Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på for?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Stort sett når en oppdretter setter bort hundene på for, betyr det at oppdretteren eier hunden, men du har den og steller den! Men det fines ulike typer for avtaler da. Alt etersom hva oppdretter ønsker selv.

Grunnen til dette er at de gjerne vil bruke de i avl, men har ikke plass til å ha de hjemme. Ofte overtar du hunden etter 1-2 valpekull hvis det gjelder en tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei bulle tispe på for..

Avtalen var at jeg skulle overta henne etter de hadde hatt 1 kull på henne.

Ja, du kan sette hunden din bort på for.. Men da overtar de vel henne etter en stund?

kanskje Silje kan svare bedre på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du kan sette bort hunden din på for hvis du vil ha kontakt med den, og se hvordan den utvikler seg for eksempel. Eller hvis du skal bruke den i avl senere.

Det er jo stort sett en grunn til at du setter den ut på for, eller så kan du jo selge den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man feks. for en periode må studere eller blir meget opptatt la oss si 3-4 mnd og dette gjør det vanskelig iforhold til hunden. Så istedet for å omplassere hunden helt, kan man ikke da sette den bort på for til perioden er over? (dette var bare et eksempel) Forventer forvertene at de skal overta hunden tilslutt? (at å ha hunden først, er bare sånn prøvetid for å se om hunden er bra nok for dem?) Eller feks.at det er sånn at man er slitne og er usikker på sitt eget hundehold og trenger en pause for å få litt avstand til ting og et pusterom. (nok et eksempel) Er enda litt usikker på kriteriene for å sette hunden på for. Det er ikke snakk om noe avel.

Som feks. jeg har hatt hest på for noen ganger, og det var rett og slett fordi jeg ønsket å ha en hest jeg kunne ha "for meg selv" for noen måneder.(fordi jeg ikke har hest selv) Men det var alikevel eieren sin, og hun hentet den etter noen måneder. Kan dette sammenlignes? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes forskjellige forvertavtaler, og derfor forskjellige forverter. Du kan sette din hund på for ja, men da ikke med en vanlig forvertavtale. Du bestemmer selv kriteriene i avtalen, men husk å være svært nøye på formuleringen slik at det ikke blir noen missforståelser!

Mine forvertavtaler er at forverten betaler ikke kjøpsprisen, jeg står som eier av hunden til hunden har fått to kull (eller ved annen avtale, jeg avler ikke 2 kull uansett om hunden er bra eller ikke :cry: ) Etter to kull skrives hunden over på forverten. Forverten betaler forsikring og vanlig dyrlegesjekker. Jeg betaler øyelysing og røntging. Jeg betaler alle utstillinger, og kan ta hunden med på alle utstillinger. Hvis forverten selv vil stille hunden er jo det absolutt det beste!

Jeg setter hunder på for fordi jeg ikke har mulighet til selv å ha alle hundene hjemme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alså forverten tar over hunden etter at du har hatt 2 kull på den?

Ja, da skrives hunden fullstendig på forverten. I mine kontrakter står det også at forverten ikke kan avle på hunden uten at jeg informeres om det (altså etter at hunden har mine to kull :cry: ) det er fordi jeg ikke vil at hunder som har vært mine skal ha kull i hyttog vær :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må være veldig treig ikveld for jeg skjønner det ikke helt. :cry: Hehe.

Så du lar noen andre ta hånd om hunden din. Så får hunden din valper hos forvertene og de passer valpene/føder opp dem, og så får du dem til deg etterhvert. Og så får de enda et kull senere og du får de valpene også. Når du har fått de to kullene, da får de hunden de har passet? Som takk for hjelpen liksom? Så de aller fleste forverter vil ha den hunden de passer tilslutt da?

Er det unormalt å få noen til å bare passe hunden min i 2-3 måneders tid, og så får jeg den tilbake? Et litt lengere hundepass kan man si? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du lar noen andre ta hånd om hunden din. Så får hunden din valper hos forvertene og de passer valpene/føder opp dem, og så får du dem til deg etterhvert. Og så får de enda et kull senere og du får de valpene også. Når du har fått de to kullene, da får de hunden de har passet? Som takk for hjelpen liksom?  Så de aller fleste forverter vil ha den hunden de passer tilslutt da?  

Er det unormalt å få noen til å bare passe hunden min i 2-3 måneders tid, og så får jeg den tilbake? Et litt lengere hundepass kan man si? :?

De to valpekullene er det oppdretteren som tar seg av! Tispa er da hos oppdretter den perioden.

Hvis du trenger pass i et par mnd går det bra, men pass på at dere begge er enige om det. Så den andre parten ikke tror at de skal ha hunden for alltid liksom.

Hvis man er forvert får man den hunden man har passet på for oppdretter ja. Dette kan jo være for de som ikke har råd til å kjøpe en hund, men som har tid og penger til å stelle den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må være veldig treig ikveld for jeg skjønner det ikke helt. :P  Hehe.

Så du lar noen andre ta hånd om hunden din. Så får hunden din valper hos forvertene og de passer valpene/føder opp dem, og så får du dem til deg etterhvert. Og så får de enda et kull senere og du får de valpene også. Når du har fått de to kullene, da får de hunden de har passet? Som takk for hjelpen liksom?  Så de aller fleste forverter vil ha den hunden de passer tilslutt da?  

Er det unormalt å få noen til å bare passe hunden min i 2-3 måneders tid, og så får jeg den tilbake? Et litt lengere hundepass kan man si? :?

Jeg har forverthundne hjemme hos meg når de har kull. Valpene får mitt kennel navn, og forverten har egentlig ikke noe med valpene i det hele tatt :cry: Etter at hunden har hatt to kull får forverten den, og jeg har ingenting eierskap i den.

Det er nok mange som låner bort hunden sin i perioder også. Hunden er mer som på ferie da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange som låner bort hunden sin i perioder også. Hunden er mer som på ferie da  

Ja det er vel det kanskje jeg er ute etter da. Hørtes litt lettere ut å forstå for mitt trøtte hode. :cry: Men tror dere at det er mange som kunne tenke seg en hund på ferie da? For noen måneder? Eller er det få i hundemiljøet som gjør sånnt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg syns for avtaler er veldig greie :cry: Oppdretter lar noen ha hunden, så får den tilbake når den skal ha valper to ganger, så får eieren hunden gratis! Oppdretter betaler all røndking, og vaksinering.. kunne gjerne tenkt meg hund på for i fremtiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennina mi har en hanhund på for, hennes avtale er at hun bare skal ha hunden 1.5år så skal eieren ha den tilbake. Men ingen bør få tak i hunder med den oppdreteren hun har ikke peiling på hunder og vet ikke hva hun holder på med, ingen har heller tid til og ha 50hunder og holda alle stabile i hodene. Jeg vet ikke om det er samme damen vi fikk tak i hund med for 15år siden, vertfall vi fikk tak i hund fra samme plas og den var innhavel. [-X

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de kan gi den tilbake til oppdretter hvis de ikke er fornøyde likevel ja...

Ja, men jeg tenkte på det hun snakket om. At hun bare ville sette bort hunden noen måneder eller så. Så tenkte jeg at det kanskje kunne være aktuelt for noen som ville prøve hvordan det er å ha hund før de kjøper en selv. Tror ikke så mange andre vil ha en hund bare i noen få måneder liksom, det må man som regel betale for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en dobermann tispe (4 år gammel) i ett år, på såkalt fôravtale. Det var vel egentlig mere pass enn det var fôravtale, for jeg fikk ingenting ut av det som fôrvert, hunden ble jo aldri min, men ble hentet igjen etter et år. Det er absolutt mange som tar til seg hund på pass, jeg gjorde dette nettopp for å se om dobermann var rasen for meg, og fikk veldig godt innblikk i rasen etter det ene året.

Kjør på du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det var akkurat det jeg lurte på ! På den måten! :P Kan jo kanskje være noen som vurderer en rase, som kan ha den rasen hos seg en stund for å se. Det er ihvertfall en lur måte å gøre det på. Skulle ha gjort det selv :cry:

Hadde noen passere selv som vurderte en dobermann, og som fikk passe min hund litt innimellom (for noen timer,en dag eller over natten) Da fikk de god innsikt i rasen. Det endte opp med at de syns dobermann ble litt for stor for dem, så da valgte de en dalmis istedet. SÅ det kan være lurt å prøve først. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...