Jump to content
Hundesonen.no

Bytte innsitt eller bruke 2 forskjellige?


Mud

Recommended Posts

Sliter med innsitten med en gang jeg øker avstanden. Vi har en svensk innsitt som fungerer greit når han er rett forann meg men med en gang jeg øker avstanden bare litt så tar han i for mye og havner bak.Sånn ordentligt bak..ikke bare at han sitter litt langt bak. Han har full kontakt med bakhodet mitt han..og er tilsynelatende overbevist om at det vil drysse godbiter og leker hver gang til tross for at jeg vel aldri har belønnet akkurat den posisjonen :lol:

Har tidligere slitt veldig med at han hoppet rett opp og bokset meg i brystet/magen på vei inn før vi begynnte å slite med at han slenger siden sin hardt inn i meg. Begge disse er nå stort sett borte, men lite hjelper det når bikkja sitter feil vei.

Vet at problemet ikke bare skyldes hundens naturlige *kremt* iver men også at jeg har slurvet i innlæringen. Han tok "poenget" så himla fort (vi snakker timer) og hadde en god innsitt veldig lenge før problemene kom. I nesten et halvt år var den "perfekt" <_<

Så til poenget: noen ganger når han kommer i full fart i skogen (han trener seg selv mye i frivillig innkalling) så kommer han elegangt inn på høyre side og smeller i en perfekt innsitt på venstre.. Det gjør nesten vondt å ikke belønne den, den er så perfekt! Problemet er at hans oppfatning av innsitt er nå med inngang på venstre side og i en konkuranse setting ville han nok kunne falle tilbake til svenske innsitter bortsett fra på innkallingen..

Kan jeg bruke begge? Altså ha den vanlige innsitten vår i de "nære" øvelsene? Vi har ikke en komando på innsitten så den kommer stort sett frivellig hvis jeg stiller meg opp i konkuranseposisjon så det er liksom ikke "bare" å bytte komando selv om det selvfølgelig kan la seg gjøre..

Btw: vet at jeg kan begynne helt på nytt å sheipe inn den svenske og det har jeg jo sånn halveis gjort, problemet er bare at når han blir for ivrig og får god fart så går bremsene for tregt på.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har samme problem som deg... Svenskeinnsitten når han er nærme, ved innkalling etc velger han å gå høyre og rundt. Uvisst av vilken grunn egentlig, har ikke bevisst gått inn for å lære han begge deler, men uansett, han velger korteste/enkleste vei...

Jeg har og spurt om dette "overalt" og har fått beskjed om at man må velge en, og ikke mikse mellom disse. Men på den annen side, han velger jo alltid å gå rundt i lydighetsøvelser der han kommer forfra. Det er jo bare fra friposisjon andre steder rundt meg, han velger svenskeinnsitten, og det er jo FØR øvelsen har startet....?

Link to comment
Share on other sites

Molly har helt rett - man kan kun bruke en type innsitt og holde seg til den konsekvent. Men hvordan hunden kommer til utgangsstilling før selve øvelsen starter spiller ingen rolle.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville definitivt holdt meg til en innsitt, for det blir vankselig for hunden å vite når den skal bruke den ene eller andre. Hva er nære øvelser, f.eks.? Dessuten må man bruke samme innsitt gjennom hele konkurransen. Jeg ville, dersom du anser det som en lett sak, virkelig vurdert å bytte innsitt. Alikevel så anser jeg det at han setter seg bak deg som en greie som du "lett" kan gjøre noe med. Vet han hva som er poenget, så ville jeg sagt "nei" (som i "nei, det der er faktisk feil og du får ingen belønning"), og repetert innkallingen. Antakelig vil han kanksje begynne å lure litt, men det ville jeg tatt sjansen på og belønnet HVER MINSTE fremrykk mot riktig posisjon. Enklere sagt enn gjort kanskje, men du må nok kreve at han konsentrerer seg litt (og dermed vil nok intensiteten falle litt før han skjønner det), og ikke bare hopper og løper som en villmann.

Link to comment
Share on other sites

Takker for svar..hmm..det var det jeg trodde... Det er vel forsåvidt ingenting som heter "nære" øvelser, men jeg tenkte på i mellom øvelsene..jeg vet at det egentlig ikke skal telle, men det vil jo se uryddig ut...og vi blir bedømt deretter.

Jeg bryter han jo av med en gang - gjerne før han får satt seg (jeg bruker ikke "nei" da det ikke er positivt innlært og jeg ikke gidder å straffe i øvelser, men andre ord/fakter som betyr at han dreit seg ut), men jeg synes det føles håpløst..eller les: Annette er møkk lei av at det ene problemet følger det andre på noe så enkelt som innsitt og er lei av å trene på det. Det kan nok løses..lett..med mengdetrening.. når han skjønner at heller ikke det å sitte bak mamma er snarveien til gull og grønne skoger.. Har tenkt på dette på jobb i dag og kommet frem til at jeg har muligens vært noe inkonsekvent og ikke feilet klønete innsitt når vi har trent i små kjeder. Jeg har lett for å glemme at jeg belønner feil utførelse når jeg lar han fortsette til et annet delmoment. *gruble* kanskje vi skal flisepsikke enda mer på den innsitten vi har.. Vi kan jo klare å få like mange problemer med den andre kjenner jeg oss rett *sukk*

Link to comment
Share on other sites

Hvordan står du, forresten, når han kommer på innsittet? Ser du på ham? I tilfelle snur du på overkroppen og dermed drar du ham bakover. Tror du det kunne blitt bedre om du stor rett opp og ned og så rett frem?

Hmmm... nå ble jeg veldig usikker..i teorien står jeg og kikker rett frem..jo jeg tror jeg gjør det.. Innkallingsignalet mitt er jo å stirre rett frem med benene samlet og armene rett ned.(og i tillegg har jeg visst lett for å komme med et lite steg til siden hvis han ikke er oppmerksom :) ).

Men det er ofte stor forskjell på hva jeg TROR jeg gjør og SKAL gjøre og det jeg faktisk gjør :P

Link to comment
Share on other sites

Du må få noen til å se på hva du faktisk gjør. Ikke så lett alltid å se selv alle de rare tingene man faktisk gjør og hvor inkonsekvent man egentlig er.

Jah..en treningsgruppe hadde vært fint *ønske seg*

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...