"Referanse" fra valpekjøpere?

[SusanneL]

Hei,

Man hører jo stadig vekk om at valpespekulanter skal høre med andre valpekjøpere fra oppdretteren, for å sjekke seriøsitet, oppfølging, etc.. Dette er noe jeg ofte har lurt litt på, og håper noen her har noen erfaring på dette området.

Hvordan gjøres dette i praksis? Spør den interesserte oppdretteren selv om noen navn/tel.nummer til andre valpekjøpere, kontakter de klubben, eller hva?

Hvis de kontakter oppdretteren skulle det jo bli ganske "feil" - med tanke på at oppdr. kanskje ikke gir ut (eller engang har) tel.nummer til de som kjøpte hund for 10-15 år siden og man ikke har hørt stort ifra etter hunden ble ett år..

Men det blir jo like "feil" å gi de tel.nummeret til valpekjøperne som gjennom årenes løp har blitt noen av ens beste venner..

Og klubben - har de egentlig lov til å gi ut info om hvilke valpekjøpere som en oppdretter har?

Håper å høre hva andres erfaring er på dette - sånn i tilfelle spørsmålet kommer opp noen gang her...

Susanne

[SFX]

Hei!

Jeg har ingen direkte erfaring med dette, men kan nå gjøre meg noen gjetninger:

Jeg vet om flere raseklubber som enten i sine medlemsblad eller som en servicepakke trykker opp valperegistreringer, røntgenresultat og annen informasjon som NKK sender ut til raseklubbene. Slik kan jo interesserte få full oversikt over hvor valper havner.

Utstillingskataloger er jo en kilde.

Enkelte oppdrettere har hjemmesider hvor det er lett å finne ut hvem eier av de ulike valpene er.

Googler man kennelnavnet, vil man jo også finne hjemmesider til valpekjøpere.

Jeg vil selv google potensielle valpekjøpere jeg ikke kjenner til, for å se hva jeg finner. Har googlet et par som jeg har funnet ut har hjemmeside hvor det framgår en ideologi om hundehold og avl som samsvarer så dårlig med min egen at jeg ikke vil selge valp til dem. Det er utrolig mye man kan finne ved hjelp av internett - både for selger og kjøper.

[SusanneL]

Tusen takk for svar Emma!

Ja, her har du selvsagt noen gode poeng - som jeg ikke hadde tenkt på (bortsett fra denne Googling'en). Men det er kanskje fordi jeg ikke har engang vurdert selv å sette valpekjøperes navn på trykk på egen hjemmeside.. Og klubben vår gir heller ikke ut slik informasjon til valpespekulanter. Men dette er mest fordi jeg har en enorm respekt for datalovgivningen og folks rett til privatliv (selv om de har kjøpt valp av meg).

Men tusen takk for masse input!

Susanne

[Maria]

Jeg kan bare snakke ut i fra det jeg selv har vært med på angående dette.

Oppdretteren min har blitt spurt om det er tidligere valpekjøpere i Oslo-området som er interessert i å la kommende valpekjøpere få hilse på hunden deres. Oppdretteren "min" har spurt meg om dette to ganger, da det er meg hun har mest kontakt med av de som har valp fra henne i Oslo-området. Men jeg kjenner de fleste andre som har valp fra henne i mitt område, og vet at alle har utrolig flotte hunder, og ikke har noe negativt å si om oppdretteren. Derfor er det nok pga. kontakten hun ber meg. Vet hun har spurt et par andre valpekjøpere om dette tidligere også.

Det kommer noen til meg i morgen, for å hilse på Chessea, da de aldri har sett en Portugiser i levende live. Det synes jeg er helt greit. Det går jo i så fall veldig lite i å promotere oppdretteren ved slike møter.. Det det i hovedsak går i er jo å snakke om rasen som helhet, og å lære den kommende valpekjøperen mer om rasen. Jeg ser på det som veldig positivt, og oppfordrer alltid den kommende valpekjøperen til å gå på vannhundtreff for eks. Eller på utstillinger, for å lære mer.

Vet ikke om dette ga deg svar på spm. ditt, men..

[SFX]

Ja, her har du selvsagt noen gode poeng - som jeg ikke hadde tenkt på (bortsett fra denne Googling'en). Men det er kanskje fordi jeg ikke har engang vurdert selv å sette valpekjøperes navn på trykk på egen hjemmeside.. Og klubben vår gir heller ikke ut slik informasjon til valpespekulanter. Men dette er mest fordi jeg har en enorm respekt for datalovgivningen og folks rett til privatliv (selv om de har kjøpt valp av meg).

Det er jo ingen hemmelighet at det er mye uvettig internettbruk - også blant hundefolk. Man kan fort samle opplysninger ved hjelp av litt googling og surfing. Men når det er sagt, så liker jeg de hjemmesidene med tydelige kulloversikter, og det er jo også til hjelp for oss å vite hvor i verden de ulike valpene er for avkomstgranskning og avlsplanlegging. Men det er jo forskjell på å skrive "Italia" og "Drammensveien 123". I større raser er det jo ikke alltid så lett å holde oversikt gjennom sosiale miljø, og da er hjemmesider til god hjelp. Og tenk så fint for italienske oppdrettere å finne ut at en hund fra den norske kennelen Hurlumhei nettopp er eksportert til Italia, så de kanskje kan bruke den hannhunden på tispa si om to år.

Poenget mitt er bare at det er litt vanskelig å vite hvor grensene skal gå, for at hjemmesider kan bli mest mulig informative og dermed nyttige.

[Lotta]

Hei,

Man hører jo stadig vekk om at valpespekulanter skal høre med andre valpekjøpere fra oppdretteren, for å sjekke seriøsitet, oppfølging, etc.. Dette er noe jeg ofte har lurt litt på, og håper noen her har noen erfaring på dette området.

Hvordan gjøres dette i praksis? Spør den interesserte oppdretteren selv om noen navn/tel.nummer til andre valpekjøpere, kontakter de klubben, eller hva?

Ehh, min rase er jo så liten i europeisk sammenheng at alle "kjenner" alle oppdretterne og vet sånn stort sett hva de driver på med og hva de står for... Jeg anbefaler alltid interessenter å snakke om RASEN med andre oppdrettere - og antar at de som gjør det vil i all hovedsak få samme input fra alle - men med ulike fortolkninger av rasens særegenheter - og ulike måter å vurdere/møte dem på. Jeg håper og tror at nye raseentusiaster velger oppdretter med hjertet og gjerne søker til dem de får god personlig kontakt med. Noen liker mora og andre liker dattera - og med den første hunden er det vel gjerne slik at man vil føle seg trygg og ha en "støttekontakt" i oppdretteren sin?

Hvis de kontakter oppdretteren skulle det jo bli ganske "feil" - med tanke på at oppdr. kanskje ikke gir ut (eller engang har) tel.nummer til de som kjøpte hund for 10-15 år siden og man ikke har hørt stort ifra etter hunden ble ett år..

Jeg ville vel uansett ikke oppgitt referanser til folk jeg ikke har snakket med på 10 år?

Men det blir jo like "feil" å gi de tel.nummeret til valpekjøperne som gjennom årenes løp har blitt noen av ens beste venner..

Mja - mjo - selvsagt - men dem man bare har et "normalt, godt og ordentlig forhold til" må det vel være lov å referere til? Eller?

Og klubben - har de egentlig lov til å gi ut info om hvilke valpekjøpere som en oppdretter har?

Antagelig ikke - men det framkommer da ganske greit i de fleste utstillingskataloger, prøvereferater, etc etc?

Håper å høre hva andres erfaring er på dette - sånn i tilfelle spørsmålet kommer opp noen gang her...

Susanne

Jeg ser at vi muligens forbryter oss mot datalovgivningen - for vi oppgir med stor stolthet og glede hvor valpene våre bor både på nettet og i annonser (selvsagt i forståelse med respektive eiere!) - Jeg har aldri kommet på at det skulle være problematisk i det hele tatt, men snarere ment det som anerkjennelse og skryt til de nye hjemmene - vi legger like gjerne ut leke-/kosebilder som BIS-plasseringer og prøver å "se" hver enkelt valp i kullene våre. Mitt inntrykk er at valpekjøperne setter pris på det - og at de gjerne vil "publiseres" som eiere til hundene sine!?

Jeg har også i det siste spurt flere av våre valpekjøpere om de ville være referanser og ev møte/snakke med nye interessenter både fordi de kan bekrefte/avkrefte hvordan vi er som oppdrettere, mht oppfølging, seriøsitet, prioriteringer etc - og fordi de kan presentere hundene IRL på en måte som vi vanskelig kan. Det er veldig greit synes jeg, om nye spekulanter får se en av vår rase i vanlig familie, og høre at det fungerer og hvordan med hunder av våre blodslinjer - framfor å bli det fortalt av meg som tross alt har levd livet med disse hundene i over 20 år, innrettet meg etter dem og er totalt forgapt i rasen!

Ellers bor vi i et langstrakt land med store avstander - og det er veldig greit for de fleste å få treffe en raserepresentant i nærområdet sitt om mulig, før de setter i gang å kjøpe dyre flybiletter for å treffe en oppdretter - det er jo mulig at rasen ikke er helt som man hadde tenkt seg i utgangspunktet???

[SFX]

Jeg er litt forvirret, og lurer på om jeg har misforstått Susanne, eventuelt de andre innleggene.

Med valpespekulanter forstår jeg bindeledd til eller direktepersoner fra såkalte puppy mills eller andre useriøse hundeeiere/oppdrettere/valpekjøpere. Jeg ser for meg en som er interessert i å kjøpe en valg fra en oppdretter for å ha mange kull på denne hunden, og om den ikke oppfyller minstekrav blir den "skutt bak låven" eller solgt som pet. Jeg ser for meg noen som leter etter en oppdretter som ikke ønsker ukentlige mailer med brev og oppdateringer, som ikke vil ta kontakt, som ikke bryr seg mer når "varen" er solgt. Jeg ser vel også valpespekulanter primært som utenlandske, fordi vi enda ikke har slik form for hundehold (i veldig stor grad) i Norge. Jeg ser for meg en som ønsker valp fra en spesiell oppdretter for å kunne skryte av å ha barnebarn/oldebarn fra DEN topphunden, ha det kennelnavnet i stamtavla, for å få inn populært blod (for de som tenker noe utenfor lommeboka), eller har andre grunner for å få en valp fra et bestemt sted. Skryte av at valpene er eksotiske og halvt norske, eller hva som helst.

Mens jeg synes kanskje både Maria og Lotta svarer som om det er snakk om generelt raseinteresserte som vil vite mer om rasen, vil bli kjent med en oppdretter, som trenger kontakter i nærheten fordi oppdrettere er vanskelig å finne, osv - altså mer legitime og seriøse grunner for å ønske kontakt med valpekjøpere og andre "referanser".

For meg er i hvert fall det to vesensforskjellige situasjoner. Det er forskjell på en som ønsker seg en sunn, snill og langtlevende valp av rasen, og en som skal ha en fødemaskin. Førstnevnte hjelper vi, og ønsker velkommen til enten vår rase eller i det minste hundemiljøet - de andre gjør vi det vi kan for å boikotte og ødelegge for, gjør vi ikke?

[Lotta]

Jeg er litt forvirret, og lurer på om jeg har misforstått Susanne, eventuelt de andre innleggene.

Jeg og! Still confused, but on a higher level !

Med valpespekulanter forstår jeg bindeledd til eller direktepersoner fra såkalte puppy mills eller andre useriøse hundeeiere/oppdrettere/valpekjøpere. Jeg ser for meg en som er interessert i å kjøpe en valg fra en oppdretter for å ha mange kull på denne hunden, og om den ikke oppfyller minstekrav blir den "skutt bak låven" eller solgt som pet.

Det er IKKE hva jeg tenker på når jeg bruker termen "valpespekulant" - med "valpespekulant" mener jeg ganske enkelt en hvilken som helst person som leter etter en valp. Det kan være alt fra den japanske hundehandleren som dealer hunder an mass i hele Asia og kjøper i Skandinavia, til "lille Trille" fra Aurskog som ønsker seg en ny kjæledegge.

Jeg ser for meg noen som leter etter en oppdretter som ikke ønsker ukentlige mailer med brev og oppdateringer, som ikke vil ta kontakt, som ikke bryr seg mer når "varen" er solgt. Jeg ser vel også valpespekulanter primært som utenlandske, fordi vi enda ikke har slik form for hundehold (i veldig stor grad) i Norge.

Man trenger ikke å drive "puppy mill" etter amerikansk modell for å ønske et "fjernere" forhold til oppdretteren sin? Det er nettopp derfor jeg mener folk bør snakke med så mange aktuelle oppdrettere som mulig for å finne den DE kan forholde seg til på den måten de ønsker.

Jeg ser for meg en som ønsker valp fra en spesiell oppdretter for å kunne skryte av å ha barnebarn/oldebarn fra DEN topphunden, ha det kennelnavnet i stamtavla, for å få inn populært blod (for de som tenker noe utenfor lommeboka), eller har andre grunner for å få en valp fra et bestemt sted. Skryte av at valpene er eksotiske og halvt norske, eller hva som helst.

Folks motiver og ønsker varierer stort, og man behøver ikke komme fra "utlandet" for å ha spesielle interesser - det er vel derfor oppdretterne også ønsker å bli best mulig kjent med valpekjøperne FØR salget...

Mens jeg synes kanskje både Maria og Lotta svarer som om det er snakk om generelt raseinteresserte som vil vite mer om rasen, vil bli kjent med en oppdretter, som trenger kontakter i nærheten fordi oppdrettere er vanskelig å finne, osv - altså mer legitime og seriøse grunner for å ønske kontakt med valpekjøpere og andre "referanser".

Ja?

For meg er i hvert fall det to vesensforskjellige situasjoner. Det er forskjell på en som ønsker seg en sunn, snill og langtlevende valp av rasen, og en som skal ha en fødemaskin.

Men begge vil vel forhøre seg for å få en vare som tilfredsstiller behovene best mulig?

Førstnevnte hjelper vi, og ønsker velkommen til enten vår rase eller i det minste hundemiljøet - de andre gjør vi det vi kan for å boikotte og ødelegge for, gjør vi ikke?

Jeg er litt usikker på hvorfor en "puppy mill" oppdretter fra "Ytre Langvekkistan" skulle være interessert i å snakke med "familien Glum" på Vinstra som har kjøpt en kosehund fra mitt stueoppdrett, jeg da?

[SFX]

Det er IKKE hva jeg tenker på når jeg bruker termen "valpespekulant" - med "valpespekulant" mener jeg ganske enkelt en hvilken som helst person som leter etter en valp. Det kan være alt fra den japanske hundehandleren som dealer hunder an mass i hele Asia og kjøper i Skandinavia, til "lille Trille" fra Aurskog som ønsker seg en ny kjæledegge.

Det er jo interessant å få fram hvor forskjellig definisjon vi har av ordet valpespekulant - det forklarer jo at vi tenker veldig forskjellig. Det hadde vært interessant å vite hva Susanne egentlig spurte om. Spekulant er for meg så negativt ladet at jeg ikke vil bruke det om enhver som er interessert i en valp. Jeg vil heller bruke for eksempel potensiell valpekjøper, valpeinteressert, eller noe mer nøytralt/positivt ladet. En

Man trenger ikke å drive "puppy mill" etter amerikansk modell for å ønske et "fjernere" forhold til oppdretteren sin? Det er nettopp derfor jeg mener folk bør snakke med så mange aktuelle oppdrettere som mulig for å finne den DE kan forholde seg til på den måten de ønsker.

Jeg er helt enig med deg i at ikke bare det jeg ser på som valpespekulanter ønsker fjerne/fraværende forhold til oppdretter, og jeg tror ikke jeg sa det heller. Men det er et av kjennetegnene ved blant andre valpespekulantene - i mine øyne. Nettopp fordi de driver et hundehold/-produksjon som ikke alle ser på med blide øyne må de sikre seg at oppdretter aldri vil ønske eller kreve kontakt.

Folks motiver og ønsker varierer stort, og man behøver ikke komme fra "utlandet" for å ha spesielle interesser - det er vel derfor oppdretterne også ønsker å bli best mulig kjent med valpekjøperne FØR salget

Selvfølgelig! Men her er jo poenget - med utgangspunkt i min definisjon, som jeg baserte forrige innlegg på - at valpespekulanten må finne den oppdretteren som vil by på minst "problem" for dem. Men jeg har da møtt nok av norske valpeinteresserte med krav så urealistiske og/eller spesifiserte at man blir helt blå. Men det er da gjerne av for meg mer etisk forsvarlige argument som at de skal ha en ny Bonzo enn at tispa skal få 100 valper de kan selge til 20.000 kroner.

Men begge vil vel forhøre seg for å få en vare som tilfredsstiller behovene best mulig?

Ja, men de har veldig forskjellige krav og ønsker, og motivasjon! Hvis en person ringer og jeg etter et googlesøk ser at personen for eksempel parrer tispene på hver løpetid, sirkulerer på advarselslister for puppy mill-mellomledd, også videre - da er ikke det en jeg vil hjelpe. Mens familien som vil ha en lekekamerat og turkompis fortjener hjelp til å finne ut at denne rasen er eller er ikke rasen for dem.

Jeg er litt usikker på hvorfor en "puppy mill" oppdretter fra "Ytre Langvekkistan" skulle være interessert i å snakke med "familien Glum" på Vinstra som har kjøpt en kosehund fra mitt stueoppdrett, jeg da?

Det prøver jeg å argumentere for ved å vise at de trenger noe. Kan man "stemple" valpen som noe ekstra, kan man fort doble prisen. Si at den har europeisk blod, at bestefaren er fra den velkjente kennelen. Det er skummelt å komme med konkrete eksempler, for det er ikke realt å la hunder og eiere bli assosiert med noe de ikke har noe som helst med å gjøre. Men la oss nå si at en viss norsk hund som har blitt BIS på en viss stor britisk utstilling har et navn som er kjent i mange, mange land. Og at en valp som var barnebarn eller oldebarn av denne ville kunne gi oppdretteren mye, mye mer penger? Da ville de sikkert gjøre en innsats for å finne ut hvilke avkom denne hunden hadde, og undersøke om kanskje en av valpekjøperne i all sin naivitet syntes det var stor stas å selge en valp fra sin tispe til det store utland. Hvis ditt "stueoppdrett" hadde fått fram denne storvinneren, ville de gjerne dra til Vinstra for å få et barnebarn av storvinneren.

Misforstå meg rett, jeg mener ikke å advare mot å selge valper utenlands. Men når trådstarter bruker begrepet valpespekulant var dette det jeg assosierte med det. Etter hvert slo det meg at kanskje dere andre hadde andre definisjoner, og derfor ville jeg avklare. Håper du forstår hva jeg legger i ordet, og at det speiler mine argument og eksempler i innlegget.

[fidelio]

Ikke for å blande meg, noe jeg jo gjør, men tror dere snakker litt forbi hverandre nå. Eller, emma, ikke vondt ment, men du snakket ihvertfall langt forbi meg

Jeg oppfattet lottas poeng som noe sånt som at hvis en puppymilleier fant en valp han ville ha som avlshund så ville h*n nok ikke brydd seg så veldig mye om hvordan andre valpekjøpere oppfattet oppdretteren og kennelen og rasen. H*n skal jo avle ihjel dyret, og trenger kanskje ikke vite om oppdretter er tilgjengelig på telefonen resten av hundens liv.

slutter å blande meg, og skriver det jeg skulle skrive nå..

Min oppdretter har løst dette ved at hvis hun får en valpekjøper fra ett sted hun har solgt en hund til før så ringer hun hundeeieren og spør om de kunne tenke seg å møte valpekjøperen, og om hun kan formidle kontakt. Kan hun det så tilbyr hun det til valpekjøperen, som ett tilbud de kan benytte seg av. Fra sosialisering, til snakk om rasen og greie tips.

Men det er ikke krav eller press involvert. Hun ville nok ikke spurt noen som ikke vil ha kontakt.

[SusanneL]

Hei igjen,

JEG har ingen negativ oppfattelse av ordet "valpespekulant". Det er hvemsomhelst som ringer når man venter/har valper, og ikke noe mer eller mindre. Jeg har faktisk aldri tenkt på at det skulle kunne oppfattes som negativt, egentlig.

Man spekulerer jo på om man vil kjøpe en ny hund (det gjør i alle fall jeg støtt..), men det er jo bare MIN tolkning av ordet.

Joda, det KAN være en gærning, men dette håper man selvsagt på at man oppdager før valpen er solgt og levert. Og en slik vil jo ingen selge til, håper jeg.

Årsaken til mitt innlegg var mere en forundring over at dette skulle være noen form for "kvalitetsstempel" på et oppdrett - hvis oppdretter selv gir ut tel.nummerne, altså.

Eller om det kanskje er vanlig i andre raseklubber å gi ut slikt hvis folk spør. Det er det ikke i vår klubb i hvertfall, og dette vet jeg ganske så sikkert da jeg er den eneste i klubbstyret som har eiertilgangen på DogWeb.

Årsaken til disse tankene var bare fordi at jeg venter valpekull (forhåpentligvis) nå og det forrige kullet jeg hadde er snart 7 år, og de før.. Tja, de aller, aller fleste er jo for lengs døde og begravet...

Hvis noen spør MEG om referanse, så ville jeg synes det er litt sært å gi dem tel.nummer til valpekjøpere som kjøpte hund av meg for 10-15 år siden, liksom..

Men de valpekjøperne jeg fremdeles HAR kontakt med, etter så mange år, vil jo neppe fortelle om alle mulige forferdelige ting jeg evt holder på med - for de er jeg jo fortsatt venner med...

Så summa summarium - hvis man er aktiv og har jevnlige kull vil man selvsagt kunne finne helt tilfeldige valpekjøpere av en oppdretter.

Men det å spørre oppdretteren etter "referanse-valpekjøpere" vil jo i beste fall være ganske naivt...

Tusen takk for svar alle sammen - veldig interessant!

Susanne

[Lotta]

Årsaken til mitt innlegg var mere en forundring over at dette skulle være noen form for "kvalitetsstempel" på et oppdrett - hvis oppdretter selv gir ut tel.nummerne, altså.

Hm - jeg anbefaler ofte nye valpeinteresserte i å skaffe seg referanser, det være seg om vårt oppdrett eller andres (også raser) - nå har ikke vi produsert allverdens hund de siste årene, og jeg har ingen motforestillinger mot å henvise til en hvilken som helst av valpekjøperne våre - slik at nye eiere kan få vite hvordan hundene fra oss er i temperamentet, hvordan de fungerer i sine nye hjem - og hvordan vi har fulgt opp og vært å forholde oss til som oppdrettere (nå står jo også alle eierne med navn på hjemmesiden vår, så hvem som helst kan jo finne ut hvem de er.) - Hvorfor skulle det være naivt - er arbeidsgivere også naive om de ringer til en jobbreferanse under en ansettelsesprosess?

Lykke til med kullet forresten! Når er det dags?

[SusanneL]

Hei Lotta,

Det naive mente jeg var hvis man stoler på at oppdretteren skal gi ut et par tel.nummer til valpekjøpere som de tror skal si noe negativt om oppdretteren...

Ved jobbsøknad oppgir man vel ALLE tidligere arb.plasser man har vært på - man velger ikke selv hvilken referanse som skal (kan ) brukes. (Tror jeg - har ikke enorm arbeidssøkererfaring - jobbene mine har liksom bare vært der når jeg har trengt det..)

Men jeg har nok ikke særlig store skjelett i skapet her heller (som jeg vet om), så de sikkert fått ringe hvemsomhelst av mine valpekjøpere også, det er ikke DET inntrykket jeg ville gi. Men personlig ville jeg ikke sett noen som helst hensikt å ringe til min nye oppdretters utvalgte valpekjøpere for å høre om dett, liksom.. Men JA - snakket med en tilfeldig på en utstilling/stevne etc, DET kunne jeg nok ha gjort. (Ergo - få vekk selekteringen av hvem som kan/skal kontaktes)

OT:

Valper her hjemme, ja - den lille sloveneren min Mitten er bare snart tre uker på vei nå (forhåpentligvis!) - termin rundt 10. desember. Blir rart å ha valper igjen, etter alle disse årene. Føler meg nesten som "førstegangsoppdretter" igjen.. (Men kunnskapen kommer forhåpentligvis raskt tilbake, HVIS det blir noen bebiser)

Spennende blir det uansett, og særlig med tanke på at hele beardis-verden på østlandet skal/har parre(t) hundene sine nå også.

Hvis det blir valper på alle de som skal parres nå (el. er parret) kan det bli ganske villt på valpemarkedet fremover.. Det er planlagt FEM beardiskull på østlandet med bare en mnd eller to i forskjell. Og hvis man sammenligner med det faktum at vi som regel bare har rundt 30-40 registrerte hunder totalt pr år, så kan jo bli interessant å se hvordan dette utvikler seg, ja..

Akkurat nå går telefonene varme om hvilken pris "alle" skal ta (mistenker at noen skal legge seg på pris under de andre) - så jeg flesker til med å tangere den som har turt å si den høyeste summen, jeg. Også kompanserer jeg dette med å sende med utstyr, fôr, idmerking, hundepass, pelsstellskurs, etc..

Så får vi se hvordan det går..

Kan jo selvsagt etter denne diskusjonen også ramse opp alle mulige valpekjøpere de kan ringe til. Noen av dem kanskje tilfeldigvis også husker at de har hatt hund herifra!?

Susanne

[Terrier]

Hei,

Man hører jo stadig vekk om at valpespekulanter skal høre med andre valpekjøpere fra oppdretteren, for å sjekke seriøsitet, oppfølging, etc.. Dette er noe jeg ofte har lurt litt på, og håper noen her har noen erfaring på dette området.

Hvordan gjøres dette i praksis? Spør den interesserte oppdretteren selv om noen navn/tel.nummer til andre valpekjøpere, kontakter de klubben, eller hva?

Hvis de kontakter oppdretteren skulle det jo bli ganske "feil" - med tanke på at oppdr. kanskje ikke gir ut (eller engang har) tel.nummer til de som kjøpte hund for 10-15 år siden og man ikke har hørt stort ifra etter hunden ble ett år..

Men det blir jo like "feil" å gi de tel.nummeret til valpekjøperne som gjennom årenes løp har blitt noen av ens beste venner..

Og klubben - har de egentlig lov til å gi ut info om hvilke valpekjøpere som en oppdretter har?

Håper å høre hva andres erfaring er på dette - sånn i tilfelle spørsmålet kommer opp noen gang her...

Susanne

Valpekjøpere som oppdretter selv anbefaler meg å ringe, ville jeg ikke brukt tiden min på. Oppdretter velger da selvfølgelig noen som de har en kjempefin kontakt med. Blir som med jobbsøking; når jeg setter opp referanse velger jeg selvsagt den tidligere sjefen jeg vet er fornøyd med arbeidet mitt. Skulle jeg bedrevet detektivarbeid om tidligere valpekjøpere, ville jeg gjort det uten oppdretters viten. Kanskje treffer du samme person som oppdrettter selv ville anbefalt, men sjansen for å møte de som ikke har gode erfaringer er ihvertfall større enn hvis oppdretter ga meg navn og nummer.

Referanser er kjekt å ha, men de man mest skal lytte til er de som har fått en hund med problemer/sykdom - først da skiller man klinten fra hveten. Og det er jo som regel nettopp i slike situasjoner man trenger en god oppdretter som er sitt ansvar bevisst.

[SusanneL]

Ja, Terrier - og takk.

NETTOPP det jeg jeg tenkte også, og kan derfor ikke helt skjønne vitsen med referanser hvis de ikke er helt tilfeldig valgt av en selv som valpekjøper...

Susanne

[SFX]

Ikke for å blande meg, noe jeg jo gjør, men tror dere snakker litt forbi hverandre nå. Eller, emma, ikke vondt ment, men du snakket ihvertfall langt forbi meg

Jeg oppfattet lottas poeng som noe sånt som at hvis en puppymilleier fant en valp han ville ha som avlshund så ville h*n nok ikke brydd seg så veldig mye om hvordan andre valpekjøpere oppfattet oppdretteren og kennelen og rasen. H*n skal jo avle ihjel dyret, og trenger kanskje ikke vite om oppdretter er tilgjengelig på telefonen resten av hundens liv.

Men dette er jo akkurat det jeg prøver å bruke som argument!

Behovet for å undersøke hvordan oppdretter er og følger opp blir viktig for å unngå å kjøpe valp fra slike oppdrettere. Det er ulike måter å bruke referanser på, og ulike grunner til å gjøre det. Denne spekulanten (med min negative forståelse av ordet) trenger å vite at oppdretter ikke stadig tar kontakt, men har solgt varen og er fornøyd med det - for at denne kan "avle i hjel" i fred.

Ellers er jeg enig med Susanne, at jeg forstår ikke ønsket om å bruke referanser. Jeg er selv på jakt etter en oppdretter å importere fra, og jeg stoler på egen magefølelse ved valg av oppdretter. Jeg bruker så mye tid og energi - både på norske og utenlandske oppdrettere - før valp kjøpes at jeg føler jeg kjenner denne godt nok og utover det en referanse kan bidra med. Føler jeg meg ikke komfortabel med oppdretter, blir jeg heller ikke dennes valpekjøper.

[Lotta]

Vel Susanne - i arbeidslivet er det ihvertfall slik at man skaffer seg referanser før man søker jobb - og attpåtil regnes det for god kutyme å snakke med referansene FØR man oppgir dem, for å spørre om de synes det er greit at man henviser dit i søknaden...

Jeg er alltid like imponert over dem som har så god "magefølelse" at den alene er til å stole på i relasjoner med andre mennesker - særlig i saker som har med "andre ting" enn følelser å gjøre.... Jeg pleier å høre med andre folk som har bilmerket jeg vurderer om de er fornøyde med sin bil - selv om jeg selvsagt kunne holdt meg til selgeren og annonsene deres ... Jeg blir kjempeglad om jeg får anbefalinger til en god og pålitelig håndverker som leverer avtalt tjeneste til avtalt pris - og slipper å ringe til alle på de gule sidene, og jammen tror jeg ikke jeg hadde snakket med en og annen valpekjøper også - og tittet på hundene deres, om jeg skulle importert hund fra utlandet.

Men nå er jeg jo så gammel og kynisk også at jeg vet at det er forskjell på glansbildene som presenteres i annonsene, de smilende stemmene som møter deg i telefonen, de styla og stasha hundene som møter på utstillingene - og det virkelige livet. Jeg er faktisk så gammel at jeg husker en tid da svenskene sendte skræpet sitt til Norge, også jeg, hvis jeg tenker veldig godt etter...

[SFX]

Jeg er alltid like imponert over dem som har så god "magefølelse" at den alene er til å stole på i relasjoner med andre mennesker - særlig i saker som har med "andre ting" enn følelser å gjøre.... Jeg pleier å høre med andre folk som har bilmerket jeg vurderer om de er fornøyde med sin bil - selv om jeg selvsagt kunne holdt meg til selgeren og annonsene deres ... Jeg blir kjempeglad om jeg får anbefalinger til en god og pålitelig håndverker som leverer avtalt tjeneste til avtalt pris - og slipper å ringe til alle på de gule sidene, og jammen tror jeg ikke jeg hadde snakket med en og annen valpekjøper også - og tittet på hundene deres, om jeg skulle importert hund fra utlandet.

Men nå er jeg jo så gammel og kynisk også at jeg vet at det er forskjell på glansbildene som presenteres i annonsene, de smilende stemmene som møter deg i telefonen, de styla og stasha hundene som møter på utstillingene - og det virkelige livet. Jeg er faktisk så gammel at jeg husker en tid da svenskene sendte skræpet sitt til Norge, også jeg, hvis jeg tenker veldig godt etter...

Jeg føler du adresserte denne til meg...

Jeg regnet med at du, med all din erfaring, forstår at jeg - og mange andre valpekjøpere, ikke bruker magefølelsen alene. Jeg forventer eller krever ikke at oppdretteren skal bli mine nye bestevenner, men jeg bruker mye tid på å snakke og bli kjent med oppdretter før valpen i det hele tatt vurderes å kjøpes. Jeg kan selvfølgelig ikke snakke for andre, men jeg mailer ikke en bestilling med bakgrunn i en fancy hjemmeside og flotte, kule, retursjerte bilder.

Jeg synes ikke du kan sammenligne en oppdretter med et bilverksted. Når du kjører bil, ser du fryktelig mange biler - men aner ikke hvor de er kjøpt, reparert, eller noe. Men når du går på utstillinger, stevner, konkurranser og andre samlinger med hund har du mulighet til å sjekke hvor hunden kommer fra. Dermed kan du samle deg opp inntrykk, erfaringer, meninger og opplevelser. Jeg foretrekker i hvert fall et slik breddesøk, kombinert med googling, lang kontakt med oppdretter på forhånd og annet framfor å snakke med et par utvalgte valpekjøpere.

Og det med at dritten sendes til Norge: Vel, i min rase sendes dritten til nord for Trondheim. Og skal jeg bruke mange tusen på å importere, skal jeg nå se valpen før jeg kjøper den. Jeg er tøff nok til å si at det ikke er noe bra nok i kullet jeg ser på, og vente til en annen kombinasjon kommer.

Men vi er sikkert veldig forskjellig, du og jeg, Lotta, og kanskje har vi to raser med veldig forskjellige kulturer og muligheter. Men jeg håper du forstår at jeg ikke tror mange bruker magefølelsen når de kjøper valp fra utlandet.

[Lotta]

Jeg synes ikke du kan sammenligne en oppdretter med et bilverksted. Når du kjører bil, ser du fryktelig mange biler - men aner ikke hvor de er kjøpt, reparert, eller noe.

Jeg pleier å vite hvilket merke det er jeg da... (Altså hvem som har laget den, om det er Mazda, Merzedes eller Opel som har "oppdrettet" dem...)

Men når du går på utstillinger, stevner, konkurranser og andre samlinger med hund har du mulighet til å sjekke hvor hunden kommer fra. Dermed kan du samle deg opp inntrykk, erfaringer, meninger og opplevelser. Jeg foretrekker i hvert fall et slik breddesøk, kombinert med googling, lang kontakt med oppdretter på forhånd og annet framfor å snakke med et par utvalgte valpekjøpere.

Jeg vil anta at de færreste oppdrettere opplever at stort mer enn 10-15 prosent av valpene deres totalt blir stilt ut på særlig mange utstillinger (eller deltar på veldig mange prøver) - dermed blir det bare glansbildene du treffer i "ekstremsituasjoner" - hvordan resten av kullene ser ut, hvordan eierne opplever dem OG oppdretteren får du selvsagt ikke vite noe om på din måte. For det er jo eierne av "problemhundene", de med defekter og feil og oppdretters håndtering av DEM - ikke ustillingsstjernenene - som er interessant for valpekjøpere flest når de har kjøpt hund, mener jeg.

Og det med at dritten sendes til Norge: Vel, i min rase sendes dritten til nord for Trondheim. Og skal jeg bruke mange tusen på å importere, skal jeg nå se valpen før jeg kjøper den. Jeg er tøff nok til å si at det ikke er noe bra nok i kullet jeg ser på, og vente til en annen kombinasjon kommer.

Gratulerer. Da er du sikkert tøff nok til å vente til de er voksne før du henter valpen hjem også? Hvis ikke du driver med en helt spesiell rase som er fiks ferdig og kan garanteres som stjerneemne i 8-ukers alder?

Men vi er sikkert veldig forskjellig, du og jeg, Lotta, og kanskje har vi to raser med veldig forskjellige kulturer og muligheter. Men jeg håper du forstår at jeg ikke tror mange bruker magefølelsen når de kjøper valp fra utlandet.

For egen del skal jeg til "utlandet" for å se på hannhund til egne tisper i løpet av vinteren - og da er målet å treffe flest mulig av de potensielle i hjemmemiljø, faktisk - utstillingsresultatene deres finner jeg på nettet likevel...

Og hvorfor skulle det være noen forskjell på magefølelsesbruk om man importerer hund eller om kjøper av lokale oppdrettere. Stoler du på magefølelsen så betyr det bare at du ikke sjekker fakta - eller velger å se bort fra informasjon du har - ikke særlig smart, tror jeg, okke som.

[SusanneL]

"Magefølelse, ja" - Interessant tema.

Jeg stoler nærmest blindt på min magefølelse, da jeg har hukommelse som en gullfisk.. For å forklare det nærmere (ikke hukommelsen - for den har jeg nå glemt) så er det masse opplysninger som sitter der bak i hjernebarken som man "bare vet". Man vet ikke hvorfor man vet det, hvem man har hørt det av, sett det selv eller bare har lest seg til det - men "det" er der, liksom.. Ergo er det disse opplysningene som utgjør "magefølelsen" - tror jeg. Og selvsagt oppdages endel når man snakker med den aktuelle oppdretter. (Men kanskje jeg bare har vært heldig med de oppdr. jeg har kjøpt fra - har bare positive erfaringer)

Når jeg har kjøpt hunder (inn eller utland) så har det vært primært sett på magefølelse. Jeg har aldri sjekket opp oppdretteren ved å ringe valpekjøpere - men jeg har selvsagt sjekket (så godt det går) det man kan finne av helse-undersøkelser, resultater, etc.

De to "beste" kjøpene mine har begge vært kjøpt kun utifra stamtavle + bilder av dem som 5 uker gamle. Den siste av dem (hannen jeg nå har hjemme) reiste jeg riktignok over til Wales for å hente, så her kunne jeg ha takket nei når jeg så han.

Men nå har jeg en ganske enkel rase, da - lite helsemessige ting å være redd for (nærmest uavhengig av linjer), temperamentene er stort sett helt greie på alle, og det er en relativt ukomplisert rase å oppdra, trene og leve med. Av den grunn ser jeg på et omfattende ringe-rundt-prosjekt til tilfeldige valpekjøpere skulle være ganske ufruktbart. (Det folka' våre har problemer med er til 95% pelsen, og DEN greier man å svartmale mer enn tilstrekkelig når man snakker med valpekjøpere selv.)

Men på raser, linjer som virkelig har problemer med ting, eller som er så forskjellig i temperament at man nesten ikke kjenner igjen rasetrekkene fra en hund til en annen - ja, DA ville jeg nok kanskje tenkt litt mere "planmessig" på valg av oppdretter.

Men vi er jo heldigvis forskjellige, og noen har helt enkelt bare mere "flaks" enn andre også (eller en bedre "magefølelse" ?)

Susanne

[Lotta]

"Magefølelse, ja" - Interessant tema.

Jeg stoler nærmest blindt på min magefølelse, da jeg har hukommelse som en gullfisk.. For å forklare det nærmere (ikke hukommelsen - for den har jeg nå glemt) så er det masse opplysninger som sitter der bak i hjernebarken som man "bare vet". Man vet ikke hvorfor man vet det, hvem man har hørt det av, sett det selv eller bare har lest seg til det - men "det" er der, liksom.. Ergo er det disse opplysningene som utgjør "magefølelsen" - tror jeg. Og selvsagt oppdages endel når man snakker med den aktuelle oppdretter. (Men kanskje jeg bare har vært heldig med de oppdr. jeg har kjøpt fra - har bare positive erfaringer)

Erfaring er da ikke det samme som "magefølelse", Susanne!

Når jeg har kjøpt hunder (inn eller utland) så har det vært primært sett på magefølelse. Jeg har aldri sjekket opp oppdretteren ved å ringe valpekjøpere - men jeg har selvsagt sjekket (så godt det går) det man kan finne av helse-undersøkelser, resultater, etc.

Nei, du har antagelig ikke ringt - fordi du har vært med en stund og "kjenner folk og blodslinjer" etter noen år i bransjen - jeg vil også tro at du kjenner til hunder fra de oppdretterne du har kjøpt fra i utlandet, og at du har dannet deg et bilde av dem (hunder OG folk) gjennom det du har hørt og sett over tid - det er også erfaring... (på samme måte som jeg, i min lille rase har nogenlunde "plassert" majoriteten av seriøse oppdrettere i Europa, fordi jeg har vært med veldig lenge, fordi rasen er liten og "alle kjenner alle" - eller i det minste kjenner noen som kjenner noen som kjenner dem...)

Å bruke valpekjøpere som referanse slik det ble tatt opp i denne diskusjonen anser jeg er noe man gjør til "nye" valpespekulanter som forsøker å orientere seg om hunder og oppdrettere - slik at de både kan møte "naturell" avkom fra aktuell (eller uaktuell!) oppdretter - og danne seg et bilde av om denne oppdretteren er seriøs og noen man vil ha med å gjøre.

De to "beste" kjøpene mine har begge vært kjøpt kun utifra stamtavle + bilder av dem som 5 uker gamle. Den siste av dem (hannen jeg nå har hjemme) reiste jeg riktignok over til Wales for å hente, så her kunne jeg ha takket nei når jeg så han.

Ja, og? Frågan er om man kan vurdere folks seriøsitet utfra magefølelsen. Personlig mener jeg at man ikke er særlig seriøs om det bare er den som får avgjøre et valpekjøp, det være seg om man er valpeKJØPER eller OPPDRETTER.

Som oppdretter antar jeg at du også sjekker valpekjøperne dine før du leverer valp - kanskje ved å forhøre deg hos andre de har kjøpt hund hos tidligere eller har vært i kontakt med for å få kjøpt hund og har fått avslag... (det gjør jeg, uansett hva "magefølelsen" min sier når jeg snakker med folk, men nå er ikke jeg mye til menneskekjenner heller, og av skade blir man klok, men sjelden rik, dessverre...)

Men nå har jeg en ganske enkel rase, da - lite helsemessige ting å være redd for (nærmest uavhengig av linjer), temperamentene er stort sett helt greie på alle, og det er en relativt ukomplisert rase å oppdra, trene og leve med. Av den grunn ser jeg på et omfattende ringe-rundt-prosjekt til tilfeldige valpekjøpere skulle være ganske ufruktbart. (Det folka' våre har problemer med er til 95% pelsen, og DEN greier man å svartmale mer enn tilstrekkelig når man snakker med valpekjøpere selv.)

Så i din rase er det hipp som happ både hvem man selger til og kjøper fra? Alle oppdretterne er seriøse, det finnes ingen samlebåndsvalpekjøpere, og alle hundene har identisk temperament, pels (har hørt rykter om annet jeg, men?) og potensiale?

Men på raser, linjer som virkelig har problemer med ting, eller som er så forskjellig i temperament at man nesten ikke kjenner igjen rasetrekkene fra en hund til en annen - ja, DA ville jeg nok kanskje tenkt litt mere "planmessig" på valg av oppdretter.

Vel - igjen så handler vel dette om ERFARING - og før man vet hvilken rase man har med å gjøre, så vet man jo ikke hvilke raser det ikke er behov for å sjekke så nøye heller, gjør man vel? (PS: Du tuller, ikke sant?)

Men vi er jo heldigvis forskjellige, og noen har helt enkelt bare mere "flaks" enn andre også (eller en bedre "magefølelse" ?)

Susanne

Eller så er det bare slik at iblant er lykken bedre enn forstanden... (DET pleier også å ta en brå slutt, dessverre.)