Gå til innhold
Hundesonen.no

Tatovering


Tiv

Recommended Posts

Har vært mange diskusjoner om hunder som forsvinner og hvor mikrochippen aldri blir sjekket om noen finner de. Hadde en svenskhund som var tatovert, og vil gjerne gjøre det med nyhunden. Han har chip, men jeg stoler ikke helt på de. Er klar over at tatoo'en kan bli uklar med årene.

Spurte dyrlegen i dag, men hun mente at det ikke lenger går an å registrere tatoo i samme register som chip. Stemmer det? Før var det Dyreidentitet, men nå vet jeg ikke hvor sånne ting hører hjemme. De tatoverer ikke her, jeg må et annet sted i så fall.

Den synes jo om ikke annet, og kanskje de som finner hunden blir litt ekstra oppmerksomme...Kunne gjerne stått tatovert ''sjekk chippen i nakken'' :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes chippen funker best jeg.. Ofte da jeg skal finne merking på hunder så er det først og frems mye mer ubehag at en fremmen dame roter rundt i øret hans.Noen synes det er truende å i en nervøs situasjon blir litt agressive.. ( ikke alle seff) . Mange steder vokser hår over og ja det er vanskelig å tyde mange av de..

Mye letter med chip da du bare drar en slik liten boks over nakken.. tar så kort tid og hunden merker ikke noe..

Hvor i landet bor du???

Min anbefaling er å holde deg til chippen.. men som sakt er de sløve med det der de bor burde du jo ta tak i det og få det kjerpet. Her i Oslo skanner vi alltid Alle hundene.. Det er et MUST..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lensmannen kom på døra en dag med en fremmed hund og spurte om jeg visste hvem som eide den. Her fantes ingen dyrlege da og politiet hadde ikke scanner. Hunden hadde ikke tatoo og ikke telefonnr i halsbåndet. Han kjørte rundt med den helt til han ble lei, så slapp han den løs igjen og hunden forsvant vel ned e6'n. Jeg hadde ikke sett den før, og har aldri sett den igjen..aner ikke hvor den ble av.

Mine hunder er chippet alle som en, men jeg stoler ikke på at noen hadde orket å lete seg fram til et kontor med scanner. Om en av de ble påkjørt, ville folk lett etter tlf i halsbåndet. Om de ikke fant det, ville en død hund blitt lempet i grøfta og ingen hadde funnet den igjen. Hadde jeg mistet en hund på fjellet og den døde, kunne kanskje noen funnet en tatoo og skrevet av, om den var leselig ennå. En chip ville de ikke funnet. De har alltid tlfnr i halsbåndet, men det tar jeg av når de får sele på. Har hendt at de får panikk og sliter seg ut av sela, og da har de ingenting på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lensmannen kom på døra en dag med en fremmed hund og spurte om jeg visste hvem som eide den. Her fantes ingen dyrlege da og politiet hadde ikke scanner. Hunden hadde ikke tatoo og ikke telefonnr i halsbåndet. Han kjørte rundt med den helt til han ble lei, så slapp han den løs igjen og hunden forsvant vel ned e6'n. Jeg hadde ikke sett den før, og har aldri sett den igjen..aner ikke hvor den ble av.

Mine hunder er chippet alle som en, men jeg stoler ikke på at noen hadde orket å lete seg fram til et kontor med scanner. Om en av de ble påkjørt, ville folk lett etter tlf i halsbåndet. Om de ikke fant det, ville en død hund blitt lempet i grøfta og ingen hadde funnet den igjen. Hadde jeg mistet en hund på fjellet og den døde, kunne kanskje noen funnet en tatoo og skrevet av, om den var leselig ennå. En chip ville de ikke funnet. De har alltid tlfnr i halsbåndet, men det tar jeg av når de får sele på. Har hendt at de får panikk og sliter seg ut av sela, og da har de ingenting på seg.

Dumt... på slike steder skulle lensmann hatt scanner synes jeg...

Ja i tilfelle der så kunne det jo vært smart med tatoo.. hvis det hadde latt seg gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lensmannen kom på døra en dag med en fremmed hund og spurte om jeg visste hvem som eide den. Her fantes ingen dyrlege da og politiet hadde ikke scanner. Hunden hadde ikke tatoo og ikke telefonnr i halsbåndet. Han kjørte rundt med den helt til han ble lei, så slapp han den løs igjen og hunden forsvant vel ned e6'n. Jeg hadde ikke sett den før, og har aldri sett den igjen..aner ikke hvor den ble av.

Mine hunder er chippet alle som en, men jeg stoler ikke på at noen hadde orket å lete seg fram til et kontor med scanner. Om en av de ble påkjørt, ville folk lett etter tlf i halsbåndet. Om de ikke fant det, ville en død hund blitt lempet i grøfta og ingen hadde funnet den igjen. Hadde jeg mistet en hund på fjellet og den døde, kunne kanskje noen funnet en tatoo og skrevet av, om den var leselig ennå. En chip ville de ikke funnet. De har alltid tlfnr i halsbåndet, men det tar jeg av når de får sele på. Har hendt at de får panikk og sliter seg ut av sela, og da har de ingenting på seg.

hvorfor kan du ikke bare ha på halsbåndet når du har på selen også da? så kan du iallefall føle deg litt tryggere... hunden tar vel ikke akkurat skade av det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri halsbånd fordi sela vil legge seg over det og gnage mot halshuden. Da måtte jeg i så fall hatt et halsbånd som sitter like under ørene, og noe sånt går ikke på disse hundene. Pelsen er for glatt.

ja da skjønner jeg:-) jeg føler meg heller ikke helt trygg med bare chippen liksom, er redd folk ikke gidder å sjekke den eller at de ikke veit at det finnes noe som heter det.. derfor har jeg alltid på halsbåndet, der det står at hun er chippet pluss telefonnummer, men når det ikke funker så er det jo ikke så greit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er tatovert (hun er svensk), og det er ikke bare bare å se den tatoveringa. Hun har jo hengeører, og det har etterhvert blitt litt hår oppå deler av tatoveringa. I tillegg er det nokså utydelig, så det er kun halve tatoveringa som er lesbar. Denne tatoveringa har sittet på i knapt tre år, og jeg tror ikke det blir stort bedre med årene heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svenskhunden min hadde ganske god tatov.til hund øde som treåring. Hun hadde lys hud og ikke så mye hår inni ørene. Går det ikke an å tatovere i lysken også? Denne hunden er jo hvit med ganske lys hud og ikke så mye hår under magen. Han har ståører og mye hårvekst, akkurat som gamle gubbers hårete ører..

Ja,ja, vi får høre med dyrlegen en gang. Bøndene maler en flekk på ryggen og henger plastmerke i ørene, samene skjærer hakker(så ''låner'' de hverandres rein og til slutt er hakkene så store at ørene er bortskjærte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...