Gå til innhold
Hundesonen.no

Et valpekull blir til...


SusanneL
 Share

Recommended Posts

Hei!

Nye bilder i går: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...pups6weeks.html

Hele 6 uker har de små blitt, og de er nå blitt nærmere 5 små valper enn 'et valpekull'. De får daglig gå endel fritt i leiligheten sammen med alle de voksne, og dette gjør jo at de kjapt begynner å "prate". Jeg har to eldre hunder som ikke er spesielt overbegeistret for valper - og de begge sier klart og tydelig ifra når valpene blir for nærgående. De voksne har selvsagt alltid sine retrettmuligheter, og hvis de viser at de synes det er fælt å være sammen med valpene så får de være utenfor deres rekkevidde. Men merkelig nok så VIL jo de store også være litt sammen med de små mer og mer, og da får de selvsagt det.

I går på dagtid klatrer to av valpene (Justin og Jessica) over grinden (har en lavere grind som "port") og var løse på kjøkkenet brorparten av dagen.

Så da ble det høy grind rundt hele bingen, og ikke lenger noen mor som kan hoppe ut og inn som hun vil. Dvs. Mitten har egentlig ikke noen probl. med å fysisk hoppe over disse grindene, men hun gjør det helst ikke (og hun tror jo også at hun ikke får lov).

Valpene har nå fått sin første smak på rå margbein - noe som vakte alt imellom sjokk og vantro - til full jubel og begeistring. Det tok endel snuse og slikke-forsøk før de skjønte at dette var snadder og kunne gnages på..

Culturaen er fortsatt ikke populær på fôret - men veldig snadder i liten skål ved siden av, så da får de selvsagt slippe å få maten sin "ødelagt" av dette..

De spiser drøyt 1 dl. tørrfôr hver ved hvert måltid - og jeg har begynt å minske på maten til Mitten også. Fra å få i seg sikkert en drøy liter tørrfôr om dagen er hun nå nede på rundt 50% mer enn en normal middag (6-7 dl.). Hun er i godt hold, men hun har nok ikke så veldig mye melk igjen til dem. Og de får ikke så mange sekunder på seg hver gang de møtes før Mitten hopper unna dem, og fjerner "matbaren"..

Den 14. januar var det slutt på ble den første 20-kilos sekken av valpefôr. Den andre sekken holder nok valpe-tiden ut her (dvs til leveringsalder).

Valpesalget går fortsatt tregt - og jeg har lagt inn annonse på Canis og Finn.no. Det er kun fra Finn jeg har fått henvendelser, men det har stort sett bare vært sp.mål om pris, og de har ikke resultert i noe seriøse forsøk fra min side til å prøve å selge valp akkurat.

De interesserte som har vrket 'ordentlige' har enten bodd alt for langt unna, eller ikke vært interessert i å drive med utstilling (ikke noen krise i seg selv - men når de allerede før kjøpet snakker om å den klippe ned... tja..).

En fikk "kroken på døra" når vedkommende startet å fortelle meg hvor fortreffelig fint det var å ha valpen i bur på natten og mens familien var på jobb/skole.. Det spiller liksom ikke særlig rolle for meg at det fungerte for den andre hunden deres.

Men jeg er veldig glad for de tre interesserte jeg allerede HAR, da. Alle skikkelig hyggelige, trivelige, enkle å ha kontakt med, lang erfaring med rasen fra før, etc.

Som jeg sa sist, så har jeg vært og hilst på "konkurransen" på valpefronten, da.. På søndag var jeg og så på kullet som er 1 uke yngre enn mine - og de var selvsagt veldig skjønne og herlige de også.

Oppdr. er folk jeg har kjent i rundt 20 år, og vi har i alle år hatt god kontakt og vært venner. I tillegg er faktisk begge bestefedrene til dette andre kullet mine hannhunder - så det er jo familie også, da. Det er ikke så vanskelig for meg å henvise interesserte videre dit, altså..

Justin har vært ute for første gang, da.. Valpene var ute på kjøkkenet også åpnet jeg utgangsdøren så alle de voksne løp ut. Justin bare ble med i "dragsuget" eller noe - for plutselig lå han langflat i snøen på 2-3 trappetrinn..

Han syntes nok det var ganske merkelig og ikke minst kaldt - for da jeg løftet han opp på toppen av trappen løp han fort inn igjen. Men ikke lenge etter var han (og et par til) ute på trappen igjen og kikket på de store som løp villmann rundt på plenen..

Har klippet klør på dem igjen nå (3. gangen), og det nærmer seg ormekur nr. 3 (rett over helgen).

Leker har de massevis av - men en sammenkrøllet papirpose og en tom 1/2-liters brusflaske var likevel absolutt mest populært når de fikk dette i går.. Ergo - man må ikke kjøpe de dyreste og flotteste lekene...

Tror det dekker siste ukes events med bebisene..

Hei så lenge!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 206
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Helt herlige ser de ut! Og nei, det er ikke alltid lett å finne de "rette" kjøperne. Optimalt sett skulle de hatt et par eksemplarer av rasen på forhånd, bo i din umiddelbare nærhet, ha stor inngjerdet hage og elske å gå tur, dele ditt syn på hundehold og elske å løpe rundt i en ring.. (les; utstilling) *sukk* gleder meg til jeg finner den kjøperen :)

Men det er klart at visse kriterier MÅ være oppfyllt før man kan selge et av "barna" sine.

Du får ha lykke til, jeg er sikker på at du finner FLOTTE hjem til dem alle :)

Selv har jeg fått de "beste" kjøperne gjennom min hjemmeside. Dette er oftest kjøpere som bevisst leter etter denne rasen og vet hva de vil ha.

Jeg har inntrykk av at de som kommer fra Finn.no etc, er mindre sikre på rase, og blir nysjerrige når de ser et individ som appelerer til dem. Da er det desto mer viktig at de settes GRUNDIG inn i rasen, og hva de kan forvente seg av den.

Ellers har jeg inntrykk av at det er på FINN de fleste går i slike "ærend". Endel går også innom andre steder, men dette blir oftest et supplement til FINN har jeg inntrykk av. Men du kan jo alltids prøve eks. dyrenett.no -de koster iallefall ingenting.

Ellers ville jeg anbefalt en annonse i lokalavisen. Da får du iallefall interesserte i din nærhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlige de ser ut Susanne! ;)

Må bare si det er kjempe flott alt dette du har skrevet, har sittet og lest og lest!

Veldig interessent lesestoff for noen som aldri har vært med på dette før.

Itillegg var jo tidspunktet perfekt, først nå i dag kom våre valper her, så du

var liksom ferdig til da, og da hadde jeg fått med meg det meste! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen,

Da er denne tiden nesten slutt. Litt trist på en måte da jeg plutselig ble klar over at allerede neste helg er de fleste av dem ute i "den store kalde verden" hos sine nye eiere.

MEN - de får jo da selvsagt en langt mere interessant hverdag enn her, de får være med ut på turer, får sin helt egne familie å bli kjent med og slippe konkurranse med 4 søsken som er akkurat like små og søte som seg selv..

Det har jo ikke skjedd stort siden sist - så jeg har ikke SÅ mye å fortelle, men..

Nye bilder fra idag: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...pups7weeks.html

Ikke så strålende bilder, da valpene nå helt klart har egne ideer om hvor kjedelig det er å stå stille sånn helt uten noen mening.. Men, men..

Til nå er det tre som er lovet bort (Justin til Trondheim, Jolie til Fauske og Jessica til Geithus og "pappa").

Jake blir nok her en stund i hvertfall... (hmmm - filler'n! Hadde jo ikke tenkt meg ny valp akkurat NÅ, da), og Jared regner jeg med ikke blir noe problem å finne et flott hjem til.

Vi har riktignok god "konkurranse" i salgsøyeblikket med 5 hanner i et annet kull som er nøyaktig 8 dager yngre enn mine, men, men!

Siste ormekur forløp uten det minste tegn av sånne ekle dyr. Valpene spiser godt, leker og herjer - og ser ut til å ha et relativt sorgløst liv.

Alle sammen går nå gjerne ut, men det blir jo fort kaldt for de små - nå i forrige uke var det jo 2-sifret med minusgrader. Så "ute-tiden" er særdeles kort for dem.

Metallskåler "mistes" på gulvet, skapdører slamres igjen, oppvaskmaskinen går jo hver dag ved siden av valpene og i dag hadde vi en støvesuger-halvtime.. La ifra meg støvsugeren ved valpegrinden en liten tid. Helt i førsten satt de mest og stirret mot den fæle lyden, men da den jo ikke virket til å være noe farlig, så glemte de den raskt og sovnet i tur og orden.

Er overbevist om at de voksne hundene synes alt dette bråket er fryktelig dårlig gjort av meg - men valpene blir jo "godt vant" i hvertfall.

Det kommer nye folk flere ganger i uka' og det koses og lekes med valper i alle døgnets tider. Synes ikke jeg gjør stort annet, og begynner nå å få relativt dårlig samvittighet for alle de voksne som står mye innestengt på stue/soverom - når valpene herjer rundt på kjøkkenet..

Tror vi alle synes det skal bli greit når de blir borte, valpebingen blir fjernet og vi får tilbake det store åpne kjøkkenet vårt igjen! Og (for meg) slippe å vaske hele kjøkkengulvet 3-4 ganger om dagen..

Ok, nå blir det jo igjen i hvertfall èn valp (muligens to) en periode, men de skal få slippe å være "baby" noe mere da - og heller få innfinne seg i rekken av de "store".

De spiser nå tilsammen ca 7-8 dl tørrfôr pr måltid (3 måltider) - og det er nesten skremmende å se hvor fort fôrtønna tømmes.. Jeg trodde i min enfold at det skulle rekke frem til helgen med det jeg hadde, men det ser jo ikke så lyst ut.

Bestiller mere fôr i morgen, men får det jo ikke før på Torsdag så jeg må nok koste på meg en ekstra sekk valpefôr (til fullpris - som er ca omtrent dobbel så mye som ellers).

Men greit nok - mat må jo stakkar'ne få, da.

Har blandet i litt forskjellige ting i tørrfôret deres i det siste - da jeg er overbevist om at de dels synes det er godt, og dels at det er godt for dem å være litt forberedt på at det finnes noe annet her i verden enn bare tørre brune knotter å spise..

Tunfisk var SUPERgodt for de små, men de reagerte litt i magen på det (selv om det bare var et par spiseskjeer). En kokt potet og litt fløtesaus (middagsrest) var BARE godt..

En tørr og trist brødskive (uten noe på) var først et morsomt leketøy - men etter litt skjønte de at den også kunne spises..

Når temperaturen plutselig sank 10 grader her i forrige uke (til minus 15-16 grader) ble det veldig kaldt her inne en kort stund. Vi har gulvvarme, og det tar jo fort et døgn før gulvet rekker å varme opp rommene igjen.

JEG gikk og frøs hele dagen, og var litt urolig for hvordan de små skulle ha det. Men heldigvis er valper veldig tydelige på slikt. Hvis de ligger i en "haug", gjerne oppi hundesengen er det for kaldt for dem - hvis de ligger strødd langt ifra hverandre er det OK temperatur.

Det var en dag med 16 grader her inne - og jeg fant fram en vifteovn som fikk stå på litt på kjøkkenet hvor valpene er - men når natten kom så flyttet jeg den litt lenger inn i leiligheten (så jeg fikk litt varme inn på soverommet også!). Neste morgen var det forsatt skikkelig kaldt på kjøkkenet - men valpene lå godt strødd - så jeg tror nok ikke de er på langt nær så "pinglete" som jeg trodde...

Enig med deg Yodel - akkurat sånne valpekjøpere er sånne man vil ha! Jeg har hatt endel henvendelser fra annonsen på Finn.no - men ingen fra Dyresonen. Men mye riktig i det du sier at de på Finn er helt klart oftere ikke engang klar over hvilken rase man snakker om.. Lurer da litt på om de ringer på ALLE hundeannonser, eller bare på de som har søte bilder, eller..

Siden jeg kun har hatt hannhunder å selge har det jo også vært litt kjedelig å snakke med kjempesøte folk som man tror kan være ypperlige eiere - men de skal KUN ha en tispe..

Men til nå har i alle fall alle valpene blitt reservert av folk som har masse erfaring med rasen fra før - de har alle sammen hatt beardiser i over 10 år, og det føles jo meget trygt og godt i hvertfall.

Nå i uka' blir det veterinærtur for de små - og derved også deres første biltur. Slikt pleier jo å gå greit, så jeg antar det ikke er noen grunn for å uroe seg for det denne gangen heller. De skal da få sine microchipper innsatt, få pass og en helseattest.

Nærmere helgen blir det levering av dem - og da to av dem skal nordover så er planen at vi reiser opp til Trøndelag med dem (møter de fra Fauske nesten halvveis). Dessverre ser det jo ut til at vi må ha med de to andre valpene også (de som ikke er solgt), men de lider jo neppe av å få seg en "liten" biltur, da.. Skulle i alle fall rekke å kurere enhver form for bilsyke!

Men jeg vet fra tidligere tisper jeg har hatt valper etter at dette med bilsyke virker å være arvelig. Hvis mor var bilsyk som valp får hun klart mere bilsyke valper - enn de etter en mor som aldri har vært det.

Denne gangen har de verken mor eller far som har noen som helst problemer med bilkjøring - så forhåpentligvis har de arvet DET fra sine foreldre i hvertfall.

Jeg har fortsatt ikke fått det som ble restnotert fra Zoosupply (noen bånd og noen leker) til tross for purring på dette - så jeg får vel anskaffe noen erstatninger til dette hvis det ikke kommer i løpet av uka.

Jeg må lage istand noen kjøpekontrakter, kopiere opp litt info-materiale, etc.. Har begynt å legge ut generell info fra valpeheftet mitt på hjemmesiden, så de som har nett-tilgang kan jo i alle fall hente det ut der, sammen med bildene. (Underletter faktisk en god del å slippe å lage slike permer med bilder og infobrosjyrer)

Jeg har kontroll på registreringspapirene og har fått parringsbeviset fra eieren av faren, men sender ikke inn den endelige registreringen før de 4 er solgt og betalt..

De får med pass og all info de trenger der - så de klarer seg sikkert noen uker uten selve registreringsbeviset i hånden.

Får ta en oppdatering neste helg igjen - når vi (forhåpentligvis) er vel hjemme fra Trøndelag, og med noen færre valper hjemme...

Susanne

Har funnet ut at dersom de fortsetter å spise meg sånn ut av huset kan de uten opplæring få en god jobb på den lokale konfetti-fabrikken - da de fikser konfetti av en avis på nulltid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy at Justin skal til Trondheim, kanskje han blir å se på beardistreffene til Åshild?

Nå synes jeg liksom at jeg har vært gjennom hele prosessen fra parring til (snart) leveringsklare valper. Men min egen ventetid har bare akkurat begynt, enda ingen løpetid... Jeg koser meg med tekst og bilder fra deg inntil videre, takk for det SusanneL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Ja, det er koselig at lillegutt (størst i klassen riktignok) Justin skal dit. Ikke utrolig at eieren kommer til å dra på treff, slikt er jo alltid moro å være med på.

Og hundene (rasister som de er) setter jo enorm pris på å møte sin egen rase. Men det er ikke "Åshilds treff" - det er (skal være) i regi av kontaktpersonen til raseklubben (Line) - ergo alle skal være velkomne uansett hvor de er oppdrettet/kjøpt.. Og det er jeg sikker på at de er også.

Vi har treff her nede på Østlandet 1 gang i mnd - og det er stor stas for hundene å møtes - løpe hei villt rundt og leke, bjeffe og "ha seg" så mye de gidder.

Ventetid på en valp føles alltid utrolig lang. Fra fødsel til levering går tiden kjapt - i alle fall om man kan reise og kikke på dem flere ganger. Men det å vente på en løpetid virker som år og dag. Og av en eller annen mystisk grunn så føles det alltid som om tispene "kniper igjen" når man går og venter... og venter.. og venter...

Den "siste" gutten her (Jared) ble i alle fall telefonisk reservert i dag - til noen med årelang erfaring med rasen her på Østlandet. Familien har til og med hatt hund fra meg tidligere (onkel til valpene) for mange, mange år siden..

Og det ER godt å finne hjem som har erfaring og en allerede innebygget elsk til rasen.

Jeg skriver siste i anførselstegn, da jeg jo egenentlig har igjen han brune.. Vet ikke riktig hva jeg skal gjøre med han.. Så han får bli igjen litt - bare LITT - så får man se hva man finner for hjem til det lille marsvinet vårt... (Han har riktignok ikke helt den samme marsvin-look'en lenger, men..)

Er veldig, veldig fornøyd og trygg på de som skal ha valper her, og det skal på alle måter bli veldig godt å få de ut til sine hjem.

LITT vemodig selvsagt å levere dem - men ÅH! det skal bli deilig å slippe all gulvvask til alle døgnets tider!

Kanskje på tide å sette seg ned og skrive kjøpekontrakter, lage valpehefte, etc, etc..

Hei så lenge!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Nå har jeg lest HELE tråden. Det har tatt meg tre timer,tror jeg.

Men, du så arti å lese! Nå har jeg virkelig KOSA meg, trillet en tåre eller to da jeg leste at fødselen var i gang. Mamma (heidi/pippin) venter jo beardisvalp, derfor var det nok ekstra interresant (og lærerikt ikke minst) Så utrolig gøy det er å lese hvordan det faktisk er for en oppdretter med valper. Og så godt beskrevet, jeg levde meg inn i alt du skrev! Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Oppdatering igjen..

Ja, da sitter jeg her med kun to smågutter igjen.. Litt rart, veldig koselig, en tanke tomt, meget enkelt og fryktelig spennende..

På tirsdag (30/1) var det valpenes veterinærtur, og bil ble pakket med bur m/en haug aviser i, alle valper i buret og mor Mitten i buret ved siden av.

Man har da reist avgårde med noen valpekull før, og var forberedt på det værste... Men maken til herlige valper har jeg aldri hatt - ikke EN som var bilsyk, ikke et pip, hyl, ikke noe tissing, eller noe lyd i det hele tatt fra de små..

Vel framme hos vet'en var det bare å slippe løs alle 5 små på kontoret hans, og en etter en ble de plukket opp, kjent, klemt på, sjekket reflekser, lyttet på hjerte og lunger, og til slutt microchippet.

Den ene valpen pep litt til når han ble chipp'et - men ikke noe dramatisk skiking, så det gikk helt greit med alle.

Fikk anmerkning på navlebrokken til den ene (selvsagt), og at en var litt mindre enn de andre. Men likevel ett flott kull iflg. veterinæren.

I underkant av 3.000,- fattigere reiste jeg hjem, med 5 valper, helseattester og pass til alle sammen. Og valpene var akkurat like snille og stille i bilen den veien.

På torsdagen kom Hans (eier av pappa Scott) og hentet sin lille Jessica. På fredagen reiste jeg, min mor, valpemamma Mitten, leketante Milla + 4 valper til Trondheim...

Justin ble levert på fredag kveld og Jolie (fra nå av: Shakira) reiste videre til Fauske med sine nye eiere på lørdag formiddag.

Jared (nå: Cæsar) og Jake (nå: Moses) ble med den lange turen nedover igjen..

Cæsar skal være her en uke ekstra da eierne (fra Moss) ikke vil hente han før neste mandag - så de har god tid, og mulighet til full oppmerksomhet på det lille nye familiemedlemmet sitt.

Moses blir på en måte bare igjen her... en stund...

Det jeg sendte med valpene var/er flg.:

Helseattest, pass, kjøpekontrakt, forsikringsinfo fra NKK (fra forhåndsregistreringen), ca 4 kg fôr, lite valpehefte fra meg med info om fôring, trening, tips og råd, hefte fra NKK (Velkommen valp), info fra fôrprodusenten, halsbånd, leiebånd, to metallskåler, bånd, børste, kam, leketøy og tyggebein.

Og selvsagt ubegrenset og livslang telefon/mail-tid å spørre om alt som man vil..

Jeg skulle ha laget et info-skriv om pelsstell, men da jeg jo vet at neste medl.blad kommer til å inneholde dette så skal jeg få de inn som medlemmer i klubben istedenfor. Jeg betaler selvsagt deres første års medl.skap hvis de vil være medlemmer.

Registreringsbevisene fra NKK bestiller jeg fra NKK når alle valpene er godt levert og betalt. Håper og tror ikke det blir så veldig lenge til.

Alle valpekjøperne mine denne gangen har rundt 10-15 års erfaring med rasen, og det er en utrolig trygghet for meg i hvertfall. Og disse valpene er faktisk riktig så hyggelige, trygge og fine. Så jeg kan ikke tenke meg at noen av dem skulle bli særlig misfornøyd med sine valg i hvertfall!

De første tilbakemeldingene fra de som har fått sine valper har i alle fall vært udelt positive - aktive småtroll som løper rundt og gjør livet utrygt for bare tær, ting som passer inn i en valpemunn og gulv som man prøver å holde tørre...

De to guttene her lever fortsatt en litt "valpekull"-tilværelse - dvs. de får ikke helt fritt spillrom i hele leiligheten hele døgnet. Jeg bruker fremdeles bingen til dem på natten, og selv om de er flinke til å tisse ute når jeg slipper dem ut, så går renslighetstreningen klart tregere når man har to sånne små gærninger som bare leker og leker hele tiden... (Og tisser tilsvarende like mye..)

Det har vært koselig med valper igjen nå. Klart mere moro nå enn tidligere (når vi hadde kull oftere) - og denne gangen har man virkelig fått kose seg skikkelig med dem.

5 valper i kullet er perfekt! Akkurat passe antall til å bli godt kjent med dem og se de utvikle forskjellige personligheter.

De to gutta' her hjemme er uten tvil de mest rolige og stille av gjengen - og det passer meg jo utmerket!

De andre tre er allerede meget godt likte familiemedlemmer i sine respektive familier, og det virker som om alle er godt fornøyde i alle fall.

Ble ikke akkurat millionær av dette "prosjektet", med kun tre solgte valper (hvorav en til redusert pris pga for mye hvite hår), men det var jo aldri tanken bak det heller!

Mistenker at jeg er dårlig egnet som "puppy-farmer" - og det er kanskje like så greit.. Det er jo så utrolig mye mere givende å bli kjent med valpene, deres eiere, kunne følge dem i oppveksten, etc - enn å bare selge unna flest mulige i løpet av året..

Regnskapet for kullet ender vel opp i ca 12-13.000,- i utgifter, men da ikke medregnet alle "fleksitimene" og feriedagene man har tatt fra jobben, timene med "jobb" her hjemme, telefonregningen...

Så, ja jøss - muligens 15.000,- i fortjeneste + en nydelig liten valp... Kanskje ikke noen dårlig lønn for 9 ukers jobb - hvis man ser SÅNN på det??

Likevel anbefales det ikke til andre enn spesielt interesserte.. Holder akkurat nå på med å jobbe opp igjen forhold til venner og kjente, som man virkelig ikke har hatt særlig tid til i denne tiden...

Og forresten.. Angående "alle de pengene" man sitter igjen med - hmm.... Jeg skal visstnok nedover og hente en ny hund fra Tyskland om en ukes tid. For ikke å snakke om at jeg nå må gå og redde mine Ecco joggesko for de to tygge-ivrige småguttene Cæsar og Moses...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så fort tiden går...blir helt nostalgisk jeg....

Det har vært veldig kjekt å få være med dere i disse ukene, føler jeg har fått et godt innblikk i hverdagen med et valpekull :wub:

Kjekt å høre at valpene har fått gode hjem; det er jo det aller viktigste! Lille nydelige Jake/ Moses får seg nok en egen familie snart han også.

Lykke til videre Susanne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heidi/Pippin - Nei, jeg redd for at at du vil oppfatte den tiden som uendelig mye lenger enn dette her, dessverre.

Det er i alle fall sånn jeg føler det - èn ting er når man er midt oppi det, da farer tiden avgårde. Når man bare venter ivrig så snegler tiden avgårde og ukene oppfattes nesten som måneder...

Hvis tispen du venter valp etter får løpetid i dag(!) så er det jo likevel 10-11 uker til valpene er født, og så ytterligere 8 uker å vente.. Så da vil ikke valpen være leveringsklar før i begynnelsen av Juli en gang.. Men når du nå har bestemt deg for en en brun tispe, så må du nok belage deg på å vente litt.

Det forventes riktignok brune valper i Bergen i begynnelsen av Mars en gang. Men om det faktisk blir noen - det vet man jo aldri.

Og ja, det er litt trist at denne tiden er over. Det har vært riktig koselig - men mye jobb, da. Skal bli godt å få tilbake halve kjøkkenet mitt (der valpebingen står nå), også er jo det absolutt mest interessante med å ha valpekull å se hvordan de utvikle seg fremover. Høre og se hvordan de er i vesenet, hvordan de blir seendes ut, hvordan det går med dem i sine liv. Det å ha dem fysisk hjemme er jo litt kos av og til, men mest jobb.

Nei, nå får jeg kreke meg på jobben..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom den tispen jeg har sett meg ut får løpetid denne uka, er valpen leveringsklar akkurat til sommerferien min, DET hadde vært perfekt det! :rolleyes: Hvis det drøyer veldig mye lenger nå, kan det vel tenkes at jeg begynner å kikke litt innom andre kenneler, også svenske. Men det hadde nå vært fantastisk å ha oppdretteren i nærheten, jeg trenger liksom en mentor, siden denne rasen er ny for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en beardis/bc blanding boende hos meg siden i går (lang historie). Hun ser ut som en beardis valp på størrelsen til en bc og er utrolig morsom! Hun har beardisaansikt (bare kortere pels) og beradis tegninger og er bare helt nydelig! Desverre kan jeg ikke beholde henne så hun skal dra nå snart :P Jeg er ikke superbegeistret for border collies (no offence alle sammen) så alle de kule egenskapene hennes gir jeg beardisen creditt for *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...
Jøss - da var de små plutselig blitt en uke gamle! Du verden så fort tiden går...

SMÅ INDIVIDER...

Sitter og kikker på dem, og tenker at det faktisk er forskjell på dem, "gemytt-messig", selv om de bare er en uke gamle. Lurer på om det vedvarer - og at man egentlig skal kunne SE hvordan de blir som voksne - allerede i denne alderen..

Store Justin som er "masekråka" - kravler rundt hele kassen - og savner raskt varme og kontakt med søsknene - og da er det pip, skrik, klynk.. De fire andre kan ligge så søtt og sove sammen, mens han er ute på tur - langt, langt vekk fra de andre..

Det skjer ALDRI at f.eks. Jared gjør dette, eller forsåvidt heller ikke Jessica..

Jake (den brune) finner jeg forbausende ofte BAK Mitten - på baksiden av lårene - ofte pipende og sutrende for at han ikke finner noe mat der..

Susanne

Leste igjennom tråden din igjen, jeg susanne, og festet meg litt ved det du skriver (over). Er den adferden du beskriver på valpene rundt 7. dag personlighetstrekk du vil si at går igjen i dag også?

(Er Justin fortsatt mer...ehm... aktiv og masete enn de andre f.eks?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • 2 months later...
  • 6 months later...

Nå har jeg lest gjennom hele tråden, og det var kjempe lærerikt. Det ligger noen planer frem i tid om et kull for meg, så den her tråden må jeg nok lese flere ganger. Tusen takk for at du deler erfaringer og tanker!

Jeg har vokst opp på Lindeberg/Furuset, og en vennine av meg var nabo med deg så vi så ofte på små søte valper som hoppa rundt i hagen din for en del år siden. :lol:

Hilsen Anna

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
  • 4 months later...
Har funnet frem masse små håndklær (kjekke å ha til å tørke valpene med), aviser er klare (som underlegg i valpekassen), saks og arterieklemme er ferdig kokt, og hyssingstumper er funnet fram (til å evt. binde navlestrenger med).

Mobil og begge trådløse telefoner er oppladet og klare.. PC'n står en meter fra valpekassen..

Tror vi har kontroll på det meste nå, ja..

Kanskje, kanskje blir det småbebiser allerede i natt... WOW!

Susanne

Saks og arterieklemme? Hvordan vil man få bruk for det? Tilgi dumt spørsmål, men jeg fikk nettopp vite at min fødselshjelper kanskje ikke rekker fødselen til tispa mi, så nå leser jeg alt jeg kan for å oppdatere meg og være klar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...