Gå til innhold
Hundesonen.no

hundeeier som er redd for hunder


Fillerya

Recommended Posts

Skrevet

Vi var hos veterinæren i dag og vaksinerte Tussie. Da vi kom ut fra kontoret og inn i venteværelset skremte Tussie vettet dama skrek høyt og gjemte seg bak skranken! Hun sa hun var livredd for hunder. Sambo stakk i bilen med Tussie mens jeg sto i kø for å betale. Dama skulle ha zoolac til chihuahuaen sin. Da fikk jeg nesten sjokk.

Hvordan kan man ha hund og samtidig være livredd for andre hunder? Jeg tror jeg aldri har sett så mye sminke på ei dame før og hun hadde sikkert 7 cm høye hæler. Det er tydelig at denne dama hadde en pyntegjenstand og ikke ei bikkje.

Synes synd på den bikkja som har en sånn eier. Hva gjør hun om de møter andre hunder på tur? De går nok ikke tur, den har nok ei veske den blir båret i.

Skrevet

Ja man kan lure noen ganger.

Er vel en del folk som er redd store hunder, selv om de har hunder selv. Eller er redd "skumle" hunder som amstaff, rottis, schæfer, redd løse hunder osv

Jeg er ikke redd andre hunder, men har ikke noe behov for å ha andre hunder oppå meg heller. ( fremmende hunder som hopper, buser rett på meg og min hund osv ) Men jeg er ikke redd nei.

Folk slutter i grunn aldri å overraske meg :)

Skrevet

bare husk å ikke dømme folk uten at du kjenner dem! jeg ser ut som jeg er liv redd når jeg går forbi andre hunder.. jeg er liv redd høye lyder, så jeg er redd for at hunden skal bjaffe på meg.. (å jeg som har en hund som bjeffer! jeg begynner å bli litt vandt til det) og hvis en hund står å bjeffer og knurrer på meg, så blir jeg redd. men det skjer jo veldig skjeldent..

jeg vet også om ei som var veldig redd hunder, men likte de veldig godt ellers... hun skaffet seg en hund, og er ikke redd den, men med en gang fremmede hunder kommer, stivner hun litt til..

noen er redde andre hunder men ikke sin egen.

men jeg ser hva du tenker! en hund har behov for å være hund, men eieren har ikke gjort noe slik at du skal bekymre deg for hunden. man vet jo aldri hva den hunden gjør når de kommer hjem.

Skrevet

Jeg tror nok ikke man kan sammenligne andres hunder og sin egen sånn sett. Du lærer deg jo å kjenne din egen hund, og lærer deg blant annet noe av din egen hunds adferdsmønster. Det er vel ganske normalt at noen er redd små hunder, og andre er redd store hunder. Om de har hund selv eller ikke har vel egentlig ikke så mye å si. Tidligere var jeg redd småhunder, da jeg selv har blitt glefset i fingeren av et par småhunder (som barn). Det er mye som kan ligge til grunne for frykt for andres hunder/hunder i det hele tatt, så forsåvidt skjønner jeg at noen kan bli skremt av en diger OES.. :) (selv om de aller fleste har et avslappet forhold til akkurat den rasen)

Men jeg forstår hva du mener. Man har jo alle en tendens til å se an personer, og danne seg et bilde av hvordan de er ut i fra utseende og førsteinntrykk. Hvis denne damen var en slik "paris Hilton lookalike"-type, skjønner jeg at det er lett å tenke at hun bare har hund som pyntegjenstand. Men om det er sant eller ikke kan man ikke vite om man ikke kjenner personen det er snakk om..

Skrevet

Jeg tror nok ikke man kan sammenligne andres hunder og sin egen sånn sett. Du lærer deg jo å kjenne din egen hund, og lærer deg blant annet noe av din egen hunds adferdsmønster. Det er vel ganske normalt at noen er redd små hunder, og andre er redd store hunder. Om de har hund selv eller ikke har vel egentlig ikke så mye å si. Tidligere var jeg redd småhunder, da jeg selv har blitt glefset i fingeren av et par småhunder (som barn). Det er mye som kan ligge til grunne for frykt for andres hunder/hunder i det hele tatt, så forsåvidt skjønner jeg at noen kan bli skremt av en diger OES.. ;) (selv om de aller fleste har et avslappet forhold til akkurat den rasen)

Men jeg forstår hva du mener. Man har jo alle en tendens til å se an personer, og danne seg et bilde av hvordan de er ut i fra utseende og førsteinntrykk. Hvis denne damen var en slik "paris Hilton lookalike"-type, skjønner jeg at det er lett å tenke at hun bare har hund som pyntegjenstand. Men om det er sant eller ikke kan man ikke vite om man ikke kjenner personen det er snakk om..

var første avsnitt også ment til meg? det jeg mente er at: hun med chiuauaen, kan jo være redd andre hunder om hun ikke er redd sin egen.. da tenkte jeg litt på meg selv at jeg ser ut til å være liv redd, men er jo ikke redd min egen! slik som du Maria skriver... hvis jeg forstår deg riktig..? er enig med deg altså:)

Skrevet

Ser ikke på chiuauaen som en hund i visse tilfeller jeg da? :) For mange(dvs IKKE alle) er de kun pyntegjenstander og brukes ikke til annet enn å sitte i en veske, og være med på shopping hele dagen.

For de som "bruker" chiuauaen til dette, ser de nok ikke på hunden som en hund. Og da kan de jo faktisk være redd andre hunder ;)

Skrevet

Jeg skjønner at chihuahua-eiere kan være redd hunder generelt, men likevel ha hund selv (miniatyr)... Jeg kan liksom ikke i min villeste fantasi forstå hvordan en chihuahua kan virke skremmende på noen som helst, men kan godt forstå at store hunder kan være det...

Og by the way - kunne sikkert møtt opp på veterinærkontoret i høye hæler og et greit lag med sminke på, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke trasker i marka fullt utstyrt i joggings og med fett hår også! Det er vel noe som heter at man skal ikke skue hunden på hårene eller fanten på fillene? :)

Når det er sagt, er heller ikke jeg særlig fan av hundehold for pyntens skyld...

Skrevet

Hun dama sa hun var livredd hunder og da tydeligvis ikke bare store hunder. Jeg vet jag var veldig raskt til å forhånddømme denne dama, men tror alle her hadde vært enig med meg om dere hadde sett henne.

Greit at man som hundeeier kan være litt redd andre hunder og ikke sin egen. Men det er forskjell på det og det å være livredd. Hvordan skal man da få sosialisert hunden sin? Dersom den dama bruker hunden sin som veskepynt, så tregnger vel ikke hunden å sosialiseres fordi den ikke kommer til å omgå andre hunder uansett.

Hun dama minnet meg veldig om min svigermor. Min sviger mor er opprinnelig fra et land som ikke har så stor omgang med hunder (noe hun dama hos vetten også var). Hun har også sååå lyst på pomme fordi de er så søte og kan kose med henne hele dagen. Hun surfer på nettet og finner mye sukkersøte klør og halsbånd og drømmer seg vekk. MEN min svigermor er livredd hunder. Hun har kommet seg veldig etter at vi fikk hund, men er fremdeles livdredd andre hunder. Jeg ser ikke for meg at hun får seg sin egen hund, isåfall synes jeg veldig synd på hunden. Ikkemisforstå jeg har ei super svigermor, men hun egner seg ikke til å ha hund.

Skrevet

Vi var hos veterinæren i dag og vaksinerte Tussie. Da vi kom ut fra kontoret og inn i venteværelset skremte Tussie vettet dama skrek høyt og gjemte seg bak skranken! Hun sa hun var livredd for hunder. Sambo stakk i bilen med Tussie mens jeg sto i kø for å betale. Dama skulle ha zoolac til chihuahuaen sin. Da fikk jeg nesten sjokk.

Synes ikke det er så merkelig da man har en så liten "hund". Da jeg hadde Rottweiler opplevde jeg det samme ved et par anledninger hos veterinæren, enda den var snill som et lam, bjeffet ikke og fremsto som en rolig hund.

Men er enig med deg gjeldende det å gå tur. Kan ikke være noe særlig for hunden om ikke eieren lar hunden få leke litt med andre hunder. Men for det vi vet så kan det jo hende at hun kjenner hundene i nabolaget og er trygg på dem.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...