Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp spiste opptil 15 reseptbelagte sovetabletter


Yodel

Recommended Posts

Egentlig hadde jeg tenkt til å beholde vesle Duna selv, men da det dukket opp et godt för hjem ikke langt fra meg, valgte jeg å la henne bo der.

Det var et hyggelig, ungt par som fikk denne æren. Vi hadde en god tone sammen, og de ringte stadig med oppdateringer, og fr å fortelle hvilken herlig frøken de hadde fått (Noe jeg slevførgelig visste meget godt :) )

Natt til tirsdag ringte telefonen ganske nøyaktig kl 24.00. Det var Dunas förvert som fortvilet kunne fortelle at mens hun hadde tatt kveldsstellet på badet hadde Duna på et vis klart å åpne nattbordsskuffen, tatt ut en pakke med sovetabletter, og jafset i seg disse.

Hun hadde først ringt rett til vetrinærvakta, og deretter til meg. På dette tidspunktet var det ca 10 min siden pillene ble fortært, og valpen begeynnte allerede å sjangle.

De kjørte sporenstraks til vetrinærhøgskolen, og jeg og min samboer gjorde det samme. Vi ankom høgskolen etter 30 min (Denne turen tar vanligvis en time...), og Duna hadde da vært der et kvarters tid. Vetrinæren hadde gitt henne to doseringer med brekkmiddel, men ingenting kom opp.

Hun var på dette tidspunktet ved bevissthet, men klarte knapt å holde øynene åpne. Hun hadde INGEN krefter i beina, og så halvveis "borte" ut. Allikevel gikk halen som en PROPELL da hun så at jeg og min samboer kom.

Det var nå ca en time siden inntaket, og det meste av pillenes stoffer var nok allerede tatt opp i blodet.

Vi måtte prøve å få ut innholdet i magesekken for å hindre videre opptak, og vetrinæren tok derfor og stakk en slange ned i magen hennes, skyllte ned vann, og sugde innnholdet opp og ut. Dette gjentok han til magesekken var tom. Dette var virkelig tøfft å se på. Det var tydelig at valpen hadde det vondt. Hun prøvde å klynke, men hadde ikke krefter.

Hun ble deretter satt på intravenøst for å øke urinproduksjonen (Da renner giftstoffene fortere ut)

Vi satt hos henne i et par timer mens hun lå slik. Den vesle kroppen skalv, så vi pakket henne godt inn i tepper, og satt og pratet med henne.(Mens vi satt slik kom det inn en Rottweiler med stygge skader etter at en "AMstaff" hadde bitt seg fast i den, og blitt hengende en halvtime)

Vetrinæren villle ha henne der over natten, men så helst at vi ikke var der, så han la henne i et bur på overvåkningsrommet.

Vi gikk ut, og stod ved resepsjonenb og pratet litt. I det vi skulle betale, hørte vi et salig uuuuul av en brannalarm på oppvåkningsrommet. Vetrinæren sperrert øynene opp, og lurte på hva i all verden det var, og vi sa alle i kor. "Det er Duna". Ingen andre dyr enn en ulykkelig Basenji kan lage en slik låt. ;)

Ikke søren om den vesle frøkna skulle være alene, nei! Når vi kom inn på rommet der hun lå, stod hun oppreist på alle fire, og logret besatt. Hun lagde t.o.m et lite yodel! Hun prøvde å gå ut av buret selv, og vaglet avgårde. Det så ut som at hun var serdeles beruset.... Men hun var våken, og pulsen hadde stabilisert seg. Duna fikk være med förverten hjem alikevel...

Jeg snakket med henne i går kveld, og da hadde Duna sovet hele (resten av) natten, og mesteparten av dagen. Nå var hun opplagt, lekte, og var sitt samme gamle jeg.

En forferdelig opplevelse, som heldigvis endte bra.

CopyofMine_hunder_duna1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grusomt når det skjer noe sånt.

Utrolig bra at det gikk bra!

Må bare få kommentere at jeg leste om amstaffen som hadde angrepet dobbermannen i Torshovparken i Oslo i avisa. Jeg går ofte tur der og fikk litt angst. Dobbermannen var bare 9 måneder, men klarte seg fint, etter at den ble lappet sammen. Amstaffen måtte bøte med livet - heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grusomt når det skjer noe sånt.

Utrolig bra at det gikk bra!

Må bare få kommentere at jeg leste om amstaffen som hadde angrepet dobbermannen i Torshovparken i Oslo i avisa. Jeg går ofte tur der og fikk litt angst. Dobbermannen var bare 9 måneder, men klarte seg fint, etter at den ble lappet sammen. Amstaffen måtte bøte med livet - heldigvis.

Ja, vi var nok veldig heldige!

Det var en Rottweiler hannhund på 9mnd, ikke en dobermann som ble angrepet. Og ja; Amstaffen ble avlivet av politiet. Eieren hadde visst bare hatt den i to mnd- Hadde fått den på omplassering. Tidligere hadde den visstnok stått på en gård... Tidligere kamphund var mine tanker.

Rottweileren var snill som et lam. Skrekkelig søt voffs. Den var hardt skadet i poten, men kom til å bli bra mente vetrinæren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, dette var jo enorme mengder. Men merkelig nok så virker det som at hunder tåler laaangt mer enn mennesker. Shakira som veier i underkant av 7kg fikk noen 5mg Vival av veterinæren da hun hadde innbilt svangerskap og var superstressa. Hadde hørt om Vival før så jeg spurte om ikke dette var medisiner for mennesker, noe jeg fikk bekreftet. Hønefar som jeg er stolte jeg ikke blindt på veterinæren så vi gikk i gjennom doseringer i en bok.

Shakira som veier kun 7kg skulle ha 2 x 5mg Vival. Et vanlig voksent menneske skal ha 2mg Vival. Så en liten hund som Shakira er skal ha 5 ganger så mye som et voksent menneske. Ganske sykt.

Ga henne kun én om gangen, men jeg kunne ikke merke det på henne. Vi snakker om beroligende tabletter for mennesker men hun var like urolig.

Så om en hund spiser en pakke med sovepiller. Spesielt en stor en, så tror jeg ikke at det er noe særlig farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, dette var jo enorme mengder. Men merkelig nok så virker det som at hunder tåler laaangt mer enn mennesker. Shakira som veier i underkant av 7kg fikk noen 5mg Vival av veterinæren da hun hadde innbilt svangerskap og var superstressa. Hadde hørt om Vival før så jeg spurte om ikke dette var medisiner for mennesker, noe jeg fikk bekreftet. Hønefar som jeg er stolte jeg ikke blindt på veterinæren så vi gikk i gjennom doseringer i en bok.

Shakira som veier kun 7kg skulle ha 2 x 5mg Vival. Et vanlig voksent menneske skal ha 2mg Vival. Så en liten hund som Shakira er skal ha 5 ganger så mye som et voksent menneske. Ganske sykt.

Ga henne kun én om gangen, men jeg kunne ikke merke det på henne. Vi snakker om beroligende tabletter for mennesker men hun var like urolig.

Så om en hund spiser en pakke med sovepiller. Spesielt en stor en, så tror jeg ikke at det er noe særlig farlig.

Ja- Det er ganske utrolig. Hunder generelt har mye høyere toleranse for en del slike stoffer enn det mennesker har. Valium (VIVAL), som du nevner brukte vetrinæren faktisk som eksempel på hvor stor toleranse hunder har for enkelte kjemikalier.

Giftsentralen hadde kun to ganger tidligere (på verdensbasis) opplevd at hunder hadde fortært de sovepillene Duna spiste. Da var det i mye mindre mengder, men begge gangene hadde det gått veldig bra.

Vi var dog veldig engstlig for nyresvikt, hjertestopp eller koma grunnet den høye dosen. Hun hadde på et tidspunkt farlig høy puls, men det kan selvførgelig ha mye med stresset å gjøre også.

Jeg mener; en voksen menneske-kropp skal ha max en tablett i døgnet. Lille Duna på 5 kg spiste 15.....

Jeg fikk akuratt en MMS av Dunas förvert som viste frøkna med munnen over nattbords-knoten, på vei til å dra opp skuffen igjen. Hun lærer ikke! Nå er dog alt som ikke er bra for en valpemage flyttet til et valpe-sikkert sted :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...