Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp spiste opptil 15 reseptbelagte sovetabletter


Yodel

Recommended Posts

Egentlig hadde jeg tenkt til å beholde vesle Duna selv, men da det dukket opp et godt för hjem ikke langt fra meg, valgte jeg å la henne bo der.

Det var et hyggelig, ungt par som fikk denne æren. Vi hadde en god tone sammen, og de ringte stadig med oppdateringer, og fr å fortelle hvilken herlig frøken de hadde fått (Noe jeg slevførgelig visste meget godt :) )

Natt til tirsdag ringte telefonen ganske nøyaktig kl 24.00. Det var Dunas förvert som fortvilet kunne fortelle at mens hun hadde tatt kveldsstellet på badet hadde Duna på et vis klart å åpne nattbordsskuffen, tatt ut en pakke med sovetabletter, og jafset i seg disse.

Hun hadde først ringt rett til vetrinærvakta, og deretter til meg. På dette tidspunktet var det ca 10 min siden pillene ble fortært, og valpen begeynnte allerede å sjangle.

De kjørte sporenstraks til vetrinærhøgskolen, og jeg og min samboer gjorde det samme. Vi ankom høgskolen etter 30 min (Denne turen tar vanligvis en time...), og Duna hadde da vært der et kvarters tid. Vetrinæren hadde gitt henne to doseringer med brekkmiddel, men ingenting kom opp.

Hun var på dette tidspunktet ved bevissthet, men klarte knapt å holde øynene åpne. Hun hadde INGEN krefter i beina, og så halvveis "borte" ut. Allikevel gikk halen som en PROPELL da hun så at jeg og min samboer kom.

Det var nå ca en time siden inntaket, og det meste av pillenes stoffer var nok allerede tatt opp i blodet.

Vi måtte prøve å få ut innholdet i magesekken for å hindre videre opptak, og vetrinæren tok derfor og stakk en slange ned i magen hennes, skyllte ned vann, og sugde innnholdet opp og ut. Dette gjentok han til magesekken var tom. Dette var virkelig tøfft å se på. Det var tydelig at valpen hadde det vondt. Hun prøvde å klynke, men hadde ikke krefter.

Hun ble deretter satt på intravenøst for å øke urinproduksjonen (Da renner giftstoffene fortere ut)

Vi satt hos henne i et par timer mens hun lå slik. Den vesle kroppen skalv, så vi pakket henne godt inn i tepper, og satt og pratet med henne.(Mens vi satt slik kom det inn en Rottweiler med stygge skader etter at en "AMstaff" hadde bitt seg fast i den, og blitt hengende en halvtime)

Vetrinæren villle ha henne der over natten, men så helst at vi ikke var der, så han la henne i et bur på overvåkningsrommet.

Vi gikk ut, og stod ved resepsjonenb og pratet litt. I det vi skulle betale, hørte vi et salig uuuuul av en brannalarm på oppvåkningsrommet. Vetrinæren sperrert øynene opp, og lurte på hva i all verden det var, og vi sa alle i kor. "Det er Duna". Ingen andre dyr enn en ulykkelig Basenji kan lage en slik låt. ;)

Ikke søren om den vesle frøkna skulle være alene, nei! Når vi kom inn på rommet der hun lå, stod hun oppreist på alle fire, og logret besatt. Hun lagde t.o.m et lite yodel! Hun prøvde å gå ut av buret selv, og vaglet avgårde. Det så ut som at hun var serdeles beruset.... Men hun var våken, og pulsen hadde stabilisert seg. Duna fikk være med förverten hjem alikevel...

Jeg snakket med henne i går kveld, og da hadde Duna sovet hele (resten av) natten, og mesteparten av dagen. Nå var hun opplagt, lekte, og var sitt samme gamle jeg.

En forferdelig opplevelse, som heldigvis endte bra.

CopyofMine_hunder_duna1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grusomt når det skjer noe sånt.

Utrolig bra at det gikk bra!

Må bare få kommentere at jeg leste om amstaffen som hadde angrepet dobbermannen i Torshovparken i Oslo i avisa. Jeg går ofte tur der og fikk litt angst. Dobbermannen var bare 9 måneder, men klarte seg fint, etter at den ble lappet sammen. Amstaffen måtte bøte med livet - heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grusomt når det skjer noe sånt.

Utrolig bra at det gikk bra!

Må bare få kommentere at jeg leste om amstaffen som hadde angrepet dobbermannen i Torshovparken i Oslo i avisa. Jeg går ofte tur der og fikk litt angst. Dobbermannen var bare 9 måneder, men klarte seg fint, etter at den ble lappet sammen. Amstaffen måtte bøte med livet - heldigvis.

Ja, vi var nok veldig heldige!

Det var en Rottweiler hannhund på 9mnd, ikke en dobermann som ble angrepet. Og ja; Amstaffen ble avlivet av politiet. Eieren hadde visst bare hatt den i to mnd- Hadde fått den på omplassering. Tidligere hadde den visstnok stått på en gård... Tidligere kamphund var mine tanker.

Rottweileren var snill som et lam. Skrekkelig søt voffs. Den var hardt skadet i poten, men kom til å bli bra mente vetrinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, dette var jo enorme mengder. Men merkelig nok så virker det som at hunder tåler laaangt mer enn mennesker. Shakira som veier i underkant av 7kg fikk noen 5mg Vival av veterinæren da hun hadde innbilt svangerskap og var superstressa. Hadde hørt om Vival før så jeg spurte om ikke dette var medisiner for mennesker, noe jeg fikk bekreftet. Hønefar som jeg er stolte jeg ikke blindt på veterinæren så vi gikk i gjennom doseringer i en bok.

Shakira som veier kun 7kg skulle ha 2 x 5mg Vival. Et vanlig voksent menneske skal ha 2mg Vival. Så en liten hund som Shakira er skal ha 5 ganger så mye som et voksent menneske. Ganske sykt.

Ga henne kun én om gangen, men jeg kunne ikke merke det på henne. Vi snakker om beroligende tabletter for mennesker men hun var like urolig.

Så om en hund spiser en pakke med sovepiller. Spesielt en stor en, så tror jeg ikke at det er noe særlig farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, dette var jo enorme mengder. Men merkelig nok så virker det som at hunder tåler laaangt mer enn mennesker. Shakira som veier i underkant av 7kg fikk noen 5mg Vival av veterinæren da hun hadde innbilt svangerskap og var superstressa. Hadde hørt om Vival før så jeg spurte om ikke dette var medisiner for mennesker, noe jeg fikk bekreftet. Hønefar som jeg er stolte jeg ikke blindt på veterinæren så vi gikk i gjennom doseringer i en bok.

Shakira som veier kun 7kg skulle ha 2 x 5mg Vival. Et vanlig voksent menneske skal ha 2mg Vival. Så en liten hund som Shakira er skal ha 5 ganger så mye som et voksent menneske. Ganske sykt.

Ga henne kun én om gangen, men jeg kunne ikke merke det på henne. Vi snakker om beroligende tabletter for mennesker men hun var like urolig.

Så om en hund spiser en pakke med sovepiller. Spesielt en stor en, så tror jeg ikke at det er noe særlig farlig.

Ja- Det er ganske utrolig. Hunder generelt har mye høyere toleranse for en del slike stoffer enn det mennesker har. Valium (VIVAL), som du nevner brukte vetrinæren faktisk som eksempel på hvor stor toleranse hunder har for enkelte kjemikalier.

Giftsentralen hadde kun to ganger tidligere (på verdensbasis) opplevd at hunder hadde fortært de sovepillene Duna spiste. Da var det i mye mindre mengder, men begge gangene hadde det gått veldig bra.

Vi var dog veldig engstlig for nyresvikt, hjertestopp eller koma grunnet den høye dosen. Hun hadde på et tidspunkt farlig høy puls, men det kan selvførgelig ha mye med stresset å gjøre også.

Jeg mener; en voksen menneske-kropp skal ha max en tablett i døgnet. Lille Duna på 5 kg spiste 15.....

Jeg fikk akuratt en MMS av Dunas förvert som viste frøkna med munnen over nattbords-knoten, på vei til å dra opp skuffen igjen. Hun lærer ikke! Nå er dog alt som ikke er bra for en valpemage flyttet til et valpe-sikkert sted :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...