En kverulant på fire ben?

[Margrete]

Dere har jo hørt om Z før, min lille redde bc som viste seg å være tøffere enn vi trodde.

Han har ett par andre ting jeg har lurt litt på hele veien. Fra dag en har han hatt rimlig sterke meninger om stell. Kloklipp og pelsstell var ett bittelite mareritt. Løst seg nå, men han liker det ikke. Brumler under hele seansen. Han driver også med denne brumlingen når han skal legge seg på rommet om natten. Høres ut som en skikkelig misfornøyd gammel gubbe. Nå har han også startet med denne småkjeftingen når mannen min vil ha han ned fra sofaen.

Han har alltid vært kjapp med å si i fra om ting ikke er helt slik han liker det. Det har aldri gått lenger enn knurring. Så jeg er ikke redd han på noen måte. Jeg går ikke i konflikt med han, men han slipper heller aldri unna. Altså knurrer han når det er leggetid, så må han likevel legge seg. Jeg er IKKE redd han, bare forundret over denne greia hans. Han har aldri sluppet unna med brumlingen sin og jeg har alltid gjennomført det jeg har bedt han om å gjøre. Like ****** brummer han på meg ved leggetid, brumler ved kloklipp og nå også ved sofa bortvisning. Så nå undrer jeg meg litt da, hva i all verden er dette? Det virker ikke som om han utgjør noen fare. Eller har jeg skyggelapper nå? Jeg kan vel telle til to, når det gjelder tilfeller der han har sagt i fra til ungene, og da med det rette. Ingen liker vel å bli sittet på?

Bør jeg gjøre noe med dette, eller skal vi fortsette å ha våre uenigheter som jeg går ut av med hodet hevet hver gang slik som før?

[GaleThor]

Haha. Lille rare Z. Jeg hadde også knurra om noen ba meg gå ned fra sofaen.

Når det er sagt, så vet du hva jeg mener om slike saker..... B)

[Mud]

Jeg ser ikke helt problemet jeg.. Du sier jo selv at du ikke frykter at det følges opp? Kjente en tervueren tispe for snart 14 år siden ( !) som hadde noe av samme greia...(hadde henne i over ett år).

Hun var snill som et lam og 100% pålitelig og stødig i hodet, men hun måtte bare få sagt sitt. Hverken jeg, familien hennes eller noen av vennene mine så på dette som noe annet et enn en litt morsom greie som vi bare lo av. Det var aldri noen fare for at hun skulle glefse eller bite, det lå ingen tyngde bak, det minnet mest av alt om surmulende mumling fra en som vet han har tapt En liten protest.. sånn bare for å ha sagt det liksom...

kanskje hovedgrunnen til at ingen av oss fikk angst var fordi vi ikke hadde lest hundebøker, vært på kurs eller hørt på "hundeguruer" *knis*

Vi var befriende blanke på alt som hadde med lederskap eller stress å gjøre og allikevel var hun en veloppdragen og velfungerende frøken. Som bare likte å så i fra om hva hun syntes om saker og ting

[Lotta]

Jeg HADDE vært redd jeg, ikke for meg selv (fordi som voksen og ansvarlig hundeeier så kjenner man hunden sin, "vet" hvordan man kan håndtere dem, hvor grensene dens går - ja for det er hundens grenser dette handler om! - og hvordan man skal unngå at aggresjonen (jeg mener det er tegn på aggresjon, ja...)) - men jeg hadde vært redd for gjester som ville låne sofaen, barn som kommer stabbende forbi i ansiktshøyde til den sovende hunden (en klassiker i barnebittsituasjoner, det der) - eller når svigers (dusten!) skal tulleslåss med bikkja om den nye favovorittleken på 1. juledag...

[Margrete]

Jeg ser ikke helt problemet jeg.. Du sier jo selv at du ikke frykter at det følges opp? Kjente en tervueren tispe for snart 14 år siden ( !) som hadde noe av samme greia...(hadde henne i over ett år).

Hun var snill som et lam og 100% pålitelig og stødig i hodet, men hun måtte bare få sagt sitt. Hverken jeg, familien hennes eller noen av vennene mine så på dette som noe annet et enn en litt morsom greie som vi bare lo av. Det var aldri noen fare for at hun skulle glefse eller bite, det lå ingen tyngde bak, det minnet mest av alt om surmulende mumling fra en som vet han har tapt En liten protest.. sånn bare for å ha sagt det liksom...

kanskje hovedgrunnen til at ingen av oss fikk angst var fordi vi ikke hadde lest hundebøker, vært på kurs eller hørt på "hundeguruer" *knis*

Vi var befriende blanke på alt som hadde med lederskap eller stress å gjøre og allikevel var hun en veloppdragen og velfungerende frøken. Som bare likte å så i fra om hva hun syntes om saker og ting

Problemet er vel at jeg lurer på om jeg burde engste meg litt. Slik Lotta hinter om. Jeg undrer meg mer enn jeg lager problemer, mener jeg. Hva er dette, er det noe agresivt eller er det noe kaller individuell sjarm

Jeg HADDE vært redd jeg, ikke for meg selv (fordi som voksen og ansvarlig hundeeier så kjenner man hunden sin, "vet" hvordan man kan håndtere dem, hvor grensene dens går - ja for det er hundens grenser dette handler om! - og hvordan man skal unngå at aggresjonen (jeg mener det er tegn på aggresjon, ja...)) - men jeg hadde vært redd for gjester som ville låne sofaen, barn som kommer stabbende forbi i ansiktshøyde til den sovende hunden (en klassiker i barnebittsituasjoner, det der) - eller når svigers (dusten!) skal tulleslåss med bikkja om den nye favovorittleken på 1. juledag...

Forsvarstale og unnskyldninger kommer (for det var jo ikke dette jeg ville høre): Når vi har besøk og når det er barn her er Z satt bort av andre grunner, dels fordi han er så fryktlig glad i andre mennesker og dels fordi Faro vokter barn under 2 år (vokter mot Z, ikke tobeinte!). Når han mot formodning er løs i huset når det er fremmede her, så er det med hundefolk. Hunden er i utgangspunktet skrekklig sosial og jeg tror lunta er lenger enn når det er bare oss hjemme. Noen har også vært hjemme hos meg og jeg kan vel si at de har måttet dytte han både hit og dit, uten at han har gjort annet enn bootytalk.

Jeg er klar over at dette kan skremme uvitende, det er derfor jeg parkerer han inne på rommet sitt.

Pst; han kan godt få tygge litt på anklen til svigers...

[Mud]

Problemet er vel at jeg lurer på om jeg burde engste meg litt. Slik Lotta hinter om. Jeg undrer meg mer enn jeg lager problemer, mener jeg. Hva er dette, er det noe agresivt eller er det noe kaller individuell sjarm

Ok Jeg stemmer for individuell sjarm Jeg kan tydelig se for meg at z er at typen som bare føler han må få sagt sitt... uten å mene noe alvor med det. Jeg synes det ofte blir litt hysteri rundt knurring..Loke knurret også når han ikke fikk viljen sin da jeg fikk han, men han hadde en annen type knurring. Også den harmløs forsåvidt, jeg var aldri redd han skulle bite for alvor, men han mente det mer.. den gikk høyere og høyere i lyd og var mer intens.Han fulgte også opp med å glefse så hardt at det ble merker. Den type knurring er ikke lov, og den forsvant nå også rimelig fort bare jeg fortsatte bestemt og tydelig med mitt. Den type knurring som Terv tispa hadde (og jeg innbiller meg z har.. jeg har full tiltro til at du hører forskjell på "slutt! Ellers.." knurring og "dette er jeg IKKE enig i altså..bare så det er sagt"knurring ) blir noe helt annet.. Vi tok aldri hensyn til ulyden hennes, men den fortsatte like fullt... selvfølgelig..hun hadde jo aldri egentlig til hensikt å få viljen sin..hun måtte bare få sagt sitt.

[karnkri]

Er du sikker på at det er knurring da?

Pepper prater stadig, spes ved tannvisning og når vi koser eller leker litt rått.

Alle som hører dette første gangen er overbevist om at han knurrer...

Men det er kun koseprat/masing fra hans side.

Men hadde han gjort noe lignende hvis jeg ga han beskjed om å gjøre noe,

hadde nok ikke godtatt det,

men på en annen side har han vel rett til å være uenig med meg.

Uansett ville jeg vel prøvd å få den adferden bort på et vis.

[akela]

Eva Bodfält snakket om noe som jeg fikk litt assosiasjoner til, når det gjelder dyret ditt. Og det er, at dersom det mest ligger en "meningsytring" bak det... men med en VISS undertone, at han ikke HAR så lyst til å flytte seg etc, så kan det lett bli slik: Tar du det på alvor, blir streng, så "bekrefter" du at "ja, det ER noe her". Hvis du derimot bare "ler" litt, tar det som tull, og LIKEVEL gjennomfører akkurat det du ønsker - få ham ned fra sofaen etc - så tar du litt luven av det.

[Lotta]

Eva Bodfält snakket om noe som jeg fikk litt assosiasjoner til, når det gjelder dyret ditt. Og det er, at dersom det mest ligger en "meningsytring" bak det... men med en VISS undertone, at han ikke HAR så lyst til å flytte seg etc, så kan det lett bli slik: Tar du det på alvor, blir streng, så "bekrefter" du at "ja, det ER noe her". Hvis du derimot bare "ler" litt, tar det som tull, og LIKEVEL gjennomfører akkurat det du ønsker - få ham ned fra sofaen etc - så tar du litt luven av det.

Hm, jeg er litt usikker på om jeg forstår deg rett - mener Bodfält at dersom man blir streng/"tar på alvor" slik murring som har undertoner fra hundens side så vil hunden bekrefte ved å bli enda "tøffere" og at man derfor skal "le det hele bort" og ikke lage noen konfrontasjon så "går det over av seg selv"?

I så fall, hva mener Bodfält vil skje når "vanlige" folk treffer denne hunden i en slik situasjon og gjør som "vanlige folk" gjerne gjør - føyser den ut av sofaen og sier hva de mener i klare ordelag (ev barn som ikke skjønner bæret av hundespråk og bare durer videre som om ingenting har skjedd...?)?

[Guest 2ne]

Jeg heller til å være enig med Loke og Akela her jeg

Så lenge du ikke tror han kommer til å følge det opp, så er det ingen vits i å ta det alvorlig? Blir litt sånn "jada, du er så skummel atte"-greie.

Faren med å ta hunden alvorlig i en sånn situasjon, er jo at hunden går mer i forsvar enn at den faktisk ER sur, liksom? For når man tar sånn knurring alvorlig, så innebærer vel det en form for korreks i fysisk form?

Min Gubbelille var sånn at han protesterte når andre hunder la seg for nære han - han var ikke veldig for kroppskontakt, egentlig - at han reiste seg opp mens han "mumla i skjegget" (minner meg litt om xsvigerfar.. hehe) Etterhvert som han ble gammel og fikk gammelmannsplager, gjorde han vel mer og mer av det der mot oss menneskene også, protesterte - men gjorde ikke noe mer ut av det enn å tusle ut i gangen og legge seg.. Og så lenge han ikke gjorde mer ut av det, så så ikke jeg noen grunn til at jeg skulle gjøre mer ut av det

Vi har gjort det samme med hunder i jobbsituasjon, at så lenge vi ikke har sett på det som en trussel (det er kjekt å ha erfaring nok til å se hvilke hunder som kødder og ikke da) så får hunden protestere.. Det er lov å knurre i protest, men det er ikke lov å gjøre noe mer

[Lotta]

Jeg heller til å være enig med Loke og Akela her jeg

Så lenge du ikke tror han kommer til å følge det opp, så er det ingen vits i å ta det alvorlig? Blir litt sånn "jada, du er så skummel atte"-greie.

Faren med å ta hunden alvorlig i en sånn situasjon, er jo at hunden går mer i forsvar enn at den faktisk ER sur, liksom? For når man tar sånn knurring alvorlig, så innebærer vel det en form for korreks i fysisk form?

Min Gubbelille var sånn at han protesterte når andre hunder la seg for nære han - han var ikke veldig for kroppskontakt, egentlig - at han reiste seg opp mens han "mumla i skjegget" (minner meg litt om xsvigerfar.. hehe) Etterhvert som han ble gammel og fikk gammelmannsplager, gjorde han vel mer og mer av det der mot oss menneskene også, protesterte - men gjorde ikke noe mer ut av det enn å tusle ut i gangen og legge seg.. Og så lenge han ikke gjorde mer ut av det, så så ikke jeg noen grunn til at jeg skulle gjøre mer ut av det

Vi har gjort det samme med hunder i jobbsituasjon, at så lenge vi ikke har sett på det som en trussel (det er kjekt å ha erfaring nok til å se hvilke hunder som kødder og ikke da) så får hunden protestere.. Det er lov å knurre i protest, men det er ikke lov å gjøre noe mer

Er vi enige om at knurring er/kan være et signal om at hunden ønsker avstand? Og at når den ligger i sofaen og knurrer så gjør den det fordi den ønsker folk bort fra sofaen "sin"?

Jeg lurer - rent konkret - på hva dere mener man skal gjøre med en gammel og giktisk drittbikkje som tror han har lov å mene noe som helst om sofaen - når den knurrer til en 2-åring som vil leke med biler på salongbordet... Late som ingenting?

(Personlig er jeg jo for at hunder skal ha liggeplasser utenfor "allfarvei" slik at man minimaliserer risikoen for at slike trusler oppstår i det hele tatt, jeg da...)

[Margrete]

Jeg lurer - rent konkret - på hva dere mener man skal gjøre med en gammel og giktisk drittbikkje som tror han har lov å mene noe som helst om sofaen - når den knurrer til en 2-åring som vil leke med biler på salongbordet... Late som ingenting?

(Personlig er jeg jo for at hunder skal ha liggeplasser utenfor "allfarvei" slik at man minimaliserer risikoen for at slike trusler oppstår i det hele tatt, jeg da...)

Det er jo ikke snakk om late som ingenting, dyret får jo ikke lov å holde på slik at han "vinner", det er mer snakk om å gjennomføre, men uten å legge noen tyngde i det. Altså brummer han på mannen min, er det viktig for mannen min at han ikke gjør noe nummer ut av det, men at han ikke lar Z slippe unna og setter seg på gulvet. Viser jeg at han jeg faktisk reagerer på det, vil han muligens reagere med å gå i forsvar og det vil vi jo ikke. Knurrer han på en 2 åring som vil leke i sofaen eller på salongbordet er slaget for Z tapt åkke som. Enten så er veien til vetten kort eller så er det ikke snakk om at han får være i stuen lenger (gjelder forsåvidt gammel og giktisk drittbikkje også)

Jeg er enig i at man bør minimalisere risikoen, ved å legge slike hunder vekk. Og -jeg- gjør det. Men desverre er det ikke mange som tenker så langt før ulykken er ute. Og det er vel kanskje det du er ute etter å poengtere?

[Lotta]

Det er jo ikke snakk om late som ingenting, dyret får jo ikke lov å holde på slik at han "vinner", det er mer snakk om å gjennomføre, men uten å legge noen tyngde i det. Altså brummer han på mannen min, er det viktig for mannen min at han ikke gjør noe nummer ut av det, men at han ikke lar Z slippe unna og setter seg på gulvet.

Det jeg ikke skjønner er HVA dere faktisk gjør i slike tilfeller - og hvordan dere får omgivelser (svigers, barn, tilfeldige gjester, you name it) til å gjøre det samme som dere (hva nå det måtte være?)?

Viser jeg at han jeg faktisk reagerer på det, vil han muligens reagere med å gå i forsvar og det vil vi jo ikke.

Og her detter jeg av lasset (eller er det sofaen ) med et brak. Hunder skal ikke knurre på folk, punkt slut. Jeg hadde ALDRI noensinne innrettet meg etter en hund som knurrer, så fremt den ikke gjør det pga sykdom/smerte/lidelse. Dersom det var avklart at hunden ikke hadde fysiske problemer og den knurret til noen uten påviselig - GOD - grunn, ville det ikke vært noe sjakktrekk av hunden akkurat...

(Knurrer han på en 2 åring som vil leke i sofaen eller på salongbordet er slaget for Z tapt åkke som. Enten så er veien til vetten kort eller så er det ikke snakk om at han får være i stuen lenger (gjelder forsåvidt gammel og giktisk drittbikkje også)

Jeg skjønner bare ikke hvordan man hverken skiller mellom knurring til gubben og knurring til småbarn, eller på forhånd vet om dette bare er "koselig småprat" eller klare advarsler. Her i huset knurres det ikke til folk, punktum.

Jeg er enig i at man bør minimalisere risikoen, ved å legge slike hunder vekk. Og -jeg- gjør det. Men desverre er det ikke mange som tenker så langt før ulykken er ute. Og det er vel kanskje det du er ute etter å poengtere?

Ja - og for all del - dette er ikke noe personlig "påhopp" i det hele tatt! Jeg skjønner bare ikke at noen finner seg i å bli knurret til av en hund (gammal og sur kjerring, jeg vet du, som er ferdig med slikt...)!

Og ja, jeg mener at har man en hund - enten den knurrer eller ei - så må man gjøre alt man kan for å forhindre farlige situasjoner, og med barn i huset må man selvsagt være enda mer påpasselig...

[Margrete]

Det jeg ikke skjønner er HVA dere faktisk gjør i slike tilfeller - og hvordan dere får omgivelser (svigers, barn, tilfeldige gjester, you name it) til å gjøre det samme som dere (hva nå det måtte være?)?

Personlig: Jeg lar han IKKE slippe unna! Har vi sagt gå ned fra sofaen, så har vi sagt det punkt slutt. MEN jeg går ikke inn å denger han. Og det er jo ikke slik at Z blir liggende når jeg eller gubben føyser han ned fra sofaen, han går ned på stort sett første forsøk. Av og til må jeg inn å si det to ganger, men han nøler ikke og går ikke videre med å vise vakker tanngard. (en slik hund kan ikke jeg ha i huset)

Og her detter jeg av lasset (eller er det sofaen ) med et brak. Hunder skal ikke knurre på folk, punkt slut. Jeg hadde ALDRI noensinne innrettet meg etter en hund som knurrer, så fremt den ikke gjør det pga sykdom/smerte/lidelse. Dersom det var avklart at hunden ikke hadde fysiske problemer og den knurret til noen uten påviselig - GOD - grunn, ville det ikke vært noe sjakktrekk av hunden akkurat...

Jeg skjønner bare ikke hvordan man hverken skiller mellom knurring til gubben og knurring til småbarn, eller på forhånd vet om dette bare er "koselig småprat" eller klare advarsler. Her i huset knurres det ikke til folk, punktum.

Koslig småprat er det vel neppe Gubben har vel gjort seg fortjent til kjeft da B) Neida. Han er stor nok og har lært hva han skal gjøre. Småbarn får IKKE lov å være sammen med Z. Jeg setter han vekk! Og mot mine unger har jeg aldri sett denne oppførselen!

Ja - og for all del - dette er ikke noe personlig "påhopp" i det hele tatt! Jeg skjønner bare ikke at noen finner seg i å bli knurret til av en hund (gammal og sur kjerring, jeg vet du, som er ferdig med slikt...)!

Og ja, jeg mener at har man en hund - enten den knurrer eller ei - så må man gjøre alt man kan for å forhindre farlige situasjoner, og med barn i huset må man selvsagt være enda mer påpasselig...

Med små barn og fremmede voksne, så får han ikke lov til å være sammen med oss nettopp av grunnene over. Jeg stoler ikke på at han ikke skal knurre til andre, ei heller at andre skal forstå at dette ikke er noe farlig. Er jo ekkelt å bli knurret til, selv om jeg sier at han er så snill atte. For han virker jo ikke særlig søt der han knurrer/kjefter, mens han går ned.

[akela]

Altså... vitsen er, at man GJØR noe, ja. Men det er mer måten man gjør det på. Tar man en slik hund dønn alvorlig, kanskje "tar den hardt", så høyner man på en måte konfliktnivået - samtidig som man "lærer" hunden at den ikke kan knurre. Men FØLELSEN kan like fullt være der, selv om knurringen er "tatt bort".

(ser på mine hunder, der den ene er ganske sur når han ligger på plassen sin; plutselig går den eldste hunden vekk, jeg har ikke hørt en lyd, og så er det bare minsten som sender ut "det onde øyet", negative bølger som formelig skyver den andre ned av sofaen - det er så tydelig som bare det for dem, selv om det er lydløst for meg)

Er det en hund som er litt usikker, på om dette fungerer - "kan jeg ligge her", så er det en annen hund enn en herskesyk og dominantaggressiv hund a la en diger rottweilerhanne (men ekte dominantaggressive hunder er visstnok relativt sjeldne, mye er usikkerhet).

Så ved å... kall det LATE som man ikke tar dette kjempealvorlig, men mer føyser den vekk og ned - akkurat slik man har bestemt seg for - med en litt sånn "din store tullebukk, tror du at du er kjempeskummel nå", og ikke begynner å straffe og kjefte ELLER nøle, så bagatelliserer man det mer i hundens hode. Og virker "større" selv - at DU ikke blir redd, når han brummer.

(For mennesker som kjefter og smeller virker ofte veeeeldig usikre på en hund, det hører jeg når noen av vennene prøver å ta i. Det blir mer "japp, japp, japp, ikke gjør sånn eller sånn", enn det tiltenkte "brølet" man kanskje innbiller seg at man gjør.... Klarer man derimot å være fullstendig kontant og ikke usikker, og måke hunden resolutt vekk uten å være forbannet, så kan det fungere som bare det også. Men enhver nøling er dum.)

Det er veldig vanskelig å forklare bare med noen ord, og når vi her inne har relativt ulik bakgrunn - jeg har jo sjøl hørt Bodfält FORKLARE dette selv.

Hun jobber forøvrig med omplasseringshunder, blant annet en ikke så sukkersøt terv og en golden som beit, og har kommet inn og hjulpet folk som sliter med trening av blant annet redningshunder - altså en type instruktør som vil ha hunder til å fungere, og ikke bare sette hundens rett "over alt annet", slik enkelte andre har tendens til å gjøre...

Samtidig kan man jo, i mer egnede situasjoner, jobbe for å øke hundens toleranse overfor håndtering - altså FØR den finner det for godt å si noe. Eller hjernevaske han så komplett, at "gå ned fra sofaen" blir den mest positive kommandoen han kan gjøre - ved hjelp av godis, lek etc, men IKKE i selve konfliktsituasjonen, du tar det en dag han er opplagt. Prøv å snu det hele til noe positivt.

Og kanskje også at for eksempel både barn og gubbe får jobbe med hunden i positiv sammenheng. Jeg har ikke barn, men vi "bruker" ethvert barn vi treffer som treningsobjekt - de får lov til å kommandere hundene til å gjøre kunster for godis, det er en fin innfallsvinkel til å "barnesikre" hundene og lære at "joda, også barn kan man høre på".

I hjemmet hadde jeg forøvrig, trur eg, skilt STERKT mellom om hunden i det hele tatt mugget overfor barna - og om den gjorde det i forhold til mannen; menn kan virke mer truende, mer autoritære. Eller hunder kan oppfatte at ET medlem av husholdningen er ettergivende - og prøve å ta hele hånden; mine "ungdomshunder" hadde bukten og begge enden overfor den ene av foreldrene, men overfor resten av familien, som var mye mer kontant og tok det som en selvfølge at "hunder hører på meg" ytret hverken den ene eller andre et pip eller protesterte!

Men barn skal være "hellige", der er det lite slingringsmonn. Men da hadde jeg også jobbet litt "andre veien", med å forebygge tenkelige situasjoner. Se på småtasser i utstillings/oppdrettermiljøer, som håndterer digre bikkjer med en selvfølgelighet som bare fy - uredde, og selvsikre, og gjett om det virker. Disse hundene er vel kanskje preget fra valpestadiet av at "jeg må høre på barna", det ser jeg på mine hunder som er oppdrettet hos folk med barn - de har en slags ydmykhet med seg fra valpestadiet. Men det har også noe med at ungene forventer at hundene skal høre. Jeg mener... min gamle labrador trakk min elskelige, overnsnille far overende flere ganger, men aldri meg.... og da var jeg 9-10 år.

[Guest 2ne]

Er vi enige om at knurring er/kan være et signal om at hunden ønsker avstand? Og at når den ligger i sofaen og knurrer så gjør den det fordi den ønsker folk bort fra sofaen "sin"?

Jeg lurer - rent konkret - på hva dere mener man skal gjøre med en gammel og giktisk drittbikkje som tror han har lov å mene noe som helst om sofaen - når den knurrer til en 2-åring som vil leke med biler på salongbordet... Late som ingenting?

(Personlig er jeg jo for at hunder skal ha liggeplasser utenfor "allfarvei" slik at man minimaliserer risikoen for at slike trusler oppstår i det hele tatt, jeg da...)

Vi er enige om at knurring er/kan være et signal om at hunden ønsker avstand Det er litt flere nyanser her enn bare knurr - dominantaggressiv/ikke knurr - snill bisk, kan vi være enige om det?

Om det er min gamle og giktiske drittbikkje du snakker om, så mente han ikke noe som helst om sofaen, han mente noe som helst om hvor nær han ville ha folk og dyr rundt seg når han sov - og det han gjorde når han var frekk nok til å mene noe, var å gå unna.. Og det har gamle og giktiske drittbikkjer lov til, fordi at jeg hadde hatt den gamle og giktiske drittbikkja i 12 år, så jeg visste at han ikke ville gjøre noe mer ut av det - vi ble kjent iløpet av de 12 årene vi, skjønner du

Jeg er helt enig med deg at hunder skal ha liggeplasser utenfor "allfarvei" - og den før nevnte gamle og giktiske drittbikkja hadde det, i gangen, hvor han gikk og la seg etter at han var frekk nok til å mene noe om å bli forstyrret i skjønnhetssøvnen sin

Rent konkret, det man gjør med en hund som knurrer, er å få den til å gjøre det den får beskjed om - samme hva den mener om saken. På noen hunder holder det med en kommando - som med min gamle og giktiske drittbikkje, eller Margretes Z - mens andre hunder trenger en mer kontant håndtering. Poenget mitt - og kanskje Akela og Margrete sitt? - er at det kan være verre å håndtere en hund kontant om det holder med en kommando, fordi at - som Akela nevner - konfliktnivået blir større.. Og personlig ser jeg ingen grunn til å provosere frem en konflikt bare fordi jeg er O'stor sjef i heimen..

Og jeg håndterer heller en hund som knurrer i første omgang, fremfor at en som hopper rett i bitemodus fordi den har fått juling for å ha knurra før..

[Lotta]

Vi er enige om at knurring er/kan være et signal om at hunden ønsker avstand Det er litt flere nyanser her enn bare knurr - dominantaggressiv/ikke knurr - snill bisk, kan vi være enige om det?

Jeg må bli flinkere til å beherske meg, skjønner jeg. Personlig synes jeg det er knekkende likegyldig hvilken "diagnose" knurringen har fått - en hund knurrer ikke i sofaen for å være hyggelig. (Det er ihvertfall jeg 100% enig med meg selv om - så får teoretikerne og kursholderne, psykologene og bøkene mene hva de vil.)

Om det er min gamle og giktiske drittbikkje du snakker om, så mente han ikke noe som helst om sofaen, han mente noe som helst om hvor nær han ville ha folk og dyr rundt seg når han sov - og det han gjorde når han var frekk nok til å mene noe, var å gå unna.. Og det har gamle og giktiske drittbikkjer lov til, fordi at jeg hadde hatt den gamle og giktiske drittbikkja i 12 år, så jeg visste at han ikke ville gjøre noe mer ut av det - vi ble kjent iløpet av de 12 årene vi, skjønner du

Nå er vel ikke du den eneste i verden som har hatt en gammel og giktisk hund. (Selv om jeg ser det er fort gjort å ta ting personlig...) Når det gjelder gamle og skrøpelige dyr så er MIN mening at de skal slippe å måtte knurre for å få være i fred, og jeg tror jeg har gjort det veldig tydelig at jeg mener at en hund HAR lov å si ifra når den har fysisk vondt. Har den "vondt i hue" derimot så finner jeg få formildende omstendigheter, rett og slett. Det skal ikke være noen vitenskap å være hundeeier uten bitemerker, i min bok.

Rent konkret, det man gjør med en hund som knurrer, er å få den til å gjøre det den får beskjed om - samme hva den mener om saken. På noen hunder holder det med en kommando - som med min gamle og giktiske drittbikkje, eller Margretes Z - mens andre hunder trenger en mer kontant håndtering.

Nå er vel cluet akkurat her at for enkelte holder det ikke å "gi en kontant kommando" - atferden blir stadig mer påtagelig, og iblant oppleves den som "ekkel" (truende/farlig, om du vil.)

Poenget mitt - og kanskje Akela og Margrete sitt? - er at det kan være verre å håndtere en hund kontant om det holder med en kommando, fordi at - som Akela nevner - konfliktnivået blir større.. Og personlig ser jeg ingen grunn til å provosere frem en konflikt bare fordi jeg er O'stor sjef i heimen..

Jeg skjønner ikke at det blir noen konflikt dersom du er "O'store sjef i heimen"... Hadde du det vært så hadde bikkja passet kjeften sin, den.

Og jeg håndterer heller en hund som knurrer i første omgang, fremfor at en som hopper rett i bitemodus fordi den har fått juling for å ha knurra før..

Jeg mener at hunder som biter ikke har livets rett, jeg. I klartekst så betyr det at jeg nekter å liste meg rundt og være "pedagogisk korrekt" ved enhver anledning i frykt for at hunden skal få totalkollaps og bite ved neste korsvei.

[Guest 2ne]

Jeg må bli flinkere til å beherske meg, skjønner jeg. Personlig synes jeg det er knekkende likegyldig hvilken "diagnose" knurringen har fått - en hund knurrer ikke i sofaen for å være hyggelig. (Det er ihvertfall jeg 100% enig med meg selv om - så får teoretikerne og kursholderne, psykologene og bøkene mene hva de vil.)

Til å knurre så mye som du gjør, så syns jeg egentlig du er ganske flink til å beherske deg jeg

Nå er vel ikke du den eneste i verden som har hatt en gammel og giktisk hund. (Selv om jeg ser det er fort gjort å ta ting personlig...) Når det gjelder gamle og skrøpelige dyr så er MIN mening at de skal slippe å måtte knurre for å få være i fred, og jeg tror jeg har gjort det veldig tydelig at jeg mener at en hund HAR lov å si ifra når den har fysisk vondt. Har den "vondt i hue" derimot så finner jeg få formildende omstendigheter, rett og slett. Det skal ikke være noen vitenskap å være hundeeier uten bitemerker, i min bok.

Jeg tok det ikke personlig, men siden min hund ble brukt som eksempel i mitt innlegg, og du fulgte opp med den gamle og giktiske drittbikkja, antok jeg at vi snakket om samme hund

Nå er vel cluet akkurat her at for enkelte holder det ikke å "gi en kontant kommando" - atferden blir stadig mer påtagelig, og iblant oppleves den som "ekkel" (truende/farlig, om du vil.)

Jeg skjønner ikke at det blir noen konflikt dersom du er "O'store sjef i heimen"... Hadde du det vært så hadde bikkja passet kjeften sin, den.

Cluet i akkurat denne diskusjonen, er vel at det holder med en kontant kommando til Margretes Z - han blir ikke truende og farlig av den grunn, slik jeg har forstått det hun skriver..

Jeg mener at hunder som biter ikke har livets rett, jeg. I klartekst så betyr det at jeg nekter å liste meg rundt og være "pedagogisk korrekt" ved enhver anledning i frykt for at hunden skal få totalkollaps og bite ved neste korsvei.

Der er vi helt enige - men jeg mener ikke at alle hunder som knurrer, kommer til å bite

[Henriette]

Er du sikker på at det er knurring da?

Pepper prater stadig, spes ved tannvisning og når vi koser eller leker litt rått.

Alle som hører dette første gangen er overbevist om at han knurrer...

Men det er kun koseprat/masing fra hans side.

Men hadde han gjort noe lignende hvis jeg ga han beskjed om å gjøre noe,

hadde nok ikke godtatt det,

men på en annen side har han vel rett til å være uenig med meg.

Uansett ville jeg vel prøvd å få den adferden bort på et vis.

Hihi, ja dette husker jeg da jeg hilste på han på moelv.

Cita er også besatt på å prate, knurrer, uler og styre på

[Mud]

Etter min mening (- og erfaring, har etterhvert fått erfaring med hunder som knurrer uten å mene noe, hunder som knurrer for å prøve å mene noe og hunder som faktisk kan gå inn for å drepe uten så mye som et advarende knurr eller eventuellt kanskje med et snerr så jeg føler jeg kan mene noe her), så er det å overeagere som Akela var inne på ca like dumt som å la hunden få viljen sin. Å gå inn å kjefte og korrigere en hund som knurrer sånn vil nok heller skape konflikt.

Ser jo det på min lille sorte her - han er egentlig konfliktsky som f*** han! Jeg har et MH resultat som som backer opp det synet jeg fikk på han etter at de TILLÆRTE unotene var borte. Så hvorfor ble ALT med den hunden en kamp? Bare å ta på selen i gangen ble reine maktkampen og jeg var alltid svett før vi kom ut. (Jeg husker første gang jeg oppdaget at jeg hadde tatt på en webmaster sele uten røde tannemerker på hendene..DA følte jeg at vi hadde prestert noe! )

Når jeg pratet med tidligere eiere og de som hadde han hos seg på prøve før jeg hentet han så pratet de mye om at han var dominant og skulle dominere og teste ut lederskapet etc..typisk prat fra folk som er redd sin egen hund. Jeg hadde en mistanke og fikk den bekreftet første dag... Hadde jeg gjort som de, så hadde jeg fått samme resultat som de: en hund som går mer og mer i forsvar og når han da i tillegg tydligvis fikk viljen sin til slutt var det ikke rart det gikk som det gikk. Fortsatt "sliter" jeg med at Loke svarer opp fort i situasjoner han oppfatter som mulig konflikt - fordi det er det han har lært av folk som er himla redd for "lederskapet" sitt at de leser et lite knurr som en utfordring på liv og død fra Fido...

For ordens skyld: han knurrer ikke på barn og jeg lar ikke amatører håndtere han.

Mitt inntrykk er at jo mer opptatt folk er av å være sjef ovenfor hunden jo mindre er de det. De fremstår bare som kjeftete, nægete og fryktelig usikkre.. Hunder som oppfører seg sånn er vel ikke akkurat de mest selvsikkre og dominante så da kan man jo alltids lure på hvordan de bikkjene tolker eieren sin *flir*

Tror Margeret har gjort det helt riktige med Z jeg... Å begynne å kjefte og styre for et lite knurr tror jeg bare hadde blitt starten på noe riktig utrivelig noe..

[Lotta]

Etter min mening (- og erfaring, har etterhvert fått erfaring med hunder som knurrer uten å mene noe, hunder som knurrer for å prøve å mene noe og hunder som faktisk kan gå inn for å drepe uten så mye som et advarende knurr eller eventuellt kanskje med et snerr så jeg føler jeg kan mene noe her), så er det å overeagere som Akela var inne på ca like dumt som å la hunden få viljen sin. Å gå inn å kjefte og korrigere en hund som knurrer sånn vil nok heller skape konflikt.

Ja gud forby at vi får konflikt - la oss heller liste oss rundt på silkesokker og håpe bikkja tillater det.

Ser jo det på min lille sorte her - han er egentlig konfliktsky som f*** han! Jeg har et MH resultat som som backer opp det synet jeg fikk på han etter at de TILLÆRTE unotene var borte. Så hvorfor ble ALT med den hunden en kamp? Bare å ta på selen i gangen ble reine maktkampen og jeg var alltid svett før vi kom ut. (Jeg husker første gang jeg oppdaget at jeg hadde tatt på en webmaster sele uten røde tannemerker på hendene..DA følte jeg at vi hadde prestert noe! )

Mmmm.. Det må jeg si. Fantastisk.

Når jeg pratet med tidligere eiere og de som hadde han hos seg på prøve før jeg hentet han så pratet de mye om at han var dominant og skulle dominere og teste ut lederskapet etc..typisk prat fra folk som er redd sin egen hund. Jeg hadde en mistanke og fikk den bekreftet første dag... Hadde jeg gjort som de, så hadde jeg fått samme resultat som de: en hund som går mer og mer i forsvar og når han da i tillegg tydligvis fikk viljen sin til slutt var det ikke rart det gikk som det gikk. Fortsatt "sliter" jeg med at Loke svarer opp fort i situasjoner han oppfatter som mulig konflikt - fordi det er det han har lært av folk som er himla redd for "lederskapet" sitt at de leser et lite knurr som en utfordring på liv og død fra Fido...

Så - hva er det du har oppnådd - egentlig? Er unotene (merkelig begrep på hundebitt, da - men...) borte, eller velger du bare å si de er borte? Han fyrer jo opp fortsatt - tåler ikke konflikt (antar at du må være svært pedagogisk i din omgang med ham - men det er sikkert "de forrige eiernes feil" ...)

For ordens skyld: han knurrer ikke på barn og jeg lar ikke amatører håndtere han.

Så du kan til enhver tid garantere at det bare er folk med "høyskoleeksamen i hund" som treffer denne hunden?

Mitt inntrykk er at jo mer opptatt folk er av å være sjef ovenfor hunden jo mindre er de det. De fremstår bare som kjeftete, nægete og fryktelig usikkre.. Hunder som oppfører seg sånn er vel ikke akkurat de mest selvsikkre og dominante så da kan man jo alltids lure på hvordan de bikkjene tolker eieren sin *flir*

Mitt inntrykk er at jo mer utagerende og farlige hunder folk har dess mer oppsatt er de på å legge skylda på alt annet enn hunden og/eller seg selv. Poenget med å ha normaltfungerende hunder er jo nettopp at de skal kunne fungere "normalt" (dvs minstefellesmultiplum: IKKE BITE) i normale settinger med mer eller mindre "normale" folk...

Tror Margeret har gjort det helt riktige med Z jeg... Å begynne å kjefte og styre for et lite knurr tror jeg bare hadde blitt starten på noe riktig utrivelig noe..

Jada, nå knurrer hunden også på mannen... Det lover riktig godt.

[Mud]

Ja gud forby at vi får konflikt - la oss heller liste oss rundt på silkesokker og håpe bikkja tillater det.

Mmmm.. Det må jeg si. Fantastisk.

Så - hva er det du har oppnådd - egentlig? Er unotene (merkelig begrep på hundebitt, da - men...) borte, eller velger du bare å si de er borte? Han fyrer jo opp fortsatt - tåler ikke konflikt (antar at du må være svært pedagogisk i din omgang med ham - men det er sikkert "de forrige eiernes feil" ...)

Så du kan til enhver tid garantere at det bare er folk med "høyskoleeksamen i hund" som treffer denne hunden?

Mitt inntrykk er at jo mer utagerende og farlige hunder folk har dess mer oppsatt er de på å legge skylda på alt annet enn hunden og/eller seg selv. Poenget med å ha normaltfungerende hunder er jo nettopp at de skal kunne fungere "normalt" (dvs minstefellesmultiplum: IKKE BITE) i normale settinger med mer eller mindre "normale" folk...

Jada, nå knurrer hunden også på mannen... Det lover riktig godt.

Helt ærlig..jeg tror ikke du helt skjønner.. eller vil skjønne for en heller håpe.. det er IKKE snakk om å la bikkja vinne, det er snakk om å ikke ta den på alvor. Hvis en drittunge kaller deg for en bæsj så fiker du ikke til den gjør du vel? Nei, du hever deg over det og fortsetter med ditt uansett hva den lille drittungen sier. Skjønner du mer nå? Ja, unotene til Loke er borte. Han er helt uproblematisk å håndtere og er en gjennomført snill og grei gutt. Men fyrer folk seg opp mot han og er fysisk uten at han skjønner hvorfor så svarer han. Med knurr og GLEFS fordi han er usikker. Jeg antar du vet forskjell på glefs og bitt. En hund som BITER blør man av, en hund som GLEFSER, lager gjerne bare tannemerker..sånn samme merke som jeg får hvis jeg "biter" meg i hånden og får avtrykk. Som sagt: hvis du fortsatt ikke tror at han er ufarlig så kan du gå inn på hjemmesiden min og se på MH resultatene hans--de ligger her. Han har vel mindre "hot" enn det som er ønskelig for rasen og er ikke en særlig tøff og barsk gutt *flir* Og nei, jeg er ikke særlig pedagogisk rundt han, han er den hunden jeg har vært absolutt minst pedogisk med siden jeg fikk min første problemhund...han er vel faktisk den hunden jeg har brølt mest på av alle jeg har hatt og antar jeg..uten at han har brydd seg særlig i de situasjonene, slikt preller av han og kan ikke engang regnes som straff *ler* Han er overhodet ikke en problemhund av natur, alle som kjenner han må vel være enig i det, men idioter kan lage problemer ut av alt...

Loke er med meg på jobben han og omgåes folk som ikke har peil på hund overhodet jevnlig.. men de får ikke håndtere han.. altså , for at du ikke skal misforstå: de får lov å klappe han, leke med han og gi han godbiter men de har ikke noe med å holde han fast, irretesette han el. Tilmed de gutta jeg jobber med klarer fint å respektere det... min hund er MITT ansvar og de er på ingen måte hans sjef. Enkelt og greit.

[Lotta]

Helt ærlig..jeg tror ikke du helt skjønner..

Nei. Så langt er du med.

eller vil skjønne for en heller håpe.. det er IKKE snakk om å la bikkja vinne, det er snakk om å ikke ta den på alvor. Hvis en drittunge kaller deg for en bæsj så fiker du ikke til den gjør du vel? Nei, du hever deg over det og fortsetter med ditt uansett hva den lille drittungen sier. Skjønner du mer nå?

Mer, og mer fru blom - jeg har ihvertfall et strålende eksempel på "en drittunge" rett foran meg på skjermen...

Ja, unotene til Loke er borte. Han er helt uproblematisk å håndtere og er en gjennomført snill og grei gutt. Men fyrer folk seg opp mot han og er fysisk uten at han skjønner hvorfor så svarer han. Med knurr og GLEFS fordi han er usikker. Jeg antar du vet forskjell på glefs og bitt.

Nei - og den interesserer meg heller ikke. Hunder skal ikke bruke tennene på folk.

En hund som BITER blør man av, en hund som GLEFSER, lager gjerne bare tannemerker..sånn samme merke som jeg får hvis jeg "biter" meg i hånden og får avtrykk.

He, he! (Ufrivillig) morsom er du ihvertfall!

Som sagt: hvis du fortsatt ikke tror at han er ufarlig så kan du gå inn på hjemmesiden min og se på MH resultatene hans--de ligger her.

Jeg har tidligere fortalt at den siste hannhunden i min rase jeg ville brukt i avl er den eneste jeg vet om som har "bestått" en karaktertest. Sant å si spiller det overhode ingen rolle hvordan de scorer i en test, så lenge de biter og knurrer hjemme. (Det er der jeg lever med dem...) Tenker forøvrig helt likt om utstillingsresultater jeg - foretrekker å se med egne øyne...

Han har vel mindre "hot" enn det som er ønskelig for rasen og er ikke en særlig tøff og barsk gutt *flir* Og nei, jeg er ikke særlig pedagogisk rundt han, han er den hunden jeg har vært absolutt minst pedogisk med siden jeg fikk min første problemhund...han er vel faktisk den hunden jeg har brølt mest på av alle jeg har hatt og antar jeg..uten at han har brydd seg særlig i de situasjonene, slikt preller av han og kan ikke engang regnes som straff *ler* Han er overhodet ikke en problemhund av natur, alle som kjenner han må vel være enig i det, men idioter kan lage problemer ut av alt...

Jada, nettopp - så det er idioter som gjør at han reagerer slik, da:

Fortsatt "sliter" jeg med at Loke svarer opp fort i situasjoner han oppfatter som mulig konflikt

For disse "idiotene" (pardon my french) burde jo selvsagt visst hvordan din stakkars misforståtte og konfliktsky hund skal behandles uten å føle seg tvunget til "å svare"...

Loke er med meg på jobben han og omgåes folk som ikke har peil på hund overhodet jevnlig.. men de får ikke håndtere han.. altså , for at du ikke skal misforstå: de får lov å klappe han, leke med han og gi han godbiter men de har ikke noe med å holde han fast, irretesette han el. Tilmed de gutta jeg jobber med klarer fint å respektere det... min hund er MITT ansvar og de er på ingen måte hans sjef. Enkelt og greit.

Nei - da får vi bare håpe at Loke aldri treffer et barn som vil holde ham godt fast rundt halsen og gi ham en gigaklem - men det sørger jo du for, siden du ikke er idiot, sant.

[Mud]

Nei. Så langt er du med.

Mer, og mer fru blom - jeg har ihvertfall et strålende eksempel på "en drittunge" rett foran meg på skjermen...

Nei - og den interesserer meg heller ikke. Hunder skal ikke bruke tennene på folk.

He, he! (Ufrivillig) morsom er du ihvertfall!

Jeg har tidligere fortalt at den siste hannhunden i min rase jeg ville brukt i avl er den eneste jeg vet om som har bestått en karaktertest. Sant å si spiller det overhode ingen rolle hvordan de scorer i en test, så lenge de biter og knurrer hjemme. (Det er der jeg lever med dem...) Tenker forøvrig helt likt om utstillingsresultater jeg - foretrekker å se med egne øyne...

Jada, nettopp - så det er idioter som gjør at han reagerer slik, da:

For disse "idiotene" (pardon my french) burde jo selvsagt visst hvordan din stakkars misforståtte og konfliktsky hund skal behandles uten å føle seg tvunget til "å svare"...

Nei - da får vi bare håpe at Loke aldri treffer et barn som vil holde ham godt fast rundt halsen og gi ham en gigaklem - men det sørger jo du for, siden du ikke er idiot, sant.

Jeg gir opp..rullern inn .. Du kommer nok aldri til å skjønne *rister på hodet og ler* Forhåpentligvis skjønner Margrete også det og lar være å ta deg for alvorlig.

Barna til søsteren min kosemoser Loke stadig vekk uten problemer.. hunder vet nemlig forskjell på barn og voksne og Loke er en snill og barnevennlig hund..Faktisk så er du velkommen til kosemose han du og, bare ikke hold han fast og vær morsk uten "grunn". Og ikke oppfør deg som et hysterisk kvinnfolk hvis han skulle komme til å lekeknurre (for det gjør han ofte når han får lov tenk.. vi bruker det å få "bite i armen og knurre" som belønning vi).

Forsten så er ikke MHen til Loke særlig imponerende.. han gikk mer enn fem meter når spøken kom og hoppet mer enn 5 meter på skudd . Ikke kan man bestå en Mh heller og i såfall hadde Loke strøket pga manglende mot og forsvar.

[Lotta]

Jeg gir opp..rullern inn .. Du kommer nok aldri til å skjønne *rister på hodet og ler* Forhåpentligvis skjønner Margrete også det og lar være å ta deg for alvorlig.

Jeg er helt overbevist om at Margrete skjønner det hun må jeg. Tror til og med det er derfor hun luftet problemet her på Sonen...

Barna til søsteren min kosemoser Loke stadig vekk uten problemer.. hunder vet nemlig forskjell på barn og voksne og Loke er en snill og barnevennlig hund..

Jeg skal la være å si så mye mer enn høyst nødvendig - men det er forsiktig sagt oppsiktsvekkende uttalelser du kommer med her. Så du tror at unger i stabbealderen topper bitestatistikker verden over fordi bikkjer er så smarte at de skjønner forskjellen på menneskebarn og voksne mennesker? Mmmm ...

Faktisk så er du velkommen til kosemose han du og, bare ikke hold han fast og vær morsk uten "grunn".

Så kollegaene dine som får omgås Loke jevnt og trutt, som han kjenner og har fått godbiter av - de kan ikke holde ham fast fordi de er så "morske uten grunn"? Nettopp.

Og ikke oppfør deg som et hysterisk kvinnfolk hvis han skulle komme til å lekeknurre (for det gjør han ofte når han får lov tenk.. vi bruker det å få "bite i armen og knurre" som belønning vi).

Jada, jeg har fått med meg at han får lov å glefse også - det er jo bare festlig, egentlig! Heldige Loke!

Sitter her og vurderer om jeg ikke skal innføre den leveregelen hos oss også - glefsing er tillatt (for da blir det visst ikke hull i huden - bare i hodet) - men biting er strengt forbudt... Ungene mine og kompisene deres ville sikkert også syntes at det var fornuftig, helt sikkert...

Forsten så er ikke MHen til Loke særlig imponerende.. han gikk mer enn fem meter når spøken kom og hoppet mer enn 5 meter på skudd . Ikke kan man bestå en Mh heller og i såfall hadde Loke strøket pga manglende mot og forsvar.

Som sagt - MHer og karaktertester interesserer meg sånn måtelig - rent ut sagt der jeg er høyest når jeg plukker blåbær...