Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå er jeg møkk lei av å ha en negativ mamma!


Minadachs

Recommended Posts

Skrevet

Som tittelen på emnet sier. Ja jeg er dritt lei en negativ og lite støttende mamma. Hun bare sier til meg at jeg og hunden min aldri kommer til å gjøre det bra på utstillinger og sånn. Og om jeg så fall skal stille, ja så må det være i nærområdet. Skal jeg si hvor mange utstillinger det er i nærområdet? Jo det er 1. 1, og den holder til på Letohallen. Det er så kjipt. Jeg ser disse jentene på aldern min som drar hele norge rundt for å stille, og så får jeg ikke en gang lov til å stille utenfor nærområdet her. Nei nå er tålmodigheten min nok med hu muttern. Jeg er møkk lei, hu bare ler av at jeg har store drømmer med hund i fremtiden, og det er dager hvor jeg er så langt nede bare pga. av at hun er nedlatende til meg. Så, er det noen som har noen utrolig gode råd for å få mamma til å bli mer grei mot meg når det gjelder drømmer og sånn! For jeg har så utrolig lyst til å stille ut, men ikke lett med en mamma som jeg har!

Skrevet

Som tittelen på emnet sier. Ja jeg er dritt lei en negativ og lite støttende mamma. Hun bare sier til meg at jeg og hunden min aldri kommer til å gjøre det bra på utstillinger og sånn. Og om jeg så fall skal stille, ja så må det være i nærområdet. Skal jeg si hvor mange utstillinger det er i nærområdet? Jo det er 1. 1, og den holder til på Letohallen. Det er så kjipt. Jeg ser disse jentene på aldern min som drar hele norge rundt for å stille, og så får jeg ikke en gang lov til å stille utenfor nærområdet her. Nei nå er tålmodigheten min nok med hu muttern. Jeg er møkk lei, hu bare ler av at jeg har store drømmer med hund i fremtiden, og det er dager hvor jeg er så langt nede bare pga. av at hun er nedlatende til meg. Så, er det noen som har noen utrolig gode råd for å få mamma til å bli mer grei mot meg når det gjelder drømmer og sånn! For jeg har så utrolig lyst til å stille ut, men ikke lett med en mamma som jeg har!

HAr du også funnet ut at mammaer kan være en negativ ting? Mamma tror heller ikke at jeg kommer til å få gjort noe med hund. Og sier bare masse om at rex ikke burde bodd her osv osv.

Har desverre ingen tips, men vi kan flytte ut sammen :)

Skrevet

Ingen tips desverre.. Bare det å ta en skikkelig alvorsprat. Er mulig det ikke hjelper da..

Har en mamma selv som er veldig negativ. Hun retter på alt jeg gjør med Phoebe (veldig frustrerende, etterson hun bare er lille valpen), sier jeg ikke kan ta vare på henne osv. Hun skal alltid lære henne opp på sin måte, selv om planen før jeg fikk henne gikk ut på at jeg skulle dressere henne selv på min måte fordi hun bare er min... men men..

Min største "hevn" er å ikke høre på henne... Kjipt det med utstillingene da :)

Lykke til!

Skrevet

Ingen tips desverre.. Bare det å ta en skikkelig alvorsprat. Er mulig det ikke hjelper da..

Har en mamma selv som er veldig negativ. Hun retter på alt jeg gjør med Phoebe (veldig frustrerende, etterson hun bare er lille valpen), sier jeg ikke kan ta vare på henne osv. Hun skal alltid lære henne opp på sin måte, selv om planen før jeg fikk henne gikk ut på at jeg skulle dressere henne selv på min måte fordi hun bare er min... men men..

Min største "hevn" er å ikke høre på henne... Kjipt det med utstillingene da :)

Lykke til!

Det at jeg hevner meg over mamma med å ikke høre på henne, det går dårlig, så jeg har blitt mye mer flinkere i heimen og, og hører på mamma..:S håper det hjelper, men må skaffe meg jobb for å få hu happy!

Skrevet

Det at jeg hevner meg over mamma med å ikke høre på henne, det går dårlig, så jeg har blitt mye mer flinkere i heimen og, og hører på mamma..:S håper det hjelper, men må skaffe meg jobb for å få hu happy!

Jeg også!! Har begynt å sette inn alt skittent i oppvaskmaskinen etter de andre, rydde rundt omkring osv sov. Sendt ut søknader til jobb etc etc. Håper det løsner litt for oss begge da :);)

Skrevet

Jeg mener at en mor skal støtte barnet sitt egentlig uannsett da... så når hun ikke gjør det er jo eneste måten å forandre dette på er jo å snakke med henne å si hva du føler.. så forstår hun kanskje at du syns det er viktig med støtte... ;)

Skrevet

Mamma og jeg er veldig glad i hunder og vi ønsker og stille ut zelda når vi får henne,sette valper på henne om tre års tid hvis vi har tid og ikke noe annet går gæli.. :P

Mamman min og jeg går nesten gravide(vi gleeder oss sååå fælt til vi får zelda),Mamma er alt for meg,Støtter meg,nekter meg ikke ha dyr fordi jeg tar ansvaret,,men så er ikke vi så kranglete,,hadde alle ungdommer hatt et så fredfult forhold til mora si hadde vi levd i himmelen,

Du får bare ha lykke til,,om 5 år så er det nok bedre ;)

Skrevet

Å mina! føler med deg! Jeg er nok en av de heldige som driver og reiser rundt, men foreldrene mine er vanligvis ikke med å betale får det;) Som feks i stavanger så måte silje hjelpe meg og jeg måtte grine meg til å kjøre med noen hjem fra stavanger:p begynn å snakk med folk rundt deg som driver med utstilling angående å kjøre med dem, si at du kan feks være med å spleise på bensin! Har lagt merke til at de aller fleste synes det bare er koselig å ha med seg noen i bilen ;)

Skrevet

du er ikke alene! hva er det med foreldre og hund? greit nok at det blir mye støv osv med hund, og det tar jeg ansvar for! men når jeg sier jeg vil begynne med AG, svarer hun meg ikke! jeg blir gal!

ellers har jeg det helt fint hjemme. jeg får mat hver dag. hun vasker klærna mine! jeg har mine oppgaver..

men! jeg takkler ikke all den negative energien! hun prikker på meg hele dagen!

har bajas fått mat i dag? har du skifta vann til han? har han fått vert på do i dag? alt det passer jeg selfølgelig på! noen ganger sier hun at bajas trenger mye me enn det jeg gir han.

hun tror hun vet sååå mye mer enn meg når det gjelder hund! når bajas hadde en periode der han tisset i senga mi. mor påsto at han tisset der pga.dr va rompelokt i senga mi! HALLO! nei sier jeg, det kan ikke være det! jo sier hun! jeg sa at han hopper opp i senga mi når jeg er borte og det er unormalt at en hund vil tisse der han selv oppholder seg! og det sa hunde psykologen også! men bryr seg ikke, hun skal ha mer peiling enn meg, hun påstår ting i hytt å pine! jeg blir gaaal! han hadde da uriveis innfeksjon.

min mor skrøyder sjelden av meg. kanskje det er derfor jeg sliter med dårlig selvtillit. hun vil ikke at vi skal synest vi er bedre enn andre.

hun kjefter nesten aldri heller, hun sier ingenting. jeg vil mye heller ha ei mor som sier sin mening, og kan gi ros og ris..

jeg kan flytte ut, men skolen jeg går på er ikke langt fra der jeg bor, og det er så dyrt å bo alene. jeg får jo ikke bortebo stipend.

jeg vet hvordan du har det!

Skrevet

Det er dessverre ganske vanlig at man i en periode ikke går så godt overens med foreldrene sine. Jeg skjønner både deg og moren din. Tror ikke jeg ville vært overbegeistret av å sende tennåringsdatteren min rundt om i Norge alene. Er det noen i nærheten av der dere bor som stiller ut mye? Kanskej dere kunne blitt enige med de om du kunne bli med av og til?

Guest Just me!!
Skrevet

Skjønner deg innmari godt! Mamma ble smigret av at oppdretter så på Archie som en muligens utstillingshund, og nå skal vi stille han på Letohallen. Jeg har blitt hekta på utstillinger, og vil møte alt og alle..men gidder mamma å kjøre? Neeida.. Huff, kan ikke annet enn å glede meg til å flytte ut :P

Vi får lage en liten stiftelse og sitte på med folk til utstillinger sammen da, Mina ;)

Skrevet

Du får prøve å fortelle henne hva du føler når hun oppfører seg slik.Kan hende hun blir ganske overassket,for de er ikke bestandig klar over at de sårer ;)

Samboeren til moren min er litt sånn.Han "mobber"meg til stadighet for rasevalget mitt(han er ihugga schæferentusiast),og mener at de ikke duger til noe disse pinglebikkjene. Blir litt irritert,men det hjelper liksom litt på motivasjonen min og.Blir litt sånn;vi skal jammen motbevise påstandene! :)

Skrevet

Det at jeg hevner meg over mamma med å ikke høre på henne, det går dårlig, så jeg har blitt mye mer flinkere i heimen og, og hører på mamma..:S håper det hjelper, men må skaffe meg jobb for å få hu happy!

Hei, nå kommer en mamma inn på banen her :)

Dere må være litt lure jenter! Det finnes omveier og de omveiene gjør også foreldre stolte ;) Tjen egne penger! Ingenting gjør deg mer uavhengig enn egne penger. Kanskje ikke store sakene, men du får penger til å gjøre ting som du liker og som moren din kanskje ikke støtter. Når hun ser at du faktisk har lyst til dette og tar i ett skikkelig tak, kan det hende hun støtter deg og hjelper deg litt ekstra.

For da jeg var ung... *setter seg på hendene*

Skrevet

Jeg må si meg enig med Margrete her.. Jeg er så heldig å ha en flott, tøff og inspirerende mamma (selv om det kanskje er bittelitt lettere å se det når jeg ikke bor hjemme lenger;)), men hun har da ikke alltid klappet i hendene og lagd fanfare for alle mine innfall gjennom årene. De aller fleste unge har noen interesser som kommer og går, det er helt naturlig, og det blir jo da også naturlig at foreldre stiller seg litt avventendene. Vis at dere VIRKELIG vil det. Engasjer dere, tjen egne penger til reise og opphold, jobb mye med hunden, ta ansvar og vis at dette ikke er noe som vil gå over av seg selv.

Dessuten er det også "perfectly natural" at man i tenårene drar seg lenger og lenger fra foreldrene sine, det handler om å løsrive seg og bli selvstendig, og det er helt nødvendig for at man skal klare seg alene.. Tror jeg;) Og jeg tror også at den beste måten å takle sånne problemer på er å forklare moren din hva du føler. Klarer du det ikke face til face uten å bli sint eller lei deg, skriv et lite brev. Disse mødrene er gjerne ikke så dumme som man i perioder tror.

Skrevet

Uff... dumt at flere av dere har det slik. :) Min mor har støttet meg masse med det jeg vil gjøre. Hun har kjørt meg til stallen og sittet i ridehallen og ventet på at ridetimen skulle bli ferdig. Hun har sittet i mange timer på skytebanen og ventet på meg når jeg har skutt osv osv. Hun har også betalt mye for utstyr og sånnt. Hun vil at jeg skal gjøre det jeg trives meg og liker. Og støtter meg og sier at jeg er flink osv. Spesiellt med tegningen min. Jeg har ikke vært veldig vanskelig eller tverr, så jeg tror det går litt begge veier. At noen ikke er takknemmelig og nærmest forventer ditt og datt hos moren sin og blir sur og kjefter hvis det ikke går som de vil. Søsteren min var sånn, og forholdet mellom ho og mamma var annerledes enn med meg.

Men klart noen mødre virker jo veldig kjipe, og sånnt syns jeg ikke noe om. Mødre bør egasjere seg i det barna deres brenner for! ikke nødvendigvis spandere alt hele tiden, men vise at man syns det er bra og gir støtte.

Skrevet

Som tittelen på emnet sier. Ja jeg er dritt lei en negativ og lite støttende mamma. Hun bare sier til meg at jeg og hunden min aldri kommer til å gjøre det bra på utstillinger og sånn. Og om jeg så fall skal stille, ja så må det være i nærområdet. Skal jeg si hvor mange utstillinger det er i nærområdet? Jo det er 1. 1, og den holder til på Letohallen. Det er så kjipt. Jeg ser disse jentene på aldern min som drar hele norge rundt for å stille, og så får jeg ikke en gang lov til å stille utenfor nærområdet her. Nei nå er tålmodigheten min nok med hu muttern. Jeg er møkk lei, hu bare ler av at jeg har store drømmer med hund i fremtiden, og det er dager hvor jeg er så langt nede bare pga. av at hun er nedlatende til meg. Så, er det noen som har noen utrolig gode råd for å få mamma til å bli mer grei mot meg når det gjelder drømmer og sånn! For jeg har så utrolig lyst til å stille ut, men ikke lett med en mamma som jeg har!

Vel, forholdet mellom datter og mor er ofte ikke basert¨på fullstendig ærlighet. Med det mener jeg at det kan være veldig gode grunner til at mødrene oppfører seg slik de gjør, men barna får ikke vite det. Ikke alle mødre liker å måtte fortelle et ivrig barn at "nei, vi har ikke råd", eller "nei, jeg er utmattet og sliten". Og veldig mange sliter med dårligere råd enn hva barna tror. Utstillinger er DYRT og koster ihvertfall 1000 kroner for èn utstilling når man iregner bensin , overnatting, mat, påmeldingsavgift, pelsstell etc. Tjener man de pengene selv er det jo OK, men barna skal i tillegg kjøres og hentes. Jeg forstår at moren din vil at du skal stille ut i nærområdet, men ta en prat med henne og hør hvor grensene går. Ved Oslo/kongsberg/Hamar etc. Da finner du fort mange flere utstillinger du kan delta på.

Vet ikke med din situasjon, men hvis moren din er alene med deg og kanskje søsken i tillegg, så ER det vanskelig å få kabalen til å gå opp. Broren skal på fotballkamp, søstera skal på håndballkamp (bare et eksempel), du skal på utstilling og opp i alt dette skal moren ha sin frihelg og tid til å dyrke sine egne hobbyer. Kanskje hun er sliten? Mødre elsker barna sine, og bekymrer seg mye for dems ve og vel selv om det ikke alltid oppfattes slik av tenåringer.

Det du kommer lengst med er å ha et åpent sinn for hvilke årsaker som ligger bak hennes beslutninger, snakke til henne på en rolig og voksen måte selv om det koker inni deg, argumentere godt og gjennomtenkt og bidra selv til å ordne det slik at:

- at det ikke koster mye penger,

- at du kan sitte på med noen som moren din har møtt og stoler på

- at du alltid (!) overholder avtaler om å ringe uansett hvor du er (jo oftere du ringer, jo mer beroliget blir dem)

- at du viser forståelse for hennes situasjon (det er hennes frihelg også)

- at du bidrar hjemme uten å måtte bli bedt om det (passe småsøsken f.eks?)

Og det beste salgsargumentet som finnes "jeg syns det er så koselig når du og jeg gjør noe sammen, som f.eks å dra på utstilling med hunden". :)

Skrevet

jeg har snakkket ut med min mor, og som Terrier sier er det somregel alltid noe bak handlingen.. foreldrene våre har utrolig mye som vi ikke vet om! bare husk at hun sier ikke at du ikke kan for å være irriterende eller noe. hun sier nei av en eller annen grunn!

Skrevet

Av erfaring, så ødelegger negative foreldre forholdet mellom dem og barna..

Faren min var negativ alt mulig og ektremt overbeskyttende. Selv når jeg var 18år og bodde hjemme, så klaga han på at jeg ikke la meg når klokka var over 23.00. Alt dette tullet gjorde at jeg fikk dårlig konsentrasjon og gjorde lite lekser.

Men nå som jeg har flyttet ut, så går det meste greit, lite han kan si nå.

Skrevet

Har det nesten slik når det gjelder utstilling jeg også :D

Oppdretteren mener Taika ble den fineste i kullet sitt, og at hun kommer til å gjøre det veldig bra på utstilling, bare jeg får trent litt mer på å gå i ringen ;)

Så når jeg sier at mamma må betale, også får hun igjen penger, sier hun; at det hjelper ikke å stille ut når hunden ikke vil gå i ringen. Og når Taika ikke vil gå i ringen, kan du ikke stille da vettu.

Men siste utstilling vi var på var Hundefestivalen, og før det hadde vi nesten ikke trent noen ting. Nå derimot har jeg trent mye med henne, men mamma bare ler hånlig når jeg sier at hvis jeg trener mer med henne, så kan vi få til å gå pent i ringen ;) Blir så oppgitt over henne...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...