Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå er jeg møkk lei av å ha en negativ mamma!


Minadachs

Recommended Posts

Som tittelen på emnet sier. Ja jeg er dritt lei en negativ og lite støttende mamma. Hun bare sier til meg at jeg og hunden min aldri kommer til å gjøre det bra på utstillinger og sånn. Og om jeg så fall skal stille, ja så må det være i nærområdet. Skal jeg si hvor mange utstillinger det er i nærområdet? Jo det er 1. 1, og den holder til på Letohallen. Det er så kjipt. Jeg ser disse jentene på aldern min som drar hele norge rundt for å stille, og så får jeg ikke en gang lov til å stille utenfor nærområdet her. Nei nå er tålmodigheten min nok med hu muttern. Jeg er møkk lei, hu bare ler av at jeg har store drømmer med hund i fremtiden, og det er dager hvor jeg er så langt nede bare pga. av at hun er nedlatende til meg. Så, er det noen som har noen utrolig gode råd for å få mamma til å bli mer grei mot meg når det gjelder drømmer og sånn! For jeg har så utrolig lyst til å stille ut, men ikke lett med en mamma som jeg har!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tittelen på emnet sier. Ja jeg er dritt lei en negativ og lite støttende mamma. Hun bare sier til meg at jeg og hunden min aldri kommer til å gjøre det bra på utstillinger og sånn. Og om jeg så fall skal stille, ja så må det være i nærområdet. Skal jeg si hvor mange utstillinger det er i nærområdet? Jo det er 1. 1, og den holder til på Letohallen. Det er så kjipt. Jeg ser disse jentene på aldern min som drar hele norge rundt for å stille, og så får jeg ikke en gang lov til å stille utenfor nærområdet her. Nei nå er tålmodigheten min nok med hu muttern. Jeg er møkk lei, hu bare ler av at jeg har store drømmer med hund i fremtiden, og det er dager hvor jeg er så langt nede bare pga. av at hun er nedlatende til meg. Så, er det noen som har noen utrolig gode råd for å få mamma til å bli mer grei mot meg når det gjelder drømmer og sånn! For jeg har så utrolig lyst til å stille ut, men ikke lett med en mamma som jeg har!

HAr du også funnet ut at mammaer kan være en negativ ting? Mamma tror heller ikke at jeg kommer til å få gjort noe med hund. Og sier bare masse om at rex ikke burde bodd her osv osv.

Har desverre ingen tips, men vi kan flytte ut sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen tips desverre.. Bare det å ta en skikkelig alvorsprat. Er mulig det ikke hjelper da..

Har en mamma selv som er veldig negativ. Hun retter på alt jeg gjør med Phoebe (veldig frustrerende, etterson hun bare er lille valpen), sier jeg ikke kan ta vare på henne osv. Hun skal alltid lære henne opp på sin måte, selv om planen før jeg fikk henne gikk ut på at jeg skulle dressere henne selv på min måte fordi hun bare er min... men men..

Min største "hevn" er å ikke høre på henne... Kjipt det med utstillingene da :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen tips desverre.. Bare det å ta en skikkelig alvorsprat. Er mulig det ikke hjelper da..

Har en mamma selv som er veldig negativ. Hun retter på alt jeg gjør med Phoebe (veldig frustrerende, etterson hun bare er lille valpen), sier jeg ikke kan ta vare på henne osv. Hun skal alltid lære henne opp på sin måte, selv om planen før jeg fikk henne gikk ut på at jeg skulle dressere henne selv på min måte fordi hun bare er min... men men..

Min største "hevn" er å ikke høre på henne... Kjipt det med utstillingene da :)

Lykke til!

Det at jeg hevner meg over mamma med å ikke høre på henne, det går dårlig, så jeg har blitt mye mer flinkere i heimen og, og hører på mamma..:S håper det hjelper, men må skaffe meg jobb for å få hu happy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at jeg hevner meg over mamma med å ikke høre på henne, det går dårlig, så jeg har blitt mye mer flinkere i heimen og, og hører på mamma..:S håper det hjelper, men må skaffe meg jobb for å få hu happy!

Jeg også!! Har begynt å sette inn alt skittent i oppvaskmaskinen etter de andre, rydde rundt omkring osv sov. Sendt ut søknader til jobb etc etc. Håper det løsner litt for oss begge da :);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at en mor skal støtte barnet sitt egentlig uannsett da... så når hun ikke gjør det er jo eneste måten å forandre dette på er jo å snakke med henne å si hva du føler.. så forstår hun kanskje at du syns det er viktig med støtte... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma og jeg er veldig glad i hunder og vi ønsker og stille ut zelda når vi får henne,sette valper på henne om tre års tid hvis vi har tid og ikke noe annet går gæli.. :P

Mamman min og jeg går nesten gravide(vi gleeder oss sååå fælt til vi får zelda),Mamma er alt for meg,Støtter meg,nekter meg ikke ha dyr fordi jeg tar ansvaret,,men så er ikke vi så kranglete,,hadde alle ungdommer hatt et så fredfult forhold til mora si hadde vi levd i himmelen,

Du får bare ha lykke til,,om 5 år så er det nok bedre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å mina! føler med deg! Jeg er nok en av de heldige som driver og reiser rundt, men foreldrene mine er vanligvis ikke med å betale får det;) Som feks i stavanger så måte silje hjelpe meg og jeg måtte grine meg til å kjøre med noen hjem fra stavanger:p begynn å snakk med folk rundt deg som driver med utstilling angående å kjøre med dem, si at du kan feks være med å spleise på bensin! Har lagt merke til at de aller fleste synes det bare er koselig å ha med seg noen i bilen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du er ikke alene! hva er det med foreldre og hund? greit nok at det blir mye støv osv med hund, og det tar jeg ansvar for! men når jeg sier jeg vil begynne med AG, svarer hun meg ikke! jeg blir gal!

ellers har jeg det helt fint hjemme. jeg får mat hver dag. hun vasker klærna mine! jeg har mine oppgaver..

men! jeg takkler ikke all den negative energien! hun prikker på meg hele dagen!

har bajas fått mat i dag? har du skifta vann til han? har han fått vert på do i dag? alt det passer jeg selfølgelig på! noen ganger sier hun at bajas trenger mye me enn det jeg gir han.

hun tror hun vet sååå mye mer enn meg når det gjelder hund! når bajas hadde en periode der han tisset i senga mi. mor påsto at han tisset der pga.dr va rompelokt i senga mi! HALLO! nei sier jeg, det kan ikke være det! jo sier hun! jeg sa at han hopper opp i senga mi når jeg er borte og det er unormalt at en hund vil tisse der han selv oppholder seg! og det sa hunde psykologen også! men bryr seg ikke, hun skal ha mer peiling enn meg, hun påstår ting i hytt å pine! jeg blir gaaal! han hadde da uriveis innfeksjon.

min mor skrøyder sjelden av meg. kanskje det er derfor jeg sliter med dårlig selvtillit. hun vil ikke at vi skal synest vi er bedre enn andre.

hun kjefter nesten aldri heller, hun sier ingenting. jeg vil mye heller ha ei mor som sier sin mening, og kan gi ros og ris..

jeg kan flytte ut, men skolen jeg går på er ikke langt fra der jeg bor, og det er så dyrt å bo alene. jeg får jo ikke bortebo stipend.

jeg vet hvordan du har det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre ganske vanlig at man i en periode ikke går så godt overens med foreldrene sine. Jeg skjønner både deg og moren din. Tror ikke jeg ville vært overbegeistret av å sende tennåringsdatteren min rundt om i Norge alene. Er det noen i nærheten av der dere bor som stiller ut mye? Kanskej dere kunne blitt enige med de om du kunne bli med av og til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Skjønner deg innmari godt! Mamma ble smigret av at oppdretter så på Archie som en muligens utstillingshund, og nå skal vi stille han på Letohallen. Jeg har blitt hekta på utstillinger, og vil møte alt og alle..men gidder mamma å kjøre? Neeida.. Huff, kan ikke annet enn å glede meg til å flytte ut :P

Vi får lage en liten stiftelse og sitte på med folk til utstillinger sammen da, Mina ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får prøve å fortelle henne hva du føler når hun oppfører seg slik.Kan hende hun blir ganske overassket,for de er ikke bestandig klar over at de sårer ;)

Samboeren til moren min er litt sånn.Han "mobber"meg til stadighet for rasevalget mitt(han er ihugga schæferentusiast),og mener at de ikke duger til noe disse pinglebikkjene. Blir litt irritert,men det hjelper liksom litt på motivasjonen min og.Blir litt sånn;vi skal jammen motbevise påstandene! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at jeg hevner meg over mamma med å ikke høre på henne, det går dårlig, så jeg har blitt mye mer flinkere i heimen og, og hører på mamma..:S håper det hjelper, men må skaffe meg jobb for å få hu happy!

Hei, nå kommer en mamma inn på banen her :)

Dere må være litt lure jenter! Det finnes omveier og de omveiene gjør også foreldre stolte ;) Tjen egne penger! Ingenting gjør deg mer uavhengig enn egne penger. Kanskje ikke store sakene, men du får penger til å gjøre ting som du liker og som moren din kanskje ikke støtter. Når hun ser at du faktisk har lyst til dette og tar i ett skikkelig tak, kan det hende hun støtter deg og hjelper deg litt ekstra.

For da jeg var ung... *setter seg på hendene*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med Margrete her.. Jeg er så heldig å ha en flott, tøff og inspirerende mamma (selv om det kanskje er bittelitt lettere å se det når jeg ikke bor hjemme lenger;)), men hun har da ikke alltid klappet i hendene og lagd fanfare for alle mine innfall gjennom årene. De aller fleste unge har noen interesser som kommer og går, det er helt naturlig, og det blir jo da også naturlig at foreldre stiller seg litt avventendene. Vis at dere VIRKELIG vil det. Engasjer dere, tjen egne penger til reise og opphold, jobb mye med hunden, ta ansvar og vis at dette ikke er noe som vil gå over av seg selv.

Dessuten er det også "perfectly natural" at man i tenårene drar seg lenger og lenger fra foreldrene sine, det handler om å løsrive seg og bli selvstendig, og det er helt nødvendig for at man skal klare seg alene.. Tror jeg;) Og jeg tror også at den beste måten å takle sånne problemer på er å forklare moren din hva du føler. Klarer du det ikke face til face uten å bli sint eller lei deg, skriv et lite brev. Disse mødrene er gjerne ikke så dumme som man i perioder tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... dumt at flere av dere har det slik. :) Min mor har støttet meg masse med det jeg vil gjøre. Hun har kjørt meg til stallen og sittet i ridehallen og ventet på at ridetimen skulle bli ferdig. Hun har sittet i mange timer på skytebanen og ventet på meg når jeg har skutt osv osv. Hun har også betalt mye for utstyr og sånnt. Hun vil at jeg skal gjøre det jeg trives meg og liker. Og støtter meg og sier at jeg er flink osv. Spesiellt med tegningen min. Jeg har ikke vært veldig vanskelig eller tverr, så jeg tror det går litt begge veier. At noen ikke er takknemmelig og nærmest forventer ditt og datt hos moren sin og blir sur og kjefter hvis det ikke går som de vil. Søsteren min var sånn, og forholdet mellom ho og mamma var annerledes enn med meg.

Men klart noen mødre virker jo veldig kjipe, og sånnt syns jeg ikke noe om. Mødre bør egasjere seg i det barna deres brenner for! ikke nødvendigvis spandere alt hele tiden, men vise at man syns det er bra og gir støtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tittelen på emnet sier. Ja jeg er dritt lei en negativ og lite støttende mamma. Hun bare sier til meg at jeg og hunden min aldri kommer til å gjøre det bra på utstillinger og sånn. Og om jeg så fall skal stille, ja så må det være i nærområdet. Skal jeg si hvor mange utstillinger det er i nærområdet? Jo det er 1. 1, og den holder til på Letohallen. Det er så kjipt. Jeg ser disse jentene på aldern min som drar hele norge rundt for å stille, og så får jeg ikke en gang lov til å stille utenfor nærområdet her. Nei nå er tålmodigheten min nok med hu muttern. Jeg er møkk lei, hu bare ler av at jeg har store drømmer med hund i fremtiden, og det er dager hvor jeg er så langt nede bare pga. av at hun er nedlatende til meg. Så, er det noen som har noen utrolig gode råd for å få mamma til å bli mer grei mot meg når det gjelder drømmer og sånn! For jeg har så utrolig lyst til å stille ut, men ikke lett med en mamma som jeg har!

Vel, forholdet mellom datter og mor er ofte ikke basert¨på fullstendig ærlighet. Med det mener jeg at det kan være veldig gode grunner til at mødrene oppfører seg slik de gjør, men barna får ikke vite det. Ikke alle mødre liker å måtte fortelle et ivrig barn at "nei, vi har ikke råd", eller "nei, jeg er utmattet og sliten". Og veldig mange sliter med dårligere råd enn hva barna tror. Utstillinger er DYRT og koster ihvertfall 1000 kroner for èn utstilling når man iregner bensin , overnatting, mat, påmeldingsavgift, pelsstell etc. Tjener man de pengene selv er det jo OK, men barna skal i tillegg kjøres og hentes. Jeg forstår at moren din vil at du skal stille ut i nærområdet, men ta en prat med henne og hør hvor grensene går. Ved Oslo/kongsberg/Hamar etc. Da finner du fort mange flere utstillinger du kan delta på.

Vet ikke med din situasjon, men hvis moren din er alene med deg og kanskje søsken i tillegg, så ER det vanskelig å få kabalen til å gå opp. Broren skal på fotballkamp, søstera skal på håndballkamp (bare et eksempel), du skal på utstilling og opp i alt dette skal moren ha sin frihelg og tid til å dyrke sine egne hobbyer. Kanskje hun er sliten? Mødre elsker barna sine, og bekymrer seg mye for dems ve og vel selv om det ikke alltid oppfattes slik av tenåringer.

Det du kommer lengst med er å ha et åpent sinn for hvilke årsaker som ligger bak hennes beslutninger, snakke til henne på en rolig og voksen måte selv om det koker inni deg, argumentere godt og gjennomtenkt og bidra selv til å ordne det slik at:

- at det ikke koster mye penger,

- at du kan sitte på med noen som moren din har møtt og stoler på

- at du alltid (!) overholder avtaler om å ringe uansett hvor du er (jo oftere du ringer, jo mer beroliget blir dem)

- at du viser forståelse for hennes situasjon (det er hennes frihelg også)

- at du bidrar hjemme uten å måtte bli bedt om det (passe småsøsken f.eks?)

Og det beste salgsargumentet som finnes "jeg syns det er så koselig når du og jeg gjør noe sammen, som f.eks å dra på utstilling med hunden". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av erfaring, så ødelegger negative foreldre forholdet mellom dem og barna..

Faren min var negativ alt mulig og ektremt overbeskyttende. Selv når jeg var 18år og bodde hjemme, så klaga han på at jeg ikke la meg når klokka var over 23.00. Alt dette tullet gjorde at jeg fikk dårlig konsentrasjon og gjorde lite lekser.

Men nå som jeg har flyttet ut, så går det meste greit, lite han kan si nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det nesten slik når det gjelder utstilling jeg også :D

Oppdretteren mener Taika ble den fineste i kullet sitt, og at hun kommer til å gjøre det veldig bra på utstilling, bare jeg får trent litt mer på å gå i ringen ;)

Så når jeg sier at mamma må betale, også får hun igjen penger, sier hun; at det hjelper ikke å stille ut når hunden ikke vil gå i ringen. Og når Taika ikke vil gå i ringen, kan du ikke stille da vettu.

Men siste utstilling vi var på var Hundefestivalen, og før det hadde vi nesten ikke trent noen ting. Nå derimot har jeg trent mye med henne, men mamma bare ler hånlig når jeg sier at hvis jeg trener mer med henne, så kan vi få til å gå pent i ringen ;) Blir så oppgitt over henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...