Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal til for å få dette til?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Har sett flere ganger at folk går på fortau, langs vei, blandt folk etc uten å ha hunden sin i bånd. Senest idag gikk det en mann med en risenshnauser forbi butikken uten at hunden var i bånd. Og hunden gikk ved siden av han helt rolig. Selv med biler omkring som kjørte. Og så var vi på et skianlegg idag og en mann med en stor hund skulle hente noe, og han bare kommanderte hunden i dekk og slapp båndet og gikk ifra hunden. Og hunden lå der å ventet. Selv om Hera stod bare 6-7 meter unna..

Så kanskje spørsmålet mitt er litt vanskelig å svare på, men hva skal til både av hund og eier, for å at dette skal kunne gå bra og få det til? Å ha sånn kontroll over hunden at den kan gå løs? hva kreves?

Skrevet

Jeg har en slik hund som jeg kan kommandere i sitt eller dekk utenfor kinaen og han ligger der mens jeg går inn og henter/betaler maten selv om det går hunder forbi(bor ikke i byen).

Jeg har ikke trent i hjel for å få til dette, det er bare hunden som er slik hehe, han er veldig lett trent og det eneste som betyr nesten like mye som å gjøre meg glad er kong med tau og katter.

Min forrige hund var nesten stikk motsatt av han jeg har nå, så det er ikke jeg som er en suveren hundetrener :)

Skrevet

Tror Rabalder er inne på noe viktig..Hundens natur.. 2 av mine hunder har kunnet gå løs overalt. Min første og min tredje.. De hadde det bare i seg på en måte... Jonas har vel eid ett bånd i hele sitt liv og det ble borte for noen år siden. Han bor og ble oppdratt midt i Olso gryta og selv som unghund gikk han løs rundt på fortauene der. Det var på en måte helt naturlig.. Sheila kunne gå løs overalt bare hun ble luket av den "fang meg" humoren. Jeg var overhodet ikke en bedre hundetrener da enn det jeg er nå, men jeg kan aldri se for meg noensinne at jeg kan ha Loke løs ved en trafikkert vei eller et sted med mye styr. Han mangler det genet rett og slett :) Pan kunne jeg forsåvidt ha gjort det med hadde det ikke vært for at han spiste mennesker som tok kontakt med han og da var det greit å ha noe å stoppe han med :D

Guest Belgerpia
Skrevet

Det er jo bare å trene det da........

Nå har jeg rett nok ikke hundene løs overalt - ser ikke noe poeng i at hunden til enhver tid skal gå under kommando så når vi går tur på steder med biler og sånn så er de i bånd og de slipper å gå ved fot hele tiden - men om jeg hadde villet så hadde det gått fint å gå løs med de voksne.

Ad det å si dekk og bli - vel, det er jo bare å trene på dekk og bli det - om hunden ikke har noen annen formening enn at dekk og bli betyr nettopp dekk og bli så vil den ligge uansett forstyrrelser.

Krever ikke allverden det heller, litt innsats og så er det bare der.

Skrevet

Den første hunden jeg hadde gikk løs overalt og bestandig. Hund nummer to sto løs utenfor butikken og ventet. Hund nummer tre (eller egentlig fire for Solo kom jo først, men hun flyttet jo med Ane) er Fibi og hun er ikke engang med overalt, og er absolutt ikke løs annet enn i skogen og andre områder jeg har full kontroll både på henne og omgivelsene! :) Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder hvor stor "frihet" hunden kan få! Uansett kreves det langvarig og målbevisst trening. Fri ved fot er for eksempel kjekt å kunne. "Være her" er også veldig lurt. Dessuten kunne mine to første hunder "stopp" i betydningen stå stille til jeg sier noe annet! Den lille prinsessa kan også "stopp", men da i betydningen "kutt ut det tullet der din drittbikkje" :D !

Skrevet

Hm det høres så lett ut slik ihvertfall belgerpia sier det. For meg føler jeg på meg at endel erfaring kreves. At man må vite hva man driver med blant annet. For meg virker det helt umulig å få min hund til å skal gå løs. Ja løs er hun i skogen osv. men feks på fortau blandt folk. Får henne ikke til å gå fot I bånd engang :) Med så mye iver og distraksjon ser jeg det vanskelig. Hun surrer og lar seg distrahere av alt. Jaktinstinkter er der, hunder liker hun også, ro har hun ikke i kroppen. Ja å høre på meg hele tiden hva er det? :P

Meen det er vel heller meg som mangler kvalifikasjonene til å lære en hund dette. Men bare det å se på hunden min og hvilken personlighet hun har, gjør at jeg troooor det har litt å si på hunden også :D

Så derfor ser jeg med stoooor beundring på de som går med en hund helt løs på et fortau. Da blir jeg imponert!

Skrevet

Tror det har litt med 'selvfølgelighet' og litt med at det 'alltid har vært sånn'... Om en hund har erfaring i at det går an å sprette opp av dekk eller komogtameg-leken funker når den er løs/ikke komme når man roper osv osv så skal det mye mer trening/reperasjon til før det går an enn om man gjør det 'riktig' fra starten av...

Skrevet

Det kreves ingen erfaring for å få det til.. det er heller ikke vanskelig eller krever tonnevis med trening...har du den rette hunden. Det bare "blir sånn". Jeg trodde jeg var flink til å trene hund jeg! Helt til jeg fikk en litt annen type hund :) Akkurat som jeg trodde folk som hadde problemhunder hadde gjort noe galt, helt til jeg selv fikk en problemhund :D Jeg hadde tilmed en "vanskelig" rase (JRT) som førstegangshund og tispa som jeg kunne ha løs overalt - selv når hun var høyløpsk - var omplasseringshund. Du og du, hvor flink jeg var :rolleyes:

Ikke stress med det du Djerve.. du er muligens en bedre trener enn de du ser har sånne hunder :P

Skrevet

jeg tror dette heller går mer på "åssen hunden er", enn hvor flink man er til å trene hund.

Ser jo mange førstegangseiere som får til dette med å ha hunden løs, mens andre som har hatt flere hunder oppgjennom livet ikke har fått det til.

Noen raser "egner" seg kanskje mer å? Men tror mye kommer an på individet.

Skrevet

Har hatt to hunder som har kunnet gå løse overalt og to hunder som ikke kan det! Han første jeg hadde, og Lita.. Lita har jeg jo ikke hatt så lenge enda så håper jo at hun også blir en sånn hund, men jeg har mine tvil foreløbig! :D Laurelle og Tequila er "løshunder" og ja jeg går også for den teorien at noen bare er sånn.. :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har en sånn hund. Kan ha henne løs alle steder. Og jeg har henne ikke under kommando hvis jeg har henne løs i byn, hun dilter etter meg uansett. Blir hun litt opptatt av å snuse et sted eller en annen hund eller noe er det bare å si "kom igjen" og så er hun med meg igjen. Jeg kan også legge henne igjen utenfor butikken løs hvis jeg vil, men pleier å ha på båndet forde (jeg har ikke noe å bevise og båndet er en ekstra sikkerhet når jeg ikke er der). Jeg kan også ha henne løs under løpetid unntatt de dagene hun står, da må jeg ta bånd på henne hvis det kommer hanhunder. Hun er også av den trygge avbalanserte typen som ikke lar seg vippe av pinnen uansett miljø.

Og jeg skal være den første til å innrømme at det ikke bare er mine fantastiske egenskaper som hundetrener som har gjort henne sånn, desverre kanskje :) . Hun har rett og slett alltid vært veldig enkel å ha med å gjøre og trene. Naturlig trygg og rolig type (kanskje litt vel rolig :rolleyes: ) Og så tror jeg det har litt med at jeg ikke hadde så mye peiling på alt man måtte og ikke måtte gjøre når jeg fikk henne. Det har liksom alltid vært en selvfølge at hun kunne gå løs fra hun var liten. Og skulle jeg lære henne dekk og bli var det ikke snakk om å analysere i hue og ræva hvis hun reiste seg. Positiv respons når hun gjør som hun skal, negativ hvis hun gjør feil. Så, jeg tror at hunden min kan gå løs er mest pga hvordan hun er, rett og slett. Og at alt på en måte har vært naturlig og selvfølgelig. På den andre siden kan jeg jo nevne at hun ikke er spesielt flink i lydighets konkurranser e.l. det er ikke snak om noen perfekte innsitter eller å smelle ned i dekk, men tilgjengjeld er hun trygg. Så jeg vet ikke, det bare er sånn...

Tror det har litt med 'selvfølgelighet' og litt med at det 'alltid har vært sånn'... Om en hund har erfaring i at det går an å sprette opp av dekk eller komogtameg-leken funker når den er løs/ikke komme når man roper osv osv så skal det mye mer trening/reperasjon til før det går an enn om man gjør det 'riktig' fra starten av...

Der tror jeg du har et stort poeng!

Skrevet

Jeg tror også det er veldig individuelt. Min forrige hund (korthåret vorstehund) kunne gå løs overalt. Det ble bare sånn :) Hunden jeg har nå går kun løs i skogen eller på områder jeg har god oversikt. Det som er litt merkelig er at han kan gå løs på eiendommen vårs uten problemer. Det kan gå katter, folk, hunder osv. forbi uten at han går utenfor grensen. Vi har ikke trent spesielt på dette, utenom at helt fra han var valp har jeg alltid ropt han tilbake, eller hentet han om han har passert grensen. Om vi er utenfor grensen og det kommer en katt forbi kan du være sikker på at han flyr etter den. <_<

Skrevet

Jeg tror også det har noe med om man stoler på hunden, og lar hunden merke at "dette her skal gå bra, det her klarer vi!" sånn samarbeidsånd :)

Har øvd med Ruby to ganger, og i går hadde jeg med meg begge to på tur, toya og ruby, og skulle ha med meg en sånn trestubbe sak hjem til degusene, ergo jeg kunne ikke ha de i bånd, og da komanderte jeg begge to på plass, og så tasset vi de ti min hjem fra skogen uten bånd, og da møtte vi på alt fra biler , unger, til andre dyr som hund , katt og fugl, og ikke EN gang måtte jeg kjefte på en av de, ( for å være ærlig hadde jeg trudd toya ikke kom til å takle det, siden hu måtte gå ytterst,) men det funket. Har aldri vært så stolt aav dyra her før jeg, Så nå er det mer trening, sånn at det går like bra neste gang :D

Mange som sier at jeg er en tulling som tørr å gå med begge hundene løse samtidig, men det er da man skulle hatt kamera i går og tatt opp, for å så vist til de menneskene.. hihi...

Bare noen av tankene mine rundt det med på plass og sånn..hihi

jeg kan ikke komandere toya i dekk, og gå vekk i butikk eller noe å forvente at hu ligger der når jeg kommer tilbake, da hadde nok hun tatt seg en tur på egenhånd er jeg redd for..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...