Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrleger


dorab01

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Hvem skulle de lære det av? Rugaas? Nordenstam? Ness? Egtvedt?

Sukk!

Nei, for det finnes jo ikke andre alternativer?

Hverken Rugaas, Nordenstam, Ness eller Egtvedt var de som oppdaget at hunder kommuniserer liksom. Det er skrevet vettug lektyre av folk som ikke har kommersiell interesse av verdens hundeeiere - og adferd burde absolutt være mer inkludert i veterinærstudiet.

Kanskje burde veterinærer være enda mer spesialisert også - ikke bare i storfe eller smådyr grupper liksom.

Noen har tilegnet seg spesialkunnskap på hund og katt, disse burde også hatt utvidet kunnskap om adferd.

Jeg er helt uenig! Selvsagt skal veterinæren også ta hensyn til eieren og eierens lommebok, ikke minst. Jeg mener det er uetisk å komme med en haug "mulige" behandlinger, "tenkte" diagnoser og "spennende blodprøver", dietter, tilskudd og ymse piller med høyst diskutabel effekt. Det er dyr vi holder på med her - riktignok kjæledyr som vi er veldig glade i, men det må ikke bli slik at folk skal føle de må selge huset for at veterinæren skal få testet alle behandlingsmuligheter han har lest om på nettet.

Jeg lurer iblant på hvordan forsikringsselskapene og veterinærstanden ville kommet fra det om man gikk dem nærmere etter i sømmene...

Dødsenig Lotta!

Jeg synes det er helt håpløst at man skal behøve å være styrtrik for å få en diagnose.......... fordi veterinæren skal prøve "alt".

Har ett groteskt eksempel på akkurat sånn ting. En valp vi solgte for noen år siden fikk urinveisinfeksjon, antagelig så hadde han nok det når han ble levert desverre, men de stakkars eierne var hos en anerkjent veterinærklinikk fem ganger i løpet av en to ukers periode og brukte flerfoldige tusen kroner på medisiner som ikke virket, på blodprøver, urinprøver og alskens rariteter - vi hadde jevnlig kontakt - og selv jeg, som da ikke er utdannet veterinær, sa til de fortvilte eierne at de måtte få veterinæren til å sende prøvene til dyrkning for å finne rett antibiotika...... resultatet på det ble bare at de fikk diettfor som kostet en million - og det var prøving og piller osv. Stakkars valpen og stakkars eiere, etter fire uker ble jeg forbanna og ba dem komme hit med valpen - jeg tok den med ned til den lokale "ku-doktoren" (det er sant, han er sånn allrounder), tok med urinprøve og ba han sende den til dyrkning - tre dager senere ringte han og sa han hadde ringt inn resept på rett antibiotika til apoteket - var bare å hente.

Det ble hentet, valpen ble hentet av eier - fikk rett antibiotika og var frisk som en fisk etter endt kur..

Det kostet meg den nette sum av 600,- kroner inkludert testen og pillene.

Selvsagt refunderte vi også utgiftene valpekjøperne hadde hatt - jeg tok forøvrig en telefon til angjeldende veterinærklinikk og ba dem skjerpe seg og at de handlet på grensen til det uetiske. De fikk også en telefon fra vår lokale helt .......

Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.

Når det gjelder det med forsikringer og priser på behandling av forsikret hund kontra uforsikret hund så er jeg enig i at det nok ligger mye grums der - men der skal vi også være klar over at det veterinærene overpriser i forsikringssaker kommer uforsikrede hunder til gode........ så sånn sett så kan jeg nok kanskje akseptere det - sånn reint bortsett fra at det fører til at min forskring blir dyrere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk!

Nei, for det finnes jo ikke andre alternativer?

Hverken Rugaas, Nordenstam, Ness eller Egtvedt var de som oppdaget at hunder kommuniserer liksom. Det er skrevet vettug lektyre av folk som ikke har kommersiell interesse av verdens hundeeiere - og adferd burde absolutt være mer inkludert i veterinærstudiet.

Kanskje burde veterinærer være enda mer spesialisert også - ikke bare i storfe eller smådyr grupper liksom.

Noen har tilegnet seg spesialkunnskap på hund og katt, disse burde også hatt utvidet kunnskap om adferd.

Dødsenig Lotta!

Jeg synes det er helt håpløst at man skal behøve å være styrtrik for å få en diagnose.......... fordi veterinæren skal prøve "alt".

Har ett groteskt eksempel på akkurat sånn ting. En valp vi solgte for noen år siden fikk urinveisinfeksjon, antagelig så hadde han nok det når han ble levert desverre, men de stakkars eierne var hos en anerkjent veterinærklinikk fem ganger i løpet av en to ukers periode og brukte flerfoldige tusen kroner på medisiner som ikke virket, på blodprøver, urinprøver og alskens rariteter - vi hadde jevnlig kontakt - og selv jeg, som da ikke er utdannet veterinær, sa til de fortvilte eierne at de måtte få veterinæren til å sende prøvene til dyrkning for å finne rett antibiotika...... resultatet på det ble bare at de fikk diettfor som kostet en million - og det var prøving og piller osv. Stakkars valpen og stakkars eiere, etter fire uker ble jeg forbanna og ba dem komme hit med valpen - jeg tok den med ned til den lokale "ku-doktoren" (det er sant, han er sånn allrounder), tok med urinprøve og ba han sende den til dyrkning - tre dager senere ringte han og sa han hadde ringt inn resept på rett antibiotika til apoteket - var bare å hente.

Det ble hentet, valpen ble hentet av eier - fikk rett antibiotika og var frisk som en fisk etter endt kur..

Det kostet meg den nette sum av 600,- kroner inkludert testen og pillene.

Selvsagt refunderte vi også utgiftene valpekjøperne hadde hatt - jeg tok forøvrig en telefon til angjeldende veterinærklinikk og ba dem skjerpe seg og at de handlet på grensen til det uetiske. De fikk også en telefon fra vår lokale helt .......

Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.

Når det gjelder det med forsikringer og priser på behandling av forsikret hund kontra uforsikret hund så er jeg enig i at det nok ligger mye grums der - men der skal vi også være klar over at det veterinærene overpriser i forsikringssaker kommer uforsikrede hunder til gode........ så sånn sett så kan jeg nok kanskje akseptere det - sånn reint bortsett fra at det fører til at min forskring blir dyrere

Jeg er så enig! Har selv vært gjennom mølla som nybakt hundeeier, og det er jammen vanskelig å sette foten ned et sted når dyrlegen gir deg følelsen av å selv være bøddelen som står med øksa over nakken på hunden. "Gir du opp så tidlig", liksom. Nei, jeg holder en knapp på de lokale dyrlegene som ofte har et mye sunnere etisk perspektiv på tingene (i mine øyne) enn mange av superveterinærene som skal prøve ALT. Et sted går faktisk denne testingen utover hunden, og det synes jeg er fryktelig synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev:

Det burde være en selvfølge at alle veterinærer tenker kun på hunden og ikke eieren eller lommeboka, men det er det desverre ikke.

Jeg er helt uenig! Selvsagt skal veterinæren også ta hensyn til eieren og eierens lommebok, ikke minst. Jeg mener det er uetisk å komme med en haug "mulige" behandlinger, "tenkte" diagnoser og "spennende blodprøver", dietter, tilskudd og ymse piller med høyst diskutabel effekt. Det er dyr vi holder på med her - riktignok kjæledyr som vi er veldig glade i, men det må ikke bli slik at folk skal føle de må selge huset for at veterinæren skal få testet alle behandlingsmuligheter han har lest om på nettet.

Jeg lurer iblant på hvordan forsikringsselskapene og veterinærstanden ville kommet fra det om man gikk dem nærmere etter i sømmene...

Jeg ser jeg har formulert meg upresist. Så jeg prøver igjen, det jeg mente å formulere var at jeg savner hensyn til dyrets beste og ikke det at jeg som eier er villig til å betale for alt mulig. De veterinærene jeg har vært hos har raskt skjønt at jeg er villig til å betale, og har i min mening trukket en relativt enkelt utredning ut i de vide og det brede fordi de skulle prøve alt mulig, og jeg fortvilt førstegangshundeier har tillat det. Etter å endelig ha fått svar på hva som feiler hunden min har jeg også skjønt at mye av de prøvene som ble tatt og diettfôrene som har blitt forsøkt ikke har vært nødvendige.

Klipp klipp...Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.
Det er dette som egentlig var poenget mitt (som Belgerpia skrev så greit). Pga av grådige?/inkompetente?/skjødesløse? veterinærer har min hund hatt det vondt (i perioder) over flere år, noe som kunne vært unngått om veterinærene hade plukket opp en tlf og tatt kontakt med noen som hadde spesialisert kompetanse innen mage/tarm. Det gjorde veterinær nr "ørten", og vips fikk vi en diagnose og behandling, så takk og lov for h*n. Så jeg har faktisk funnet en veterinær som sette mitt hunds helse først, og ikke er ute etter lommeboka mi (som er heller slunken.). Men det var altså hos veterinær nr "ørten", og altså ikke hos veterinær nr 1, 2 eller 3..

Jeg savner veterinærer som søker kompetanse når de selv ikke har det, og som er ærlige med hundeeiere, og som setter hundens helse først, dvs ikke lar den gå igjennom ørten tester og prøver med mindre det er helt 100% nødvendig.

Klipp klipp.. Har selv vært gjennom mølla som nybakt hundeeier, og det er jammen vanskelig å sette foten ned et sted når dyrlegen gir deg følelsen av å selv være bøddelen som står med øksa over nakken på hunden. "Gir du opp så tidlig", liksom..

Helt enig!, og det var det jeg noe klønete prøvde å formulere.. Har jeg gjort meg forstått nå? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem skulle de lære det av? Rugaas? Nordenstam? Ness? Egtvedt?

Tja, UMB er jo et fint sted å begynne. Det er vel stedet med best kompetanse innen både etologi og ernæring på hund i Norge.

Veterinærhøyskolen har jo allerede et samarbeid med UMB, studentene er jo rett som det er i fjøset og behandler dyra der, og så vidt jeg vet er det professorer derfra som underviser de to (?) timene med etologi veterinærstudentene har i løpet av studiet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De veterinærene jeg har vært hos har raskt skjønt at jeg er villig til å betale, og har i min mening trukket en relativt enkelt utredning ut i de vide og det brede fordi de skulle prøve alt mulig, og jeg fortvilt førstegangshundeier har tillat det.

Du er dessverre ikke den eneste - og jo flere som har enorme hundeforsikringer og sogner til store veterinærklinikker med allskens laboratorieutstyr, ekg/ultralyd etc etc etc - dess flere blir det. Dessverre medfører dette at også vi andre (som er litt mer nøkterne mht våre dyrs veterinærbehandling?) også må betale stadig høyere priser og stå imot stadig sterkere press mht prøver og utredninger -hvis ikke blir vi uglesett (eller så oppleves det ihvertfall slik?) som dårlige dyreeiere.

Etter å endelig ha fått svar på hva som feiler hunden min har jeg også skjønt at mye av de prøvene som ble tatt og diettfôrene som har blitt forsøkt ikke har vært nødvendige.

Ikke annet enn for veterinærens (og medisinfirmaets) lommebok - og hans eventuelle økende erfaring til neste pasient...?

Det er dette som egentlig var poenget mitt (som Belgerpia skrev så greit). Pga av grådige?/inkompetente?/skjødesløse? veterinærer har min hund hatt det vondt (i perioder) over flere år, noe som kunne vært unngått om veterinærene hade plukket opp en tlf og tatt kontakt med noen som hadde spesialisert kompetanse innen mage/tarm. Det gjorde veterinær nr "ørten", og vips fikk vi en diagnose og behandling, så takk og lov for h*n. Så jeg har faktisk funnet en veterinær som sette mitt hunds helse først, og ikke er ute etter lommeboka mi (som er heller slunken.). Men det var altså hos veterinær nr "ørten", og altså ikke hos veterinær nr 1, 2 eller 3..

Din hund var ihvertfall heldig til slutt - og fikk hjelp... Hva med alle dem som utsettes for uendelige medisineringsforsøk, dietter og "kurer", vitamintilskudd og "terapi" til ingen nytte - hvor mye lider ikke de unødvendig fordi det ikke er akseptert å "gi opp", og avlive hunden når "noe" fortsatt står uprøvd?

Jeg savner veterinærer som søker kompetanse når de selv ikke har det, og som er ærlige med hundeeiere,og som setter hundens helse først, dvs ikke lar den gå igjennom ørten tester og prøver med mindre det er helt 100% nødvendig.

Kan det tenkes at fordi det er så enormt mange veterinærer på veldig mange steder i landet nå, så vil den enkelte, bevisst eller ubevisst, forsøke å få mest mulig ut av hver eneste kunde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her å leser innleggende her...

Puster lettet ut jeg.. Er SÅÅÅÅÅååååå glad for at vetterinæren jeg bruker er en jeg trives med..

Hun sier det rett ut som det er og bryr seg virkelig om dyrene som er innom der.. vil det beste for de og at de ikke skal lide..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...