Gå til innhold
Hundesonen.no

KattePRAT ja...


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

De fleste katter mjauer vel en gang i blandt... Noen for å komme ut/inn, andre for å få mat... Men, prater kattene deres?

Lucifer han prater.... Og svarer man han, så får man svar tilbake. Han mjauer med hele seg da han mjauer, og det er mange forskjellige lyder, fra korte "mja" til "mjaaaaaauuuuuu" osv. Han er skravlesjuk til tider, rett og slett.

Schnappi er mer typen som bare skriker når han vil oppnå noe, så kaller ikke det å prate i grunn...

Psycho er mellomtingen. Det er sjelden han sier noe, men når han først sier noe, så mener han det. Enten om det er "heeeei, lenge siden jeg så deg" eller "gi meg mat NÅ jeg sulter for f***"-

Uansett, Lucifer er den som prater her i huset, og den som virkelig har sjarm i praten sin.

Åssen er det hos dere?

Skrevet

Jo, min pus prater og! Det er ikke vanskelig å forstå han heller... "prater" med fin forsiktig mjauing når han vil oppnå noe, f.eks: løft meg opp til matskåla er du snill for jeg orker ikke å hoppe opp...(ja, han er nok utskjemt :D )

Og om vi løfter han opp og vil kose litt uten at det helt passer han så hører vi det og, då kjem et sånt oppgitt mjau og et stygt blikk. :D

Skrevet

Min yngste pus, Satyra, skravler hele tiden! Og det er ikke mjauing, hun klarer ikke å mjaue enda, vil heller kalle det "murring", hun høres ut som en liten elektrisk tannbørste! Murringen skjer når som helst, når hun løper fort, når hun hopper opp et sted, når hun hopper ned igjen... veldig koselig lyd!

Skrevet

Min katt er født stum så det er ikke mange lydene i han. Han maler som vanlig, men han mjauer ikke. Lager bare en slags hes lyd. Vanskelig å forklare, men har et såå søt når han kommer med den lille lyden sin. :D Gjør han veldig spesiell.

Skrevet

Ja her prates det :D

Særlig Pheobe!! Hun elsker jo mannen min over alt på jord så bare han sier navnet hennes eller pusejenta mi da svarer hun ham. Så driver di å prater med hverandre da :D Hun prater til meg også, men ikke så mye. Nicodemus er skravlern min. Han prater veldig godt både via kropps språk og mjauing så jeg oppfatter det meste. Av og til når han er ute og jeg kommer hjem hører jeg fra skogen mjau,mjau,mjau.... helt til han når døra der jeg står å venter på ham. Det er som å høre ham rope: "ikke lokk døra, ikke lokk døra, jeg kommer, vent på meg!!" Di andre mjauer mest når det serveres mat. Eller hvis di vil inn.

Guest Just me!!
Skrevet

Kødder du eller? :D Hehe, har laange samtaler med Pus om morran og om kvelden. Hun svarer meg hvis jeg snakker, men det er alltid det samme mjauet som nesten høres ut som et ja eller et nei.

Pus sier og i fra hvis hun er sulten eller hvis hun vil inn/ut fra et rom :(

Skrevet

Første gang jeg hørte Simba mjaue var da han hadde stukket av for første gang. Han var litt over ett år. HAn hadde aldri vært ute, og etter 24 timer hørte vi plutselig kontinuerlig mjauing utenfor vinduet, det var så høyt at jeg (som var ute og lette 300 meter unna) kunne høre det... :(

Andre gang han stakk av var han ikke borte lenge, og han pleier å komme når jeg roper, bare ikke denne gangen... vi ble stående og se på hverandre på 10 meters avstand. Jeg sa de vanlige tingene, navnet hans, pusen, kom da pusen osv... og for hver ting jeg sa, så mjauet han. Siiiimba - MJAUUU - komme da pusen - MJAUUU... må ha sett rimelig merkelig ut, for han kom ikke nærmere, vi bare sto og så på hverandre og snakket. Helt til jeg endelig fikk tak i ham :D

Men nå skjønner han hva mjauing skal brukes til, og nå er det standard å mjaue når man vil ha åpnet en dør, hvis man har lyst på mat eller lignende.

Skrevet

Jada, han er så innmari skravlete, og vi har hatt mang en lang samtale :lol:

Han har et enormt vokabular av forskjellige lyder, og prater oftest i lange setninger... ;)

Av til skjønner jeg hva han vil, noen ganger har jeg ikke peiling! (mi-ma-mo-mi-mao) er sånn ca det han sier til meg i forbifarten når jeg slipper han inn :P

Lille katten til søs har nettopp begynt å mjaue. Før sa han bare "iiiiiiiiii" i en høy pipelyd hele tiden :P

Skrevet

Ja skal si deg att katto prata, spesielt Soline ho heng rundt beina mine nesten hele tiden og skravler i eitt sett, kan nesten bli lei maset hennes noen ganger. Sier jeg kom da Soline, da hører jeg en forferdelig skravling og tramping, da kommer hun i fanget i fullt firsprang over golvet. Og spiser jeg noe skal hun smake på alt jeg har i meg, jeg sier til henne ska du smake "mrrjau" noe som jeg tolker som ja, da får hun smake, hun er jo blitt voldsomt bortskjemt. Men må flire mange ganger av alle de rare lydene som kommer ut av henne :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...