Gå til innhold
Hundesonen.no

Plante


TineSimbaNana

Recommended Posts

ekke sikker på om de har i større men jeg kan jo se da...

Her er bilder av planten min vis det blir lettere og svare vis dere ser ossen den har det :icon_redface:

For meg ser det ut som en Bacopa du har.

Den kan faktisk få blomster over vannflaten og er også fin og bruke i åpne akvarier.

Legger ved en link til Tropica, der er det masse god info om planter!

http://www.tropica.com/go.asp?article=220&...languageguid=DA

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skikket på den siden nå og det fins 3 forskjellige Barcopa planter, 2 stk uten blomster og 1 med blomster. Tror jeg har en uten blomster.

Men vis jeg har sand til planten min, må jeg bytte ut sand da??? Når jeg skal bytte vann eks...

Og hva mente du med å knipe den under vann??

Skal jeg knipe av "armene" til planten?? Det som er under vann liksom???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skikket på den siden nå og det fins 3 forskjellige Barcopa planter, 2 stk uten blomster og 1 med blomster. Tror jeg har en uten blomster.

Men vis jeg har sand til planten min, må jeg bytte ut sand da??? Når jeg skal bytte vann eks...

Og hva mente du med å knipe den under vann??

Skal jeg knipe av "armene" til planten?? Det som er under vann liksom???

Mest sannsynlig er det en Bacopa Monnieri du har, den er mest utbredt.

Du trenger ikke bytte ut glassgrusen du har med grus, den fungerer som grus.

Hvis du vil ha planten lenge bør den få komme ut av potten og få litt rotgjødsel.

Gjødseltablettene stikker du ned i grusen i nærheten av røttene. Plasserer du gjødselen for tett til røttene kan de "svies", og planten kan dø.

Det finnes også flytende næring til planter. Når en plante er saktevoksene skal du ikke være for raus med denne. Da får du som regel en solid oppblomstring av alger.

Det er ikke så mange alger som er skaldelig for planter...men det ser ikke så pent ut.

Grusen har samme fungsjon som jord har for planter. Planter trives ofte ikke med at du driver og "roter" med røttene i tide og utide...så la den bare være om du ikke har noen problemer.

Ellers vil jeg anbefale deg etterfylling av vann. Du erstatter det som fordamper.

Om glasset er blitt uklart kan du først skrubbe det med en gryteskrubb i plast, og så fylle på.

Skiten som faller til bunnen kan du fjerne med en slamsuger før du etterfyller med vann.

Så vil jeg anbefale deg om og klippe plantene i stede for og knipe dem av med fingrene. Grunnen til det er at du får en ujevn snittflate som igjen kan føre til at det blir ganske lange stengler og få blader.

Hvist du ikke vil ha planten over vannflaten er det bedre at du bruker en saks.

En plante kan også få for mye stengel i forhold til blader selv om du klipper den. Da er det som regel at den har for lite næring eller lys.

...og vist du vikelig skal gjøre det litt trivelig (skjemme den litt bort) kan den gjerne få ørlitte granne Farris i ny og ne...da får den CO2 og det liker de godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tommelfingerregelen når det gjelder antall planter er: lengde på karet (i cm.) x bredden (i cm.) / 50 = antall planter.

seriøst? det vil jo si at jeg bør ha 42 planter i 80litern det. hørtes utrolig mye ut, selv for en som liker masse planter... hehe...

tenkte jeg bare skulle fortelle en snedig måte å få fjernet ulla rundt plantene, kjøp en sånn katte/hundebørste med stål"bust/tagger" eller hva det er, så bruker du den forsiktig. Du får med det meste av ulla samtidig som det går mye raskere enn å stå å små nappe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen regel uten unntak, og smaken er som kjent som baken...

Denne "regelen" er satt opp mtp best mulig økologi i akvariet siden plantene hjelper til med å filtrere mikropartikler i vannet og hemmer algevekst, men selvfølgelig kommer det an på hva slags planter du skal ha (noen vokser i bredden, andre i høyden), hva slags type fisker du har (enkelte ciklider er håpløse når det kommer til planter) og selvfølgelig din personlige smak.

Jeg har "minimalt" med planter i mine egne kar, har valgt Vallesneria som hovedplante og noen vanlige sverdplanter og Anubias som tilleggsplanter.

Vallesneria er en kjempeflott plante som lever sitt eget liv - den er meget hardfør, dekorativ og sprer seg selv ved hurtigvoksende avleggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vallisneria planten finnes det seks arter/typer av: fra Americana som blir kjempesvær og passer i kar fra 250 liter og oppover til Nana som passer i mindre kar. Har enda ikke funnet Vallisneria i dyrebutikkene her, men bestilt de via en nettbutikk.

Ta en titt på rad 18: http://www.tropica.com/plant_print.asp

Anubias finner finner du på rad 29.

Vanlig sverdplante som er lett å få tak i: http://akvaforum.no/plante.cfm?id=1024

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Nå har jeg tatt planten ut av potten og tatt vekk "ulldotten" rundt.

Før tok jeg planten ut av glasset og puttet den i den plastikk koppen jeg fikk planten i også tok jeg alt vannet ut av skylte gursen og tok i nytt vann og den rene grusen og planten i.

Nå blir det nok vanskeligere vis jeg må slamsuge og det hele...

Har tatt en svamp nå som skal bare være planten sin...Går det greit å vaske nedi der med den nå som jeg ikke skal ta han ut av glasset??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har ikke turt å klippe planten enda, :getlost:;) Føler at den får ondt jeg...

Nå står planten litt i vinduet siden det nesten bare er stengel.

Får se om jeg tar til å klipper den i dag... :wub: Haha

Men han har ikke slott rot enda, så i går tok jeg den utav og gjorde slik som jeg skiftet vann før siden en av stenglene hadde gått ut av grusen og føt rundt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...