Gå til innhold
Hundesonen.no

Tvangsapport


Tyson

Recommended Posts

Skrevet

Ja, da har jeg fårr opprykket til LP kl 3 - jippi! Eller, det er ikke så jippi dessverre.. Poden har bestemt seg for, og da MENER jeg BESTEMT seg for, at metallapporten ikke er noe gøy. Den skal ikke hentes, under noen som helst omstendigheter. Hunden har i alle år, han er 5 nå, hentet allslags metallting, uten noe særlig problemer. Jeg angrer bittert at jeg ikke preget ham konsekvent på metallapporten som liten. Dumme, dumme meg!

Men Lydighetschampion skal ha bli uansett hva det måtte koste. Det ser nå ut til at jeg må bruke tvangsapport på denne hunden, til tross for at jeg HATER denne måten å trene hunder på.

Flere med samme problemstilling som meg? Kanskje noen som har et råd slik at jeg slipper å trene tvangsapport?

Skrevet

Og hva legger du i tvangsapport? Det er jo litt forskjellig fra person til person hva man legger i det ordet. Noen mener det er tvangsapport å putte apportbukken i munnen på hunden, andre mener det først er når hunden dingler i ei strupelenke...

Hvor ivrig er han på å apportere fra før av? Apporterer han alt annet av metallgjenstander? Selv om du setter det inn i en apporteringsøvelse, eller er det da han vegrer seg for å plukke det opp? Apporterer han den metallen de bruker i bruks (den er breiere i bittet, og bedre å bære)?

Skrevet

Hei!

Jeg har gått over til å bruke bruksapport for å gjøre det enklest mulig for ham, men han er per i dag like vrang på den også.. Han er egentlig ingen lystapportør, hadde han vært det, så hadde det ikke vært så vrient med den hersens metallapporten tror jeg.

Og det er VRANG han er, for han henter den gjerne 1 gang på trening, men så blir han rett og slett "prinsesse vilikke". Men han skal IKKE vinne på den dumme ideen han har fått for seg!

Min definisjon av tvangsapport er slik som jegere lærer opp sine fuglehunder til å apportere - jeg HATER det!

Skrevet

Har samme problemet her, eller hadde...

Jeg har prøvd å klikke frem (shape) inn apporten på mine. Det gikk greit med en men ikke med den andre. Han syntes apport var det dummeste som noen gang måtte finnes. :rolleyes:

Har alltid vært motstander av tvangsapport i alle tenkelige former, men etter at jeg fikk litt hjelp av en av instruktørene i klubben her med en mild form, har han faktisk sett lyset: apport er jo bare så kuult da!

"Tvangen" gikk ikke ut på noe annet enn å legge aporten i munnen hans, kun holde igjen slik at han ikke fikk spyttet ut (altså ikke klemme igjen munnen) og rose masse, masse,masse mens han holder og avslutte med en real drakamp. Resultatet i dag: han hopper opp og prøver å snappe apporten fra meg når den tas ned fra hylla. :D

Men er enig i at det er stor forskjell på hva folk legger i ordet tvang og hvordan det gjennomføres, og alt er slett ikke bra...

Skrevet

Hei!

Jeg har gått over til å bruke bruksapport for å gjøre det enklest mulig for ham, men han er per i dag like vrang på den også.. Han er egentlig ingen lystapportør, hadde han vært det, så hadde det ikke vært så vrient med den hersens metallapporten tror jeg.

Og det er VRANG han er, for han henter den gjerne 1 gang på trening, men så blir han rett og slett "prinsesse vilikke". Men han skal IKKE vinne på den dumme ideen han har fått for seg!

Min definisjon av tvangsapport er slik som jegere lærer opp sine fuglehunder til å apportere - jeg HATER det!

Hmmmm.. det der høres veldig kjent ut :D.

Min lille blonde har også hatt det med at hun henter metallapporten EN gang, men vil ikke gjenta dette. Jeg har faktisk konkludert med at hun antakelig får vondt i tennene av å ta metallapporten i kjeften.. Jeg har derfor tenkt å hjernevaske henne på metallapporten MED litt tape rundt bitestykket. Det er eneste måten å få henne til å plukke den opp på nå ser det ut for. Tanken er at hun hjernevaskes til å hente den, og finne ut at det IKKE er vondt (de forbinder jo også fort bare LYDEN av apportebukken når den kastes, med smerte dersom det er DET som er problemet) - for så å håpe at hun henter også apporten på stevne FØR hun finner ut at det gjør vondt... mulig det har bare en kortsiktig virkning, men...

Skrevet

Ikke alle hunder er like glad i å hente ting, men jeg trur de aller fleste kan lære dette på en positiv måte. Som du selv poengterer i ditt første innlegg, så har du ikke preget hunden din fra starten av på metallapporten, og jeg synes det er urettferdig å la det gå utover hunden, fordi du vil at den skal bli lydighetschampion.

Trur jeg ville hadde jobbet mye med apporteringa. I Eliten er det tre apporteringsøvelser, og masse poeng å tape om man har en hund som virkelig hater dette, og ikke gjør spesielt gode øvelser. Hunden skal ut og hente denne tingen til deg fordi at da blir det moro. Apportbukken i seg selv trenger ikke å være det kule. Det er det som skjer når han kommer inn som skal være moro. Du må finne den forsterkningen som gjør at han vil hente denne apportbukken fortest mulig. Bruk fantasien på hva som vil være det som gjør at han henter den. Middagsmaten, leke med en annen hund, bade etc. Belønning trenger ikke å være den tradisjonelle godisen eller drakampen.

Siden han kan hente den en gang på trening, og så starte å "kverulere" etterpå, så ville jeg gitt meg bestandig etter den første gangen han hentet den. Bedre å lykkes en gang, enn å prøve å repetere dette om og om igjen, og at det ikke går og blir for mye negativt ut av det.

Vida lærte å apportere ved at jeg gira henne så mye opp på den at hu løp etter og tok den "automatisk". Så var det full fart og moro etterpå, uten noe tanke på korrekte avlevering pene slipper. Bogar syntes det å sitte på fanget å kose var verdt å hente dette ekle greiene... Cluet er å finne den forterkningen som gjør at akkurat din hund gjør det...

Skrevet

Er det så ekkelt og ille, kanskje du skal sjekke tennene til hunden? At noe kan ha skjedd - særlig hvis han ikke har hatt noe imot å hente metallgjenstander før?

Den lille hunden her synes at det å ha den store metallapporten i kjeften er litt vemmelig, i forhold til at sidevangene er store. Men siden jeg aldri kom så langt som til å kjøpe noen mindre apport til ham, så får han pent fikse den til store hunden - og tvang nytter ikke på minsten.

Derimot nyttet det med konkurranse om metallapporten fra den andre hunden, og shaping via baklengskjeding. Nå kommer han lett skjenende inn på plass, lærer ham nå å gripe midt på - så det skal bli balanse og han ikke skal holde på å ta overbalanse.

Godis og shaping på dette var veien for ham - mens på en annen hund jeg hadde, var det "mild tvang" som virket, med tonnevis med ros. Lærte det av en veldig rettferdig og søt - mot hundene - instruktør, fordi han var vanskelig motiverbar på gjenstander generelt. Og han bar vel det meste siden - med glede, og den gleden var litt sånn forhånds fordi han visste hva som vanket til slutt.

Den store hunden her har båret alt fra den var bitteliten, den har fått lov til plukke med seg alt når vi er ute, fra sykkelseter og fraløpte sko på gata til sofaputer og ølbokser. Alt er bra, ingenting fy, og der var aldri dette med materiale noen sak i det hele tatt - alt er like greit.

Så du må se det an - om det er blitt en fiks ide, om det faktisk er noe hunden synes er ubehagelig, eller om du rett og slett har en litt dårlig generell apport, som du først ser tilkortkommenheten med når det er snakk om metallgjenstand. Som Nirm skriver, det er viktig i forhold til konkurranser at det på en eller annen måte blir positivt - har man én dårlig øvelse, kan den ødelegge hele resten, selv om du på et vis "får det til".

Skrevet

Ja, da har jeg fårr opprykket til LP kl 3 - jippi! Eller, det er ikke så jippi dessverre.. Poden har bestemt seg for, og da MENER jeg BESTEMT seg for, at metallapporten ikke er noe gøy. Den skal ikke hentes, under noen som helst omstendigheter. Hunden har i alle år, han er 5 nå, hentet allslags metallting, uten noe særlig problemer. Jeg angrer bittert at jeg ikke preget ham konsekvent på metallapporten som liten. Dumme, dumme meg!

Men Lydighetschampion skal ha bli uansett hva det måtte koste. Det ser nå ut til at jeg må bruke tvangsapport på denne hunden, til tross for at jeg HATER denne måten å trene hunder på.

Flere med samme problemstilling som meg? Kanskje noen som har et råd slik at jeg slipper å trene tvangsapport?

Når du hater å gjøre noe..så la det heller være. Du sier han henter alle slags andre ting av metall og jeg regner med at du da har trent med positiv forsterkning? Eller ligger det elementer av posistiv straff inne i dette? Om det gjør det, vil hunden bli forvirret. Men vi tar utgangspunkt i Pf. Gjør slik:

Belønne fortsatt at hunden henter andre metallting. Når hunden glatt henter ulike metallting kan du kamuflere en vanlig metallapport med å surre noe gripevennlig rundt stangen og legge den inn i reportaret for å si det sånn. Om du f. eks. surrer lær rundt stangen kan du gradvis ta bort en bit ad gangen. Selv brukte jeg tape en gang i tiden. Det er nå den biten. Den andre er konkurranseformen og ligger det et snev av nerver hos deg vil deg kunne gi seg utslag der hvor usikkerheten ligger litt nærmere overflaten.

Skrevet

Hva menes med tvangsapport? Er det noe voldelig noe?

Det spenner fra å fysisk åpne hundens munn og legge inn apporten til å vri halsbåndet så hunden får kvelningsfornemmelser og i den man slipper og får pusten tilbake..hiver man inn appotbukken når munnen allikevel er åpen. Tanken er at hunden skal forbinde opphør av ubehag med apportbukken. I usa var det vanlig å binde en trå rundt den ene kloa og dra hart bakover. I det man slapp opp og smerten forsvant..fikk hunden apporten.

Mange vil sikker ikke karakterisere den milde formen for tvang..men...

Skrevet

Det spenner fra å fysisk åpne hundens munn og legge inn apporten til å vri halsbåndet så hunden får kvelningsfornemmelser og i den man slipper og får pusten tilbake..hiver man inn appotbukken når munnen allikevel er åpen. Tanken er at hunden skal forbinde opphør av ubehag med apportbukken. I usa var det vanlig å binde en trå rundt den ene kloa og dra hart bakover. I det man slapp opp og smerten forsvant..fikk hunden apporten.

Mange vil sikker ikke karakterisere den milde formen for tvang..men...

Da har i allefall jeg lært noe nytt! Har ikke hørt om den horrible varianten av tvangsapport før nå, jeg... :lol:

Har liksom ikke helt forstått hvorfor enkelte synes tvangsapport er såååååå forferdelig, men skjønner det nå når det snakkes om (i mine øyne) ren tortur, liksom. Har selv forsøkt litt den mildere varianten av tvangsapport (i regi av fuglehundklubb), og selv om apportbukken ble puttet i kjeften på bikkja, gjorde de det veldig pent og forsiktig - og med masse ros og godord...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...