Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykdommer, psyke og skole


Svedge

Recommended Posts

I måneden etter skolestart fikk jeg en kraftig forkjølelse som satte meg helt ut i over 1 uke, da jeg var kommet meg tilbake på rett kjøl i skolen igjen, så fikk jeg halsbetennelse og var igjen borte i en uke. Etter dette ble presset enda høyere og jeg tror jeg har blitt utbrent, for jeg orker ikke gjøre noe faglig selv om jeg egentlig liker det.

De siste ukene har det blitt verre, noen ganger gidder jeg ikke gå på skolen enten fordi jeg ikke har følt meg våken, jojo døgnrytme og at jeg ikke får sove, og at jeg har vært avhengig av kameraten min for å vekke meg (siden Atsu ødela mobilen) som står opp mye seinere enn meg mens jeg trenger en og halv time før skolen (bli våken, lufte Atsu, spise mat osv.).

Igår merket jeg at jeg får enda en hals sykdom og nå føler jeg meg helt utslitt og trøtt, noe jeg normalt ikke gjør. Så hvis jeg blir sikkelig syk igjen, så ser jeg på det som puktum for dette semesteret, det orker jeg bare ikke ;).

Det gikk veldig bra før sykdommene kom og i fjor gikk det veldig bra og. Jeg lurer på om noen av dere andre har vært utfor dette problemet og hva dere har gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er enig med Vipsen her! At du er sliten og umotivert er jo ikke noe vanskelig å forstå. Når det ene tar det andre på den måten, så blir det fort en "ond sirkel". Ta kontakt med fastlegen din, og forklar situasjonen skikkelig. Ting ordner seg med Lånekassen også, så det må du ikke tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som damene over anbefaler, så kan en tur til fastlegen være en god ide. Få han til å ta noen blodprøver av deg, og sjekke at du ikke mangler noe du burde ha hatt der, av vitaminer og slikt.

Rådigver er kjekt å kunne benytte seg av, evt en psykolog om du virkelig "går i kjelleren". Har du mulighet til å redusere antall fag og eksamener dette semesteret, så kan jo hende at det gjør ting lettere.

Og skaff deg ei billig vekkerklokke, så slipper du å måtte være avhengig av kameraten din. Et stressmoment mindre. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du drar til lege kan det være en ide`å sjekke stoffskiftet i samme slengen. Lavt stoffskifte gjør at man føler seg slapp og tiltaksløs, samt trett.

Ellers får du vekkerklokker til under 50 lappen på Rema ;)

Å gå skole samtidig som man er alene med hund er ganske travelt, det vet jeg selv av tidligere erfaring. Har alltid hatt hund og det gjør hverdagen som student/skoleelev tyngre, men kvitte seg med hunden -Not an issue! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har slitt med omtrent det samme! Gikk på folkehøgskole, og ble presset litt for hardt da jeg fikk noe influensagreier (høy feber og forkjølelse)!

Jeg slet mye med svimmelhet og utmattelse! Og nå, 2 år senere, er jeg fortsatt ikke frisk. Jeg har fått en diagnose. Jeg har en skade i nervene! Men trodde lenge at jeg hadde noe ala ME! Det er et utmattelsessyndrom og man kan få det om man presser seg for hardt når man er syk.

Jeg anbefaler deg å ta det med ro. Lytt til kroppen din. Og som de andre sier, kontakt fastlege! Det er ikke noe morro å slite med utmattelse i flere år, så det unner jeg ingen!

Håper du snart blir bedre og lykke til! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja stresser man og drar for tidlig på jobb/skole /aktiviteter, bli man ikke helt bra og kroppen kan bli værre. Så man må bare bite i det og slappe av så lenge kroppen tillater det. Dra til legen og få sykemelding. Da kan du få utsettelse på prøver etc etc. + at legen kan gi deg medisin som kan gjøre deg frisk. God bedring. Og prøv å slapp av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakte legen for å sjekke, og eventuelt få sykemelding så du får fritak fra noen prøver kan jo være greit, har ingen erfaring hvis det er sykdom i bildet.

Jeg blir ofte hengende litt etter med ting, egentlig fordi jeg er lat, og her er min kur;

1) Dra langt bort, ut på landet, uten telefon eller radio eller noe distraksjon. Få orden på døgnrytmen, tving deg opp klokka fem og tilbring dagen på tur med bikkja. To dager er minimum.

2) På landet (kvelden) skriver du en detaljert timeplan over hva du må gjøre, når du skal stå opp, hvor lenge du skal jobbe med hva, spisetid, fritid.

3) Med detaljert mener jeg detaljert, fem minutters tissepause annenhver time, halvannen time på å lese de kapitlene, ti minutter samtale med dame eller kamerat osv..

4) Tving deg selv til å følge listen slavisk.

Dette er min kur. Pleier å time listen så jeg har fritid akkurat når det er noe gøy på tv fx. Hvis ikke så hjelper det å begynne å trene. Evt. kaste tven og dataen ut av vinduet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at de andre har gitt deg gode råd her..

Det er sikkert noe legen automatisk gjør, men det er lurt å sjekke om du kanskje har jernmangelanemi. Da vil man ofte bli veldig slapp, svimmel og trøtt. Da kan du i så fall få jerntabletter. Noe et annet du kan gjøre for å få i deg mer jern er å spise leverpostei og drikke appelseinjuice eller spise appelsin ved siden av. C- vitaminene som er i appelsinen vil nemlig gjøre at opptaket av jern går bedre.. ja, nå kom jeg netsen litt ut av det her.. hehe, sånn går det når man får akkurat det printa inn i hodet av læreren ;)

Uannsett, så vil jeg tro kosthold, døgnrytme, fysisk aktivitet og hvile kan hjelpe deg i alle fall litt, så får legen ordne resten..

Håper det går bra med deg tilslutt, jeg skjønner at det kan være veldig furstrerende!

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Startet skoleåret med kraftig forkjølelse, etter den kom lungebetennelsen og infeksjon i hinna rundt lungene (ikke spør meg hva det er for noe, for det eneste jeg vet er at det gjorde inni h*lvetes vondt!). Når jeg endelig var frisk nok til å fortsette som normalt svimer jeg av, kaster opp og sliter med evig hodepine.

Sakket med legen og det visste seg at jeg har stresset altfor mye! Sykdom, dødsfall jeg ikke har taklet, hundeutstillinger, jobb, depresjon, osv. Kroppen min takket rett og slett for seg og jeg fikk ikke sove pga en evig hodepine.

Jeg orker ingenting lenger, selv det å trene bikkja kan virke håpløst noen dager! Skolen har jeg så og si gitt opp, mye fordi legen mener jeg faktisk ikke bør stresse med det nå. Stress kan psyke deg ut både fysisk og psykisk, og er en ganske alvorlig "sykdom".

Jeg får nå prof. hjelp mot depresjon som jeg endelig (!) fikk ved hjelp av legen min. Snakket med skolen og får til en ordning slik at jeg kan bestå og ta eksamen i de fagene jeg trenger og presser meg litt ekstra de dagene jeg kjenner jeg bare er litt "lat".

Snakk med skole og lege, hvis ikke kommer du ingen vei ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som damene over anbefaler, så kan en tur til fastlegen være en god ide. Få han til å ta noen blodprøver av deg, og sjekke at du ikke mangler noe du burde ha hatt der, av vitaminer og slikt.

Rådigver er kjekt å kunne benytte seg av, evt en psykolog om du virkelig "går i kjelleren". Har du mulighet til å redusere antall fag og eksamener dette semesteret, så kan jo hende at det gjør ting lettere.

Og skaff deg ei billig vekkerklokke, så slipper du å måtte være avhengig av kameraten din. Et stressmoment mindre. ;)

Tja, Jeg har fem vekkerklokker som ringer hver morgen. Jeg er like fordømt avhengig av gode venninner som ringer og vekker meg...

Kanskje jeg burde legge meg tidligere? *knis*

Uansett, god ide hvis du våkner av det. Men snakk skikkelig med legen. Legg alle kortene på bordet. Funker ikke å "leke" helt og late som om alt er ok når det ikke er det.

God bedring lille venn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos legen idag og fikk antibiotika, men han legen jeg pleier å gå til var borte på seminar, så legen jeg var hos nå var en sikkelig særing og kverulerte da jeg ba om sykemelding, så jeg gadd ikke å ta blodprøver. Tar det en annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...