Gå til innhold
Hundesonen.no

hundeeier som er redd for hunder


Fillerya

Recommended Posts

Vi var hos veterinæren i dag og vaksinerte Tussie. Da vi kom ut fra kontoret og inn i venteværelset skremte Tussie vettet dama skrek høyt og gjemte seg bak skranken! Hun sa hun var livredd for hunder. Sambo stakk i bilen med Tussie mens jeg sto i kø for å betale. Dama skulle ha zoolac til chihuahuaen sin. Da fikk jeg nesten sjokk.

Hvordan kan man ha hund og samtidig være livredd for andre hunder? Jeg tror jeg aldri har sett så mye sminke på ei dame før og hun hadde sikkert 7 cm høye hæler. Det er tydelig at denne dama hadde en pyntegjenstand og ikke ei bikkje.

Synes synd på den bikkja som har en sånn eier. Hva gjør hun om de møter andre hunder på tur? De går nok ikke tur, den har nok ei veske den blir båret i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja man kan lure noen ganger.

Er vel en del folk som er redd store hunder, selv om de har hunder selv. Eller er redd "skumle" hunder som amstaff, rottis, schæfer, redd løse hunder osv

Jeg er ikke redd andre hunder, men har ikke noe behov for å ha andre hunder oppå meg heller. ( fremmende hunder som hopper, buser rett på meg og min hund osv ) Men jeg er ikke redd nei.

Folk slutter i grunn aldri å overraske meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare husk å ikke dømme folk uten at du kjenner dem! jeg ser ut som jeg er liv redd når jeg går forbi andre hunder.. jeg er liv redd høye lyder, så jeg er redd for at hunden skal bjaffe på meg.. (å jeg som har en hund som bjeffer! jeg begynner å bli litt vandt til det) og hvis en hund står å bjeffer og knurrer på meg, så blir jeg redd. men det skjer jo veldig skjeldent..

jeg vet også om ei som var veldig redd hunder, men likte de veldig godt ellers... hun skaffet seg en hund, og er ikke redd den, men med en gang fremmede hunder kommer, stivner hun litt til..

noen er redde andre hunder men ikke sin egen.

men jeg ser hva du tenker! en hund har behov for å være hund, men eieren har ikke gjort noe slik at du skal bekymre deg for hunden. man vet jo aldri hva den hunden gjør når de kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok ikke man kan sammenligne andres hunder og sin egen sånn sett. Du lærer deg jo å kjenne din egen hund, og lærer deg blant annet noe av din egen hunds adferdsmønster. Det er vel ganske normalt at noen er redd små hunder, og andre er redd store hunder. Om de har hund selv eller ikke har vel egentlig ikke så mye å si. Tidligere var jeg redd småhunder, da jeg selv har blitt glefset i fingeren av et par småhunder (som barn). Det er mye som kan ligge til grunne for frykt for andres hunder/hunder i det hele tatt, så forsåvidt skjønner jeg at noen kan bli skremt av en diger OES.. :) (selv om de aller fleste har et avslappet forhold til akkurat den rasen)

Men jeg forstår hva du mener. Man har jo alle en tendens til å se an personer, og danne seg et bilde av hvordan de er ut i fra utseende og førsteinntrykk. Hvis denne damen var en slik "paris Hilton lookalike"-type, skjønner jeg at det er lett å tenke at hun bare har hund som pyntegjenstand. Men om det er sant eller ikke kan man ikke vite om man ikke kjenner personen det er snakk om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok ikke man kan sammenligne andres hunder og sin egen sånn sett. Du lærer deg jo å kjenne din egen hund, og lærer deg blant annet noe av din egen hunds adferdsmønster. Det er vel ganske normalt at noen er redd små hunder, og andre er redd store hunder. Om de har hund selv eller ikke har vel egentlig ikke så mye å si. Tidligere var jeg redd småhunder, da jeg selv har blitt glefset i fingeren av et par småhunder (som barn). Det er mye som kan ligge til grunne for frykt for andres hunder/hunder i det hele tatt, så forsåvidt skjønner jeg at noen kan bli skremt av en diger OES.. ;) (selv om de aller fleste har et avslappet forhold til akkurat den rasen)

Men jeg forstår hva du mener. Man har jo alle en tendens til å se an personer, og danne seg et bilde av hvordan de er ut i fra utseende og førsteinntrykk. Hvis denne damen var en slik "paris Hilton lookalike"-type, skjønner jeg at det er lett å tenke at hun bare har hund som pyntegjenstand. Men om det er sant eller ikke kan man ikke vite om man ikke kjenner personen det er snakk om..

var første avsnitt også ment til meg? det jeg mente er at: hun med chiuauaen, kan jo være redd andre hunder om hun ikke er redd sin egen.. da tenkte jeg litt på meg selv at jeg ser ut til å være liv redd, men er jo ikke redd min egen! slik som du Maria skriver... hvis jeg forstår deg riktig..? er enig med deg altså:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke på chiuauaen som en hund i visse tilfeller jeg da? :) For mange(dvs IKKE alle) er de kun pyntegjenstander og brukes ikke til annet enn å sitte i en veske, og være med på shopping hele dagen.

For de som "bruker" chiuauaen til dette, ser de nok ikke på hunden som en hund. Og da kan de jo faktisk være redd andre hunder ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at chihuahua-eiere kan være redd hunder generelt, men likevel ha hund selv (miniatyr)... Jeg kan liksom ikke i min villeste fantasi forstå hvordan en chihuahua kan virke skremmende på noen som helst, men kan godt forstå at store hunder kan være det...

Og by the way - kunne sikkert møtt opp på veterinærkontoret i høye hæler og et greit lag med sminke på, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke trasker i marka fullt utstyrt i joggings og med fett hår også! Det er vel noe som heter at man skal ikke skue hunden på hårene eller fanten på fillene? :)

Når det er sagt, er heller ikke jeg særlig fan av hundehold for pyntens skyld...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun dama sa hun var livredd hunder og da tydeligvis ikke bare store hunder. Jeg vet jag var veldig raskt til å forhånddømme denne dama, men tror alle her hadde vært enig med meg om dere hadde sett henne.

Greit at man som hundeeier kan være litt redd andre hunder og ikke sin egen. Men det er forskjell på det og det å være livredd. Hvordan skal man da få sosialisert hunden sin? Dersom den dama bruker hunden sin som veskepynt, så tregnger vel ikke hunden å sosialiseres fordi den ikke kommer til å omgå andre hunder uansett.

Hun dama minnet meg veldig om min svigermor. Min sviger mor er opprinnelig fra et land som ikke har så stor omgang med hunder (noe hun dama hos vetten også var). Hun har også sååå lyst på pomme fordi de er så søte og kan kose med henne hele dagen. Hun surfer på nettet og finner mye sukkersøte klør og halsbånd og drømmer seg vekk. MEN min svigermor er livredd hunder. Hun har kommet seg veldig etter at vi fikk hund, men er fremdeles livdredd andre hunder. Jeg ser ikke for meg at hun får seg sin egen hund, isåfall synes jeg veldig synd på hunden. Ikkemisforstå jeg har ei super svigermor, men hun egner seg ikke til å ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hos veterinæren i dag og vaksinerte Tussie. Da vi kom ut fra kontoret og inn i venteværelset skremte Tussie vettet dama skrek høyt og gjemte seg bak skranken! Hun sa hun var livredd for hunder. Sambo stakk i bilen med Tussie mens jeg sto i kø for å betale. Dama skulle ha zoolac til chihuahuaen sin. Da fikk jeg nesten sjokk.

Synes ikke det er så merkelig da man har en så liten "hund". Da jeg hadde Rottweiler opplevde jeg det samme ved et par anledninger hos veterinæren, enda den var snill som et lam, bjeffet ikke og fremsto som en rolig hund.

Men er enig med deg gjeldende det å gå tur. Kan ikke være noe særlig for hunden om ikke eieren lar hunden få leke litt med andre hunder. Men for det vi vet så kan det jo hende at hun kjenner hundene i nabolaget og er trygg på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...