Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp spiste opptil 15 reseptbelagte sovetabletter


Yodel

Recommended Posts

Skrevet

Egentlig hadde jeg tenkt til å beholde vesle Duna selv, men da det dukket opp et godt för hjem ikke langt fra meg, valgte jeg å la henne bo der.

Det var et hyggelig, ungt par som fikk denne æren. Vi hadde en god tone sammen, og de ringte stadig med oppdateringer, og fr å fortelle hvilken herlig frøken de hadde fått (Noe jeg slevførgelig visste meget godt :) )

Natt til tirsdag ringte telefonen ganske nøyaktig kl 24.00. Det var Dunas förvert som fortvilet kunne fortelle at mens hun hadde tatt kveldsstellet på badet hadde Duna på et vis klart å åpne nattbordsskuffen, tatt ut en pakke med sovetabletter, og jafset i seg disse.

Hun hadde først ringt rett til vetrinærvakta, og deretter til meg. På dette tidspunktet var det ca 10 min siden pillene ble fortært, og valpen begeynnte allerede å sjangle.

De kjørte sporenstraks til vetrinærhøgskolen, og jeg og min samboer gjorde det samme. Vi ankom høgskolen etter 30 min (Denne turen tar vanligvis en time...), og Duna hadde da vært der et kvarters tid. Vetrinæren hadde gitt henne to doseringer med brekkmiddel, men ingenting kom opp.

Hun var på dette tidspunktet ved bevissthet, men klarte knapt å holde øynene åpne. Hun hadde INGEN krefter i beina, og så halvveis "borte" ut. Allikevel gikk halen som en PROPELL da hun så at jeg og min samboer kom.

Det var nå ca en time siden inntaket, og det meste av pillenes stoffer var nok allerede tatt opp i blodet.

Vi måtte prøve å få ut innholdet i magesekken for å hindre videre opptak, og vetrinæren tok derfor og stakk en slange ned i magen hennes, skyllte ned vann, og sugde innnholdet opp og ut. Dette gjentok han til magesekken var tom. Dette var virkelig tøfft å se på. Det var tydelig at valpen hadde det vondt. Hun prøvde å klynke, men hadde ikke krefter.

Hun ble deretter satt på intravenøst for å øke urinproduksjonen (Da renner giftstoffene fortere ut)

Vi satt hos henne i et par timer mens hun lå slik. Den vesle kroppen skalv, så vi pakket henne godt inn i tepper, og satt og pratet med henne.(Mens vi satt slik kom det inn en Rottweiler med stygge skader etter at en "AMstaff" hadde bitt seg fast i den, og blitt hengende en halvtime)

Vetrinæren villle ha henne der over natten, men så helst at vi ikke var der, så han la henne i et bur på overvåkningsrommet.

Vi gikk ut, og stod ved resepsjonenb og pratet litt. I det vi skulle betale, hørte vi et salig uuuuul av en brannalarm på oppvåkningsrommet. Vetrinæren sperrert øynene opp, og lurte på hva i all verden det var, og vi sa alle i kor. "Det er Duna". Ingen andre dyr enn en ulykkelig Basenji kan lage en slik låt. ;)

Ikke søren om den vesle frøkna skulle være alene, nei! Når vi kom inn på rommet der hun lå, stod hun oppreist på alle fire, og logret besatt. Hun lagde t.o.m et lite yodel! Hun prøvde å gå ut av buret selv, og vaglet avgårde. Det så ut som at hun var serdeles beruset.... Men hun var våken, og pulsen hadde stabilisert seg. Duna fikk være med förverten hjem alikevel...

Jeg snakket med henne i går kveld, og da hadde Duna sovet hele (resten av) natten, og mesteparten av dagen. Nå var hun opplagt, lekte, og var sitt samme gamle jeg.

En forferdelig opplevelse, som heldigvis endte bra.

CopyofMine_hunder_duna1.jpg

Skrevet

;);)

Satt hele innlegget og var så lei meg for jeg trodde den døde, men ble VELDIG glad når jeg fant ut at den overlevde, for en opplevelse for dere alle og ikke minst valpen.

Det er utrolig hvor flaks man skal ha, heldigvis. :)

Skrevet

Grusomt når det skjer noe sånt.

Utrolig bra at det gikk bra!

Må bare få kommentere at jeg leste om amstaffen som hadde angrepet dobbermannen i Torshovparken i Oslo i avisa. Jeg går ofte tur der og fikk litt angst. Dobbermannen var bare 9 måneder, men klarte seg fint, etter at den ble lappet sammen. Amstaffen måtte bøte med livet - heldigvis.

Skrevet

Grusomt når det skjer noe sånt.

Utrolig bra at det gikk bra!

Må bare få kommentere at jeg leste om amstaffen som hadde angrepet dobbermannen i Torshovparken i Oslo i avisa. Jeg går ofte tur der og fikk litt angst. Dobbermannen var bare 9 måneder, men klarte seg fint, etter at den ble lappet sammen. Amstaffen måtte bøte med livet - heldigvis.

Ja, vi var nok veldig heldige!

Det var en Rottweiler hannhund på 9mnd, ikke en dobermann som ble angrepet. Og ja; Amstaffen ble avlivet av politiet. Eieren hadde visst bare hatt den i to mnd- Hadde fått den på omplassering. Tidligere hadde den visstnok stått på en gård... Tidligere kamphund var mine tanker.

Rottweileren var snill som et lam. Skrekkelig søt voffs. Den var hardt skadet i poten, men kom til å bli bra mente vetrinæren.

Skrevet

Oi, så ekkelt! Bra at det gikk så godt som det gjorde! :) Måtte sniktitte på siste avsnittet, for å finne ut hvordan det gikk. Håpet så inderlig at det gikk godt, og det gjorde det jo. =D

Guest Christine
Skrevet

Herregud! :) Det kunne ha gått skikkelig ille jo..Men heldigvis ble det oppdaget! Godt å høre at det gikk bra med den lille :)

Skrevet

Fint at det gikk bra med valpen (og Rottisen).

Men en liten tankevekker til oss alle om at slike ting virkelig må ligge ute av rekkevidde... Utrulig hva hunder klarer å få tak i enkelte ganger.

Skrevet

Tja, dette var jo enorme mengder. Men merkelig nok så virker det som at hunder tåler laaangt mer enn mennesker. Shakira som veier i underkant av 7kg fikk noen 5mg Vival av veterinæren da hun hadde innbilt svangerskap og var superstressa. Hadde hørt om Vival før så jeg spurte om ikke dette var medisiner for mennesker, noe jeg fikk bekreftet. Hønefar som jeg er stolte jeg ikke blindt på veterinæren så vi gikk i gjennom doseringer i en bok.

Shakira som veier kun 7kg skulle ha 2 x 5mg Vival. Et vanlig voksent menneske skal ha 2mg Vival. Så en liten hund som Shakira er skal ha 5 ganger så mye som et voksent menneske. Ganske sykt.

Ga henne kun én om gangen, men jeg kunne ikke merke det på henne. Vi snakker om beroligende tabletter for mennesker men hun var like urolig.

Så om en hund spiser en pakke med sovepiller. Spesielt en stor en, så tror jeg ikke at det er noe særlig farlig.

Skrevet

Tja, dette var jo enorme mengder. Men merkelig nok så virker det som at hunder tåler laaangt mer enn mennesker. Shakira som veier i underkant av 7kg fikk noen 5mg Vival av veterinæren da hun hadde innbilt svangerskap og var superstressa. Hadde hørt om Vival før så jeg spurte om ikke dette var medisiner for mennesker, noe jeg fikk bekreftet. Hønefar som jeg er stolte jeg ikke blindt på veterinæren så vi gikk i gjennom doseringer i en bok.

Shakira som veier kun 7kg skulle ha 2 x 5mg Vival. Et vanlig voksent menneske skal ha 2mg Vival. Så en liten hund som Shakira er skal ha 5 ganger så mye som et voksent menneske. Ganske sykt.

Ga henne kun én om gangen, men jeg kunne ikke merke det på henne. Vi snakker om beroligende tabletter for mennesker men hun var like urolig.

Så om en hund spiser en pakke med sovepiller. Spesielt en stor en, så tror jeg ikke at det er noe særlig farlig.

Ja- Det er ganske utrolig. Hunder generelt har mye høyere toleranse for en del slike stoffer enn det mennesker har. Valium (VIVAL), som du nevner brukte vetrinæren faktisk som eksempel på hvor stor toleranse hunder har for enkelte kjemikalier.

Giftsentralen hadde kun to ganger tidligere (på verdensbasis) opplevd at hunder hadde fortært de sovepillene Duna spiste. Da var det i mye mindre mengder, men begge gangene hadde det gått veldig bra.

Vi var dog veldig engstlig for nyresvikt, hjertestopp eller koma grunnet den høye dosen. Hun hadde på et tidspunkt farlig høy puls, men det kan selvførgelig ha mye med stresset å gjøre også.

Jeg mener; en voksen menneske-kropp skal ha max en tablett i døgnet. Lille Duna på 5 kg spiste 15.....

Jeg fikk akuratt en MMS av Dunas förvert som viste frøkna med munnen over nattbords-knoten, på vei til å dra opp skuffen igjen. Hun lærer ikke! Nå er dog alt som ikke er bra for en valpemage flyttet til et valpe-sikkert sted :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...