Et valpekull blir til...

[Yakine]

Åååh, fininger! Likte spesiellt den brune...

[Guest Just me!!]

Herlige! Blir litt valpesyk av det der ja, men wheatenvalper er søtere

[SusanneL]

Hei igjen,

Just Me - wheaten søtere?? Har aldri hørt på makan! Ikke ETT øyeblikk, skal jeg si deg..

Neida, jeg bare tuller - personlig har jeg sett så uendelig mye beardisvalper at jeg blir ikke spesielt sjarmert av utseendet deres i det hele tatt. Noen er "vakrere" enn andre, selvsagt - men da går det kun på eksteriøre detaljer. Men såklart er de "søte" på sin måte! (Mine litt mer enn andres, selvsagt..)

Marianne - når de blir litt større (og ennå søtere?) synes de sikkert det BARE er hyggelig med besøk!

Med de valpekjøperne jeg har til nå, så ser det ikke ut som om vi får stort med besøk mens de bor her - så det er sikkert hyggelig for dem å møte NOEN andre enn meg og familien, skulle jeg tro.. (Valpekjøperne bor så langt bort)

Men joda, har en venninne med lite barn (2 år) som de skal få "bryne" seg på etterhvert, og Hans (eier av pappa Scott) kommer jo på besøk (med litt større barn), da..

Så LITT fremmende folk skal de da få møte før man leverer dem..

JEG synes forresten at de søteste valpene nok er de forskjellige spisshund-variantene - DE er søte, de! F.eks. keeshond, samojed, pomeranian.. (WOW!)

Har idag kjøpt nytt valpefôr til valpene - da de kulene/knottene på Large breed bruker år og dag på å svelle seg myke nok til at jeg kan mose dem.. Skulle hatt stavmikseren min fremdeles - men den døde ved forrige valpekull (for mye tørrfôr-mosing, antar jeg..).

Så jeg kjøpte en 3 kilos sekk med ProPlan valpefôr med mindre knotter - men regner med å gå tilbake på de større knottene når de får litt mere kontroll på spisingen sin. Foreløpig "suger" de jo bare maten i seg..

Jeg gikk også fullstendig bananas på nettet idag, og kjøpte skåler, bånd, leketøy, tyggebein, skåler, børster og kammer - dvs mesteparten av det som skal følge med valpen når jeg leverer dem.

Det er skremmende lett (og morsomt!) å handle på nettet og det blir like fort skremmende dyrt selv om ALT er jo så billig sett sånn hver for seg...

Valpene har ennå ikke egentlig utviklet noen særlig egen personlighet, men de er likevel litt forskjellige. Justin er (fortsatt) den man HØRER mest - og er først framme på alt..

Jared er den søte, lille (selv om han faktisk ikke er så liten), stille som man aldri riktig merker er der. Men han blir alltid utrolig fin på bilder - og på de foto-sesjonene vi har så ender vi opp med at ALLE bildene av han er kjempefine, mens på andre må vi ta nye, og nye og nye..

Jake (brun) er jo bare utrolig søt - og det er jeg sikker på at han snart skjønner også.. Han er jo også nå faktisk minst av dem alle, og bare av den grunn så er han jo så "stakkarslig" når Justin og Jared legger seg oppe på han, eller skviser han vekk fra matskålen, eller generelt "gjenger" seg opp imot han..

Jentene er heller ikke særlig "synlige" i kullet, det er liksom aldri noe mas fra dem, man verken hører eller ser at de gjør noe som helst spesielt (ennå?). Jolie er jo stor som et hus, og Jessica bitteliten, men de blir liksom litt borte blandt brødrene sine likevel.

Det er absolutt klart mere moro med bare 5 valper (i forhold til 8-9 stykker) man blir jo så godt kjent med deres personligheter etterhvert.

Selv om jeg jo alltid hevder at det sjelden er noen enorme forskjeller på beardisvalper - så er det selvsagt LITT. Men vi har ikke de forskjellene som det så ofte skrives om i bøker - "at man må ikke velge den som er mest frampå og eller den som gjemmer seg".

Jeg har aldri opplevd noen beardisvalp som har verken gjemt seg eller vært noe annet enn kjempeglad for å møte fremmende - så ALLE er bare veeeldig frempå, liksom..

Ellers skjer det jo ikke stort med dem akkurat nå - de bare spiser, bærsjer og vokser jevnt og trutt.. Blir litt mere "valp" for hver dag, og nå kommer de bort til meg når jeg går inn i bingen deres. De har i alle fall oppdaget at jeg finnes - men det kan selvsagt ikke sammenlignes med når "mamma Mitten" nærmer seg..

Susanne

[WheatenMali]

Valpesyk Ser du bor på furuset så bare å si fra om du vil ha valpebesøk, går på skole der så(lindeberg)

[Guest Just me!!]

Er ikke dette søtt så vet ikke jeg

http://i20.photobucket.com/albums/b207/Mar...0dagergamle.jpg

http://i20.photobucket.com/albums/b207/Mariannr/spisemat.jpg

http://i20.photobucket.com/albums/b207/Mariannr/Molde081.jpg

http://i20.photobucket.com/albums/b207/Mariannr/Molde059.jpg

Jaja, kos deg med nurkene Jeg bor også i Oslo, hehe.

[Symra&Pippin]

Hvor viktig er egentlig tegningene på en beardis som man har lyst til å prøve i utstillingsringen? Er symmetri viktig? Kan forbeina eller det meste av hodet være helt hvite? Og hvilke andre ting vil du se på hvis du skal plukke ut valp til en som er utstillingsinteressert?

I know, helse og gemytt er viktigst, det er jo derfor man satser på en skikkelig oppdretter. Men hvis man i tillegg til å ønske seg en bestekompis og turkamerat synes det hadde vært gøy å prøve seg i ringen....?

[Marianne]

Marianne - når de blir litt større (og ennå søtere?) synes de sikkert det BARE er hyggelig med besøk!

Med de valpekjøperne jeg har til nå, så ser det ikke ut som om vi får stort med besøk mens de bor her - så det er sikkert hyggelig for dem å møte NOEN andre enn meg og familien, skulle jeg tro.. (Valpekjøperne bor så langt bort)

Men joda, har en venninne med lite barn (2 år) som de skal få "bryne" seg på etterhvert, og Hans (eier av pappa Scott) kommer jo på besøk (med litt større barn), da..

Så LITT fremmende folk skal de da få møte før man leverer dem..

Det er bare å si ifra, jeg kommer løpende! (Evt bussende! )

Lurer på om det kan være et yrke jeg.. Valpe-kliner...? I så fall så vil jeg bli det når jeg blir stor! (Eller større...)

[SusanneL]

Hei igjen, alle.

Det er bare hyggelig med besøk av "kjentfolk" (vi er jo det nå - etter all denne skravlinga' her på nettet, ikke sant?) - så hvorfor ikke ta en tur å se disse valpene som dere har hørt så mye om (og kommer til å høre mye mere om..)?

Tegninger, ja. Det politisk korrekte er selvsagt å si at det spiller ingen som helst rolle - at så lenge den ikke har for mye i forhold til rasestandarden skal ikke dommeren legge vekt på det.

Men likevel innrømmer nok de fleste at hunder med f.eks. bredt bliss i pannen ser kraftigere ut i skallen, hel hvit krage som går helt fra oppunder ørene og helt ned til ryggen gjør at hunden ser ut til å ha lengre hals, hvitt til halve høyden på hasene gjør at de ser ut til å ha lave haser, mens f.eks. forskjellig fargete framben gjør at det kan se ut som om de går litt ureint fram. Den hvite pelsen er også mere "lodden" enn den fargede, så helhvite framben gjør ofte at det ser ut som om de har mere pels..

Jeg har sjelden sett tegninger som har vært veldig "ødeleggende" utstillingsmessig, men sånne helsorte (brune/blå) hoder, uten hvitt på bartene eller i panna, gjør det sjelden bra på utstilling - uansett hva man sier.. Disse ser nærmest alltid ut til å være snipete og smale i skalle og snute..

Min egen Milla har ikke verdens beste skuldervinkling eller tilbakelagt skulder (men helt grei nok), og derfor heller ikke noen enormt lang hals. Dette blir faktisk understreket ennå mer av at hun også har en krage som sitter for langt opp. Dvs at kragen også gjør at det det ser ut som om skulderen er mere opprett, og halsen er (ennå) kortere..

Hadde hun hatt enten hele kragetegningen lenger ned - eller hatt ca 10 cm mere krage - hadde hun sett ut som om hun hadde klart mere (lengre) hals, i hvertfall...

Til sammenligning: http://www.taildown.homestead.com/Milla.html

Og min Moby, som har omtrent samme skulder - men en klart mere fordelaktig kragetegning:

http://www.taildown.homestead.com/Moby12to24.html (se på bildet som 17 mndr, halvveis ned på siden)

Så hvis valget sto mellom to omtrent like gode valper hvor den ene hadde "bedre" tegninger hadde det selvsagt blitt vurdert høyere.

Men jeg er ikke helt sikker på hvilken eksteriør detalj som kunne "ofres" for bedre/jevnere tegninger, da.. Så på den måten er jo tegninger bare "rosinen i pølsa" - dvs et ekstra pluss om den valpen man har valgt i tillegg har pene tegninger.

Personlig liker jeg mye hvite tegninger, da.. Det ER mere "flashy" i en utst.ring. Men jeg har aldri valgt ut noen valp pga dette.

Men uansett så har de fleste oppdretterne nå så lenge avlet fram relativt jevne tegninger med stort sett hele hvite krager, halv- eller helhvite framben, hvite snuter og (stort sett) bliss i pannen.

Så faren for å få slike "sjakkbrett" man kunne se tidligere er ikke så stor lengre. Med sjakkbrett så mener jeg at ansiktet var hvitt på den ene siden - og kullsort på den andre (disse hundene så alltid så "skjeve" ut, nettopp pga forskjellen i pelsstruktur).

Men Jared i dette kullet er jo en av de som faktisk ikke har noe bliss - dvs. det hvite sitter egentlig festet kun midt imellom øynene - og han har ikke noe oppe på hodet.

Det blir seendes ut noe slikt som dette http://www.taildown.homestead.com/david.html - bortsett fra at David hadde mye mindre hvitt i bartene, MEN en stor hvit flekk midt oppe på hodet.

Så sett utstillingsmessig på valpene her så er det klart viktigere at Jared får mørke øyne (da han ikke får masse hvite tegninger rundt) enn f.eks. Justin eller Jake som har mye hvitt på hodet - og hele hodene deres kommer til å se hvite ut i oppveksten..

Da øyenfargen skal harmonere med pelsfargen iflg rasestandarden. Og hva som harmonerer med hva er jo selvsagt opp til øyet som ser.. Ergo en hund med mye hvitt (og ellers kanskje lys pels) kan ha klart lysere øyne enn en som er mørk og visuelt sett har et mørkere ansikt.

Vet ikke om det var helt forståelig - eller bare "babbel", men..

Susanne

Appropos søt: http://www.taildown.homestead.com/Milla0to12.html - se på sittebildene av henne som 3.5 og 4 mndr...

Men jo, wheatenvalpene var selvsagt kjempesøte dem også...

[CWL]

Appropos søt: http://www.taildown.homestead.com/Milla0to12.html - se på sittebildene av henne som 3.5 og 4 mndr...

Men jo, wheatenvalpene var selvsagt kjempesøte dem også...

Åååå så nydelig

Jeg er på utkikk etter hund nr. 2 til sommeren og Bearded collie virker som noen hærlige hunden, men pels stellet skremmer meg

[Guest Just me!!]

Appropos søt: http://www.taildown.homestead.com/Milla0to12.html - se på sittebildene av henne som 3.5 og 4 mndr...

Men jo, wheatenvalpene var selvsagt kjempesøte dem også...

Oi gud, de vokser fort! Utrolig skjønne

Har møtt en beardis "live", Norges såkalte morsomste hund, herlige Frisbee Sjarmerte alle i senk, lille jentejegeren

[SusanneL]

Ja, Freesbee er en veldig typisk beardis - glad og litt vill, hopp og sprett og tonnevis av sjarm.. Han er en veldig, veldig hyggelig og morsom representant for rasen, også er han faktisk veldig pen også!

Pelsstellet, ja.. DET skremmer mange, og det er vanskelig å prøve å forklare hvordan det EGENTLIG er uten at det høres ut som om man vil bagatellisere det til å "ikke være noe pes"..

Men jeg prøver meg likevel - av alle pelsraser med mye pels - så er den troligvis en av de enkleste å stelle i hvertfall.

A til Å i hele pelsstelssproblematikken er å kunne børste igjennom den regelmessig. Og med regelmessig mener jeg sånn ca 1 gang i uka' i den værste tiden.

Hvis man KAN børste, har de riktige redskap og gjør en skikkelig jobb når man vel setter igang, så bør man komme unna med ca 1 times jobb - selv med utstillingspreparering involvert.

Noen få hunder har ekstrem-mengde som valper og unghunder, og disse må kanskje børstes noe oftere - særlig i pelsskiftet (fra valpe- til voksenpels).

Med en voksen hund er det ofte tilstrekkelig med en skikkelig gjennombørsting hver annen/tredje uke - det kommer litt an på hvaslags miljø hunden ofte går på tur i. Mye rusk og rask i pelsen (og en eier som ikke er så nøye på å fjerne slikt etter hver tur) gjør at de floker seg mye lettere - enn hunder som går på turer utenfor de værste buskasene.

Det er ingen av mine voksne hunder som blir gjennombørstet oftere enn ca 1 gang i måneden - men jeg anbefaler likevel ikke valpekjøperne mine å vente SÅ lenge, da..

Det mest ekstreme jeg har gjort av neglisjering av pelsstell er da jeg i fjor vinter hadde et forsøksprosjekt med hannhunden min.

Han har EKSTREMT mye pels, og av skikkelig god kvalitet (stri overpels og mye underull). Men pelsen hans var ganske livløs, matt og trist utpå høsten/tidlig vinter. Så jeg bestemte meg for å prøve å la pelsen få "komme seg" av seg selv uten innblanding og slitasje en lengre tid - for å se om den da restituerte seg selv (som den jo burde).

Jeg lot være å børste han på 10-11 uker, kun kontrollerte at han ikke fikk noen floker som strammet på vonde steder, selvsagt. Når den perioden var over (jeg turte ikke vente lengre) puttet jeg han i badekaret (noe man aldri, aldri skal gjøre med en flokete pels!), vasket godt igjennom han - og brukte en ekstrem mengde balsam på pelsen..

Så børstet jeg forsiktig igjennom hele hsn (brukte noen timer, ja..) - badet han på nytt, men da uten balsam. Og han hadde VERDENS flotteste, sunne, blanke pels igjen. Anbefales ikke å gjøre på noen hund, egentlig - men det gikk faktisk greit det også..

Pelsstellstrening er utrolig viktig for en slik rase, selvsagt. Og det ER mulig å lære dem å akseptere pelsstell som et nødvendig "onde" - og noen få liker det faktisk også.

Folk blir SÅ imponert når de ser en hund på en utstilling ligge på stellebordet fullstendig avslappet, gjerne med øynene nesten lukket og der blir de børstet, revet og slitt i på alle kanter.

Dette er KUN tilvenning og trening - ikke noen heksekunst, dop eller annen form for "spesielt" temperament.

Begge mine yngste jenter kommer løpende når jeg tar frem stellekofferten (der aller børster og kammer ligger), og nærmest sloss om å få være den som blir stelt.

Men jeg er da også veldig forsiktig når jeg børster dem her hjemme, mye kos og ros innimellom, og jeg tror ærlig talt de faktisk synes det er deilig å være nybørstede og "pene".

Men, det aller største problemet, og det som gjør at folk blir så utrolig lei av all denne pelsen er alt rusk og rask de drar med seg inn etter en tur. Det er nesten ikke grenser for hvor mye sand, kvist og kvast som kan henge i pelsen, og det er nærmest umulig å plukke/skylle det vekk sånn kjapt når man kommer hjem fra turen...

DET er oftere et problem, og grobunn for mere jobb og irritasjon, for eiere enn selve børstingen/stellet sånn til daglig (ukentlig).

Susanne

[Amy]

Hei Susanne.

Har fulgt med i denne tråden, og den er både spennende og lærerik.

Har selv hatt beardis, og må berømme deg for å skrive om rasen som den er på godt og vondt uten å bare trekke fram de positive sidene.

Jeg var en av disse som endte opp med å klippe ned bikkja da han var i 3 års alderen. Da ble han kastrert og skulle ikke lenger stilles. Merket det godt på mengden sand, kvister og tørre blader som fant veien inn.

En annen positiv ting med å klippe ham ned var urinlukt. Som den hannhunden han var så klarte han ofte å treffe seg selv på frambeina når han tisset, pg også pelsen foran på magen ble tissevåt (han ble klippet litt foran snoppen, men litt ble det allikevel). For ikke å snakke om alt som hang fast i pelsen der bak når han var dårlig i magen (og det var ganske ofte pga. stressmage) <_<

Jeg er fremdeles fasinert av rasen på grunn av det sjarmerende utseendet, dens lærevillighet og optimistiske klovnete natur, men skulle ønske at de hadde litt kortere pels. Har sett noen bilder av hunder fra en kennel som het Boothkennar? og de hadde helt passe pels for en hund hvis oppgave var å gjete sau.

Anyway, kos deg videre med valpene. Jeg følger iallefall med

[Symra&Pippin]

Her i huset er pelsstell liksom en del av helgerengjøringen. Når Pippin er nybørstet og gulvene støvsuget kan man synke ned i godstolen og beundre verket. Pelsstellet på lille beardisfrøken skal nok gå greit. Derimot blir det uvant med en hund som ikke skal "hygieneklippes"! Pippin er helt kortklipt på stumpen og under magen. Dårlig mage er derfor aldri noen katastrofe, litt fuktet toalettpapir og så er han ren og pen. På en beardis må man vel nesten dusje hele bakparten hvis magen er dårlig? Er det sånn at man ikke skal klippe noe i det hele tatt (på en hund som skal stilles), eller stusser man litt der bak og foran snoppen (på hannhunder)? Har også lurt på om man klipper bort slitte hårtupper, sånn som vi mennesker gjør?

Utrolig rart å se den nedklippete beardisen på klubbsiden: http://www.nbck.org/Agility.htm

Jeg synes de er kjempefine fullpelset, men jammen er de vakre nedklippet også!

[WheatenMali]

Har en beardis så kort hale som den nedklipte? Eller er den kupert?

Er litt fascinert av beardisen, og liker pelsraser, er det noen spesielle sykdommer rasen er "kjent" for?

Hva testes de for før avl?

[SusanneL]

Hei,

Egentlig ikke tid for oppdatering - da det er foto-dag i morgen, men..

I går sto jeg opp godt og vel en time før vekkerklokken krever det - pga at jeg hørte en liten sår piiip fra ved siden av sengen min. Og hva så jeg der? Joda - lille Jared stor der og kikket seg rundt, og lette nok etter mamma, antar jeg..

WOW - hvordan har han greid å klatre over grinden??

Men neida, ute på stua møtte jeg Justin, og på kjøkkengulvet lå de tre siste.. Grinden var åpen, og hvem vet hvor lenge valpene hadde ruslet rundt i leiligheten.

De sloknet i alle fall som små når jeg ga dem mat og puttet dem innenfor grinden igjen.

Så over til spørsmålene deres. Hygieneklipping gjør vi så absolutt - klipper bak og innunder. Det synes ikke uansett, så jeg klipper faktisk ganske mye pga dette.

Men man kan selvsagt ikke klippe så mye som på en Wheaten (hvis man skal stille ut) - så ja, ved dårlig mage må det ofte endel mere vasking til - haser og "skjørt" (dvs bakpå lårene)..

Som nevnt tidligere her så er det fort gjort at hannene tisser på sin egen pels på brystkassen eller t.o.m. forbena sine. Det er ikke så kjekt.

Men måten å unngå dette på (i alle fall delvis) er faktisk å beholde endel pels foran på penisen - da leder dette urinen "nedover" - istedenfor å gi strålen fritt spillerom rett framover.. (Om dere skjønner hva jeg mener). Ergo gjør man seg egentlig en bjørnetjeneste å klippe for mye akkurat dèr i hvertfall.

Men selvsagt er en kortklippt beardis en langt mere lettstelt beardis.

Jeg pleier ikke å klippe hårtupper, men det er sikkert noen som gjør det også. Men nå skal de jo egentlig se raggete ut, så for mye "pynteklipping" blir jo ganske så feil det også.

Pelsen er selvsagt mye større og lengre idag, enn det man finner på bilder av arbeidende hunder på 40-50-tallet. MYE av årsaken til dette er jo selvsagt pelsstellet i dag kontra på den tiden.

Da ble de klippet ned årlig sammen med sauene, og rakk selvsagt aldri utvikle noen "balsamert, børste-kun-med-naturbust-for-å-ikke-brekke-hårene, vaske når de er skitne"-pels..

Pelsen til mange av de vinnende utst.hundene er (heldigvis?) IKKE representativ for hvordan den normale beardisen i gata' har av pelsprakt.

Hunder som går mye i skog og mark vil også naturlig slite av mye (mer) av dekkhårene enn "skjermede" utstillingspelser. Og overdreven bading, balsam og stell gjør at pelsstrukturen sjelden får utvikle seg til sitt maksimale strie og raggete look, uansett.

Bothkennar kennel var den første som i etterkrigsårene startet systematisk avl og registrering av beardiser. I de første kullene på denne kennelen dukket det av og til opp border collie-valper, da det jo lå litt av hvert på stamtavlene bak hundene som ble brukt på den tiden.

Vi får fortsatt av og til korthårsvarianter, nettopp av samme grunn. Men det er meget, meget sjelden med korthårsvalper nå for tiden. (Men det skjedde en/to ganger i året for 15-20 år siden)

Beardisen på bildet på AG-siden vår er kupert - deres hale er normalt sett så lang at den når ned til haseleddet. Jeg husker ikke hvorfor akkurat denne er kupert, men i jeg vet om et par til som også har fått denne "sjebnen" pga skade/sykdom.

Beardisen er ansett for å være en meget sunn og frisk rase, og det eneste kravet NKK har for registrering er at de skal være HD-røntget. Raseklubben krever selvsagt at de skal være frie for HD (for å få bruke valpeformidlingen).

Noen oppdrettere AA-røntger hundene (det dukker opp litt nå og da - men det er sjelden). Men de av oss som har opplevd hunder med AA skjønner viktigheten av å sjekke for dette også. Det er en klart mere invalidiserende sykdom enn HD; og jeg har selv opplevd å måtte avlive en 13 mndr gammel beardis pga dette (etter tre operasjoner).. Men jeg har hatt flere hunder med HD som aldri har merket noe som helst av dette.

I Sverige er det klart mere vanlig å røntge albuer også, og veterinærene der har fått beskjed om å anbefale dette til beardis-eiere også.

Opp igjennom årene har noen ytterst få enkeltindivider blitt øyelyst - men man har "aldri" funnet noen øyeproblemer (kun en eller to i Norge), så ingen undersøker for dette rutinemessig. Verken her eller i Sverige (hvor rasen er klart større).

Ha en fin kveld - og kos dere i snøen dere som bor i Osloområdet!

Susanne

[SusanneL]

Hei!

Ny oppdatering med bilder.. Riktignok en dag for sent, så de er faktisk hele 4 uker og en dag på bildene, og idag.. Her: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...pups4weeks.html

Vi hadde det SÅ morsomt i dag med å prøve å få dem til å stå! DET skjønte de ikke stort av, og skle rundt og det var ikke så greit for alle.. Men, men - de bør jo lære seg det også på et eller annet tidspunkt, så hvorfor ikke nå?

De har siden sist spist mer og mer, og som dere ser av vektene så begynner det å bli litt størrelse på dem, ja. De har også fått vannskål inn i bingen sin, og det ser ut som om de setter pris på drikkingen.. De første par dagene var det våtere enn våtest på avisene - dels pga all tissing, men jeg mistenker at det også var endel våte føtter som fuktet området. Har sett fler enn en som står og vifter med tærne nedi vannkoppen, ja..

De reagerer på "dikke-dikkelyder", oppfatter når jeg går inn i bingen deres og setter ned mat og sånt nå også. Det er jo ganske koselig, da - at man kan kalle på dem også kommer de!

De har fått fritt spillerom på hele kjøkkenet flere ganger nå, men det ser ikke ut som om de skjønner å oppskatte det riktig ennå. De tusler litt rundt, men skjønner ikke stort av det likevel.

De spiser med en enorm apetitt, og i løpet av et døgn får de nok i seg rundt 8 dl. tørrfôr. De får fortsatt de små knottene, men jeg tror nok at de har tilstrekkelig kontroll på spisingen sin at de kan få de større bitene nå når det andre fôret går tom om et par dager.

Magene har stabilisert seg godt nå, så det ser ut som om de nå er helt tilvendt å spise tørrfôr i hvertfall.

Mitten får alle rester etter valpene, i tillegg til at hun spiser ca 1,5 normal posjon tørrfôr selv (også valpefôret). Hun er i godt hold, og selv om hun er mer og mer sjelden sammen med valpene for å mate dem - så får de absolutt tilstrekkelig med melk hver gang i hvertfall.

Dette, sammen med en dose fôr - så står magene deres ut som sperreballonger - og de ligger bare strødd og stønner...

Har oppdaget at Jake har et navlebrokk, og sånt er jo alltid litt "ekkelt". Jeg har opplevd dette en god del ganger tidligere (ikke uvanlig på rasen), men dette er større enn det jeg har sett tidligere.

Snakket med veterinæren "min" om dette, og han sa at det var absolutt en enkel sak å operere bort, og anbefalte dette før levering.

Da slipper i alle fall evt. valpekjøpere å uroe seg for dette, og evt. møte på halvhysteriske veterinærer som på død og liv må fikse dette senere (uansett størrelse det blir).

Jeg får se hva jeg bestemmer meg for, og ikke minst - hvor stort det blir etterhvert.. Noen slike blir jo plutselg nesten borte, og DA gjør jeg selvsagt ikke noe med det.

Neste helg er de 5 uker, og det er DA man kan begynne å eksteriørvurdere dem på en helt annen måte enn det man har kunnet til nå. Så da håper jeg på flere av mine beardisvenninner tar seg en tur og avgir din "dom" over de små.

Tre av dem er definitivt lovt bort (en til NordNorge, en til Trøndelag også en til "bestefar" på Geithus), så jeg bør vel kanskje sette inn en annonse på Finn snart - for å se om man kan finne noen flotte hjem i nærheten til de to siste også. Vil selvsagt prøve å beholde noen i nærområdet også.

Hvilke som er "de to siste" er foreløpig også litt uklart, men, men..

Ellers ble ikke beardis-baby-boomen så stor som jeg antok når jeg parret Mitten for rundt 3 mndr siden, da. Riktignok kom det ett stort kull (8 valper) her på Østlandet ca 1 uke etter mine ble født - dette er faktisk barnebarn av en hannhund jeg eide og hadde oppdrettet - og far til valpene er eiet av en god venninne av meg.

Det andre kullet som har blitt født siden mine kom til verden besto av en eneste valp - og det er etter min egen Moby.

De andre to tispene her på Østlandet som "skulle hatt" valper omtrent samtidig var så sene med løpetidene sine, at de venter ikke valper før mine er ca leveringsklare.

Men det er også mistenkelig stille på telefonene akkurat nå, da. Før jul var det folk nesten daglig som ringte, men nå er det veldig, veldig stille.. Og akkurat DET kan man jo forstå, egentlig. Nå er pengene oppbrukt, man er sliten etter all denne feiringen og det "nærmer seg vinteren".. Ikke noe ideelt tidspunkt å få ny valp på, kanskje.

Tror forresten ikke jeg har sagt noe om kloklipping - men dette har jeg altså gjort to ganger allerede. Neglene på småbebiser er omtrent like skarpe som tennene (som såvidt begynner å titte frem nå også). Klippet klørne deres ved 3 og 4 ukers alder. (Mistenker at Mitten setter pris på det også!)

Det var det for denne gang..

Ha det riktig bra - vi høres snart igjen!

Susanne

[tuppetroll]

Synes du fikk til ståbildene flott jeg! Og lille Jake smeltet mitt hjerte hvertfall! Herlig liten fyr

[Guest 2ne]

Syns Jolie er søt jeg

[Carina]

Synes bildene ble bra jeg!

Jake.. Er litt svak for de brune jeg..

[Symra&Pippin]

Syns Jolie er søt jeg

Hvis jeg skulle ha valgt en av dem nå, hadde det nok blitt Jolie ja. (Ikke at jeg har noe greie på å velge ut valp, når den tiden kommer må jeg nok ha kyndig hjelp!). Men Jolie har noe som appelerer til meg, ikke spør hva det er...

[Lizzie]

De er nydelige Synes bildene ble bra jeg.

[Yakine]

Åååh, jeg likte Jake! Søt...

[ellish]

Så utrolig spennende å lese! nå har jeg lest hele greia å det tok meg ei go stund, men jeg lærte mye av det også! nydelige valper! hvor har du kjøpt alle sakene til valpene?

[SusanneL]

Hei igjen, og tusen takk for tilbakemelding!

Jo, lille Jake er definitivt "dokkesøt" - han kunne godt ha vært et sånt leketøy med batterier innunder.. Han er jo så rar, så bitteliten, kjempekraftig kropp og hode - og kort-korte ben.. Nesten så magen subber i bakken når han går - og halen RETT i været som om han gikk rundt der og var konge på haugen.

I og med at det er så stor størrelsesforskjell på disse så synes jeg det er så vanskelig å sammenligne dem på noen som helst rettferdig måte. Selvsagt er de store kraftigere enn de små - men ikke nødvendigvis i forhold til sin egen størrelse (om dere skjønner hva jeg mener).

Noen er mere avslappet i holdningen når man kjenner og klemmer på dem - andre "stive og støle" - slikt vanskeliggjør også hele aspektet vet å "kjenne på dem" for å vurdere dem eksteriørmessig.

Men jeg regner med at dette blir annerledes etterhvert når de blir litt eldre - og faktisk mere vant til at man tar på dem, kjenner og klemmer på dem. Og det gjør jeg jo nærmest hele tiden - og de synes det er såå koselig når man "duller" med dem... (Bare ikke all denne kjedelige "ståingen")

Det ER noe helt spesielt med "Jolie" - jeg er også utrolig svak for henne.. Vet ikke helt hva det er, og hun er den definitivt "værste" m.t.p. det med å kunne slappe av når man stiller henne opp - så det er ikke så lett å virkelig kunne se hva som egentlig finnes der under pelsen.

I går (4,5 uker gamle) var første gangen jeg så noen av dem faktisk ta i bruk en av hundelekene. Det var en sånn liten knute-leke som jeg har lagt inn i valpebingen sånn ca 20 ganger de siste par/tre døgnene.

Den "snille" mamma'n er stadig vekk innom bingen deres for å rydde opp - og da forsvinner mistenkelig alle lekene ut av bingen og opp i sofaen på stua...

Jeg kjøpte halsbånd og kobbel hos Zoosupply - de hadde kjempebillige slike (35,- pr stk). Riktignok fikk jeg bare 1 av kobbelene (de øvrige restnoterte).

I tillegg bestilte jeg derifra også noen kjempefine store knute-leker som er flettet av fleecestoff (også to restnoterte) + et par myke store lekeballer. Fleecelekene skal de få med seg i de nye hjemmene sine, mens ballene får de leke med her hjemme (når de blir store nok til å skjønne noe av det!). Bortsett fra det jeg ikke fikk, så kom i alle fall pakken derifra kjemperaskt (et par dager), så jeg syntes servicen der var meget bra.

Dessuten bestilte jeg metall-skåler til mat og vann, kammer og børster fra en svensk nettbutikk som heter Häromi (www.haromi.se).

De har mye billig utstyr, og har stand på de fleste svenske utstillinger. Jeg fikk en venninne av meg til å hente (og betale) alt på utstillingen i Göteborg i helgen - da slipper man jo alt som heter forhåndsbetaling, hente på posten, toll/moms, etc..

Det er ikke bare fordi det er billig jeg handler endel der, men de har også akkurat de tingene jeg synes er best å bruke mht pelsstellet.

Og som med alt annet - med de rette redskapene er halve jobben unnagjort!

De aller fleste av nybakte hundeeiere kjøper så mye "rart" av utstyr, en masse ting som ikke funker til noe som helst.. Så for bare en hundrelapp eller to så kan man sende med ting som faktisk er brukbart, og faktisk funker. Hundeskåler, bånd, tyggebein og leker er bare en "bonus" for dem å få med seg, og som jeg synes er hyggelig å gi bort.

I tillegg fikk venninnen min med seg penger til å kjøpe "leker" til valpene - hva det ble vet jeg ikke ennå, men hun har i alle fall kjøpt med endel..

Her hjemme har "leketøy-dödaren" Mitten drept ALT av hundeleker, så en ny ladning med slike var på høy tid!

(Da får jo hun noe å gjøre, også?) Hun er den eneste beardisen jeg vet om som dreper tennisballer - og deler de i bittesmå konfetti-store biter..

Tilsammen handlet jeg vel for rundt et par tusen kroner, og i tillegg kommer fôret jeg skal sende med valpene. Altså ikke noen voldsom sum pr valp med tanke på hva valpekjøperne faktisk betaler for valpen sin..

De tre valpene som er solgt (reservert, eller hva man skal kalle det) skal alle sammen til folk som har mange års erfaring med rasen. Det er veldig betryggende for meg som oppdretter, da jeg da VET at disse folkene er klar over hva som venter dem..

Ikke noe ondt om nye og ferske hundeeiere, men det er selvsagt enklere for meg å ha valpekjøpere som allerede kan det de meste de trenger om rasen, utvikling, pelsstell og trening av dem.

De to siste valpene (troligvis Jake og Jared) får jeg prøve å finne hjem til her i området - da to av de andre skal jo laaaangt vekk (Trøndelag og Nord Norge). Man vil jo ikke miste dem helt bort, heller..

Får vel sette inn en annonse på Finn, tenker jeg. Selv om det oftest resulterer i 20 telefoner om folk som lurer på om de vil ha en "sånn border collie eller en belgisk fårehund".. (Mange som har nettopp de to valgene foran seg, av en eller annen grunn)

Vet ikke hva det er med folk og dette - men endel klarer IKKE å lese forskjell på border og bearded collie. Det er tydeligvis vanskelig å skille disse to rasene ifra hverandre pga navnet - og jeg antar at de tror at det er selgeren som bare har skrevet feil..

Men kanskje det er enklere på f.eks. Finn.no - da man kan legge inn bilder og sånt. (Jeg har aldri annonsert der)

Tips på andre brukbare annonsesteder tas imot med takk, forresten! Det finnes jo hundrevis av dem på nettet, men jeg kan ikke tenke meg at særlig mange av dem faktisk har særlig med lesere..

Ha en riktig fin søndag!

Susanne

[SusanneL]

Hei igjen!

Da ble valpene 5 uker i går - og nye bilder som vi tok i dag er her: http://taildown.homestead.com/files/Mitten...pups5weeks.html

Siden sist har valpene aboslutt forandret seg. NÅ kommer de fram til grinden. møter meg og logrer når jeg kommer hjem fra jobben. De hører når man go'snakker med dem, spiser godt og vokser og vokser..

De tar aktivt kontakt med meg, og leker mer og mer med hverandre. De prøver ut alle mulige (og umulige) angrep på sine søsken (og mine føtter), knurrer, piper og bjeffer til hverandre. Meget moro å se dem kommunisere med hverandre og teste ut sitt nyoppdagede kroppsspråk på andre som er minst like "håpløse" som seg selv..

I begynnelsen av uka' fikk de sin andre ormekur (Banminth pasta), men denne gangen ga jeg dem også to doser med Zoolac samme dag.

Rundt 10 timer etter de fikk ormekuren bærsjet valpene MARK! BLÆ! Tre av dem hadde flere cm lange hvite marker i bærsjen sin, og disse var sånn 3-4 cm lange, gulhvite og nei, de beveget seg ikke..

Men likefullt ekkelt nok, ja.

Første gang jeg har opplevd dette, så det var jo også en erfaring å ta med seg videre, da.. Trodde jeg skulle bli mere "freaked out" enn det jeg faktisk ble - og tenkte som så at det er i alle fall godt at de får dem ut! De hadde ellers ingen reaksjon på magene denne gangen, tror de nå har nå fått orden på dette med fôringen. Mistenker kylling/ris valpefôret kanskje er "snillere" mot magene enn laks/ris (men vet ikke!).

Men det kan jo selvsagt også ha noe med alderen å gjøre.

De spiser nå ca 3-3,5 dl. tørrfôr hvert måltid (tre ganger om dagen), men jeg setter alltid på 5 dl - så får Mitten kose seg med det som blir igjen - samtidig som valpene nå er så store at de får i seg godt med melk bare Mitten står stille i noen sekunder...

Kjøpte Cultura som jeg hadde på maten deres et par ganger - men det var IKKE populært.. De spiste nesten ingenting. Så det var ikke en genistrek, altså.

Milla (2 år gammel) er utrolig interessert i de små - hun kan stå utenfor valpebingen og logre i lange tider - legge seg ned, invitere til lek, etc.

Men når jeg slipper valpene ut på kjøkkenet sammen med henne blir hun bare usikker, og vil ut av rommet.. Hun skjønner liksom ikke helt hvordan hun skal "takle" alle de små som flokker seg rundt henne - og sikkert prøver å finne pupper og alt mulig under der..

De to gamlingene mine (Moby og Minnie) slipper foreløpig å få denne lille femmer-banden løse rundt seg. Moby (hannen) har aldri likt valper og får helt "Caramba" hvis noen trår på pelsen hans.. Minnie (gamlemor på 11) skulle nok synes det var ganske trivelig - i ca 3 sekunder, så ville hun nok bare ut av rommet..

Jeg venter til valpene har blitt litt eldre og mere signal/språksikre selv før jeg lar hele flokken samles på samme sted.

Moby og Milla kommer fra samme kennel i Wales, og der har de en meget "cool" holdning til å ha valper og voksne hunder sammen.. Der slippes småvalper rett inn i flokken av 7-8-9 voksne og gamle hunder - også slike som ikke liker valper. Så der får valpene virkelig lære seg å skjønne språk.

Det synes også på dem, da de begge er utrolig tydelige og lette å forstå - og ikke minst ærlige ovenfor andre hunder.

Minnie derimot (født og oppvokst her hos meg) lever i sin egen lille verden (akkurat som sin mor gjorde før henne). Hun tror at alle er snille, alle vil ligge sammen med henne i hundesengen og kose seg, ingen blir sinte for noe som helst og alle vil dele på alle leker, ting og sånt (bortsett fra mat). Hun er snillere enn snillest, men totalt fjern når det gjelder å kommunisere på "hundsk".. Hun blir bare totalt sjokkert Milla plutselig "tar henne" (for noe helt åpenbart, riktignok) - men skjønner ikke filla' av hva problemet egentlig var...

Ellers er det fortsatt totalt stille fra valpe-interesserte. Nå til helgen skal jeg besøke det andre kullet som er født her på Østlandet (Ramzo kennel i Ramnes). De er jo, som sagt tidligere, en uke yngre enn mine - men det blir jo likevel interessant å sammenligne.

Og ikke minst - jeg kan glede meg over at hun (oppdretteren) har nesten dobbelt så mye jobb som jeg har med mine (hi hi hi) - de er jo 8 stykker!

Det var vel alt for denne gangen, antar jeg..

Ha en fin helg!

Susanne