Gå til innhold
Hundesonen.no

hundeeier som er redd for hunder


Fillerya

Recommended Posts

Vi var hos veterinæren i dag og vaksinerte Tussie. Da vi kom ut fra kontoret og inn i venteværelset skremte Tussie vettet dama skrek høyt og gjemte seg bak skranken! Hun sa hun var livredd for hunder. Sambo stakk i bilen med Tussie mens jeg sto i kø for å betale. Dama skulle ha zoolac til chihuahuaen sin. Da fikk jeg nesten sjokk.

Hvordan kan man ha hund og samtidig være livredd for andre hunder? Jeg tror jeg aldri har sett så mye sminke på ei dame før og hun hadde sikkert 7 cm høye hæler. Det er tydelig at denne dama hadde en pyntegjenstand og ikke ei bikkje.

Synes synd på den bikkja som har en sånn eier. Hva gjør hun om de møter andre hunder på tur? De går nok ikke tur, den har nok ei veske den blir båret i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja man kan lure noen ganger.

Er vel en del folk som er redd store hunder, selv om de har hunder selv. Eller er redd "skumle" hunder som amstaff, rottis, schæfer, redd løse hunder osv

Jeg er ikke redd andre hunder, men har ikke noe behov for å ha andre hunder oppå meg heller. ( fremmende hunder som hopper, buser rett på meg og min hund osv ) Men jeg er ikke redd nei.

Folk slutter i grunn aldri å overraske meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare husk å ikke dømme folk uten at du kjenner dem! jeg ser ut som jeg er liv redd når jeg går forbi andre hunder.. jeg er liv redd høye lyder, så jeg er redd for at hunden skal bjaffe på meg.. (å jeg som har en hund som bjeffer! jeg begynner å bli litt vandt til det) og hvis en hund står å bjeffer og knurrer på meg, så blir jeg redd. men det skjer jo veldig skjeldent..

jeg vet også om ei som var veldig redd hunder, men likte de veldig godt ellers... hun skaffet seg en hund, og er ikke redd den, men med en gang fremmede hunder kommer, stivner hun litt til..

noen er redde andre hunder men ikke sin egen.

men jeg ser hva du tenker! en hund har behov for å være hund, men eieren har ikke gjort noe slik at du skal bekymre deg for hunden. man vet jo aldri hva den hunden gjør når de kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok ikke man kan sammenligne andres hunder og sin egen sånn sett. Du lærer deg jo å kjenne din egen hund, og lærer deg blant annet noe av din egen hunds adferdsmønster. Det er vel ganske normalt at noen er redd små hunder, og andre er redd store hunder. Om de har hund selv eller ikke har vel egentlig ikke så mye å si. Tidligere var jeg redd småhunder, da jeg selv har blitt glefset i fingeren av et par småhunder (som barn). Det er mye som kan ligge til grunne for frykt for andres hunder/hunder i det hele tatt, så forsåvidt skjønner jeg at noen kan bli skremt av en diger OES.. :) (selv om de aller fleste har et avslappet forhold til akkurat den rasen)

Men jeg forstår hva du mener. Man har jo alle en tendens til å se an personer, og danne seg et bilde av hvordan de er ut i fra utseende og førsteinntrykk. Hvis denne damen var en slik "paris Hilton lookalike"-type, skjønner jeg at det er lett å tenke at hun bare har hund som pyntegjenstand. Men om det er sant eller ikke kan man ikke vite om man ikke kjenner personen det er snakk om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok ikke man kan sammenligne andres hunder og sin egen sånn sett. Du lærer deg jo å kjenne din egen hund, og lærer deg blant annet noe av din egen hunds adferdsmønster. Det er vel ganske normalt at noen er redd små hunder, og andre er redd store hunder. Om de har hund selv eller ikke har vel egentlig ikke så mye å si. Tidligere var jeg redd småhunder, da jeg selv har blitt glefset i fingeren av et par småhunder (som barn). Det er mye som kan ligge til grunne for frykt for andres hunder/hunder i det hele tatt, så forsåvidt skjønner jeg at noen kan bli skremt av en diger OES.. ;) (selv om de aller fleste har et avslappet forhold til akkurat den rasen)

Men jeg forstår hva du mener. Man har jo alle en tendens til å se an personer, og danne seg et bilde av hvordan de er ut i fra utseende og førsteinntrykk. Hvis denne damen var en slik "paris Hilton lookalike"-type, skjønner jeg at det er lett å tenke at hun bare har hund som pyntegjenstand. Men om det er sant eller ikke kan man ikke vite om man ikke kjenner personen det er snakk om..

var første avsnitt også ment til meg? det jeg mente er at: hun med chiuauaen, kan jo være redd andre hunder om hun ikke er redd sin egen.. da tenkte jeg litt på meg selv at jeg ser ut til å være liv redd, men er jo ikke redd min egen! slik som du Maria skriver... hvis jeg forstår deg riktig..? er enig med deg altså:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke på chiuauaen som en hund i visse tilfeller jeg da? :) For mange(dvs IKKE alle) er de kun pyntegjenstander og brukes ikke til annet enn å sitte i en veske, og være med på shopping hele dagen.

For de som "bruker" chiuauaen til dette, ser de nok ikke på hunden som en hund. Og da kan de jo faktisk være redd andre hunder ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at chihuahua-eiere kan være redd hunder generelt, men likevel ha hund selv (miniatyr)... Jeg kan liksom ikke i min villeste fantasi forstå hvordan en chihuahua kan virke skremmende på noen som helst, men kan godt forstå at store hunder kan være det...

Og by the way - kunne sikkert møtt opp på veterinærkontoret i høye hæler og et greit lag med sminke på, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke trasker i marka fullt utstyrt i joggings og med fett hår også! Det er vel noe som heter at man skal ikke skue hunden på hårene eller fanten på fillene? :)

Når det er sagt, er heller ikke jeg særlig fan av hundehold for pyntens skyld...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun dama sa hun var livredd hunder og da tydeligvis ikke bare store hunder. Jeg vet jag var veldig raskt til å forhånddømme denne dama, men tror alle her hadde vært enig med meg om dere hadde sett henne.

Greit at man som hundeeier kan være litt redd andre hunder og ikke sin egen. Men det er forskjell på det og det å være livredd. Hvordan skal man da få sosialisert hunden sin? Dersom den dama bruker hunden sin som veskepynt, så tregnger vel ikke hunden å sosialiseres fordi den ikke kommer til å omgå andre hunder uansett.

Hun dama minnet meg veldig om min svigermor. Min sviger mor er opprinnelig fra et land som ikke har så stor omgang med hunder (noe hun dama hos vetten også var). Hun har også sååå lyst på pomme fordi de er så søte og kan kose med henne hele dagen. Hun surfer på nettet og finner mye sukkersøte klør og halsbånd og drømmer seg vekk. MEN min svigermor er livredd hunder. Hun har kommet seg veldig etter at vi fikk hund, men er fremdeles livdredd andre hunder. Jeg ser ikke for meg at hun får seg sin egen hund, isåfall synes jeg veldig synd på hunden. Ikkemisforstå jeg har ei super svigermor, men hun egner seg ikke til å ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hos veterinæren i dag og vaksinerte Tussie. Da vi kom ut fra kontoret og inn i venteværelset skremte Tussie vettet dama skrek høyt og gjemte seg bak skranken! Hun sa hun var livredd for hunder. Sambo stakk i bilen med Tussie mens jeg sto i kø for å betale. Dama skulle ha zoolac til chihuahuaen sin. Da fikk jeg nesten sjokk.

Synes ikke det er så merkelig da man har en så liten "hund". Da jeg hadde Rottweiler opplevde jeg det samme ved et par anledninger hos veterinæren, enda den var snill som et lam, bjeffet ikke og fremsto som en rolig hund.

Men er enig med deg gjeldende det å gå tur. Kan ikke være noe særlig for hunden om ikke eieren lar hunden få leke litt med andre hunder. Men for det vi vet så kan det jo hende at hun kjenner hundene i nabolaget og er trygg på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det negativt å spørre en oppdretter om en kan kjøpe to valper fra samme kull? Virker jeg useriøs da sånn at oppdrtteren ikke velger meg i det hele tatt? Og ja vet om littermate syndrom.
    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...