Gå til innhold
Hundesonen.no

Et valpekull blir til...


SusanneL
 Share

Recommended Posts

  • Svar 206
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Hei - og takk for svar og input!

(Da kan jeg jo skrive litt mere på autopilot og slippe tenke på nye temaer...)

PLANLEGGING AV AVLSDYR

Ha, ha.. Nå hadde jeg ikke tenkt å skrive en bok om temaet - eller fylle halve serveren til Hundesonen med dette, men...

Å velge avlsdyr i grove trekk er å først finne ut så mye man kan om sin egen tispe - fortrinn, feil, fordeler, mangler. SÅ sjekker man hennes linjer for å se om det er noe gjennomgående - eller om hun kanskje er "utskuddet" på stammen (på godt eller ondt).

Når så det er gjort - OG man fortsatt synes det er en god idè å parre henne (ALLE må ikke nødvendivis få forøke seg, liksom...) - lager man seg en liste over prioriteringer for valg av hann.

Da bør man være ganske klar over hva tispen kan antas å gi videre - i forhold til hva ønsker seg, og så bruke hannen til hjelp for å få så mye av de positive egenskapene videre, og få vekk de negative.

Ganske enkelt, ikke sant? (Hadde bare det fungert så bra i praksis!!)

Det er da en fordel å finne en hannhund som er fra "sterke" linjer - dvs. som regelmessig gir de kvalitetene man er ute etter (eller oppveier det man ønsker ikke var der).

Om tispen f.eks. har et for stort hode, hjelper det ikke uansett hvor perfekt hode hannen har - han gir som regel det han har "rundt seg" i slekta' videre, ikke nødvendigvis det han har selv. Igjen - sjekke om han er "utskuddet" i familien, eller ikke..

Og (avhengig av rase) sjekker man HD/AA-status, øyelysninger, testresultater, utst.resultater, etc på så mange familiemedlemmer man har mulighet til.

Nå har jeg vel egentlig allerede nevnt at akkurat DETTE kullet er satt sammen av litt mere hjerte enn hjerne.. Men tilbake til "magefølelse"-diskusjonen som var her for litt siden, så blir jo ikke hjernen fullstendig koblet ifra heller..

Jeg tror ikke på NOEN måte det blir noen dårlige valper fordet - selvsagt ikke - da hadde jeg ikke gjort kombinasjonen. Men det hadde kanskje vært mere riktig å brukt den hannen på den andre tispen min (Milla). Men det er mest fordi at han oppveier Milla på de tingene jeg absolutt ville hatt bedre på henne, og jeg har ikke tenkt å bruke han to ganger.. Tror jeg...

I rasen vår har vi veldig mange hunder med (mer eller mindre) dårlige skuldre - fremskutte, korte overarmer, etc.

Scott har en fantastisk skuldervinkling, overarmer, hals og reisning, han har også foreldre som har det samme og de har gitt det videre til mange, mange av sine avkom.

Scott selv har jo bare ett "barn", så hans avlskvalitet er jo vanskelig å bedømme utifra den ene hunden (som var helt OK - ble champion, og så "så der" ut).

Mitten har det jo nærmest like bra selv, så på henne er ikke det det viktigste temaet. Men det Mitten mangler er litt benstamme og tyngde - men hun er da ultrafeminin, elegant til tusen og kanskje likevel mere "riktig" i forhold til rasestandarden enn alle disse hundene som er "breddet og senket" som de væste Porsche'ne vi kan se i utstillingsringene i dag...

Scott er et par nummer for liten for min smak - men han har i alle fall mer enn tilstrekkelig styrke, bredde og tyngde. Er jeg heldig oppveier dem hverandre så jeg får normalt store og normalt kraftige hunder - eller så kanskje får jeg små (etter far) OG slanke valper (etter mor).. Men det VET man jo ikke...

Nå må det også i denne sammenhengen sies at jeg liker STORE hunder - gjerne absolutt maks av idealhøyden ("and then some..").

Så når jeg sier at Scott er liten - så er det mange som slett ikke er enige med meg. Han er absolutt innenfor idealhøyden på rasen (53-56 cm for en hannhund) - men til sammenligning har jeg selv ikke hatt noen hannhund boende her hjemme de siste 15 årene som har vært under 56-57(-58) cm.. For et tiår siden stilte jeg en hann på 60 cm.. Stilte ham og vant - mye!

Scott er vel omtrent 54 cm høy. Mitten er ca 52 (ideal på en tispe er: 51-53 cm), men likevel ansett for å være ganske stor. Det er ikke sjelden å se tisper på rundt 50 cm i ringene i dag...

Så hvis Scott er Porschen (www.porsche.com) - så er min Moby en Hummer (www.hummer.com) - bare sånn for å fortsette bilsammenligningen litt til...

Mitten er nok mer en VW beetle - utrolig nusselig og søt.. Men kanskje ikke mest praktisk hvis man skal ha ørti ting med seg...

Så jeg må faktisk ta meg selv litt i nakken for å IKKE prøve å lage min egen rase av gigant-beardiser... (Ergo er Scott faktisk en veldig "god" hannhund for meg å bruke, selv om jeg personlig ville hatt han 3-4 cm høyere over manken)

Det ER og SKAL VÆRE rasestandarden man skal gå etter - ikke alltid bare sin egen "forskrudde" egen smak...

Jeg håper, og er ganske overbevist, om at jeg i dette kullet kommer til å få skuldre og hals som jeg sjelden har sett på mine valper (bortsett fra etter Scotts mor).

DET er noe som både jeg kan trenge å bruke videre på egne hunder, samt at det hadde neppe skadet rasen generelt av å få inn dette litt "tydeligere" også.

Verken Mitten eller Scott har spesielle feil og mangler man må ta noen store hensyn til, snarere tvert imot - de er ganske "jevnt over" korrekt konstruerte, beveger seg godt, har naturlig flott haleføring (også et "tema" for oss), er sunne og friske, og jeg har jo selv hatt over 20 halvsøsken til Scott voksendes opp her.

Mittens far er ikke så kjent for meg, men han er jo importert til Kroatia fra England, så allerede hans foreldre er jo hunder man vet litt om. Mittens mor er kullsøster til min egen Moby, så den slekta' der har jeg jo sett, kjent og klemt på utallige ganger. Jeg har masse kontakt med Mobys oppdretter, bodd hos dem flere ganger, så her har man all "inside information" man bare ønsker..

Nei, nå bare "babler" jeg - over til et nytt tema!

"FLOKKENS" PERSONLIGHETER

Ja, Lotta - det er en interessant diskusjon. Hvor "lik seg selv" en hund skulle vært hvis den bodde et annet sted.. Jeg mistenker at MYE blir påvirket av miljøet de bor i, og man får den hunden man fortjener på en måte. Det finnes visse hundeeiere som ALDRI ser slik eller slike problemer - andre greier å få det nærmest på ALLE hundene sine, etc..

Flokken er selvsagt av ytterste betydning (ikke bare eieren). En hundeflokk tillater jo sine medlemmer å utvikle seg til sitt største potensiale, og noen hunder griper sjangsen mens andre setter seg mere på rumpa og sier - "gidder ikke dèt - jeg kuler'n med eieren istedenfor". Noen hunder er hva jeg kaller "kennelhunder" - mens andre helt klart hadde kommet mer til sin rett som "alenehunder" i en familie.

Jeg har omplassert flere hunder som ikke har trivdes i min "flokk" og sett hvordan de har utviklet seg, fått en helt annen "personlighet" etc når de får bedre sjanse til å gjøre det.

Men jeg har også opplevd det motsatte. En valpekjøper hadde en hannhund fra meg, han var søt og snill - men hadde store problemer med bl.a. å være alene hjemme. Ja, han ble i en alder av 4-5 år så ille at de måtte ha han i bur når de var på jobben.

Når han var fem år ønsket de å omplassere han (av andre årsaker) - og han flyttet inn her sammen med en "gjeng" hunder. Han stortrivdes, elsket livet sitt og var så harmonisk og herlig resten av sitt 13-årige liv - aldri noe problemer med noe som helst.

HAN kunne bodd på kennel med 40 andre og likevel stortrives - det er jeg sikker på.

FARGE

Ja, det er litt sært å tenke farge på en pels.. Litt sært å tenke - "får du hvitt rundt øyet så skal du være glad for at du får leve..." Akkurat som om DET skulle bry en hund det døyt!?

Jeg har lett og lest etter noen fornuftig forklaring på hvorfor beardisen har så strikte regler for dette. Dvs det de skal ha er jo "collie tegninger" - ergo følger det stort sett collien's standard.

Rasestandarden på collie er nok mye eldre enn beardisen's - selv om rasen vår har vært kjent som gjeterhunder sikkert minst like lenge..

I rasens begynnelse som registrert rasehund (40-50-tallet) ble det brukt hunder selv om oppretteren mistenkte at det kanskje var en old english (eller border collie) som var far til hundene de brukte. De lette etter hunder som så ut som beardiser for å beholde rasetypen - og på gårdene rundt omkring var det jo ikke alltids så sikkert hvem som egentlig var faren...

Jeg skulle tro at det kunne være vanskelig å skille en beardis og en old english på den tiden hvis de også hadde like tegninger.. (helt personlig tanke..)

Old english ble f.eks. også halekupert - og det har vi aldri gjort. Men det var visstnok for å slippe å betale hundeskatt (har jeg hørt) - da en hund var definert med hale...

I tillegg skulle old english'en også vokte sauene - ergo: mye hvite tegninger og hvite hoder så ulvene, bjørnene etc ikke så den vandre rundt i saueflokken på nettene.. (Også noe jeg bare har hørt -. men det høres jo "fornuftig" ut).

Collie og border collie har jo oftest rimelig begrensede hvite tegninger (selv om alt er vel tillatt på borderen), og da var det kanskje naturlig å si at SLIK skal også beardisen være - hva vet jeg?

Det har i alle fall ikke noen bruksmessig årsak som jeg har lest eller hørt om.

Men ja - vi får spørsmål om helsemessige problemer hvis det er feilfarvede valper. Og det er absolutt noe vi vil avkrefte på det sterkeste. Like lite som en nærmest helhvit border collie har noe problemer med dette - så har ikke vi det heller.

ORMEKUR

Jeg har nok aldri ormekuret noen tispe som har ventet valper, jeg.. Har aldri sett mark på valpene heller - selv etter de normale kurene man har gitt til dem (3-5 og 7 uker gamle).

Men da jeg absolutt ikke har noe ønske om å se det heller - så gjør jeg det "skikkelig" denne gangen og stapper i Mitten denne gule ekle Banminth-pastaen..

Jeg har dog sett valper med orm - dvs avføringen deres - og ja, pastaspising etterpå er hardt...

VALPEFôR

Jeg har fortsatt en uåpnet valpefôrsekk stående på kjøkkenet.. Må vel se å få åpnet den snart og starte å gi Mitten litt.. Er litt sånn "av og på" med disse kalk-greiene, da jeg jo egentlig stoler fullt og fast på fôret jeg bruker. Så hun får en teskjed når jeg husker det.

Jeg husker jeg malte tørrfôrkulene i starten sist - slik at det ble et tørrfôr-pulver. Dette laget jeg så grøt av, med vann, litt kefir og/eller cultura. Funket strålende det også. Jeg har aldri prøvd geitemelk til hundene - men det er sikkert supert det også.

SPEKULANTVURDERING

Hmm... Som sagt så vet jeg jo at alle jeg har snakket med til å faktisk leser dette, så jeg hadde ikke tenkt å komme særlig inn på akkurat DET temaet her.

Men jeg kan jo i alle fall glede meg over at alle som har vært i kontakt til nå, og virket seriøse, har årelang erfaring med både hund og ikke minst rasen fra før! (Jippi!) Det å ha hatt beardis tidligere er alltid et pluss i boka' hos meg. Da vet de klart bedre hva de går til, og med litt spørring finner man fort ut om de taklet det, trivdes med dem, pelsstell, etc..

Jeg spør om hus, hjem, være alene hjemme, (jada - burbruk), familieforhold, selvsagt erfaring med hund, fordeler og ulemper, ferieplaner, etc.. Jeg noterer meg svarene, og kan godt spørre igjen senere (hint til de som lyver - husk hva dere har sagt, i hvertfall..).

Hvis jeg får for mange hannhunder (ja, folk vil helst ha tisper hos oss også) - så er jeg skruppelløs på å prøve å overtale folk til å ta hannhund istedenfor. Jeg mener ærlig talt at en hannhund i denne rasen er så herlig, grei og trivelig - at det er ikke noe problem å ha en lik, hvis man vel vil ha rasen.

Ang. det å velge valp selv - så er jeg faktisk veldig flink til å la folk få velge akkurat den valpen jeg synes de skal ha.. Det er faktisk ganske enkelt - og da blir alle fornøyde.

Det er klart at valper er forskjellige, og når man lever sammen med dem hele døgnet oppdager man helt andre ting enn evt. folk som bare kommer og kikker på dem en time eller tre..

Men, igjen, jeg har en veldig ukomplisert rase med jevnt og generelt godt gemytt - så det er sjelden du har piraja og lam i samme kull.

Det er i alle fall IKKE slik det står i hundebøkene - "ikke velg den som kommer først fram, eller den som gjemmer seg"..

ALLE små beardisvalper kommer først fram (hvis de ikke sover, da), og jeg har aldri engang hørt om noen som gjemmer seg eller trekker seg unna fremmende folk...

FORBEREDELSER TIL FØDSEL

Blir nok mitt neste tema, men det venter jeg med til helgen.. For det er DA jobben skal gjøres.

OG - hvorfor småvalper ofte har mark?

Tja - har ingen peiling, og kan ikke skjønne det jeg heller.. Men det er ikke uvanlig, selv om mor er ormekuret og det har absolitt ikke noe med "urenslighet" eller noe slikt å gjøre.

Jeg har ikke engang en "jeg har hørt teori" på dette. Noen annen??

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noen fare 2ne - du "kupper" ikke mine tråder så lett... Det er bare hyggelig å få tilbakemeldinger - og jeg lærer jo noe nytt hver dag jeg også. Også kjempefint å få noe å svare på også!

Begynner å bli litt vanskelig å finne ut hva jeg skal skrive om nå. Jeg startet nok litt for tidlig med dette prosjektet - skulle ventet til valpene var godt født, og SÅ satt igang.

hehe - Det er bra, da fortsetter jeg å "kuppe" litt jeg ;)

>klippet bort lang og interessant forklaring om flokksammenheng og personligheter<

Så det forklarer kanskje litt mere hvorfor jeg synes det er greit å ha "sikkerhet" i løsninger ved å sette bort en/fler av de andre mens Mitten opplever det største i hennes liv.

Jeg forstår :)

I vårt tilfelle, så var Dina en del av flokken inntil for snart et år siden, da flyttet hun til meg - og har forandret personlighet en smule, som både Lotta og du nevner. Nå har jo Belgerpia hatt hundeåret fra *******, med 2 hunder i bur pga rekonvalens etter korsbåndsoperasjoner, så den eneste hunden Dina "måtte" forholde seg til, var gamlefar sjøl, som hadde omtrent det samme forholdet til Dina som din Moby har til Mitten.

Ang. personlighetsforandringer ved flokkbytte.. hehe - Dina var hos Belgerpia en svært veloppdragen og kontrollert frøken, som visste at lek er en utendørsaktivitet, sofaer er for mennesker og gå pent i bånd (svært pent, man kunne knapt kjenne at hun satt fast i andre enden). Dette har jeg klart å avlære henne! Hun er fortsatt veloppdragen og kontrollert, om enn i litt mindre grad, hun leker inne, sover i sofaen og har visst begynt å dra i båndet (for en som har hatt husky i nesten 13 år, er trekkinga til Dina ganske amatørmessig og ikke verdt store anstrengelsen for å bli kvitt igjen - tror jeg? hehe)

Til mitt "forsvar" må jeg bare nevne at det å ha et valpekull har gjort noe med henne, hun har blitt mer voksen og "selvsikker" (vel, det siste kan jo ha noe med at hun er Dronning her å gjøre og? :icon_redface: Hun er en bortskjemt frøken blitt), samtidig som hun er mer barnslig og løssluppen.. Og jeg liker henne bedre nå, enn da hun var kjedelig veloppdratt, jeg har fått den hunden jeg har "bedt" om å få *flirer*

En skikkelig feilfarget beardis fra meg var som besøker på en utst. for mange år siden, og jeg kunne ikke dy meg - sa til en aktiv oppdretter "SE på den, da!" Hun svarte "Stakkars..."

Akkurat som om det er SYND på hunden fordi den har for mye hvitt på lårene sine, og en stripe over ryggen... (Blir litt provosert av slikt, som kanskje synes..)

Jeg har full forståelse for at du blir provosert av sånt, det er ikke vondt å være feilfarget - så lenge det ikke følger sykdommer med feilfargingene (dobermann kan vel være blå og? Og de er vel ikke spesielt sunne? Usikker her nå..)

Den black/tan belgeren som var grunnen til all diskusjonen i klubben, er vel så vidt jeg har fått med meg en pent bygget belger, så eneste "feilen" med henne, er altså noen tan-flekker.. Det er ikke synd på henne, hun veit ikke at hun er feilfarget - og hadde hun visst, så hadde det neppe brydd henne stort :)

ORMEKUR

Synes du var "slem" nå 2ne.. Å påstå at jeg hadde "bommet" på dette (ha ha ha!). Joda - OK - jeg trodde det var en èndagskur, og det gjorde også damen på apoteket.. Men det er en kur over tre dager sammenhengende - så på en måte hadde vi vel begge litt rett...

Konklusjon: jeg har for lite tabletter til de tre gjenværende hunder hjemme - men DET må jeg jo greie å skaffe i løpet av neste uke engang..

Men godt å høre at også du har fått et avvikende svar på når dette skal gjøres... Da har alle egne teorier på dette, og da gjør det sikkert ikke noen skade av at jeg gir Mitten en Banminthkur uke 6 og 8...

Jeg er "slem" jeg.. hehe

Eneste grunnen til at jeg visste at det var en 3dagers kur, er forøvrig fordi jeg har gjort samme "feilen" selv, trodde det var en enkelt kur.. Det var den kuren Dina fikk.. hehe

SPISING

Mitten har ikke en eneste dag vært så uvel at ikke maten smaker.. Så jeg bare håper dette vedvarer - da det er klart enklere å å "fôre opp" en hund - enn å tvinge i dem maten.. Beardisene er ofte veldig småspiste, og dette er faktisk et tema for valpekjøpere. (Vet om en beardis som faktisk var innlagt for anorexi)

Den eneste og endelige løsningen på dette er helt enkelt å ha flere av dem! Da er det et ikke-tema.. Mine spiser som ulver, og kunne nærmest "drept" kompisen sin over matkoppen.

Det er ikke uvanlig at belgerene er anorektikere heller, har jeg hørt rykter om. Dina er derimot ikke en av de med spiseproblemer (ei heller barna hennes, så vidt jeg har fått med meg), så fortvilelsen var stor når akkurat HUN ikke ville ha mat.. Hun spiste jo litt, men det gikk trått og det var ikke med liv og lyst, liksom.. Veldig uvanlig til henne å være, så hun var nok kvalm og uggen, stakkar..

Ang. planlegging av avlsdyr, så er det en av mange grunner til at JEG ikke vil være oppdretter - jeg vil bare ha moroa med valpekullet jeg ;) Men jeg hadde gleden av å få hilse på faren til kullet (selvsagt, det var jo jeg som var og fikk henne parret) og jeg forelsket meg totalt i han. I den grad at nå sitter med en datter etter mine favoritt-groenendaeler, til tross for at jeg liksom ikke skulle ha valp enda.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen - da er det på tide med en liten oppdatering igjen - fra vårt lille hjemmemiljø..

I går var det 8 uker siden første parring, og det nærmer seg nå en fødsel med stormskritt..

På pairet har hun egentlig da "termin" (dvs forventet fødsel) på mandag eller onsdag i neste uke - men erfaring tilsier at det nok blir i helgen en gang.. Jeg har knapt hørt om noen beardis som har gått hele tiden ut, så vi er klare for det meste sånn i slutten av denne uka!

FôRING

Mitten får nå 50:50 med valpefôr og voksenfor. Hun greide forrige dagen å åpne fôrtønna med valpefôret og forspiste seg nok litt.. Var kjempedårlig i magen den kvelden, men det gikk like fort over som det kom. Og det var jo særdeles selvforskyldt, da..

ORMEKUR

Hun har nå også fått andre dose med ormekur-pasta (Mandag), og jeg tror ikke engang hun merket "40 cm" pasta i maten sin. (Kanskje hun til og med likte det?)

TEMPERATUR

Begynte på søndag kveld å ta tempen hennes. Dette gir ofte en god indikasjon på når fødselen setter igang, og så lenge den er jevn er det (sjelden) noen fare på ferde.

Hun er jo alene hjemme på dagene (når jeg er på jobb), så det er jo greit å være litt forberedt på når det nærmer seg.

Selv om ikke noe stort skjer med temperatursvingningene så setter jeg henne inn til foreldrene mine på dagtid fra og med i morgen el. torsdag tenker jeg.

Da er det i alle fall 110% kontroll på henne - og man risikerer ikke at hun plutselig må føde valpene alene midt på kjøkkengulvet.. Selv om sikkert DET også hadde funket.

Årsaken til temp.svingningene man opplever på tisper rett før fødsel er man ikke helt sikker på, men i boken til Astrid Indrebø (Obstetrikk hos hund og katt) nevnes det at dette sammefaller med fallet av hormonet progesteron og økningen av østrogenet - så er det trolig at det har en sammenheng, Nedsatt aktivitet og fôrinntak kan også være en bidragende årsak, hevdes det.

Men uansett så har det i alle fall før vist seg å gi en meget god indikasjon på når man kan begynne å bli nervøs, spent og klar for å ta imot de små.

Hennes temp. til nå:

Søndag: 37,55

Mandag: 37, 58 (07.30) - 37,35 (18.00) - 37,84 (00.30)

Tirsdag: 37,58 (07.30) - 37,46 (16.30)

Men "temperatursvingninger" er noe HELT annet enn dette her - tispene er nede på 36-tallet, og jeg har opplevd de helt nede på 36,1 i temp.. Så dette ovenfor her er helt normalt, og ingen grunn for å tro at noe er "på gang" ennå.

Det sies også at et sikkert tegn på at fødsel nærmer seg er at tispen ikke lenger vil ha mat. Hvis DET er en indikasjon, så er det absolutt ingen fare på ferde med henne ennå.. Hun spiser som en hest!

MAGEN

Hun er faktisk ikke blitt særlig større nå den siste uka', så jeg mistenker ikke lenger 10-12 valper (heldigvis!). Nå virker det helt klart mere trolig som veterinæren sa - 4-6 valper.

Men magen har begynt å "skifte form" - hun begynner nå å smalne av ved lendepartiet (sett ovenifra), og bli dypere i magen istedenfor.

Det forklares så illustrerende som "pæreform" i boka' - og det stemmer ganske så bra. Hun har økt bukomfanget med ca 15-20 cm fra normal tilstand (så "slank" er hun jo ikke, akkurat!).

Hun har definitivt også begynt å produsere melk nå - har fått noen skikkelige "hengepupper"..

VALPEKASSEN

Den gode gamle kassen min som ble bygget av min far til første valpekullet mitt (1990) kom inn fra garasjen på søndag. Plass ble ryddet til den på soverommet mitt, og den ble gjort klar (dvs vasket av og så la jeg noen hundtepper oppi den).

Hun har vært oppi der og sjekket den - men foretrekker å ligge rett innenfor kjøkkendøren på det iskalde flisegulvet...

Valpekassen er 70 x 100 cm stor, og er egentlig bare en firkantet, blå, trekasse. Den har en løs "ramme" inni, som skal forhindre at valper blir klemt fast (eller ihjel) bak ryggen på tispa.

Den er jo ikke så stor (selv om det føles sånn når den skal bæres!), og jeg skulle ønske vi laget den større når vel jobben ble gjort. Men den har jo funket utmerket på mange kull nå, så det skal sikkert gå greit denne gangen også.

Alle mine 7 kull, samt et kull for en venninne av meg, er født i den - og har bodd der de første 2-3 ukene. Det har variert mellom 4 til 10 valper, store og små tisper - korte og lange...

Mitten selv er jo ikke av de største, så med et normalstort kull skulle det nok gå bra for henne også.

VETERINÆR / KRISETELEFON

Jeg planlegger ikke noen veterinærbesøk med fødende tispe - men det er jo alltids greit å være forberedt på det værste.

Jeg er selv jo beredskapstelefonen til venner og kjente som tar imot valper (har sittet i mangen netter og roet ned hysteriske "førstegangsoppdrettere" ja...), så en slik har jeg egentlig ikke selv. Det mine nærmeste vet om dette er det jo JEG som har fortalt dem....

Men det er derved ikke sagt at JEG føler meg trygg på dette! På ingen måte, og jeg er skikkelig, skikkelig nervøs for det som skal skje, ja. At man kanskje egentlig "vet" betyr ikke at man greier å stole på seg selv, alltid.. Heldigvis er jeg ganske så "cool" ovenfor hundene, da - og er ganske så optimistisk anlagt. "Det går sikkert helt greit!" er et livs-motto. Også prøver jeg å roe meg ned med at det er sjelden sånn "på sekundet" problemer - man har ofte tid til å tenke seg om, sjekke i en bok, ringe noen, etc..

Men jeg snakket likevel i dag med veterinæren "min" (han jeg bruker til alt på hundene og i tillegg så jobber han på samme sted som meg på dagtid).

Jeg forberedte han på at "hvis'atte" - "om'atte", og det var selvsagt helt OK. Han skulle være hjemme utover uka' og i helgen, han - så det var bare å ringe.

Han er en morsom fyr - og svarte også "jeg er utrolig dyktig på i "snitte" da, vet du!" (dvs keisersnitt)

Jeg sa da at jeg har jo utrolig dårlig tålmodighet, så sammen gjør vi jo et "godt team".. 2 sekunder over

forventet tidspunkt for valping - vips så er hun keisersnittet! :)

Neida, vi fleipet bare - jeg har absolutt ikke på noen måte tenkt å keisersnitte henne hvis det ikke er fare for livet hennes hvis man lar være. Men det er likevel en god trøst å vite at man har mulighet på hjelp, hvis noe skulle skje. Han bor kanskje 15 minutter bort, og har et fullt utstyrt veterinærkontor hjemme, så der skulle man være i trygge hender.

Nå bor jeg jo også bare rundt 7 minutter ifra Oslo Dyreklinikk (døgnåpen), så jeg har absolutt muligheter til å få hjelp der også hvis noe dramatisk skulle skje. Men DE gidder jeg ikke å ta kontakt med på forhånd - de ringer man fra bilen på veien dit..

Jeg har måttet ha veterinærhjelp to ganger tidligere ved fødsler.

Den ene gangen var det fordi tispen hadde så fryktelig dårlige veer, og vi var på Oslo Dyrekl. og fikk satt ve-fremkallende sprøyte.

Det var litt drama da også, da de ville "snitte" henne hvis det ikke var kommet en valp innen kl. 7 (ca en halvtime etter sprøyten - hvis jeg ikke husker helt feil). Kl. 7 kom det nye skiftet på plass på klinikken, og de ble forberedt på et keisersnitt. Operasjonsbordet ble gjort klart, vi satt på gulvet sammen med tispen og ventet, og ventet, og ventet..

Jeg tror klokken var 3 minutter over 7 da veterinæren kom inn og sa at vi nok måtte gjøre noe snart - og i samme øyeblikk kom det EN skikkelig pressve - og "plupp" var den første valpen født.. Vi pakket sammen tingene våre, takket for oss, betalte og reiste hjem - og valpene kom som perler på en snor med en gang vi kom hjem..

Andre gangen hadde tispen (en annen tispe) skikkelige pressveer - men ikke noe skjedde. Hun led åpenbart, og det var ingen tvil om at det måtte gjøres noe NÅ. Hun ble lagt på bordet, søvd ned, og de tok ut 8 valper.

Den største valpen var den som var "problemet" - da han hadde "valgt" å prøve å svinge opp det andre livmorhornet fremfor ned i fødselskanalen. Og da lå det en haug av valper fra begge livmorhornene og presset på han - og han kom ingen vei.

En av valpene var kraftig misdannet, men den var ganske så uskyldig i hele dramaet - men ble likevel avlivet umiddelbart. Den store hannen mistenker jeg ble skadet av dette på en eller annen måte, da han var usedvanlig utrivelig i temperamentet i forhold til ALLE andre beardiser jeg kjenner til. Mulig han fikk/hadde en hjerneskade eller noe - men han virket "normal" så lenge jeg hadde han i hvertfall, men ble utypisk rett etter levering.. Han ble ikke gamle karen i nytt hjem, dessverre.

FORBEREDELSER

I helgen hadde jeg stoooore planer om å bade og stelle Mitten, klippe henne litt, og gjøre henne "ren og pen".. Men vips var helgen over - og Mitten er akkurat like pjuskete og lurvete som vanlig.. (Faktisk ganske skitten - ettersom vi har deilig gjørmebad ute!)

Jeg får prøve å ta en "dugnad" på henne nå i kveld - og det er jo egentlig ganske fort gjort, da. Et lite bad er jo unnagjort på en halvtime - og så kan hun børstes og klippes i morgen.. Det tar ikke lange stunden det heller.. Men "latskapen lenge leve" - eller hva det nå heter..

Det jeg gjør med tispene før fødsel er selvsagt å se til at de er så flokefrie som mulig. De har selvsagt IKKE lyst til å forlate valpene sine de første ukene, og da synes jeg at børstingen skal de få slippe denne tiden også.

Jeg klipper klørne så korte som mulig, klipper vekk så mye pels som mulig mellom tærne (lettere å holde dem rene da), i tillegg klipper jeg vekk endel av pelsen rundt pattene.

PELSEN

Med den langhåret rase skal man være ekstra oppmeksom på akkurat dette med hår rundt pattene. Pelsen har en tendens til å tvinne/snurre seg rundt selve brystvorten (heter det det på en hund?? Ja, ja - dere skjønner sikkert..) - og denne strammer seg mer og mer og mer (pga valpenes stadige sutting).

For det første gjør jo dette vondt for tispen, og i ekstreme tilfeller får de står, melken kommer ikke ut, og det kan gå så ille at selve vorten blir nærmest kappet helt av...

Ergo - man må klippe rent rundt dem, og jevnlig (daglig) sjekke alle pattene så man ser at de er hår-frie.. Det er jo ikke bare pelsen rundt selve patten som kan tvinne seg fast slik - det kan også være dekkhårene fra siden av brystkassen, f.eks.

Jeg klipper også så kort som mulig all pels rundt kjønnsåpningen og endetarmsåpningen av hygieniske årsaker. Det er ikke uvanlig at tispen er litt dårlig i magen de første dagene etter fødselen, så jo mindre pels der - jo mindre vasking etter lufteturene - og jo raskere kommer hun inn til valpene sine igjen...

Et annet pelsproblem man lett opplever når man har valper - er at valper kan faktisk henge seg i pelsen til mor.

Høres kanskje helt villt ut - men jeg har TO ganger opplevd nesten-ulykker med dette selv. Og jeg prøver virkelig å ha tispenes pels i stelt og topp kondisjon selv når de har valper!

Det som skjer er at valpene kravler rundt på moren - gjerne opp på låret til tispen. Der kan de tulle fast et ben i de lange hårene, og der sitter de fast..

Når tispen så reiser seg, blir jo valpen naturlig nok hengende - og hvis det er hodet som har hektet seg fast er det jo ikke så vanskelig å tenke seg at det kan bli ganske dramatisk.

De to "nesten-hengt-dramaene" her hjemme var først en valp som bare hang fast nok til at den deiset i gulvet utenfor kassen når mor hoppet ut. Men den andre gangen en våknet jeg midt på natten av en merkelig pipe/surkle/gneldrelyd. Jeg så at "mor" løp nærmest rundt segselv utenfor kassen, og jeg det så ut som disse hundene som leker med halene sine.

Jeg har aldri hatt en hund som gjør dettte - så jeg skjønte det var noe annet - og joda, bak på låret til tispen hang det en liten valp etter halsen og surklet fælt..

Grusomt å se og høre - og den var tvinnet så hardt fast at jeg måtte bruke saks for å klippe den løs.. Den overlevde selvsagt, men tenk om man ikke hadde våknet - vært hjemme - etc...

Så det er ikke BARE på grunn av forfengelighet at man har en kam liggende ved valpekassen, og kammer tispen så ofte man gidder - selv når hun ligger der og ammer valpene sine.

Pelsen har også EN annen negativ ting ved seg når det gjelder dette med å ha småvalper. Men det er av mere "hysterisk" art.. Nemlig det at man sjelden ser alle valpene... Man kikker ned i valpekassen - teller dem kjapt og det mangler "alltids" en eller to.. Men løfter man på halen til mor, kikker under pelsen på brystkassen - ja - DER er de..

Så jeg misunner dere med korthårsraser! Men ikke tilstrekkelig til at jeg klipper henne ned, da. Det hadde jo vært hyggelig om hun så ut som en beardis i løpet av neste år også..

Hmm... Trodde ikke jeg hadde noe annet å skrive om enn dette med temperaturen hennes i dag, jeg.. Det ble visst litt annet også..

"I'll be back"

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi...........nærmer det seg fødsel allerede :P Skal si tiden går fort!

Tenker du går noen spennende dager (og netter...) i møte, og vi her på sonen kan snart begynne å glede oss til bilder av nusselige små beardis - bebiser :P

Lykke til, men det høres ut som om du har alt under kontroll da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men magen har begynt å "skifte form" - hun begynner nå å smalne av ved lendepartiet (sett ovenifra), og bli dypere i magen istedenfor.

Jeg har den erfaringen at når valpene "slipper seg ned" (og magen derfor endrer form) skjer fødselen i løpet av 2-4 dager. Men dette er min erfaring. Jeg vet at det kan ta oppptil en uke før de kommer ut fortsatt ;)

Årsaken til temp.svingningene man opplever på tisper rett før fødsel er man ikke helt sikker på, men i boken til Astrid Indrebø (Obstetrikk hos hund og katt) nevnes det at dette sammefaller med fallet av hormonet progesteron og økningen av østrogenet - så er det trolig at det har en sammenheng, Nedsatt aktivitet og fôrinntak kan også være en bidragende årsak, hevdes det.

Det skjer en voldsom svingning i hormonene uka før fødsel (og de første dagene etter fødsel), og da er det nerliggende og tro at dette har sammenheng med temperatursvingningene- og tilslutt det markerte fallet, ja. Min erfaring er her at morgen temperaturen vanligvis er lavere enn kveldtemperaturen. Jeg tenkte jeg kunne skrive opp mine temperatur- målinger før siste kull:

Dag 56

kl 09.00: 37,78

kl. 23.00: 37,89

Dag 57

kl 09.00: 37,46

kl.23.00: 37,93

Dag 58:

kl 09.00: 37,08

kl. 11.00: 36.59

kl. 16.00: 36.86

kl 23.00: 37.05

(Det kan være greit å nevne at temp. fallet skjer vanligvis 12-24 timer FØR fødsel, og at den stiger til "normal temp." ved fødsel.

Første valp ble født kl 04.05 om natten, dag 59. Fødselen varte fram til kl 07.30. Da var var 8 nye valper kommet til verden.

Kl 12.00 dag 59 var temp hennes 38,60- Denne økningen er også nomal. Den sank gradvis til den stabiliserte seg 3 dager senere-

Veldig interessant lesing, Susanne! Gleder meg til å høre hvordan fødselen går!

Forresten har en av mine valpekjøpere tidligere hatt en beardis fra deg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten oppdatering, for det begynner nok å skje noe snart..

Takk for oversikten, Yodel - interessant lesing og ganske tydelig at din jente nok har en normaltemp litt høyere enn min.

Mittens temp. til nå:

Søndag: 37,55

Mandag (dag 56): 37, 58 (07.30) - 37,35 (18.00) - 37,84 (00.30)

Tirsdag: 37,58 (07.30) - 37,46 (16.30) - Oppdatering: 37,29 (01.30)

Onsdag: 36,93 (07.30) - 36,29 (16.30)....

Heldigvis badet jeg henne i går kveld. Mistenkte at årsaken til at temp'en falt litt da var fordi hun var fortsatt våt og (kanskje) kald når jeg tok tempen på kvelden/natten.

Men i dag tidlig - og jeg så dette 36-tallet fikk jeg litt "whoops" følelse, ja. Satte henne inn til foreldrene mens jeg var på jobben og der var hun helt rolig og som normal. Spiste til og med frokost og lunsj.. (litt brød, bare)

Ventet egentlig at hun skulle være tilbake på 37-tallet i dag etter jobben, så når termometeret stoppet på 36,29 tror jeg nok at dette faktisk er "IT" - dvs den skikkelige synkingen i temperatur som kommer før fødselen setter igang.

Så da måtte jeg jo bare se å få stelt henne litt - og det virket som om hun faktisk syntes det var ganske deilig å få børstet hele kroppen. (Hun elsker å bli stelt ellers også)

Klør klippet, all pels mellom tærne, og rundt potene (så hun ikke drar inn så mye søle), klippet helt rent under magen og rundt/mellom alle pattene - helt frem til albuene, klippet helt rent "der bak".

Hun ligger nå som en liten ball i lenestolen min på stua (ca 3 meter fra der jeg er nå), så utrolig ren og pen,

og man føler nesten litt synd på henne..

Hun skjelver litt (troligvis pga lav kroppstemperatur), har idag startet å grave i hundesengen (jeg har ikke sett/hørt henne gjøre det før)..

Har funnet frem masse små håndklær (kjekke å ha til å tørke valpene med), aviser er klare (som underlegg i valpekassen), saks og arterieklemme er ferdig kokt, og hyssingstumper er funnet fram (til å evt. binde navlestrenger med).

Mobil og begge trådløse telefoner er oppladet og klare.. PC'n står en meter fra valpekassen..

Tror vi har kontroll på det meste nå, ja..

Kanskje, kanskje blir det småbebiser allerede i natt... WOW!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle. - men ikkr noen valper ennå.

Men ja, det er skikkelig spennende, og selv om man jo VET at man nå burde legge seg litt nedpå og kanskje fått sovet noen timer før det setter igang - men det er jo lettere sagt enn gjort..

Mitten virker sliten og trøtt, og ligger og halvsover ved siden av meg. Hun har det nok litt vondt akkurat nå, men hun tar det hele med fattning. Hun skjelver ikke lengre, men puster med litt kortere intervaller enn normalt. Skal tempe henne om litt, men nå sover hun, så jeg kan ikke røre meg...

Jeg har stengt oss begge inn på soverommet (barnegrind foran døren), sitter her ved OC'n og hun ligger i hundesengen som står et par meter vekk herifra.

Det var i den samme hundesengen den første valpen i forrige kullet mitt ble født, så det har jo en god "vib"..

Ang. kamera - så har jeg jo det, men vet at det har ikke noen hensikt prøve å ta noen bilder mens det står på. Pluss det faktum at det er blodig og slimete - ergo ikke særlig hyggelige motiver..

Så det får vente til de små har kommet seg vel ut og det har roet seg ned rundt valpekassen.

Det er litt kaldt her inne på rommet, men tror det er greit til fødselen er over. Da lukker jeg vinduet og sørger for et trekkfritt miljø for den nye lille familien.

Jeg vil ikke ha det for varmt heller, da Mitten faktisk skal synes det er greit å leve her inne hun også.

Men, men - det er jo bare å smøre seg med tålmodighet og vente, og vente, og vente...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Her sitter vi og "ugler"..

Temp er fortsatt lav - 36,27 kl. 21.00 og 36, 58 nå kl. 1.00.

En full middagsposjon gikk ned på høykant i det lille tykke dyret, og hun virker veldig rolig og cool nå. Hun greier ikke å sovne sånn skikkelig, men ligger hvertfall rolig og slapper av.

Hun syntes IKKE det var noen god idè å stå her innestengt på soverommet, så jeg åpnet grinden igjen. Hun sov da en stund på sin faste plass ute på stua, og så litt på det kalde gulvet på kjøkkenet..

Helt av seg selv gikk hun oppi valpekassen, gravde noen sekunder, før hun gikk ut igjen.

Tror jeg skal prøve å få noen timers søvn nå - HUN kan jo faktisk vente til i morgen ettermiddag (natt) før det skjer noe som helst, så kanskje greit å være litt uthvilt i hvertfall..

Får vel sette på vekkerklokken sånn en gang hver/hver annen time - så man i alle fall har LITT kontroll..

Skjønner jo at jeg ikke kommer meg på jobb i morgen i hvertfall, så da "høres" vi nok i løpet av morgendagen også..

Hei så lenge!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36,37 grader nå, altså fortsatt lavt.. Hun skjelver, og virker ganske "anspent" i kroppen - men hun har faktisk sovet nå noen få timer (jeg også).

Lurer på om hun fakisk er en av de få som faktisk føder på dagtid, jeg.. (Tror jeg har tatt imot ETT kull på dagtid før..). Synes at det, for hennes del, snart bør være på tide å sette igang...

Men akkurat nå ligger hun i hundesengen med alle fire bena i været og det ser da ut som om hun sover i hvertfall...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

3 født på 25 min.. 1 død blå tispe, to sorte og ytterst levende gutter.. Flere kommer

Susanne

Edit - Mitten er kjempeflink og rolig!

GRATULERER så langt da - trist med den døde da - og selvsagt med kul farge - men det handler vel mer om tings iboende faenskap eller noe sånt.

Kosemos til flinke jenta....... krysser fingre for at alt går bra videre..... og at det kommer i alle fall en blå jente til kanskje?

Følger med i spenning......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...