Gå til innhold
Hundesonen.no

Å avle på deformiteter..


Mud

Recommended Posts

Hvorfor jeg valgte fransk bulldog? Rett og slett på grunn av: Den er liten i størrelse, den er veldig folkekjær og ikke minst glad i barn, den går godt sammen med andre hunder, det er en hund som elsker å kose, den trenger ikke så mye trim, det er en morsom hund med myye personlighet! Jeg gikk liksom ikke inn på Canis, fant rasen og syntes den var søt/kul.. Den skal jeg ha!

Satt meg godt inn i helseproblemene som forekommer hos rasen før jeg i det hele tatt bestemte meg.. Pratet med diverse oppdrettere og norsk bulldog klubb. Kom i kontakt med oppdretteren som valpen min kom i fra, og fikk et meget godt inntrykk siden hun setter helse i aller første rekke.. Av de franske bulldogene jeg har møtt (som forsåvidt ikke er så veeldig mange.. 6-7 stk) så har jeg fått inntrykk av at min er ganske mye bedre avlet.. Ikke minst ser jeg det fordi min hund har lenger snuteparti, og altså da bedre pust.. Noe mer du lurer på? Synes dette er et interessant tema, som absolutt burde bli diskutert..

Dette synes jeg var interesant!

Vipsen: Synes egentlig du har et godt poeng der! Om det virkelig er verdt det. Men jeg kom til å tenke på en liten ting, Velvet86 og patricia forteller at deres hunder er sunnere enn mange av de andre av samme rase. Det skulle da vært mulig å sette en ny rasestandard, slik at det kun var lov til å avle på de med lenger snuteparti, også ble det rett og slett ikke lov å avle videre på de som har store deformiteter.

Men spørsmålet er jo da om rasen blir sunn nok, til at den kan leve fullt og, og være en frisk og fi hund? Ikke vet jeg, har ikke så mye peiling på sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av problemet er vel at de fleste som er opptatt av å få en sunn og frisk hund, bevisst styrer unna de rasene som de oppfatter som de mest "deformerte".

Akkurat hva som oppfattes som "avvikende" utseende, og i hvor stor grad hundene lider av det, er nok til en viss grad subjektivt.

Hår- og tannløsheten til nakenhunder er en ting. Jeg klarer ikke helt å se at det er et stort problem for hundene selv (xoloitzquintli har jo levd i halvvill tilstand i århundrer, så man skulle jo tro de var forholdsvis funksjonelle).

Men hva med langhårete hunder? Er det noen som har sett pelsmattene fra rescue-situasjoner på Animal Planet?

Ja, det er gradsforskjeller her, og ja, det er forskjell på hvilken funksjon ulike eksteriøre trekk har eller har hatt. Det spiller kanskje ikke noen stor rolle for hunden, men jeg synes det er en etisk forskjell på eksteriøre trekk som har en funksjon utover den estetiske, og inntrykte tryner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velvet86:

Av de franske bulldogene jeg har møtt (som forsåvidt ikke er så veeldig mange.. 6-7 stk) så har jeg fått inntrykk av at min er ganske mye bedre avlet.. Ikke minst ser jeg det fordi min hund har lenger snuteparti, og altså da bedre pust..

Hvordan mottas dette i rasemiljøet og av dommere på utstilling? Er det noe de ser positivt på, eller er det å "ødelegge rasen" å avle på lengre snuteparti?

Bardmand:

Men hva med langhårete hunder? Er det noen som har sett pelsmattene fra rescue-situasjoner på Animal Planet?

Som jeg var inne på i et tidligere innlegg handler det kanskje noe om hva man er vant til. Jeg har langhårshunder selv, men jeg tror ikke det bare er derfor jeg syns at spørsmålet om langhårshunder ikke hører hjemme i en diskusjon om ekstremavl. En langhårshund som får det den trenger av stell er en hund som fungerer helt utmerket. Mange av langhårsrasene er f.eks gjeterhunder som er avlet for å ha lange og krevende arbeidsdager, ofte i ulendt terreng. Hadde pelsen vært til hinder for hundenes fysikk og funksjon, hadde den vært avlet bort for lenge siden, eller man ville ha valgt andre raser til de oppgavene. Faktisk er den lange pelsen i mange tilfeller med på å gjøre hunden mer funksjonell, fordi den beskytter hunden mot varme og/eller kulde.

At enkelte hunder innen enkelte raser ikke får utfolde seg fritt fordi de ikke må "ødelegge den fine pelsen sin", er heller ikke et spørsmål om avl, men et spørsmål om hundehold, siden disse hundene ellers kunne hatt et helt normalt hundeliv om de fikk lov til det. Men når det er sagt, må jeg legge til at jeg ikke er tilhenger av at man skal avle spesielt ekstremt lang pels, hvis pelsen på noen måte skulle være til hinder for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velvet86:

At enkelte hunder innen enkelte raser ikke får utfolde seg fritt fordi de ikke må "ødelegge den fine pelsen sin", er heller ikke et spørsmål om avl, men et spørsmål om hundehold, siden disse hundene ellers kunne hatt et helt normalt hundeliv om de fikk lov til det. Men når det er sagt, må jeg legge til at jeg ikke er tilhenger av at man skal avle spesielt ekstremt lang pels, hvis pelsen på noen måte skulle være til hinder for hunden.

men så var det kanskje ikke en del av standarden at disse hundene i arbeis skulle ha skinnende blank utstillingspels heller.den skulle som du sier isolere.Punktum

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men så var det kanskje ikke en del av standarden at disse hundene i arbeis skulle ha skinnende blank utstillingspels heller.den skulle som du sier isolere.Punktum

He-he, godt poeng. Synes det er litt morsomt at yorkshire terrier-standarden sier at rasen skal ha "moderat lang" pels...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He-he, godt poeng. Synes det er litt morsomt at yorkshire terrier-standarden sier at rasen skal ha "moderat lang" pels...

Nei, man kan jo lure på hvordan enkelte mener at lang pels ser ut, da :)

Det er ikke alltid standarden i seg selv som er så ekstrem, men heller at dommere og utstillere tolker den i retning av det ekstreme. Har det noen gang forekommet at en yorkie blir diskvalifisert fordi pelsen er for lang?

Forøvrig syns jeg det er andre aspekter ved yorkien enn akkurat pelsen som er interessant i forhold til ekstremavl. Pelsen vil jo ikke bli så lang hvis hunden hver dag får løpe rundt i det fri uten papiljotter etc. Pelsproblemet løses helt enkelt ved at yorkien får lov til å være hund, og det er derfor ikke noe man trenger å jobbe med på avlsfronten. Det at de ofte har problemer med å føde normalt er et langt mer alvorlig problem. For ikke å snakke om avl på de aller minste (og dermed de svakeste) individene for å få enda mindre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Når det gjelder deformiteter på hund, har det faktisk vært tatt opp i en stortingsmelding her til lands. Den henvendelsen ble rettet til Mattilsynet som igjen sendte den til NKK. Hvis du går inn på denne linken :

http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1133868384328

finner du hele brevvekslingen mellom NKK og mattilsynet vedr stortingsmelding nr 12.

Dette er forøvrig en meget nødvendig debatt.

Når det gjelder påståtte hyppigheter av artrose og Hd på schäfer, må jeg spørre om en ting: Sammenlignet med hva da? Det er ikke større forekomst av HD/aa på schäfer en på andre relevante raser å sammenligne med.

Men det jeg syns er bekymringsfullt er :

1. Færre røntger hundene sine.

2. Man tar ikke hensyn til hele familiegruppers resultater, kun individer. Dette fører til punkt:

3. Det blir ikke færre hunder med skjelettlidelser, selv om det er større kunnskap og viten om dette.

Bare litt sånn på spissen: Lover ikke denne oppdretteren litt mye??

http://finn.no/finn/bap/object?finnkode=88...4339&page=6

Edit: Det er vel også eksteriør dommere sitt ansvar og ikke premiere overtyping, selv om det ikke ser ut på enkelte raser som f.eks schäfer at de er seg sitt ansvar bevisst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke dette, og det at folk gjør det bevisst, gjør det bare enda værre. Hmm. Hva om man kan forby egen avel, om man ikke driver en ordentlig oppdrettsavl. En som er godkjent i raseklubben?! Kanskje det at folk avler på deformiteter kanskje går ned en smule? Veit ikke om dette er blitt gjort, men en tanke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man kan jo lure på hvordan enkelte mener at lang pels ser ut, da :lol:

Det er ikke alltid standarden i seg selv som er så ekstrem, men heller at dommere og utstillere tolker den i retning av det ekstreme. Har det noen gang forekommet at en yorkie blir diskvalifisert fordi pelsen er for lang?

Forøvrig syns jeg det er andre aspekter ved yorkien enn akkurat pelsen som er interessant i forhold til ekstremavl. Pelsen vil jo ikke bli så lang hvis hunden hver dag får løpe rundt i det fri uten papiljotter etc. Pelsproblemet løses helt enkelt ved at yorkien får lov til å være hund, og det er derfor ikke noe man trenger å jobbe med på avlsfronten. Det at de ofte har problemer med å føde normalt er et langt mer alvorlig problem. For ikke å snakke om avl på de aller minste (og dermed de svakeste) individene for å få enda mindre hunder.

Nå må jeg jo si at jeg synes dine uttalelser er lit pussige for å si det pent. For å si det sånn mine hunder selv om de går med papilloter vær dag, så er de i stallen vær dag løper rundt i marka og for mere mosjon en de fleste andre store hunder jeg kjenner. Så det at det er hemmende i deres vær dag er noe av det største tullet jeg har hørt. Du er velkommen til å hilse på mine hunder om du ønsker og se dette selv.

Det du skriver om pelsen viser bare at det du skriver rett og slett blir litt tullete York pels blir klippet grundig før utstilling slik at den ja rett og slett ikke blir for lang. Den blir også formklippt det vil si at hårene innerst mot hundekroppen skall være relativt korte slik at håret nettop ikke hemmer bevegelsen til hunden og så blir det klippet i etasjer slik at det ser veldig langt ut utenifra men ikke om du grer det til siden. Jeg vet heller ikke om du noen gang har tatt på en york pels den er akkurat som håret ditt og ikke slik som en shi tzu pels som da igjen blir mye tykkere og tyngre å ha med å gjøre.

Det virker rett og slett som om du som uttaler deg ikke har noe kjennskap hva mener du med avle mindre???? De fleste yorker er faktisk langt over det rasestandarden sier en hund skall ikke overskride 3.1 kilo. De fleste på utstilling er langt større! Faktisk den ene verdens vinneren for noen år tilbake var så stor at folk var helt opprørt hvorfor den ikke ble dikvalifisert!

Når jeg møter andre yorker spesielt her i norden ser min ekstrem liten ut i forhold til de selvom mine akkurat grenser til 3 kilo. Har møtt yorker som har vert bortimot 8 kilo og de var renraset med papirer avlet i skandinavia av representative oppdrettere!

jeg må helt ærlig si at før jeg kjøpte meg york (ble interesert i rasen relativ sent og ønsket meg maaange andre før nettop york) så hørte jeg helt sinnsykt negative ting om denne rasen. Ikke vet jeg men den virker bare noe sinnsykt upopulært. HVorfor? jo nettop det er omtrent kun pensjonister som eier de hvorfor har jeg aldri funnet ut da dette er en terrier som trenger mye mosjon. Hørte om alle de problemene den skall ha og alle grusomme sykdommer og etc. Så kom jeg i kontakt med mange oppdrettere både inn og utenlands leste mange studier om nettop rasen og fant ut hæ sykdommer? Denn har omtrent ingen arvelige sykdommer og den er faktisk den siste hunden på miniatyr lista når det gjelder pattela! Ett eksempel er papillon og cavalier er på omtrent 3og 4 plass. (jeg må finne den linken) skulle de da forbys? :rolleyes:

Så jeg har aldri hat makan til sunne hunder den ene har hatt kennelhoste en gang og den andre en gang ørebettenelse det var det. Har gjevnlig god kontakt med mange andre york eiere og det er det samme der. Kjenner mange oppdrettere veldig godt kan til og med si at de er blitt nære venner av meg og jeg kan med hånden på hjerte si at keiser snitt er veldig veldig skjeldent. Det samme gjelder min utenlandske oppdretter som har en hel haug med leger og team bak seg vær gang en av hundene hennes skall føde (for tenk hvis det skjer noe) og de er til ingen nytte 99% av tiden. Har vert vitne til en york fødsel selv og det gikk helt for seg uten noe menneskelig innblanding what so ever!

Så dere vær så snill ikke svart til en rase som alerede egentlig ikke er så populær spesielt ikke hvis dere egentlig "bare har hørt ting fra en som har sagt ditten og datten"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg jo si at jeg synes dine uttalelser er lit pussige for å si det pent. For å si det sånn mine hunder selv om de går med papilloter vær dag, så er de i stallen vær dag løper rundt i marka og for mere mosjon en de fleste andre store hunder jeg kjenner. Så det at det er hemmende i deres vær dag er noe av det største tullet jeg har hørt.

Jeg har ikke sagt at papiljotter er hemmende. Jeg har sagt at pelsen ikke ville bli så lang om de ikke hadde papiljotter i. Hvis du leser litt nærmere etter vil du se at jeg nettopp har påpekt at lang pels ikke behøver å være hemmende og det dette med pelsen ikke er noe som hører hjemme i en diskusjon om ekstremavl. Det jeg stusset over var at utstillingsyorkiene omtrent har så lang pels som en hund kan ha, og da er det jo litt snodig at det står moderat lengde i standarden? Men jeg må innrømme at jeg personlig ikke er kjempefan av at hunder skal gå rundt med papiljotter (hemmende eller ikke) for å få en pels som kan hevde seg i utstillingsringen. Hvorfor i all verden kan ikke pelsen bare være naturlig?

Du er velkommen til å hilse på mine hunder om du ønsker og se dette selv.

Jeg tror deg :lol:

Jeg vet heller ikke om du noen gang har tatt på en york pels den er akkurat som håret ditt og ikke slik som en shi tzu pels som da igjen blir mye tykkere og tyngre å ha med å gjøre.

Jo jeg har tatt på pelsen til opptil flere yorkier. Jeg har også selv en rase som har velig lett, luftig og lang pels, og er fullstendig klar over at dette ikke er hemmende for hunden. Jeg har selv flere ganger fått slengt kommentarer etter meg om at det er dyreplageri med lang pels, og jeg vet jo selvfølgelig at det bare er tull.

Det virker rett og slett som om du som uttaler deg ikke har noe kjennskap hva mener du med avle mindre???? De fleste yorker er faktisk langt over det rasestandarden sier en hund skall ikke overskride 3.1 kilo. De fleste på utstilling er langt større! Faktisk den ene verdens vinneren for noen år tilbake var så stor at folk var helt opprørt hvorfor den ikke ble dikvalifisert!

Jada, jeg traff en yorkie på ganske mange kilo over rasestandarden senest her om dagen. Og det er ikke de vanlige yorkiene som er problemet heller. Men på yorkien, som på flere andre miniatyrraser, forekommer det at noen avler på de minste individene av rasen for å få frem de såkalte teacupene. (Regner med at du har hørt om dette.) Jeg har selv kjent en yorkie som var bitte liten - under 1 kg som voksen. Nydelig hund, hengiven og glad som få, men med veldig dårlig helse.

skulle de da forbys?

Jeg har ikke på noe tidpunkt sagt eller ment at hverken yorkien eller noen annen rase skal forbys. Jeg har i tidligere innlegg i denne tråden skrevet at jeg syns at forbud er en dårlig idé.

Det er mulig at dette med teacup-yorkies ikke er så utbredt i Norge, men det finnes desverre folk her også som er interessert i å importere og avle på disse. Jeg burde vært mer presis på at jeg tenkte på ekstremvariantene i innlegget mitt over. Vanlige yorkier som kan leve normale hundeliv og føde normalt har jeg ingen som helst problemer med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at papiljotter er hemmende. Jeg har sagt at pelsen ikke ville bli så lang om de ikke hadde papiljotter i. Hvis du leser litt nærmere etter vil du se at jeg nettopp har påpekt at lang pels ikke behøver å være hemmende og det dette med pelsen ikke er noe som hører hjemme i en diskusjon om ekstremavl. Det jeg stusset over var at utstillingsyorkiene omtrent har så lang pels som en hund kan ha, og da er det jo litt snodig at det står moderat lengde i standarden? Men jeg må innrømme at jeg personlig ikke er kjempefan av at hunder skal gå rundt med papiljotter (hemmende eller ikke) for å få en pels som kan hevde seg i utstillingsringen. Hvorfor i all verden kan ikke pelsen bare være naturlig?

Jeg tror deg :lol:

Jo jeg har tatt på pelsen til opptil flere yorkier. Jeg har også selv en rase som har velig lett, luftig og lang pels, og er fullstendig klar over at dette ikke er hemmende for hunden. Jeg har selv flere ganger fått slengt kommentarer etter meg om at det er dyreplageri med lang pels, og jeg vet jo selvfølgelig at det bare er tull.

Jada, jeg traff en yorkie på ganske mange kilo over rasestandarden senest her om dagen. Og det er ikke de vanlige yorkiene som er problemet heller. Men på yorkien, som på flere andre miniatyrraser, forekommer det at noen avler på de minste individene av rasen for å få frem de såkalte teacupene. (Regner med at du har hørt om dette.) Jeg har selv kjent en yorkie som var bitte liten - under 1 kg som voksen. Nydelig hund, hengiven og glad som få, men med veldig dårlig helse.

Jeg har ikke på noe tidpunkt sagt eller ment at hverken yorkien eller noen annen rase skal forbys. Jeg har i tidligere innlegg i denne tråden skrevet at jeg syns at forbud er en dårlig idé.

Det er mulig at dette med teacup-yorkies ikke er så utbredt i Norge, men det finnes desverre folk her også som er interessert i å importere og avle på disse. Jeg burde vært mer presis på at jeg tenkte på ekstremvariantene i innlegget mitt over. Vanlige yorkier som kan leve normale hundeliv og føde normalt har jeg ingen som helst problemer med :)

ja da forstår jeg bedre jeg må bare rette på en ting papillotter er ikke kun til at pelsen ikke skall bli så lang den er til at hunder kan leve et normalt hundeliv med den pelsen. om du ser på utstillings sh tzuen så har den like lang eller om lengre pels men den blir ikke rullet. Spurte en oppdretter en gang hva den gjør når det er sølete vær eller en tur i skogen og da svarte hun at nei da går ikke bikkja ut da! Det syntes jeg var på grensen!

Og jeg må jo også innrømme at jeg har sett noen av disse sidene i amerika hvor de selger de såkalte teacup yorkene og de ser helt forferdelige ut! hadde det ikke vert for fargen hadde jeg begynnt å lure på hva slags tull det er! Ellers er det ytterst få som avler på små yorker i europa jeg kjenner "jobben" til mange oppdrettere og sett mange individer og det at de blir så små er rett og slett en feil!kjnete også en york med usedvanlig rart oppførsel bittebitte liten og maaange helse problemer hvor de til slutt fant ut at bikkja hadde vannhode og det trykket på hjernen.

Som sagt det forekommer små individer slik det fotrekommer i alle andre raser men det er ikke ønsket å avle videre på! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...