Gå til innhold
Hundesonen.no

KattePRAT ja...


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

De fleste katter mjauer vel en gang i blandt... Noen for å komme ut/inn, andre for å få mat... Men, prater kattene deres?

Lucifer han prater.... Og svarer man han, så får man svar tilbake. Han mjauer med hele seg da han mjauer, og det er mange forskjellige lyder, fra korte "mja" til "mjaaaaaauuuuuu" osv. Han er skravlesjuk til tider, rett og slett.

Schnappi er mer typen som bare skriker når han vil oppnå noe, så kaller ikke det å prate i grunn...

Psycho er mellomtingen. Det er sjelden han sier noe, men når han først sier noe, så mener han det. Enten om det er "heeeei, lenge siden jeg så deg" eller "gi meg mat NÅ jeg sulter for f***"-

Uansett, Lucifer er den som prater her i huset, og den som virkelig har sjarm i praten sin.

Åssen er det hos dere?

Skrevet

Jo, min pus prater og! Det er ikke vanskelig å forstå han heller... "prater" med fin forsiktig mjauing når han vil oppnå noe, f.eks: løft meg opp til matskåla er du snill for jeg orker ikke å hoppe opp...(ja, han er nok utskjemt :D )

Og om vi løfter han opp og vil kose litt uten at det helt passer han så hører vi det og, då kjem et sånt oppgitt mjau og et stygt blikk. :D

Skrevet

Min yngste pus, Satyra, skravler hele tiden! Og det er ikke mjauing, hun klarer ikke å mjaue enda, vil heller kalle det "murring", hun høres ut som en liten elektrisk tannbørste! Murringen skjer når som helst, når hun løper fort, når hun hopper opp et sted, når hun hopper ned igjen... veldig koselig lyd!

Skrevet

Min katt er født stum så det er ikke mange lydene i han. Han maler som vanlig, men han mjauer ikke. Lager bare en slags hes lyd. Vanskelig å forklare, men har et såå søt når han kommer med den lille lyden sin. :D Gjør han veldig spesiell.

Skrevet

Ja her prates det :D

Særlig Pheobe!! Hun elsker jo mannen min over alt på jord så bare han sier navnet hennes eller pusejenta mi da svarer hun ham. Så driver di å prater med hverandre da :D Hun prater til meg også, men ikke så mye. Nicodemus er skravlern min. Han prater veldig godt både via kropps språk og mjauing så jeg oppfatter det meste. Av og til når han er ute og jeg kommer hjem hører jeg fra skogen mjau,mjau,mjau.... helt til han når døra der jeg står å venter på ham. Det er som å høre ham rope: "ikke lokk døra, ikke lokk døra, jeg kommer, vent på meg!!" Di andre mjauer mest når det serveres mat. Eller hvis di vil inn.

Guest Just me!!
Skrevet

Kødder du eller? :D Hehe, har laange samtaler med Pus om morran og om kvelden. Hun svarer meg hvis jeg snakker, men det er alltid det samme mjauet som nesten høres ut som et ja eller et nei.

Pus sier og i fra hvis hun er sulten eller hvis hun vil inn/ut fra et rom :(

Skrevet

Første gang jeg hørte Simba mjaue var da han hadde stukket av for første gang. Han var litt over ett år. HAn hadde aldri vært ute, og etter 24 timer hørte vi plutselig kontinuerlig mjauing utenfor vinduet, det var så høyt at jeg (som var ute og lette 300 meter unna) kunne høre det... :(

Andre gang han stakk av var han ikke borte lenge, og han pleier å komme når jeg roper, bare ikke denne gangen... vi ble stående og se på hverandre på 10 meters avstand. Jeg sa de vanlige tingene, navnet hans, pusen, kom da pusen osv... og for hver ting jeg sa, så mjauet han. Siiiimba - MJAUUU - komme da pusen - MJAUUU... må ha sett rimelig merkelig ut, for han kom ikke nærmere, vi bare sto og så på hverandre og snakket. Helt til jeg endelig fikk tak i ham :D

Men nå skjønner han hva mjauing skal brukes til, og nå er det standard å mjaue når man vil ha åpnet en dør, hvis man har lyst på mat eller lignende.

Skrevet

Jada, han er så innmari skravlete, og vi har hatt mang en lang samtale :lol:

Han har et enormt vokabular av forskjellige lyder, og prater oftest i lange setninger... ;)

Av til skjønner jeg hva han vil, noen ganger har jeg ikke peiling! (mi-ma-mo-mi-mao) er sånn ca det han sier til meg i forbifarten når jeg slipper han inn :P

Lille katten til søs har nettopp begynt å mjaue. Før sa han bare "iiiiiiiiii" i en høy pipelyd hele tiden :P

Skrevet

Ja skal si deg att katto prata, spesielt Soline ho heng rundt beina mine nesten hele tiden og skravler i eitt sett, kan nesten bli lei maset hennes noen ganger. Sier jeg kom da Soline, da hører jeg en forferdelig skravling og tramping, da kommer hun i fanget i fullt firsprang over golvet. Og spiser jeg noe skal hun smake på alt jeg har i meg, jeg sier til henne ska du smake "mrrjau" noe som jeg tolker som ja, da får hun smake, hun er jo blitt voldsomt bortskjemt. Men må flire mange ganger av alle de rare lydene som kommer ut av henne :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...