Gå til innhold
Hundesonen.no

Er vi for flinke til å skylde på hunden?


tuppetroll

Recommended Posts

Jeg vanker mye i agilitymiljøet - et miljø som etter mine observasjoner er ganske flinke på å se hva som er deres feil, og ikke skylde alt på hunden. Likevel ser man stadig vekk eiere som brøler til hundene på agilitybanen, for ting som definitivt ikke er hundens feil. "H*n ville jo bare ikke høre", "H*n hadde en dårlig dag" osv. - selv om de aller fleste som ser situasjonen fra en litt annen vinkel ser at fører faktisk sender hunden ut i feilen selv.

Nå har jeg begynt å se de samme taktene på lpkurset jeg deltar på, og på diverse lptreninger - fører roter seg helt tussete selv, og skylder like herlig på bikkja. Det morsomste eksempelet finner man i en ekvipasje på kurset, der eieren er mer opptatt av å snakke med instruktøren under øvelsen enn å jobbe med bikkja. Når øvelsen da er ferdig klager h*n resten av kvelden over hvor lite konsentrert hunden er, og at det er umulig å komme gjennom. Den stakkars bikkja har jo bare funnet ut at hvis mor eller far ikke behøver å følge med, så behøver da ikke jeg heller..

Er vi for flinke til å se splinten i bikkjas øye ift. bjelken i vårt eget? Er det "lettere" å si at det er hunden det er noe galt med enn oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke vet jeg.. men vi har jo den der : hunden kan jo øvelsen.. han gidder bare ikke, trasser eller boikotter, straffer meg for noe..

strengt talt kan den det ikke godt nok med mindre øvelsen sitter uansett, når som helst og i ulike miljøer..

og så må man ta med at en av og til ikke har dagen da...

jeg har sett en del agility som publikummer, vet alt for lite om sporten dessverre, men det skjærer meg i hjertet når bikkja blir flekt av banen etter at den har gjort noe feil, mens eier kjefter.Kan da umlig bli gøy av slikt..

Skjønner det er et kick å være på banen, med mange følelser, men det er da ikke hundens feil..

Husker dama som kasta seg på bakken og hylte NEEEEI, da det ikke gikk så bra alikevel.Hundet hoppet og danset rundt henne, nappet henne i klærne og så det hele som en lek, da hun reiste seg igjen, lo hun og jammen var hunden like blid... sånn skal det være!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp ;) selvfølgelig.... det ligger i menneskets natur å legge ansvaret på andre enn en selv når alt går galt.

Og bikkja sier jo ikke i mot...

Jeg har også en hund som krever at jeg må ha fullt fokus hele tiden når jeg trener -og det er neimen ikke lett og jeg driter meg fortsatt stadig ut - men jeg innser at jeg har en slik type hund og derfor må ta alt på min egen kappe skulle han miste fokus uten at jeg fikk han inn igjenn (min forrige hund kunne jeg "glemme" helt og han var uansett like klar).

Men noe jeg synes jeg ser enda mere av er at fører tar for mye ansvar for å få fokuset til hunden. Jeg er så glad jeg i det minste har lært å holde helt kjeft med mindre jeg har kontakt hvis ikke hadde folk hørt meg i det jeg nærmet meg banen..med en sånn hund så hadde det veldig fort blitt "loke, følg med, loke..hallo, loke...følg med..LOKE!" hvis jeg skulle trent han slik jeg trente med mine første hunder :lol:

Det ser så himla dumt ut når eiere hele tiden maser etter oppmerksomheten fra hunden istedetfor omvendt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg godt igjen i det du sier, har sett veldig mange slike tilfeller. Men likevel tror jeg at de aller fleste skylder på bikkja en gang i blandt. Å se at man selv gjør feil er ikke like enkelt, da ville jo man tross alt ikke gjort feilen. Da er det godt å ha noen med seg på trening noen ganger, slik at andre faktisk kan fortelle hva man gjør feil. Kanskje det bare er småting, men likevel uhyre lærerikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er blitt mye flinkere til å se at jeg står får feilene, hunden bare gjør det den blir bedt om. ar forsåvidt visst dette tidligere også, men først det siste året jeg har begynt å gjøre noe med det. Ser jeg fremdeles, særlig når jeg skriver i bloggen på hjemmesiden, skylder på at "han var jo på jupiter". Av og til ER Ask faktisk det, og ære være han for det, men mesteparten av tiden er det noe jeg gjør, har gjort, eller ikke gjort, som påvirker bikkjas oppførsel.

Jeg vil påstå at nesten alle som skylder på bikkja egentlig vet hvem som er skyld i feilen...oss selv :) Det er bare litt tungt og godta det noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. I min bok er det 2 i et forhold da, selv i et forhold mellom hund og menneske - 2 personligheter, 2 som skal være på nett, 2 som skal ha en grei dag, 2 som skal like det man driver med, 2 som skal være motiverte samtidig..

Selvsagt er det tåpelig å bli forbanna og kjefte på hunden om noe går galt, hunden skjønner neppe hva den får kjeft for - men det er vel en form for avreagering kanskje? Selvfølgelig er det idiotisk å skyve skylda over på hunden om det er en førerfeil - men man kan vanskelig se seg sjøl, så i sånne tilfeller er det kanskje greit om noen gidder å fortelle vedkommende hva h*n gjør feil?

Jeg har hatt hund jeg, som har valgt å ikke gjøre noe jeg visste han kunne - ifølge den "klikker-regelen" om at når hunden utfører øvelsen 4 av 5 ganger. Jeg kan sikkert ta på meg skylda for at han ikke gjorde det 5 av 5 ganger, jeg var sikkert ikke flink nok til å motivere, jeg var sikkert ikke en god nok trener, jeg var sikkert utydelig i kommandoen, whatever.. Det er sikkert å menneskeliggjøre og, å si at han ikke ville - men for min del, så blir den "om hunden ikke utfører det, så kan den ikke det godt nok" en minst like dårlig unnskyldning som alle de politisk ukorrekte unnskyldningene man kan oppdrive.. Hunder er levende vesner, ikke programmerte maskiner - det vil alltid være en variabel, slik vi mennesker er en variabel..

Den før nevnte hunden ble forøvrig testet ut på spor og, for alle hunder kan spore har jeg lært - og hjernetrim er jo viktig! Så vi la ut et pølsespor til han, en pølsebit for hver halvmeter i 4 meter.. Av 8 pølsebiter fant han 2 *wee* banana Jeg kan gjerne ta på meg skylda for hans manglende sporinteresse, motivasjonen var sikkert ikke bra nok.. Men han var ikke så innmari interessert i mat eller folk, og han gikk alltid på overvær, så noen dreven sporhund hadde han neppe blitt samme hva.. Er det min feil? Er det hundens feil? Eller er det bare sånn det var, helt enkelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er enig. Ser det spesielt når det gjelder lp, mer enn agility.

Føler at jeg ihvertfall er blitt flinkere til å tenke meg om før jeg tenker at det er hundens feil. Prøver å tenke meg litt mer om hva som ble feil.

Men egentlig så tenker jeg ikke så mye på om det var min feil eller det var Tjorvens feil.

Jeg tenker heller "der gjorde vi visst feil, vi får prøve igjen". Det funker bra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste skylder for mye på hunden sin. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er en av de til tider. Men jeg klager ikke ofte. Men uansett. Ja, det valpekurset jeg gikk for en stund siden, så var det ei dame som likte å stå å prate med alle andre kursdeltagerene, mens hunden hennes strittet i mot og det så faktisk ut som om den var klar for å gjøre noe. Så etter at hun fikk ett alvors ord med kurslederen, kom hun aldri tilbake. Så, man vet jo aldri da.!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg kan skylde på hunden. Det er hennes feil at hun ikke vil høre og er sta. At hun bare vil tulle og leke og ikke være seriøs. Ja det er bare hennes feil! Egoistiske hund. tenker bare på seg selv. <_< :D *tuller jo litt nå da*

Uansett: Er veldig lett å legge skylden på hunden, og jeg er sikker på at noen ganger så er det hundens feil, men i de fleste tilfeller er det nok min egen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel og god til å skylde på hunden.... :D Når ting som alltid har funket plutselig ikke funker lenger, og jeg ikke skjønner hva JEG gjorde galt, er jeg god til å skylde på hunden.

Jeg skjønner selvfølgelig at det er noe JEG har gjort galt, enten med innlæringen eller noe spesielt som kanskje skjedde sist e.l, men det er enkelt å skylde på hunden eller annen ytre påvirkning... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  2ne skrev:

Det er sikkert å menneskeliggjøre og, å si at han ikke ville - men for min del, så blir den "om hunden ikke utfører det, så kan den ikke det godt nok" en minst like dårlig unnskyldning som alle de politisk ukorrekte unnskyldningene man kan oppdrive.. Hunder er levende vesner, ikke programmerte maskiner - det vil alltid være en variabel, slik vi mennesker er en variabel..

He he Godt poeng, og enig!

En annen ting, som jeg ikke tror noen har nevnt ennå, er at man på kurs eller treninger altfor sjelden får kritikk selv, som hundefører. Om man er utrolig dårlig "klovn" og bare står passivt og dytter i en hund pølsebit, så spiller det altså ingen rolle om man kaller seg klikkertrener eller ikke. Hunden synes fortsatt det er drepende kjedelig og vil ikke klare å konsentrere seg, eller sagt på en annen måte: Vil aldri lære det godt nok.

Det er nok flere grunner til at man ikke kritiserer fører. Noen virker som om de ikke tåler å høre det, mens andre ikke klarer å si det. Jeg tror også at svært mange føler at det innebærer for mye jobb om man blir presset til å se på seg selv og feilene man gjør som fører. Da blir det bare for slitsomt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har ikke "alltid" mennesker lettere for å skylde på andre enn seg selv?

Det hender nok at jeg legger skylda på hunden også, selv når han ikke var skyld i at en ting ikke gikk som planlagt. Og som oftest er det nok jeg som ikke har fulgt godt nok med e.l. :)

Men som 2ne sa så er hunder levende vesener. Det er ikke 100% sikkert at hunden vil høre etter til en hver tid. Og det er da naturlig. Hvilke vesen på denne jord er "lydig" absolutt hele tiden? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Yngvil skrev:
En annen ting, som jeg ikke tror noen har nevnt ennå, er at man på kurs eller treninger altfor sjelden får kritikk selv, som hundefører. Om man er utrolig dårlig "klovn" og bare står passivt og dytter i en hund pølsebit, så spiller det altså ingen rolle om man kaller seg klikkertrener eller ikke. Hunden synes fortsatt det er drepende kjedelig og vil ikke klare å konsentrere seg, eller sagt på en annen måte: Vil aldri lære det godt nok.

Det er nok flere grunner til at man ikke kritiserer fører. Noen virker som om de ikke tåler å høre det, mens andre ikke klarer å si det. Jeg tror også at svært mange føler at det innebærer for mye jobb om man blir presset til å se på seg selv og feilene man gjør som fører. Da blir det bare for slitsomt...

Interessant. Jeg sto aktivt på telemarkski før jeg begynte å studere for alvor, og en del av treningen var å bli videofilmet mens vi kjørte løype. På samlinger kunne vi for eksempel bli filmet første dagen, og siste dagen, eller første tur og siste tur. Etter hver tur i løypa fikk vi tilbakemeldigner på hva vi gjorde galt (jada, veldig pedagogisk :rolleyes: ), og neste tur prøvde vi å gjøre noe med det, og noen ganger føltes det ut som om vi fikk det til.. Men fortsatt sa treneren at vi gjorde feil... På kvelden satte vi oss forran TV'n og så på videoene av oss, og fant ut at treneren faktisk hadde rett, vi gjorde fortsatt feil, selv om det føltes ut som om vi gjorde noe annet.

Poenget er, at man som regel tror man gjør rett sjøl, man trur man prøver og at man får det til, men som regel så er det langt fra godt nok. Når vi sto på ski fikk vi alltid beskjed om å overdrive øvelsene vi fikk tildelt, da ble de som regel tilnærmet slik de skulle være!

Folk som er litt drevne innen sporten sin vet som regel hvordan det ultimate skal være, være seg skøyteteknikk, løypeteknikk, eller å være hundefører, og vi tror vi gjør det rette, men sett opp et videokamera og se på deg selv og hvordan du fører hunden, så finner man som regel feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...