Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russell terrier


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass

*Jeg legger innlegget her, vet ikke om dette blir riktig kategori, men mod får flytte det i såfall*

Jeg har fått veldig sansen for JRT etter å ha hatt flere på kurs og noen i bekjentskapskretsen. Så sambo og jeg vurderer å kjøpe en hannvalp. Har kikket litt rundt og oppdaget at det er en del "muffens" rundt salg av valper. Vi har bl.a fått beskjed om at valper selges med stamtavle, men når jeg spør direkte om registrering i NKK, så er det ikke tilfelle. Vi har drevet med hund i ganske mange tiår og det er uaktuellt for oss å kjøpe en uregistrert hund. Spørsmålet mitt blir: Hvorfor avles det så mye på ureg hunder (Ja, jeg er klar over tibud og etterspørsel) og hvorfor er ikke disse blitt registrert. Det jeg syns er så forunderlig er at prisforskjellen er på knappe 2000kr og under det i enkelte tilfeller. Hvordan stiller terrier klubben seg til alt dette?

Takknemlig for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er jo inne på det da, med tilbud/etterspørsel. Det er nok dette som er hele årsaken da JRT har blitt ganske populære. Vil tro at f eks cairn terrier vil komme i samme situasjon om den ikke allerede er det.

Nå har jeg ikke terrier selv så kan ikke si konkret hvordan terrierklubben stiller seg til dette, men jeg vil anta at de ikke liker det spesielt godt <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at så mange jrt er uregistrert er ganske enkelt for at rasen bare nylig er godkjent. Jeg har en ureg jrt hanne som sannsynligvis er noe av det beste man kan få av jrt gemyttmessig..han bjeffer ikke, bråker ikke med andre hanner, tar enhver utfordring på strak arm og er i det hele tatt av et helt annet kaliber enn de du ser i dag. Han er 9 (snart 10! :icon_redface: ) år nå og ble kjøpt i en tid da det så ut til å være lite sannsynlig at FCI ville godkjenne rasen og i en tid hvor ingen hadde hørt om rasen..utrolig mye har skjedd på kort tid hos den rasen..på godt og vondt..Grunnen til at han fortsatt er uregistrert er ganske enkelt at oppdretteren hans har flyttet tilbake til utlandet så vi ikke fikk ikke surret oss til å få tak i papirene hans (vi rotet bort de forrige) så vi fikk stilt han ut innen fristen gikk ut og stamboken ble lukket. (det må forøvrig være tidenes korteste innskriving men greit nok).

Jonas er ikke brukt i avl fordi han ikke har papirer og ikke er stilt ut..men helt ærlig..jeg ville langt heller ha hatt et avkom etter han enn noen av de små gneldrete (unnskyld utrykket) drittbikkjene jeg ser går rundt og kaller seg jack russel terrier <_<

Skulle jeg hatt en ny JRT så ville jeg først og fremst ha møtt begge foreldredyrene og gjort meg godt kjent med de. Og registrert hadde vært en fordel ja :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Loke har allerede svart deg på mye. Rasen ble godkjent i FCI 2002. Frem til for et år siden (?) var det mulig å mønstre inn uregistrerte Jacker. Husk på at det rører seg forskjellig typer Jacker. De registrerte, og dermed iht rasestandard, skal være kortbeinte. I Sverige, og Norge, er det mange høybente Jack Russell terrier - til forveksling veldig lik Parson Russell terriere, men det er to forskjellige raser. Uregistrerte Jacker har ofte høye ben uten at de av den grunn kan kalle seg Parson.

Det er stor etterspørsel eller Jack Russell terrier. For mye, spør du meg - det begynner å sette sine negative spor i avlen både i Norge og Sverige. På standen til Norsk Terrierklubb på Hundelivsmessa gikk man tom for brosjyrer om Jack fordi det var maaange innom for å spørre om rasen.

Det er fullt mulig å få tak i registrerte Jacker, men ventelisten er ofte lang. Uansett så ville jeg heller vente på den riktige valpen, avlet med riktige intensjoner, fremfor å kjøpe fra en useriøs oppdretter som surfer på populariteten. Og en uregistrert valp kan ha en like seriøs/useriøs oppdretter som en registrert en.

Og for orden skyld. Mange Jacker bjeffer, eller gneldrer slik Loke sier. Men det er ikke bare negativt. Jack er en rase som er skapt for jakt. Og avlet for å halse i jaktsituasjoner. Får man en hund som har gode jaktinstinkter, vil man naturligvis oppleve at hunden kan bjeffe i situasjoner som trigger jaktinstinktet - à la agility, lek med andre hunder, løp etter ball etc. Så lenge bjeffingen avgrenses til disse typer aktiviteter, syns ikke jeg at det gjør noe - det er snarere et bevis på at hunden fortsatt har de naturlige driftene en jakthund skal ha. Med litt erfaring klarer man å skille stress-/jaktbjeffing og bjeffing som følge av andre ting.

Jeg VIL at Jacken skal bevare jaktinstinktet selv om de færreste bruker den aktivt for oppgaven. Det er en jakthund, og jeg ville ikke kjøpt av noen som bevisst avler bort alt for å få en sofahund. Litt er greit for å kunne kombinere jakt og familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg takker for svar!

Men jeg tror jeg formulerte meg litt dårlig, jeg kjenner rasen og rasens historie også ifht godkjenningen. Det jeg reagerer på er at en del av de aktørene som er i markedet også via jack russell klubben i Norge, viser seg å leve i en litt annen virkelighet enn andre.. Eks som annonseres med; selges med stamtavle. Så viser det seg at de er uregistrert,men prisen tilsier ikke det. Som oppdretteren så fint sa det: "De er jo renraset så det er ikke noen forskjell på reg og ureg valp."

Nå har jeg heldigvis vært i gamet en stund og kan sile ut en del, men hva med de som er ferske og uvitende. Jeg er enig at man bør skaffe seg informasjon selv også, men når oppdrettere selger hunder med "alle papirer"(bortsett fra NKK reg) til full pris, da begynner det å lukte svidd, spør du meg.

Loke: Så kult at du har en skikkelig JRT uten "gneldre-hund" syndrom. Mye underlig temperament og store variasjoner i rasen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ta full pris hører ingen steds hjemme... Når jeg kjøpte Jonas var det laaaaang venteliste fordi det var så ekstremt få oppdrettere, men allikevel fikk vi han til "blandingshundpris" fordi han faktisk per definisjon var/er en blanding. Hjelper lite at de er renraset genetisk hvis de ikke er registrert! Jeg var faktisk ikke klar over at dette ble gjort og jeg håper ikke det er mange som går på limpinnen...

Joda, alle JRT kan bjeffe når de blir ophhisset. Jonasen kan tilmed komme med lyd når det kommer besøk hvis det er en annen hund som drar han i gang. Men det er stor forskjell på den type bjeffing og den maniske gneldringen 3/4 av alle jeg møter nå driver med. Et annet tankekors er at rasen skal være tøff og trygg mentalt, det ser jeg desverre altfor ofte at det skorter på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før var det mer en "selvfølge" at man kjøpte registrert hund - nå er det jo bare å legge tykt nok på, så går valpekjøperne rett på limpinnen, enten det er "eksklusive designerblandingshunder" til 22.000 kroner, vaskekte chihuahuavalper (overlevert på en parkeringsplass, med beskjed om "stamtavle er vel ikke så farlig, dere skal jo ha den til kos", og så er alt bare lureri og nok en blanding), eller det er tilhengere av rasevarianter som ser sitt eget lys - og lager egne registere.

Jeg snakket nylig med en kar med jack, han sa det samme - joda, det er mye rart som selger OG det er mye rart som kjøper! Mange unge, urbane par eller unge alene som skal ha en "kul hund", og som ikke skjønner hva de skaffer seg i hus - og da går det lett galt...

Enten overdikker de, og får vemmelige små jacker som ikke har en grense i verden og heller ingen trygghet, eller de tror valpen er "kjempetøff". Har sett pittesmå jackvalper bli utsatt for altfor mye, de er helt tydelig redde - for deretter, typisk terrier, å tørre å prøve å svare mot trusselen heller enn å gi seg "og dø". Da ler eierne stolt over "tøffe hunden", og det er ikke noe trivelig å se - det er dårlig informasjon fra oppdretters side, og dårlig forberedelse fra valpekjøpernes side.

Så har du de som "registrerer" for eksempel i Jack Russell Terrier Club of Great Britain, som jo teknisk sett - ifølge de normale hunderegisterne - ikke gjelder. Men de hevder at DE har rett... og at DE er de eneste som arbeider for den ekte arbeidsterrieren. De tar da avstand fra de etablerte og offentlige godkjente hunderegistrene, som NKK, DKK, SKK som igjen samarbeider innunder FCI etc.

"Dansk Jack Russell Terrier Klub tager, sammen med en række ligesindede Jack Russell Terrier klubber verden over, afstand fra kennelklubbernes FCI- eller Kennelklub-standarder, som indenfor kennelklubberne har opdelt den oprindelige Jack Russell Terrier i to adskilte racer."

Er dette noe "bedre" enn å lage Norsk Labradoodle Klubb, lage et register og hevde at dette er renraset - det er alle andre som vet dårligere enn oss? Og så kreve full pris, av valpekjøpere som ikke har satt seg inn i forskjellen?

Interessant greie...

For hvor mange jacker brukes EGENTLIG til jakt, uansett hvem som eier dem? Har vel knapt vært noen, de kom hit som "hestebikkjer" i sin tid, så hvor vil man hen? I Storbritannia myldrer det jo av varianter av hvite terriere med ymse hårlag og beinlengder og størrelse.... så hva er "riktig"?

Og når det nå engang finnes Parsons? Hva da med den australske jacken, med sine korte bein, som jo er den malen som NKK godkjenner? Og jaktinstinkt der? Og gemyttet er jo en egen skål, der har det vel vært ganske så ymse - kanskje fordi man både godkjenner så mye og mangt, som også det at man kanskje lar jackene strekke det litt, "det er jo en terrier"? Eller?

Det er synd for enhver rase som blir motehund, det må jeg si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...