Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp spiste opptil 15 reseptbelagte sovetabletter


Yodel

Recommended Posts

Skrevet

Egentlig hadde jeg tenkt til å beholde vesle Duna selv, men da det dukket opp et godt för hjem ikke langt fra meg, valgte jeg å la henne bo der.

Det var et hyggelig, ungt par som fikk denne æren. Vi hadde en god tone sammen, og de ringte stadig med oppdateringer, og fr å fortelle hvilken herlig frøken de hadde fått (Noe jeg slevførgelig visste meget godt :) )

Natt til tirsdag ringte telefonen ganske nøyaktig kl 24.00. Det var Dunas förvert som fortvilet kunne fortelle at mens hun hadde tatt kveldsstellet på badet hadde Duna på et vis klart å åpne nattbordsskuffen, tatt ut en pakke med sovetabletter, og jafset i seg disse.

Hun hadde først ringt rett til vetrinærvakta, og deretter til meg. På dette tidspunktet var det ca 10 min siden pillene ble fortært, og valpen begeynnte allerede å sjangle.

De kjørte sporenstraks til vetrinærhøgskolen, og jeg og min samboer gjorde det samme. Vi ankom høgskolen etter 30 min (Denne turen tar vanligvis en time...), og Duna hadde da vært der et kvarters tid. Vetrinæren hadde gitt henne to doseringer med brekkmiddel, men ingenting kom opp.

Hun var på dette tidspunktet ved bevissthet, men klarte knapt å holde øynene åpne. Hun hadde INGEN krefter i beina, og så halvveis "borte" ut. Allikevel gikk halen som en PROPELL da hun så at jeg og min samboer kom.

Det var nå ca en time siden inntaket, og det meste av pillenes stoffer var nok allerede tatt opp i blodet.

Vi måtte prøve å få ut innholdet i magesekken for å hindre videre opptak, og vetrinæren tok derfor og stakk en slange ned i magen hennes, skyllte ned vann, og sugde innnholdet opp og ut. Dette gjentok han til magesekken var tom. Dette var virkelig tøfft å se på. Det var tydelig at valpen hadde det vondt. Hun prøvde å klynke, men hadde ikke krefter.

Hun ble deretter satt på intravenøst for å øke urinproduksjonen (Da renner giftstoffene fortere ut)

Vi satt hos henne i et par timer mens hun lå slik. Den vesle kroppen skalv, så vi pakket henne godt inn i tepper, og satt og pratet med henne.(Mens vi satt slik kom det inn en Rottweiler med stygge skader etter at en "AMstaff" hadde bitt seg fast i den, og blitt hengende en halvtime)

Vetrinæren villle ha henne der over natten, men så helst at vi ikke var der, så han la henne i et bur på overvåkningsrommet.

Vi gikk ut, og stod ved resepsjonenb og pratet litt. I det vi skulle betale, hørte vi et salig uuuuul av en brannalarm på oppvåkningsrommet. Vetrinæren sperrert øynene opp, og lurte på hva i all verden det var, og vi sa alle i kor. "Det er Duna". Ingen andre dyr enn en ulykkelig Basenji kan lage en slik låt. ;)

Ikke søren om den vesle frøkna skulle være alene, nei! Når vi kom inn på rommet der hun lå, stod hun oppreist på alle fire, og logret besatt. Hun lagde t.o.m et lite yodel! Hun prøvde å gå ut av buret selv, og vaglet avgårde. Det så ut som at hun var serdeles beruset.... Men hun var våken, og pulsen hadde stabilisert seg. Duna fikk være med förverten hjem alikevel...

Jeg snakket med henne i går kveld, og da hadde Duna sovet hele (resten av) natten, og mesteparten av dagen. Nå var hun opplagt, lekte, og var sitt samme gamle jeg.

En forferdelig opplevelse, som heldigvis endte bra.

CopyofMine_hunder_duna1.jpg

Skrevet

;);)

Satt hele innlegget og var så lei meg for jeg trodde den døde, men ble VELDIG glad når jeg fant ut at den overlevde, for en opplevelse for dere alle og ikke minst valpen.

Det er utrolig hvor flaks man skal ha, heldigvis. :)

Skrevet

Grusomt når det skjer noe sånt.

Utrolig bra at det gikk bra!

Må bare få kommentere at jeg leste om amstaffen som hadde angrepet dobbermannen i Torshovparken i Oslo i avisa. Jeg går ofte tur der og fikk litt angst. Dobbermannen var bare 9 måneder, men klarte seg fint, etter at den ble lappet sammen. Amstaffen måtte bøte med livet - heldigvis.

Skrevet

Grusomt når det skjer noe sånt.

Utrolig bra at det gikk bra!

Må bare få kommentere at jeg leste om amstaffen som hadde angrepet dobbermannen i Torshovparken i Oslo i avisa. Jeg går ofte tur der og fikk litt angst. Dobbermannen var bare 9 måneder, men klarte seg fint, etter at den ble lappet sammen. Amstaffen måtte bøte med livet - heldigvis.

Ja, vi var nok veldig heldige!

Det var en Rottweiler hannhund på 9mnd, ikke en dobermann som ble angrepet. Og ja; Amstaffen ble avlivet av politiet. Eieren hadde visst bare hatt den i to mnd- Hadde fått den på omplassering. Tidligere hadde den visstnok stått på en gård... Tidligere kamphund var mine tanker.

Rottweileren var snill som et lam. Skrekkelig søt voffs. Den var hardt skadet i poten, men kom til å bli bra mente vetrinæren.

Skrevet

Oi, så ekkelt! Bra at det gikk så godt som det gjorde! :) Måtte sniktitte på siste avsnittet, for å finne ut hvordan det gikk. Håpet så inderlig at det gikk godt, og det gjorde det jo. =D

Guest Christine
Skrevet

Herregud! :) Det kunne ha gått skikkelig ille jo..Men heldigvis ble det oppdaget! Godt å høre at det gikk bra med den lille :)

Skrevet

Fint at det gikk bra med valpen (og Rottisen).

Men en liten tankevekker til oss alle om at slike ting virkelig må ligge ute av rekkevidde... Utrulig hva hunder klarer å få tak i enkelte ganger.

Skrevet

Tja, dette var jo enorme mengder. Men merkelig nok så virker det som at hunder tåler laaangt mer enn mennesker. Shakira som veier i underkant av 7kg fikk noen 5mg Vival av veterinæren da hun hadde innbilt svangerskap og var superstressa. Hadde hørt om Vival før så jeg spurte om ikke dette var medisiner for mennesker, noe jeg fikk bekreftet. Hønefar som jeg er stolte jeg ikke blindt på veterinæren så vi gikk i gjennom doseringer i en bok.

Shakira som veier kun 7kg skulle ha 2 x 5mg Vival. Et vanlig voksent menneske skal ha 2mg Vival. Så en liten hund som Shakira er skal ha 5 ganger så mye som et voksent menneske. Ganske sykt.

Ga henne kun én om gangen, men jeg kunne ikke merke det på henne. Vi snakker om beroligende tabletter for mennesker men hun var like urolig.

Så om en hund spiser en pakke med sovepiller. Spesielt en stor en, så tror jeg ikke at det er noe særlig farlig.

Skrevet

Tja, dette var jo enorme mengder. Men merkelig nok så virker det som at hunder tåler laaangt mer enn mennesker. Shakira som veier i underkant av 7kg fikk noen 5mg Vival av veterinæren da hun hadde innbilt svangerskap og var superstressa. Hadde hørt om Vival før så jeg spurte om ikke dette var medisiner for mennesker, noe jeg fikk bekreftet. Hønefar som jeg er stolte jeg ikke blindt på veterinæren så vi gikk i gjennom doseringer i en bok.

Shakira som veier kun 7kg skulle ha 2 x 5mg Vival. Et vanlig voksent menneske skal ha 2mg Vival. Så en liten hund som Shakira er skal ha 5 ganger så mye som et voksent menneske. Ganske sykt.

Ga henne kun én om gangen, men jeg kunne ikke merke det på henne. Vi snakker om beroligende tabletter for mennesker men hun var like urolig.

Så om en hund spiser en pakke med sovepiller. Spesielt en stor en, så tror jeg ikke at det er noe særlig farlig.

Ja- Det er ganske utrolig. Hunder generelt har mye høyere toleranse for en del slike stoffer enn det mennesker har. Valium (VIVAL), som du nevner brukte vetrinæren faktisk som eksempel på hvor stor toleranse hunder har for enkelte kjemikalier.

Giftsentralen hadde kun to ganger tidligere (på verdensbasis) opplevd at hunder hadde fortært de sovepillene Duna spiste. Da var det i mye mindre mengder, men begge gangene hadde det gått veldig bra.

Vi var dog veldig engstlig for nyresvikt, hjertestopp eller koma grunnet den høye dosen. Hun hadde på et tidspunkt farlig høy puls, men det kan selvførgelig ha mye med stresset å gjøre også.

Jeg mener; en voksen menneske-kropp skal ha max en tablett i døgnet. Lille Duna på 5 kg spiste 15.....

Jeg fikk akuratt en MMS av Dunas förvert som viste frøkna med munnen over nattbords-knoten, på vei til å dra opp skuffen igjen. Hun lærer ikke! Nå er dog alt som ikke er bra for en valpemage flyttet til et valpe-sikkert sted :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...