Gå til innhold
Hundesonen.no

Tålte ikke flytte?


jennajensen

Recommended Posts

Ei venninne av meg hadde en rottis før. Men da de flytta hit begynte hunden å stresse mye, og bjeffe på alt og alle som kom forbi. De pleide å ha hunden på terassen.

Hunden ble avlivet, fordi den ikke tålte å flytte.. Går det ann? At den savner det gamle stedet den bodde på eller no? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen hunder som ikke er flinke til å takle forandringer, som f.eks flytting.

Men jeg håper at det var noe mer enn at den bjeffet på forbi passerende når den stod på terassen som gjorde at den ble avlivet...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er nok noen hunder som ikke tåler forandringer så bra, men de fleste hunder er veldig tilpasningsdyktige. noen hunder vil kanskje bli stresset og oppføre seg annerledes i starten før de blir vant med den nye situasjonen og roe seg etterhvert. hvor lang tid ga de egentlig denne hunden til å falle til ro? syns det høres litt merkelig ut jeg da, hunden tålte ikke å flytte, begynte å bjeffe på forbi passerende og ble derfor avlivet? en hund med en god psyke tåler da å flytte, kanskje den som sagt trenger litt tid på seg til å falle til ro i nye omgivelser, men da må man jo gi hunden den tiden. hvis hunden hadde var uttrygg på en eller annen måte, visste vell eier om det fra før?

som andre har sagt så er det nok uansett at det var forandringen hunden reagerte på og ikke savnet etter det gamle hjemmet. men jeg tror de fleste hunder vil slå seg til ro etter en stund så lenge den er trygg med seg selv og familien den bor hos. mange hunder blir jo omplassert til ny familie og et helt nytt hjem og for de fleste går dette helt fint.

hvor var det de flytta med hunden? det kan jo bli en ganske overveldende og skummel forandring hvis f.eks hunden er dårlig sosialisert, har bodd på en gård og har blitt aktivisert mest i skaugen og da flytte midt i oslo, med masse folk, biler, hunder over alt, i tillegg til en tilverlese i bånd, hvis den er vant til å gå løs... da er det kanskje ikke så rart at den bjeffer på forbi passerende ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund fikset faktisk dårlig å flytte...

Jeg var samboer (som også hadde hund) så hun fikk brått nytt sted å bo, ingen "pappa", og mistet samtidig "lillebror"... Den første tiden sturet hun mye, og jeg måtte bli myyye flinkere til å aktivisere henne, og finne på alt hun syntes var gøy.

Hun begynte å vokte, ble mere skvetten, stresset mye inne osv... Etter en ganske lang tilvenning fant hun tilbake til sitt gamle jeg, og vi fikk noen fine år sammen, bare jeg og henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nå ha vært mer enn bare at hunden bjeffet på terassen som var grunn til at hunden ble avlivet??

For om man vet at hunden er stresset og bjeffer mye på fremmede, blir det bare verre om den står mye på terassen...

Eller sto den hele tiden på terassen???

For det er ikke bra å sette en hund på en fremmed terasse i et fremmed hus, det blir hunden utrygg og redd av..Men så er ikke jeg en tilhenger av folk som skaffer seg hund for å ha ute i bånd eller på terasse...

etter mine erfaringer, venner en hund seg fint til et nytt hus om den får litt tid på seg...

Og for å venne hunden til et nytt hjem kan man gjøre ting som hunden synes er gøy, gi hunden litt ekstra oppmerksomhet og kos...Også er det en fordel å ha med et teppe med lukten fra det gamle hjemmet...og leker osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må nå ha vært mer enn bare at hunden bjeffet på terassen som var grunn til at hunden ble avlivet??

Det håper eg jommen!

Vofsen her var litt rar når eg flyttet og bjeffet ofte mot ting plutselig og faktisk mot folk enkelte ganger. Eg var veldig bekymret men etter noen uker var sitt gamle seg igjen. Idag er jo nabolaget hans. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego sleit også litt i begynnelsen når vi flyttet til Sverige, han sluttet nesten tvert å spise, og det kunne gå ett par dager mellom hver gang og når han först spiste så spiste han lite.

Men etter en stund som vendte han seg til det, og nå spiser han normalt igjen.. :)

Så ikke alle hunder som takler sånne forandringer like bra.

Men avlive pga litt bjeffing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rambo taklet det helt fint han! Merket ingenting på han, men så var han bare fem måneder, hadde kun bodd to måneder i gammelhuset, så tror ikke han hadde fått knyttet seg no særlig til det. Dessuten s¨har Rambo to hjem, et hos pappa og et hos mamma. Ført er vi 12 dager hos mamma, så to dager hos pappa osv.. :P

Spent på hvordan han vil takle det når vi to flytter for oss selv, jeg tipper det vil gå veldig bra. Han er veldig sterkt psykisk.

Jeg håper det var en litt bedre grunn til at de avlivet han, enn at han bjeffet.. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...