Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare kattene


pokoli

Recommended Posts

Katter gør mye rart! De fleste her inne har sikkert rare, utrolige eller morsomme historier om kattene sine. Tenkte vi kunne samle historier i denne tråden ;)

Vår katt var ute en natt for noen år tilbake. Hun ville inn, men ingen hørte mjauinga hennes. Nå er hun heldigvis en oppfinnsom pus, så hun fant et åpent vindu...i tredje etasje. Et par meter fra husveggen vokser det en diger furu, greit plassert foran det åpne vinduet. Kattepusen klatrer fornøyd opp i toppen av treet, tar sats, hopper...og finner ut hva myggnetting er ;) Mine foreldre som sov inne i rommet hørte et høyt BOING og et enda høyere MJÆÆÆÆ! Der røyk nok et av livene til pusemor, men hun kom fra det uten en eneste skramme. Fæle som vi er, har vi ledd av katteansikt avtrykket i myggnettingen i mange år nå :D Vi er selvsagt overlykkelige for at det gikk bra, hun er en fantastisk katt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang spiste gamlekatten min og katten til søsteren min av gamlehunden min sin matskål. Det var ikke noe man gjorde ustraffet, så hunden satt etter kattene i en vill fart. Plutselig snur min søsters katt seg og hiver seg rett i fleisen på bikkja! Han skulle da altså redde sin kjære Josefine fra å bli hundemat og ofret seg selv som den helten han er...

Det gikk bra og hunden ga seg, men det kunne gått mye verre, for den hunden var ikke sen om å forsvare seg om den måtte det.

I fjor satt helten i gang igjen. Min stemors kooiker og min mors labrador som jeg hadde på besøk var i hagen. Labradoren plukket opp en av kooikerens leker, noe hun ikke finner seg i, sær som hun er. Og hun flyr så på labradoren. Da kommer gamlefar igjen som denne gangen var 14 år(!) og hopper rett på kooikeren! Her kødder man ikke med hverandre, bare så det er klart... :wub:

Nå er han 15 år, og fremdeles meget oppegående, (unntatt at han ble operert for en svulst i øret for litt siden.)

Og fremdeles er han klar til å hoppe inn om noe skulle være urettferdig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er herlige kattene når de passer på sine egne!

Naboens tre dvergdachser hadde en hannkatt omringet utenfor hagen vår. Jeg var ute på plenen med min hunnkatt. Plutselig tar hun sats, hopper over hekker, sklir ned blomsterbeddet og lander midt oppi alle de små hundene. Etter et halvt øyeblikk slossing og hyling løp dachsene hjemover og kattene satt seg fornøyd ned for å nyte seieren ;) Jeg rakk såvidt å reagere.

Er det ingen andre som har noen historier til meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mine katter har et "hundegen" i seg :unsure:

Når hundene fores bare MÅ de ha litt hundemat!

Det er fast rutine to ganger om dagen.

Om morgenen bruker jeg Hop Off på foret (veldig stas!)....da er det kattene som lager mest "baluba"! De klarer nesten ikke og vente til maten er servert!..det er mjauing og syting, og tar det for lang tid så klatrer de nesten oppover legger og lår!!

Siden kattene får kun 4-6 "knotter" hver er de raskere og spise enn hundene! Mia er en evig optimist og håper alltid på at en av hundene overser en liten bit!

Blir det noe igjen til meg???

hundemat.jpg

...ikke denne gang heller ;)

hundemat1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kommer aldri til å glemme da den ene katten min fant en sånn "langbein" (innsekt med lange bein) :)

Dette så han da på som en delikatesse tror jeg, for denne skulle han spise. Han fikk den inn i munnen, men jeg skal si denne "langbeinen" kjempa hardt. Di lange beina hang ut kattemunnen å den prøvde å holde seg fast så katten ikke fikk svelga den. Et syn som nesten minner meg på en skrekkfilm? ;) Etter flere forsøk på å få "langbeinen" til å slippe ved hjelp av å pruke potene så ble det ny taktikk. Tenk deg når man slurper i seg en spaggetti tråd. Det var det han gjorde og det virka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...