, akkurat som by/land diskusjonen.

Og IGJEN, det er IKKE bur med åpen dør vi diskuterer, og det er heller IKKE bur hos bil eller veterinær (som for de aller fleste faktisk er en nødvendighet).

EDIT: Hjelpe meg. Så akkurat kommentaren om at i nord er hunder fremdeles hunder. Hvorfor i alle dager later dere som hunden er en burhøne da? Det er jo bare tull det du sier, hvorfor skal burhunden "få være mer hund" enn de hundene som får hele huset å gå på, eller som får et eller to rom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...