Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russell terrier


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

*Jeg legger innlegget her, vet ikke om dette blir riktig kategori, men mod får flytte det i såfall*

Jeg har fått veldig sansen for JRT etter å ha hatt flere på kurs og noen i bekjentskapskretsen. Så sambo og jeg vurderer å kjøpe en hannvalp. Har kikket litt rundt og oppdaget at det er en del "muffens" rundt salg av valper. Vi har bl.a fått beskjed om at valper selges med stamtavle, men når jeg spør direkte om registrering i NKK, så er det ikke tilfelle. Vi har drevet med hund i ganske mange tiår og det er uaktuellt for oss å kjøpe en uregistrert hund. Spørsmålet mitt blir: Hvorfor avles det så mye på ureg hunder (Ja, jeg er klar over tibud og etterspørsel) og hvorfor er ikke disse blitt registrert. Det jeg syns er så forunderlig er at prisforskjellen er på knappe 2000kr og under det i enkelte tilfeller. Hvordan stiller terrier klubben seg til alt dette?

Takknemlig for svar.

Skrevet

Du er jo inne på det da, med tilbud/etterspørsel. Det er nok dette som er hele årsaken da JRT har blitt ganske populære. Vil tro at f eks cairn terrier vil komme i samme situasjon om den ikke allerede er det.

Nå har jeg ikke terrier selv så kan ikke si konkret hvordan terrierklubben stiller seg til dette, men jeg vil anta at de ikke liker det spesielt godt <_<

Skrevet

Grunnen til at så mange jrt er uregistrert er ganske enkelt for at rasen bare nylig er godkjent. Jeg har en ureg jrt hanne som sannsynligvis er noe av det beste man kan få av jrt gemyttmessig..han bjeffer ikke, bråker ikke med andre hanner, tar enhver utfordring på strak arm og er i det hele tatt av et helt annet kaliber enn de du ser i dag. Han er 9 (snart 10! :icon_redface: ) år nå og ble kjøpt i en tid da det så ut til å være lite sannsynlig at FCI ville godkjenne rasen og i en tid hvor ingen hadde hørt om rasen..utrolig mye har skjedd på kort tid hos den rasen..på godt og vondt..Grunnen til at han fortsatt er uregistrert er ganske enkelt at oppdretteren hans har flyttet tilbake til utlandet så vi ikke fikk ikke surret oss til å få tak i papirene hans (vi rotet bort de forrige) så vi fikk stilt han ut innen fristen gikk ut og stamboken ble lukket. (det må forøvrig være tidenes korteste innskriving men greit nok).

Jonas er ikke brukt i avl fordi han ikke har papirer og ikke er stilt ut..men helt ærlig..jeg ville langt heller ha hatt et avkom etter han enn noen av de små gneldrete (unnskyld utrykket) drittbikkjene jeg ser går rundt og kaller seg jack russel terrier <_<

Skulle jeg hatt en ny JRT så ville jeg først og fremst ha møtt begge foreldredyrene og gjort meg godt kjent med de. Og registrert hadde vært en fordel ja :wub:

Skrevet

Hei,

Loke har allerede svart deg på mye. Rasen ble godkjent i FCI 2002. Frem til for et år siden (?) var det mulig å mønstre inn uregistrerte Jacker. Husk på at det rører seg forskjellig typer Jacker. De registrerte, og dermed iht rasestandard, skal være kortbeinte. I Sverige, og Norge, er det mange høybente Jack Russell terrier - til forveksling veldig lik Parson Russell terriere, men det er to forskjellige raser. Uregistrerte Jacker har ofte høye ben uten at de av den grunn kan kalle seg Parson.

Det er stor etterspørsel eller Jack Russell terrier. For mye, spør du meg - det begynner å sette sine negative spor i avlen både i Norge og Sverige. På standen til Norsk Terrierklubb på Hundelivsmessa gikk man tom for brosjyrer om Jack fordi det var maaange innom for å spørre om rasen.

Det er fullt mulig å få tak i registrerte Jacker, men ventelisten er ofte lang. Uansett så ville jeg heller vente på den riktige valpen, avlet med riktige intensjoner, fremfor å kjøpe fra en useriøs oppdretter som surfer på populariteten. Og en uregistrert valp kan ha en like seriøs/useriøs oppdretter som en registrert en.

Og for orden skyld. Mange Jacker bjeffer, eller gneldrer slik Loke sier. Men det er ikke bare negativt. Jack er en rase som er skapt for jakt. Og avlet for å halse i jaktsituasjoner. Får man en hund som har gode jaktinstinkter, vil man naturligvis oppleve at hunden kan bjeffe i situasjoner som trigger jaktinstinktet - à la agility, lek med andre hunder, løp etter ball etc. Så lenge bjeffingen avgrenses til disse typer aktiviteter, syns ikke jeg at det gjør noe - det er snarere et bevis på at hunden fortsatt har de naturlige driftene en jakthund skal ha. Med litt erfaring klarer man å skille stress-/jaktbjeffing og bjeffing som følge av andre ting.

Jeg VIL at Jacken skal bevare jaktinstinktet selv om de færreste bruker den aktivt for oppgaven. Det er en jakthund, og jeg ville ikke kjøpt av noen som bevisst avler bort alt for å få en sofahund. Litt er greit for å kunne kombinere jakt og familiehund.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg takker for svar!

Men jeg tror jeg formulerte meg litt dårlig, jeg kjenner rasen og rasens historie også ifht godkjenningen. Det jeg reagerer på er at en del av de aktørene som er i markedet også via jack russell klubben i Norge, viser seg å leve i en litt annen virkelighet enn andre.. Eks som annonseres med; selges med stamtavle. Så viser det seg at de er uregistrert,men prisen tilsier ikke det. Som oppdretteren så fint sa det: "De er jo renraset så det er ikke noen forskjell på reg og ureg valp."

Nå har jeg heldigvis vært i gamet en stund og kan sile ut en del, men hva med de som er ferske og uvitende. Jeg er enig at man bør skaffe seg informasjon selv også, men når oppdrettere selger hunder med "alle papirer"(bortsett fra NKK reg) til full pris, da begynner det å lukte svidd, spør du meg.

Loke: Så kult at du har en skikkelig JRT uten "gneldre-hund" syndrom. Mye underlig temperament og store variasjoner i rasen nå.

Skrevet

Å ta full pris hører ingen steds hjemme... Når jeg kjøpte Jonas var det laaaaang venteliste fordi det var så ekstremt få oppdrettere, men allikevel fikk vi han til "blandingshundpris" fordi han faktisk per definisjon var/er en blanding. Hjelper lite at de er renraset genetisk hvis de ikke er registrert! Jeg var faktisk ikke klar over at dette ble gjort og jeg håper ikke det er mange som går på limpinnen...

Joda, alle JRT kan bjeffe når de blir ophhisset. Jonasen kan tilmed komme med lyd når det kommer besøk hvis det er en annen hund som drar han i gang. Men det er stor forskjell på den type bjeffing og den maniske gneldringen 3/4 av alle jeg møter nå driver med. Et annet tankekors er at rasen skal være tøff og trygg mentalt, det ser jeg desverre altfor ofte at det skorter på.

Skrevet

Før var det mer en "selvfølge" at man kjøpte registrert hund - nå er det jo bare å legge tykt nok på, så går valpekjøperne rett på limpinnen, enten det er "eksklusive designerblandingshunder" til 22.000 kroner, vaskekte chihuahuavalper (overlevert på en parkeringsplass, med beskjed om "stamtavle er vel ikke så farlig, dere skal jo ha den til kos", og så er alt bare lureri og nok en blanding), eller det er tilhengere av rasevarianter som ser sitt eget lys - og lager egne registere.

Jeg snakket nylig med en kar med jack, han sa det samme - joda, det er mye rart som selger OG det er mye rart som kjøper! Mange unge, urbane par eller unge alene som skal ha en "kul hund", og som ikke skjønner hva de skaffer seg i hus - og da går det lett galt...

Enten overdikker de, og får vemmelige små jacker som ikke har en grense i verden og heller ingen trygghet, eller de tror valpen er "kjempetøff". Har sett pittesmå jackvalper bli utsatt for altfor mye, de er helt tydelig redde - for deretter, typisk terrier, å tørre å prøve å svare mot trusselen heller enn å gi seg "og dø". Da ler eierne stolt over "tøffe hunden", og det er ikke noe trivelig å se - det er dårlig informasjon fra oppdretters side, og dårlig forberedelse fra valpekjøpernes side.

Så har du de som "registrerer" for eksempel i Jack Russell Terrier Club of Great Britain, som jo teknisk sett - ifølge de normale hunderegisterne - ikke gjelder. Men de hevder at DE har rett... og at DE er de eneste som arbeider for den ekte arbeidsterrieren. De tar da avstand fra de etablerte og offentlige godkjente hunderegistrene, som NKK, DKK, SKK som igjen samarbeider innunder FCI etc.

"Dansk Jack Russell Terrier Klub tager, sammen med en række ligesindede Jack Russell Terrier klubber verden over, afstand fra kennelklubbernes FCI- eller Kennelklub-standarder, som indenfor kennelklubberne har opdelt den oprindelige Jack Russell Terrier i to adskilte racer."

Er dette noe "bedre" enn å lage Norsk Labradoodle Klubb, lage et register og hevde at dette er renraset - det er alle andre som vet dårligere enn oss? Og så kreve full pris, av valpekjøpere som ikke har satt seg inn i forskjellen?

Interessant greie...

For hvor mange jacker brukes EGENTLIG til jakt, uansett hvem som eier dem? Har vel knapt vært noen, de kom hit som "hestebikkjer" i sin tid, så hvor vil man hen? I Storbritannia myldrer det jo av varianter av hvite terriere med ymse hårlag og beinlengder og størrelse.... så hva er "riktig"?

Og når det nå engang finnes Parsons? Hva da med den australske jacken, med sine korte bein, som jo er den malen som NKK godkjenner? Og jaktinstinkt der? Og gemyttet er jo en egen skål, der har det vel vært ganske så ymse - kanskje fordi man både godkjenner så mye og mangt, som også det at man kanskje lar jackene strekke det litt, "det er jo en terrier"? Eller?

Det er synd for enhver rase som blir motehund, det må jeg si.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...