Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skal jeg få opp intensiteten?


Maria

Recommended Posts

Jeg føler generelt sett at treningene til meg og Chessea har veldig lav intensitet. Jeg får bare ikke til å lære henne for eks. fri ved fot, for hu bare dasser etter meg. Jeg har lave krav, høy forsterkningsfrekvens, og har prøvd det meste av leker og godbiter som motivasjon. Når vi trener agility er motoren i gang med en gang, mens under lydighetsøkter går det tregt.

Har noen supertips til hva jeg kan gjøre for å øke motivasjonen til Chessea? Forslag til belønningsformer eller forsterkninger som kan dra opp intensitetsnivået? Hvis jeg trener mens jeg er andre steder enn hjemme, for eks. på en lekeplass, er det for mange andre interessante ting.

Er jeg rett og slett nødt til å begynne fra scratch, og lære inn bedre kontakt og oppmerksomhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du er nødt til det, begynne på scratch. Eller iallefall konsentrere deg om det en stund. Jeg regner med at du har prøvd forskjellige typer kamping og sånt, kamping er iallefall noe som får min hund til å gå gjennom taket. Prøv å få henne totalt fiksert på f.eks kong med snor eller en spesiell fille.. Den skal kun brukes i treningssammenheng, og du må jobbe med å få henne gal etter den. Det KAN funke. Hm. Jeg hadde ikke så mange gode råd igrunn, hehe. Lykke til iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...dette hørte kjent ut... Akkurat som om å beskrive meg og min ene hund det der.

Jeg fant ut at selv om jeg var ovebevist om at kravene var lave nok, belønningsfrekvensen høy nok og belønningen riktig fant jeg ut etter veldig laaang tid at der tok jeg feil! :)

For det første hadde jeg så lave krav at hunden syntes det var lite interessant, belønningsfrekvensen var høy nok men belønningen var langt fra det han mente var verdt å jobbe skikkelig for.

Jeg byttet ut klikker og godbiter med aktiv bruk av meg selv og min kropp (kremt...) og masse lek både med kong og mine armer (au!).

Dette var nok til å øke hans motivasjon for å jobbe med klikker og godbiter når vi skal lære inn noe nytt eller finpusse litt.

Fotøvelsene fikk vi dreisen på ved å bruke mye "jakt", brå helomvendinger, plutselige hopp til siden osv. - da måtte han jo følge med på hva jeg gjorde hele tiden, for å bare gå frem og tilbake rett opp og ned var jo gørrkjedelig!

Det å være mye mer aktiv selv og høyne kravene (men ikke for mye) var botemiddelet for hans interesse for gresset, andre hunder, lukter etc. på div. treningsplasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk et par tips av Silje, og har prøvd det ut. Og vips, intensiteten økte betraktelig.. Guri, så mye belønning og presisjon har å si.

Men tusen takk for innspill. Feilien ligger nok i meg og timingen min. :) Maria må selv skjerpe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe. :)

For min del gjelder det bare å være ærlig med meg selv, og å "innrømme" at belønningsfrekvensen faktisk ikke var høy nok. Prøver nå å belønne hver gang hun tar kontakt og veldig ofte i det hele tatt, så hun ikke får tid til å dette av. Men selvsagt, det er jo ikke en varig løsning. Kan jo ikke holde oss på valpestadie-trening hele tiden. jeg tenker på hvis vi skal utvide øvelser litt mer og sånt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...