Gå til innhold
Hundesonen.no

Jack russell terrier


Guest Gråtass

Recommended Posts

Guest Gråtass

*Jeg legger innlegget her, vet ikke om dette blir riktig kategori, men mod får flytte det i såfall*

Jeg har fått veldig sansen for JRT etter å ha hatt flere på kurs og noen i bekjentskapskretsen. Så sambo og jeg vurderer å kjøpe en hannvalp. Har kikket litt rundt og oppdaget at det er en del "muffens" rundt salg av valper. Vi har bl.a fått beskjed om at valper selges med stamtavle, men når jeg spør direkte om registrering i NKK, så er det ikke tilfelle. Vi har drevet med hund i ganske mange tiår og det er uaktuellt for oss å kjøpe en uregistrert hund. Spørsmålet mitt blir: Hvorfor avles det så mye på ureg hunder (Ja, jeg er klar over tibud og etterspørsel) og hvorfor er ikke disse blitt registrert. Det jeg syns er så forunderlig er at prisforskjellen er på knappe 2000kr og under det i enkelte tilfeller. Hvordan stiller terrier klubben seg til alt dette?

Takknemlig for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er jo inne på det da, med tilbud/etterspørsel. Det er nok dette som er hele årsaken da JRT har blitt ganske populære. Vil tro at f eks cairn terrier vil komme i samme situasjon om den ikke allerede er det.

Nå har jeg ikke terrier selv så kan ikke si konkret hvordan terrierklubben stiller seg til dette, men jeg vil anta at de ikke liker det spesielt godt <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at så mange jrt er uregistrert er ganske enkelt for at rasen bare nylig er godkjent. Jeg har en ureg jrt hanne som sannsynligvis er noe av det beste man kan få av jrt gemyttmessig..han bjeffer ikke, bråker ikke med andre hanner, tar enhver utfordring på strak arm og er i det hele tatt av et helt annet kaliber enn de du ser i dag. Han er 9 (snart 10! :icon_redface: ) år nå og ble kjøpt i en tid da det så ut til å være lite sannsynlig at FCI ville godkjenne rasen og i en tid hvor ingen hadde hørt om rasen..utrolig mye har skjedd på kort tid hos den rasen..på godt og vondt..Grunnen til at han fortsatt er uregistrert er ganske enkelt at oppdretteren hans har flyttet tilbake til utlandet så vi ikke fikk ikke surret oss til å få tak i papirene hans (vi rotet bort de forrige) så vi fikk stilt han ut innen fristen gikk ut og stamboken ble lukket. (det må forøvrig være tidenes korteste innskriving men greit nok).

Jonas er ikke brukt i avl fordi han ikke har papirer og ikke er stilt ut..men helt ærlig..jeg ville langt heller ha hatt et avkom etter han enn noen av de små gneldrete (unnskyld utrykket) drittbikkjene jeg ser går rundt og kaller seg jack russel terrier <_<

Skulle jeg hatt en ny JRT så ville jeg først og fremst ha møtt begge foreldredyrene og gjort meg godt kjent med de. Og registrert hadde vært en fordel ja :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Loke har allerede svart deg på mye. Rasen ble godkjent i FCI 2002. Frem til for et år siden (?) var det mulig å mønstre inn uregistrerte Jacker. Husk på at det rører seg forskjellig typer Jacker. De registrerte, og dermed iht rasestandard, skal være kortbeinte. I Sverige, og Norge, er det mange høybente Jack Russell terrier - til forveksling veldig lik Parson Russell terriere, men det er to forskjellige raser. Uregistrerte Jacker har ofte høye ben uten at de av den grunn kan kalle seg Parson.

Det er stor etterspørsel eller Jack Russell terrier. For mye, spør du meg - det begynner å sette sine negative spor i avlen både i Norge og Sverige. På standen til Norsk Terrierklubb på Hundelivsmessa gikk man tom for brosjyrer om Jack fordi det var maaange innom for å spørre om rasen.

Det er fullt mulig å få tak i registrerte Jacker, men ventelisten er ofte lang. Uansett så ville jeg heller vente på den riktige valpen, avlet med riktige intensjoner, fremfor å kjøpe fra en useriøs oppdretter som surfer på populariteten. Og en uregistrert valp kan ha en like seriøs/useriøs oppdretter som en registrert en.

Og for orden skyld. Mange Jacker bjeffer, eller gneldrer slik Loke sier. Men det er ikke bare negativt. Jack er en rase som er skapt for jakt. Og avlet for å halse i jaktsituasjoner. Får man en hund som har gode jaktinstinkter, vil man naturligvis oppleve at hunden kan bjeffe i situasjoner som trigger jaktinstinktet - à la agility, lek med andre hunder, løp etter ball etc. Så lenge bjeffingen avgrenses til disse typer aktiviteter, syns ikke jeg at det gjør noe - det er snarere et bevis på at hunden fortsatt har de naturlige driftene en jakthund skal ha. Med litt erfaring klarer man å skille stress-/jaktbjeffing og bjeffing som følge av andre ting.

Jeg VIL at Jacken skal bevare jaktinstinktet selv om de færreste bruker den aktivt for oppgaven. Det er en jakthund, og jeg ville ikke kjøpt av noen som bevisst avler bort alt for å få en sofahund. Litt er greit for å kunne kombinere jakt og familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg takker for svar!

Men jeg tror jeg formulerte meg litt dårlig, jeg kjenner rasen og rasens historie også ifht godkjenningen. Det jeg reagerer på er at en del av de aktørene som er i markedet også via jack russell klubben i Norge, viser seg å leve i en litt annen virkelighet enn andre.. Eks som annonseres med; selges med stamtavle. Så viser det seg at de er uregistrert,men prisen tilsier ikke det. Som oppdretteren så fint sa det: "De er jo renraset så det er ikke noen forskjell på reg og ureg valp."

Nå har jeg heldigvis vært i gamet en stund og kan sile ut en del, men hva med de som er ferske og uvitende. Jeg er enig at man bør skaffe seg informasjon selv også, men når oppdrettere selger hunder med "alle papirer"(bortsett fra NKK reg) til full pris, da begynner det å lukte svidd, spør du meg.

Loke: Så kult at du har en skikkelig JRT uten "gneldre-hund" syndrom. Mye underlig temperament og store variasjoner i rasen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ta full pris hører ingen steds hjemme... Når jeg kjøpte Jonas var det laaaaang venteliste fordi det var så ekstremt få oppdrettere, men allikevel fikk vi han til "blandingshundpris" fordi han faktisk per definisjon var/er en blanding. Hjelper lite at de er renraset genetisk hvis de ikke er registrert! Jeg var faktisk ikke klar over at dette ble gjort og jeg håper ikke det er mange som går på limpinnen...

Joda, alle JRT kan bjeffe når de blir ophhisset. Jonasen kan tilmed komme med lyd når det kommer besøk hvis det er en annen hund som drar han i gang. Men det er stor forskjell på den type bjeffing og den maniske gneldringen 3/4 av alle jeg møter nå driver med. Et annet tankekors er at rasen skal være tøff og trygg mentalt, det ser jeg desverre altfor ofte at det skorter på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før var det mer en "selvfølge" at man kjøpte registrert hund - nå er det jo bare å legge tykt nok på, så går valpekjøperne rett på limpinnen, enten det er "eksklusive designerblandingshunder" til 22.000 kroner, vaskekte chihuahuavalper (overlevert på en parkeringsplass, med beskjed om "stamtavle er vel ikke så farlig, dere skal jo ha den til kos", og så er alt bare lureri og nok en blanding), eller det er tilhengere av rasevarianter som ser sitt eget lys - og lager egne registere.

Jeg snakket nylig med en kar med jack, han sa det samme - joda, det er mye rart som selger OG det er mye rart som kjøper! Mange unge, urbane par eller unge alene som skal ha en "kul hund", og som ikke skjønner hva de skaffer seg i hus - og da går det lett galt...

Enten overdikker de, og får vemmelige små jacker som ikke har en grense i verden og heller ingen trygghet, eller de tror valpen er "kjempetøff". Har sett pittesmå jackvalper bli utsatt for altfor mye, de er helt tydelig redde - for deretter, typisk terrier, å tørre å prøve å svare mot trusselen heller enn å gi seg "og dø". Da ler eierne stolt over "tøffe hunden", og det er ikke noe trivelig å se - det er dårlig informasjon fra oppdretters side, og dårlig forberedelse fra valpekjøpernes side.

Så har du de som "registrerer" for eksempel i Jack Russell Terrier Club of Great Britain, som jo teknisk sett - ifølge de normale hunderegisterne - ikke gjelder. Men de hevder at DE har rett... og at DE er de eneste som arbeider for den ekte arbeidsterrieren. De tar da avstand fra de etablerte og offentlige godkjente hunderegistrene, som NKK, DKK, SKK som igjen samarbeider innunder FCI etc.

"Dansk Jack Russell Terrier Klub tager, sammen med en række ligesindede Jack Russell Terrier klubber verden over, afstand fra kennelklubbernes FCI- eller Kennelklub-standarder, som indenfor kennelklubberne har opdelt den oprindelige Jack Russell Terrier i to adskilte racer."

Er dette noe "bedre" enn å lage Norsk Labradoodle Klubb, lage et register og hevde at dette er renraset - det er alle andre som vet dårligere enn oss? Og så kreve full pris, av valpekjøpere som ikke har satt seg inn i forskjellen?

Interessant greie...

For hvor mange jacker brukes EGENTLIG til jakt, uansett hvem som eier dem? Har vel knapt vært noen, de kom hit som "hestebikkjer" i sin tid, så hvor vil man hen? I Storbritannia myldrer det jo av varianter av hvite terriere med ymse hårlag og beinlengder og størrelse.... så hva er "riktig"?

Og når det nå engang finnes Parsons? Hva da med den australske jacken, med sine korte bein, som jo er den malen som NKK godkjenner? Og jaktinstinkt der? Og gemyttet er jo en egen skål, der har det vel vært ganske så ymse - kanskje fordi man både godkjenner så mye og mangt, som også det at man kanskje lar jackene strekke det litt, "det er jo en terrier"? Eller?

Det er synd for enhver rase som blir motehund, det må jeg si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...