Narkomane med hund

[kinems]

Det vil alltid være uegnede hundeeiere i alle samfunnsgrupper.

Å derfor si at narkomane er noe mer uegnet enn andre blir for meg litt feil. Rusmisbruk kan være så mangt. Det er ikke bare de man ser på plata. Jeg har møtt mange av den tyngste sorten i mitt arbeid, og jeg tør påstå at deres hunder generelt sett har det ganske bra. Rusens makt er utenfor manges fatte-evne, men selv på tross av det så ser jeg de fleste sørger for hunden sin før seg selv. Narkomane er mennesker de også. Mennesker som gjerne gjør alt for den eneste som aksepterer dem for det de er.

Når det kommer til narkomane og deres hunder, har jeg sett så mye rørende omsorg for de firbente at jeg ikke klarer å være fordømmende mer.

En kollega fant en vinter en halvt ihjelfrosset narkoman på en byggeplass kun iført en tynn genser.. ved siden av han lå hunden god og varm i dunjakka hans.

Et ektepar jeg var mye i prat med tok til seg en liten bastard som var både kald, våt, syk og tynn. Hun solgte det eneste hun hadde av verdi og fikk den til behandling hos veterinær og fikk fóret den opp. Den ble frisk og fin. Jeg traff de igjen for 2 år siden ved en tilfeldighet, og hunden levde i beste velgående. De hadde også skikket seg og gikk begge på metadon. De hadde lenge ønsket seg ut av heroin-*******, men det var først når de fikk hund de klarte å ta det endelige steget. Hvem skulle ta seg av den hvis de ble borte? Og det er flere slike historier..

Se på hunden og ikke på eieren. Er den frisk og fin, så ser jeg ikke helt problemet.

[Gjest]

Det vil alltid være uegnede hundeeiere i alle samfunnsgrupper.

Å derfor si at narkomane er noe mer uegnet enn andre blir for meg litt feil. Rusmisbruk kan være så mangt. Det er ikke bare de man ser på plata. Jeg har møtt mange av den tyngste sorten i mitt arbeid, og jeg tør påstå at deres hunder generelt sett har det ganske bra. Rusens makt er utenfor manges fatte-evne, men selv på tross av det så ser jeg de fleste sørger for hunden sin før seg selv. Narkomane er mennesker de også. Mennesker som gjerne gjør alt for den eneste som aksepterer dem for det de er.

Når det kommer til narkomane og deres hunder, har jeg sett så mye rørende omsorg for de firbente at jeg ikke klarer å være fordømmende mer.

En kollega fant en vinter en halvt ihjelfrosset narkoman på en byggeplass kun iført en tynn genser.. ved siden av han lå hunden god og varm i dunjakka hans.

Et ektepar jeg var mye i prat med tok til seg en liten bastard som var både kald, våt, syk og tynn. Hun solgte det eneste hun hadde av verdi og fikk den til behandling hos veterinær og fikk fóret den opp. Den ble frisk og fin. Jeg traff de igjen for 2 år siden ved en tilfeldighet, og hunden levde i beste velgående. De hadde også skikket seg og gikk begge på metadon. De hadde lenge ønsket seg ut av heroin-*******, men det var først når de fikk hund de klarte å ta det endelige steget. Hvem skulle ta seg av den hvis de ble borte? Og det er flere slike historier..

Se på hunden og ikke på eieren. Er den frisk og fin, så ser jeg ikke helt problemet.

Akkurat mitt poeng, supert innlegg

[Emilie]

Dette emnet har vært diskutert før, men må bare si at det blir for dumt å se på folks hundehold i svart/hvitt og skjære alle over en kam (som mange her gjør), også når det er snakk om rusavhengige hundeeiere. Helt enig med brumlebruden og nirm her altså...

[akela]

JEG hadde aldri solgt en hund til noen som jeg hadde den minste anelse om ikke var velfungerende, uansett årsak - enten det var i et "fint" hjem eller ei. Det vil si: Et hjem som er solid, skulle nå vært et minimum - ikke noen som bor på fremleie hos venninnen til kjæresten som bare har et halvt år igjen av kontrakten, og "det er jo sååå vanskelig å finne sted å bo med hund"...

Det å selge en hund er en privatsak og en følelsessak, og da prøver man å velge best mulig for hundevalpen - og ikke for å drive privat hjelp til mennesker med store problemer. Som oppdretter har man intet å si om valpens senere liv, og jeg hadde dårlig likt å se "min" valp havne på omplassering fordi eier ble innlagt eller innsatt, og ikke hadde noe nettverk rundt seg.

Men spiller det noen rolle hva JEG ville gjort, når folk uansett bakgrunn likevel klarer å skaffe seg hund? Niks.

Så da blir neste spørsmål: Hvem skal ha ansvaret for at disse hundene ikke lider? I utlandet finnes "charities" som for eksempel jobber med hjemløse eller fattiges hunder, for å sikre at de får veterinærhjelp når de er syke. Her hjemme ser vi hvordan dyrlegene strammer heftig til betalingspraksis. Men NOEN må ha ansvaret, så ikke hundene går syke fordi eierne ikke klarer å skrape sammen flere tusen kroner til behandling - sett ut fra et dyrevernmessig hensyn.

Det er jo atskillige ganger der eier ikke er i stand til å innse hundens lidelse, eller se at egen adferd i deler/store deler av tiden ikke er forenlig med selv et "minimums"-dyrehold - og ergo ikke ber om hjelp heller. Hvem skal si ifra? Bør barnevern ha rapporteringsplikt til dyrevern, altså et ANSVAR til å melde fra også om de firbeinte til rette instans - og rette instans bør da kunne gå inn med hjelpetiltak, som kanskje er litt annet enn bare å ta fra dem hunden. Eller noe lignende...

For bevares - mange av hundene har det fint sammen med eier, som stort sett kanskje tar seg meget bra av hunden.

Men jeg har også gått og tråkket svært mye rundt disse hundene, truffet dem rundt om i byen, pratet med de narkomane eierne. Mange av dem er harmoniske og veltilpassede, ja, det er vel kanskje litt "swim or sink" - at de som ikke blir så harmoniske, ikke blir "lenge i landet", så og si?

Og så er det en ting da... jeg ble også rørt over omtanken flere eiere viste. Men brått var både de og hundene "borte". Så dukker hundene opp i andre sammenhenger; de er brått blitt omplassert, hos eiere som knapt kjenner livet deres før. Så så veldig stabile hjem er det ikke.

Joda, det er det mange andre hjem som ikke er også - men det gjør ikke saken noe bedre eller verre eller annerledes, det blir bare enda et aspekt ved dette med hunder som bytter hjem mange ganger, med eiere som ikke klarer å beholde dem et normalt hundeliv.

Så altså: Joda, alt vil variere med individet og med hunden (stabile hunder tåler mye). Men en velfungerende familie i eget hjem er nok en sterkere indikator på et trygt hjem for en hund, enn en bostedsløs narkoman.

Men det som mangler pr. idag, er en form for kontroll ut fra dyrevernsmessige hensyn - gjerne en instans som kunne si "ja, dette hundeholdet er bra, alt sett under et" og så kunne det vært godkjentstempel for at eier burde få en "hundekvote" i hjelpen sin; altså at man ikke kan bare late som hunden ikke finnes.

[TineSimbaNana]

Hei!

Likestiller du narkomene og psykisk syke? Vår eks-statsminister Mr. Bondevik var psykisk syk, han styrte landet uten at det gikk helt på trynet... skulle han ikke da kunne ta vare på en hund? Du setter en stor gruppe av Norges befolkning i bås ved den uttalelsen. Man burde heller se på hvilke egenskaper man bør ha for å kunne ha hund.

men da bondevik var psykisk syk var han sykemeldt og det var ikke han som styrte lande da

[Renate A]

Jeg har jobbet på stall med flere rusmissbrukere og sett hvor mye omgang med dyr gjør for dem.

Ja de kan ta seg av et dyr, men jeg tror helt ærlig med hånden på hjertet at hvis de ville kjøpt hund av meg dersom jeg hadde hatt kull så hadde jeg sagt nei. (jeg vet jeg snakker med to tunger nå, men det er et så vanskelig tema)

De fleste hundene som rusmissbrukere har kommer ofte fra kull til andre rusmissbrukeres hunder og blir solgt videre i miljøet.

Jeg syntes man skal være forsiktige med å dømme andre mennesker ut fra dems sykdommer og/eller laster, hvem gir oss rett til å sitte oppe på haugen og dømme, hvem sier at vi er normale?

[Aya]

men da bondevik var psykisk syk var han sykemeldt og det var ikke han som styrte lande da

Nei- mens han var som dårligst var han sykemeldt, så vidt jeg husker.

[akela]

Jepp, omgang med dyr er bra for alle - men på en stall så er det noen andre som har ANSVARET. Når dyr brukes i terapi og lignende så vil det alltid være noen som har styringen, som kan se hvordan det går - og det er noe annet enn en "privathund", der eier har full rett over den som en ting/gjenstand (ut fra lovgivningen). Terapi med dyr er glimrende, og vel i bruk mange steder - til det meste.

Men jo... jeg ER mer "normal" i forhold til en narkoman i forhold til at jeg lever et ordnet og trygt liv, uten rus med stadige personlighetsendringer, utagerende venner, stadig bråk rundt, jeg blir ikke brått satt i fengsel for eventuelle lovbrudd, jeg har alltid råd til full veterinærhjelp, fôr etc.

Jeg synes at hunder har en egenverdi - de er ikke til for VÅR skyld, men skal ivaretas på best måte. Det er ingen "rett" å ha hund, uansett status i livet - men hunden har rett til et best mulig liv.

Og ja, Bondevik VAR sykmeldt, ja, en statsminister har et voldsomt apparat rundt seg av andre regjeringsmedlemmer som overtar etter "rangordning" statsministerens rolle, det er et apparat rundt regjeringsmedlemmene som er fullt i stand til å rope varsko iallfall internt når noen begynner å slite etc.

[Wicked Sister]

Hei!

Likestiller du narkomene og psykisk syke? Vår eks-statsminister Mr. Bondevik var psykisk syk, han styrte landet uten at det gikk helt på trynet... skulle han ikke da kunne ta vare på en hund? Du setter en stor gruppe av Norges befolkning i bås ved den uttalelsen. Man burde heller se på hvilke egenskaper man bør ha for å kunne ha hund.

Nei det gjør jeg ikke! Men det kom opp i et tidligere innlegg om pyskisk syke mennesker. Vet ikke hvorfor jeg la det inn ville bare ta det med

[Minadachs]

I grunn IKKE, de burde ikke ha rett til å kjøpe hund i den tilstanden de er i, men om de er nyktere og ferdig med alt sånn tull, så synes jeg det er helt greit. For de forsømmer jo hundene sine på en måte som vi -ikke misbrukere- IKKE gjør! Nemlig

[Tini]

Jeg tror at en hund kan være til god støtte for noen av de som trenger enn venn..

Så nei...synes at de kan ha hund jeg.. så lenge de tar vare på de..

Har selv vært borti noen hunder der eier har vært narkoman. Og de er jo i fin form.. ikke noe tynne eller noe.

Og er faktisk fler tall av de som gjør alt de kan for å skaffe penger å få hunden ut fra viking( hvis den har endt opp der) ... og det koster jo litt.. så de bruker de pengene på hunden ikke på stoff..

men det er jo sikkert noen hunder som ikke har det godt i det miljøet å.. men det er jo med lik linje med de som ikke er narkomane..

Men om jeg hadde solgt en valp til en narkoman... jeg tror ikke det..

Men kommer jo ann på åssen narkoman det er snakk om å.. om hvem personen er hvordan vedkommende er og ja.. men ville passet på.. så hvis det var noe så kunne de kontaktet meg og ja.. hunden skal ikke bo ute på gata..... så lenge jeg forsiker meg at hunden har det godt så ja.. det kan jo faktisk hjelpe denne personen..

[kimes]

I grunn IKKE, de burde ikke ha rett til å kjøpe hund i den tilstanden de er i, men om de er nyktere og ferdig med alt sånn tull, så synes jeg det er helt greit. For de forsømmer jo hundene sine på en måte som vi -ikke misbrukere- IKKE gjør! Nemlig

Hvordan er det de forsømmer hunden sin som ikke vi gjør da? Det finnes en mengde hunder som er forsømte her til lands uten at det er narkotikaproblemer inne i bildet. Hva med disse. Hva måler du opp imot. Hvor går grensen, er det de som henger på plata som ikke skal ha hund? Er det mer ok at de som bare er "helgenarkomane" har hund? Er det forskjellig grader av forsømmelse? Kan det være at en del mennesker som ikke har et problem med stoff ofte forsømmer hundene sine i samme grad, bare ikke i samme omgivelser? Hva med med Alkoholikere, skal de ha hund? Hvor går isåfall grensen der?

[giggi]

Jeg er helt enig med Nirm. Det er ganske mange "synlige" narkomane her i området med hund, og jeg synes mange av de hundene er utrolig omgjengelig og trivelige enn mange andre hunder jeg har møtt, med "normale" eiere. Naboen min er narkoman, han har en tispe på ca 2år, og hun fikk valper nå i sommmer. Alle valpene +moren er kjempe sosialiserte med hunder og mennesker, biler, nyen, og det fleste. Selv om han har sine problemer, passer han alltid på hunden, enten det gjelder mat eller trygghet eller hva det nå skulle være. Han sier at hadde han ikke hatt Tessy, så hunden heter, hadde det ikke vært noe mening med livet. Men det er også andre tilfeller her, er en fyr her som går rundt med en blanding av labrador et eller annet... den er veldig utrygg, pjuskete i pelsen og tynn. Ser ut som den er redd eieren også. Ble litt rotete dette her da...

[Bee]

For å si det slik; Jeg hadde aldri solgt en valp til en narkoman, så fremt det var klart at den potensielle valpekjøperen faktisk er narkoman. Det spiller ingen rolle for meg hvor omsorgsfulle de er og at enkelte er flinke til å trene hunden, gi den mat osv, det er slikt man på forhånd aldri kan vite. Og den sjansen den tar ikke jeg

[softis]

synes ikke narkomane skal få lov til å kjøpe seg hund, da de ikke har bra nok mat, plass osv til hunden. Men sånn som i London så jeg løshunder som gikk å varmet seg under teppet til narkomane og dette ser jo bare koselig ut

så nei til narkomane som kjøper seg hund.

[Richard]

Man må vel heller dra allt under en kamm på dette her har faktisk sett noen narkomane som tar veldig mye hånd om bikkja si og noen som ikke bryr seg men sånn er det jo også med alle andre? men jeg synes ikke at noen som ikke klarer og ta vare på seg selv bør ha noe som krever så mye omtanke som en hund