Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor bør akvariet stå?


millis

Recommended Posts

Kanskje litt mye grus men det er en smakssak.

Har selv gravd grop i grusen til kolba i yngelkaret. Bare sjekk at temperaturen holder seg stabil over noen dager så ser du om kolben er grei.

Kolben må ikke stå loddrett eller ligge vannrett, den kan godt stå litt på skjeve uten at det gjør noe.

Kampfisk bør gå i minst 30 liter, men en enslig hanne kan gå i en 20 liter. Men da blir det ikke noe annen fisk på deg da.

Og gullfisk bør du glemme av flere grunner: de trenger et stort kar en lavere temperatur enn annen tropisk fisk

Guppy er anbefalt i 40 liter og oppover, men et par-tre hanner går sikkert greit. men jeg tror ikke du bør ha par for da blir det fort fullt... :P

Sammen med guppyen kan du ha ei kampfiskhunn eller to. De er fredelige og går med det meste.

Netteliten: Hvorfor i all verden skal du ha salt i et kar til ferskvannsfisk?? Salt tar overhodet ikke bort Nitritt! Nitritt dannes fordi bakteriefloraen i filtermaterialet ikke har fått utviklet nok av de rette bakteriene som bryter ned Nitritt, eller ved svært dårlig vannhygiene slik at filteret overbelastes. Eneste salt duger til er ved behandlign av enkelte sykdommer, men da behandles fisken i et saltbad - ikke i karet. Enkelte fiksearter, f.eks. Corrydoraser, er svært følsomme for salt og kan faktisk dø av det.

Aquasafe er bortkastete penger. Det er et middel som binder tungmetaller i vannet og det er ikke et utbredt problem med kranvannet her i norden.

Alger har ingen sammenheng med næring i vannet, det reguleres av lysforhold (fotosyntesen som gjelder her).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Plantene dine ser da fine ut de! Hørtes jo ut som om du kvesta de helt. :P

Men jeg synes du har altfor mye grus i da men... Hvor mye tok du oppi?

3 Guppyhanner og et par kampfiskhunner oppi der blir bra vet. Flott at du la ut bilder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He,he,he nei di ser bedre ut etter at jeg klipte dem ned :P

Var den store grønne bak til venstre jeg ikke er venner med! Ble ikke di beste bildene, hadde bare mobilkameraet. Får legge ut med fisk i og få tatt med bedre kamera når den tid kommer. Men, over til grusen....

Jeg aner ikke helt hvor mye det er for jeg sa jeg hadde 20l kar og da henta butikkmannen en åpna sekk å helte i en plastpose. Var billigere det en å kjøpe fin dyr stein, så da helte jeg oppi det han mente var bra.

Syns du jeg bør ta noe av det ut igjen???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, da...

Ja,ja på`n igjen. Men nå må jeg være forsiktig så jeg ikke mister min lille "hybelboer" :P

Da jeg titta inn i vannverdnen min, noe jeg ofte gjør selv om det ikke er fisker der enda, så la jeg merke til en liten stein på det ene bladet på planta. Så litt nærmere etter å da var det jo en knøtt liten sneile :P

Håper det ikke gjør noe at han er der???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ta ut halvparten av grusen du. :P

Den snegla kan du fint bare knerte og kaste, ellers har du snart karet fullt - de kalles ikke pestsnegler for ingen ting.... De følger med planter og formerer seg svært, svært raskt og ikke gjør de nevneverdig nytte for seg heller. Og siden du har sett en kan du vedde på at det er flere der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hev oppi en liten stim Praktbotia (sånne med gule og svarte striper), de spiser visst sånne og sneglene forsvant etter kort tid. Kule fisker er det også, men de krever litt plass tror jeg. Ellers finnes det sikkert kjemisk sneglekverk eller et alternativ tre, ta opp alle plantene, skylle av dem og plukke sneglene av for hånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Praktbotia er flotte snegleryddere og du vil ha den fisken da, men noen ciklider snapper også snegler.

Ellers er det enkleste å fjerne de du ser ved kjøp av planter, hver uke ved vannbyttet og øvrig stell.

Har heldigvis ikke hatt noe problem med pestsnegler, så bare du fjerner de fra plantene før de settes i karet er mye gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk sånne for en stund siden etter å ha kjøpt nye planter. oppdaget først en, den knertet jeg og iløpet av en ukes tid knertet jeg vel 200 stk. Trodde de var borte, men nå ser de ut til å ha kommet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, så dumt med di sneglene da... <_<

Jeg har hvertfall nå tatt ut ca halvparten av grusen og den ene lille sneila jeg har sett. Så måtte jeg jo plante på nytt. Kriga igjen med hatplanta mi :lol: Nå ble jeg så irritert at jeg kasta halve planta i søppla!! Her er dagens resultat:

30102006132324p76bnq1xvnt0.jpg

Ja, se... varmekolba er ikke nedi grusen lengre ;)

30102006132325y1o3hfrsrlu3.jpg

Er jeg på rett spor nå, vil fiskene trives her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Netteliten skrev:

Fiskene kan dø om det blir nitrittopphopning i vannet, så pass på at det ikke er mye matrester i vannet, det skaper Nitritt. Litt salt i vannet er bra, det tar bort Nitritt og Aquasafe bør du ha oppi! Så finnes det vannprøver en kan ta, for å sjekke forholdene.

Med salt mener hun ikke vanlig salt, men akvariesalt. Jeg har en type som heter ektozon akvariesalt.

Å når det gjelder snegler kan du gange det antallet du ser med 10. F.eks. ser du 10 snegler har du i allefall 100 i karet.

Og dere trenger fisker til å fjerne snegler: ikke kjøp praktbotia hvis du har lite akvarium for den blir 30 cm lang. Kjøp f.eks en mindre type botia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det ble nevnt at det var akvariesalt og ikke vanelig salt :) Det trodde jeg da jeg først leste innlegget :lol: Jeg har sånn Aquasafe i vannet mitt :)

Fikk sjekka vannet da jeg kjøpte fiskene mine også, vi har eget vann så jeg var litt redd for mye kalk og div, men testen viste at vannet var perfekt :D

Jeg fjerna sneila jeg fant og så fant jeg en til dagen etter, men etter det har det ikke vært noen nye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Auquasafe er ikke nødvendig å bruke, men gjør ingen skade. Men det blir egentlig det samme som å tømme pengene i do... Aquasafe binder tungmetaller og klor men er et produkt som er laget for kontinentet - i Norge er det svært lite med tungmetaller og det brukes så lite klor i vannet at det sjeldent gjør utslag i akvariet.

Kalkholdig vann har innvirkning på PH'n så PH Minus er alltid lurt å ha stående i skapet. Sjekk PH'n en gang i mnd. og juster - norsk kranvann er oksygentrikt og dermed har en PH på godt over 7,0.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste et sted om at en måtte bruke akvariesalt. Og da jeg forhørte meg på 3 ulike butikker sa de alle at når man setter i ny fisk, burde en bruke dette saltet, og ved hvitprikke etc.

Jeg sa at jeg har maller og Corydoras, men ble anbefalt likevel, men ikke like mye som ved sykdom.

Jeg spurte også det med Aquasafe, men det MÅ jeg ha, så sant jeg ikke har brønnvann, sa de...

En vet jo ikke hva en skal tro snart.

Jeg bruker aquasafe når jeg bytter mye vann, ikke når jeg bytter bare litt. Er det ok?

Eller kan jeg trygt slutte med det så sant PH er fint?

jeg har brukt DH salt for ferskvannsakvarie, og Noraq akvariesalt.

Det står på dem;

-Forebygger Nitrittforgiftning.

-Støtebehandling ved stress.

-Effektiv overfor parasitter og sopp.

DH salt er spesielt utviklet for norsk akvarievann.

Så til deg som skal ha nytt kar, kanskje har du fisk allerede?

Men Platy er en fin og fargerik fisk som går kjempe fint sammen med kampfisk hann, om det er det du har lyst på! Jeg fikk øynene opp for dem først da det fulgte med to stk da jeg kjøpte brukt akvarie! Kjempe pene er de. ofte er fisken penere når den kommer hjem, enn i butikken! Da får den ro, trives bedre og får finere farge.

Jeg kan også anbefale frossent for som røde mygglarver, det elsker de! og blir så flotte. Det har mye mer næringsverdi enn tørre flak!

kjempe lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så klart du ha det - hvordan skal de ellers få solgt det?

Aquasafe og akvariesalt er laget for og i andre land hvor vannkvaliteten er av et helt annet kaliber enn det norske, og ingen av delene har noen innvirkning på PH eller Nitritt.

Aquasafe binder tungmetaller i vannet og nøytraliserer salter og gjør ingen skade om du velger å bruke det, men som sagt er vannkvaliteten her i Norge av en så god kvalitet at det ikke er nødvendig å bruke det - hverken jeg eller andre akvarister jeg kjenner bruker det eller har brukt det på mange, mange år.

PH har sammenheng med CO2 og KH.

Akvariesalt er kun nødvendig ved sykdom og da som saltbad - om du ikke har brakkvannsfisk da...

Og hvorfor behandle for sykdommer som ikke er der? Da vil du faktisk kunne få resistens i karet den dagen du virkelig hadde hatt behov av et saltbad.

Nitritt er sluttproduktet av nedbrytningsprosessen av ekskrementer og annet avfall - eneste måten å behandle/unngå det på er at filteret får tiden det trenger til å bygge opp bakteriekulturen som bryter ned nitritten, ikke overbelaste filteret med for mye fisk eller overforing og generell god vannhygiene ved hjelp av jevnlige delvannsbytter - salt har null og niks med nedbrytning av nitritt å gjøre.

Får man en Nitrittbombe i karet er det daglige vannbytter som hjelper.

Her er en link om Corrydoras hvor det spesifiseres at denne fisken er svært ømtåelig når det gjelder salt:

http://akvaforum.no/profile.cfm?id=5259

Les denne artikkelen så ser du hva jeg prøver å si: http://akvaforum.no/text.cfm?id=1685

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Colliegirl: jeg er ikke helt enig med deg i det du skriver om akvariesalt, akvariesaltet kan være med på å forhindre sykdom hos fisken og hindre utvikling av sykdom, hvis man bruker det jevnlig. Jeg har i litt akvariesalt hver gang jeg bytter vann, ikke mye men ei halv tesje eller noe lignende. Å like vell er ikke fiskene resistent, for som du sier skal men bruke saltbad når fiskene blir syke. Så lenge du ikke bruker "saltbadmengde" i akvarie tror jeg ikke det er så stor farer for resistens.

Men når det gjelder akvasafe og lignende produkter er det sant det du sier, selv om jeg bruker det innimellom. Men bare for å være på den sikre siden. "Better safe then sorry"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Colliegirl: jeg er ikke helt enig med deg i det du skriver om akvariesalt, akvariesaltet kan være med på å forhindre sykdom hos fisken og hindre utvikling av sykdom, hvis man bruker det jevnlig. Jeg har i litt akvariesalt hver gang jeg bytter vann, ikke mye men ei halv tesje eller noe lignende. Å like vell er ikke fiskene resistent, for som du sier skal men bruke saltbad når fiskene blir syke. Så lenge du ikke bruker "saltbadmengde" i akvarie tror jeg ikke det er så stor farer for resistens.

Men når det gjelder akvasafe og lignende produkter er det sant det du sier, selv om jeg bruker det innimellom. Men bare for å være på den sikre siden. "Better safe then sorry"

Jeg har saltet siden i sommer, ikke mistet en eneste corydoras enda.

Men har lest linken og skal ta hensyn til den...

Men en blir jo forvirret når alle mener forskjellig.

Men da gidder jeg ikke kjøpe ny Aquasafe.

Jeg har enda ikke hatt hvitprikk, har mistet to Dverggurami på en uke, men ellrs ikke mistet noen fisk siden jeg startet med akvarie i sommer, forhåpentligvis gjør jeg noe riktig...

Er fersk, vil lære så mye som mulig!

Jeg har også hørt en kan bruke vanlig salt, men da uten jod. Også ved syktom.

å få resistent akvarie er ikke noe moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre Netteliten blir nok aldri folk enige når det gjelder akvarium og ting som har med det. Hos noen kan noe funke/gå bra og hos andre går det ikke bra i hele tatt. Ingen akvarium eller fisk er like. Så det er vanskelig, spesielt det og vite hvem man skal høre på og hvem ikke.

Vet mange som bruker salt i akvariet, og coryene har det helt fint. Kommer helt sikkert ann på mengden salt man bruker. Ei venninne av meg har 4 kar med cory, og hun sier hun alltid bruker salt i karene, uten at hun har mistet en eneste cory.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en artikkel om vannverdier, tilsetningsstoffer, salt m.m og bør absolutt leses: http://nettakvariet.no/forum/showthread.php?t=1062976

Spesielt # 3b og 3c er aktuell i denne diskusjonen vedr. salt.

Går du og patter på en pastill med små mengder antibiotika daglig lurer jeg på hva som skjer den dagen du blir syk og trenger en antibiotikakur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en artikkel om vannverdier, tilsetningsstoffer, salt m.m og bør absolutt leses: http://nettakvariet.no/forum/showthread.php?t=1062976

Spesielt # 3b og 3c er aktuell i denne diskusjonen vedr. salt.

Går du og patter på en pastill med små mengder antibiotika daglig lurer jeg på hva som skjer den dagen du blir syk og trenger en antibiotikakur...

Men denne artikkelen om handler bruken av natriumklorid = bordsalt. Ikke akvariesalt. Og jeg som jeg har forstått det hele tiden er det to forskjellige ting. Eller?

Og det du sier med antibiotikakur, kan jo stemme d, men enn andre typer medisiner som astma og allergimedisiner, de brukes ofte hele året, men hjelper fortsatt når man virkelig trenger de, bare du øker mengden litt. Hva om bruken av salt kan sammenlignes med astmamedisiner og ikke antibiotika?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...