Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrleger


dorab01

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Hvem skulle de lære det av? Rugaas? Nordenstam? Ness? Egtvedt?

Sukk!

Nei, for det finnes jo ikke andre alternativer?

Hverken Rugaas, Nordenstam, Ness eller Egtvedt var de som oppdaget at hunder kommuniserer liksom. Det er skrevet vettug lektyre av folk som ikke har kommersiell interesse av verdens hundeeiere - og adferd burde absolutt være mer inkludert i veterinærstudiet.

Kanskje burde veterinærer være enda mer spesialisert også - ikke bare i storfe eller smådyr grupper liksom.

Noen har tilegnet seg spesialkunnskap på hund og katt, disse burde også hatt utvidet kunnskap om adferd.

Jeg er helt uenig! Selvsagt skal veterinæren også ta hensyn til eieren og eierens lommebok, ikke minst. Jeg mener det er uetisk å komme med en haug "mulige" behandlinger, "tenkte" diagnoser og "spennende blodprøver", dietter, tilskudd og ymse piller med høyst diskutabel effekt. Det er dyr vi holder på med her - riktignok kjæledyr som vi er veldig glade i, men det må ikke bli slik at folk skal føle de må selge huset for at veterinæren skal få testet alle behandlingsmuligheter han har lest om på nettet.

Jeg lurer iblant på hvordan forsikringsselskapene og veterinærstanden ville kommet fra det om man gikk dem nærmere etter i sømmene...

Dødsenig Lotta!

Jeg synes det er helt håpløst at man skal behøve å være styrtrik for å få en diagnose.......... fordi veterinæren skal prøve "alt".

Har ett groteskt eksempel på akkurat sånn ting. En valp vi solgte for noen år siden fikk urinveisinfeksjon, antagelig så hadde han nok det når han ble levert desverre, men de stakkars eierne var hos en anerkjent veterinærklinikk fem ganger i løpet av en to ukers periode og brukte flerfoldige tusen kroner på medisiner som ikke virket, på blodprøver, urinprøver og alskens rariteter - vi hadde jevnlig kontakt - og selv jeg, som da ikke er utdannet veterinær, sa til de fortvilte eierne at de måtte få veterinæren til å sende prøvene til dyrkning for å finne rett antibiotika...... resultatet på det ble bare at de fikk diettfor som kostet en million - og det var prøving og piller osv. Stakkars valpen og stakkars eiere, etter fire uker ble jeg forbanna og ba dem komme hit med valpen - jeg tok den med ned til den lokale "ku-doktoren" (det er sant, han er sånn allrounder), tok med urinprøve og ba han sende den til dyrkning - tre dager senere ringte han og sa han hadde ringt inn resept på rett antibiotika til apoteket - var bare å hente.

Det ble hentet, valpen ble hentet av eier - fikk rett antibiotika og var frisk som en fisk etter endt kur..

Det kostet meg den nette sum av 600,- kroner inkludert testen og pillene.

Selvsagt refunderte vi også utgiftene valpekjøperne hadde hatt - jeg tok forøvrig en telefon til angjeldende veterinærklinikk og ba dem skjerpe seg og at de handlet på grensen til det uetiske. De fikk også en telefon fra vår lokale helt .......

Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.

Når det gjelder det med forsikringer og priser på behandling av forsikret hund kontra uforsikret hund så er jeg enig i at det nok ligger mye grums der - men der skal vi også være klar over at det veterinærene overpriser i forsikringssaker kommer uforsikrede hunder til gode........ så sånn sett så kan jeg nok kanskje akseptere det - sånn reint bortsett fra at det fører til at min forskring blir dyrere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk!

Nei, for det finnes jo ikke andre alternativer?

Hverken Rugaas, Nordenstam, Ness eller Egtvedt var de som oppdaget at hunder kommuniserer liksom. Det er skrevet vettug lektyre av folk som ikke har kommersiell interesse av verdens hundeeiere - og adferd burde absolutt være mer inkludert i veterinærstudiet.

Kanskje burde veterinærer være enda mer spesialisert også - ikke bare i storfe eller smådyr grupper liksom.

Noen har tilegnet seg spesialkunnskap på hund og katt, disse burde også hatt utvidet kunnskap om adferd.

Dødsenig Lotta!

Jeg synes det er helt håpløst at man skal behøve å være styrtrik for å få en diagnose.......... fordi veterinæren skal prøve "alt".

Har ett groteskt eksempel på akkurat sånn ting. En valp vi solgte for noen år siden fikk urinveisinfeksjon, antagelig så hadde han nok det når han ble levert desverre, men de stakkars eierne var hos en anerkjent veterinærklinikk fem ganger i løpet av en to ukers periode og brukte flerfoldige tusen kroner på medisiner som ikke virket, på blodprøver, urinprøver og alskens rariteter - vi hadde jevnlig kontakt - og selv jeg, som da ikke er utdannet veterinær, sa til de fortvilte eierne at de måtte få veterinæren til å sende prøvene til dyrkning for å finne rett antibiotika...... resultatet på det ble bare at de fikk diettfor som kostet en million - og det var prøving og piller osv. Stakkars valpen og stakkars eiere, etter fire uker ble jeg forbanna og ba dem komme hit med valpen - jeg tok den med ned til den lokale "ku-doktoren" (det er sant, han er sånn allrounder), tok med urinprøve og ba han sende den til dyrkning - tre dager senere ringte han og sa han hadde ringt inn resept på rett antibiotika til apoteket - var bare å hente.

Det ble hentet, valpen ble hentet av eier - fikk rett antibiotika og var frisk som en fisk etter endt kur..

Det kostet meg den nette sum av 600,- kroner inkludert testen og pillene.

Selvsagt refunderte vi også utgiftene valpekjøperne hadde hatt - jeg tok forøvrig en telefon til angjeldende veterinærklinikk og ba dem skjerpe seg og at de handlet på grensen til det uetiske. De fikk også en telefon fra vår lokale helt .......

Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.

Når det gjelder det med forsikringer og priser på behandling av forsikret hund kontra uforsikret hund så er jeg enig i at det nok ligger mye grums der - men der skal vi også være klar over at det veterinærene overpriser i forsikringssaker kommer uforsikrede hunder til gode........ så sånn sett så kan jeg nok kanskje akseptere det - sånn reint bortsett fra at det fører til at min forskring blir dyrere

Jeg er så enig! Har selv vært gjennom mølla som nybakt hundeeier, og det er jammen vanskelig å sette foten ned et sted når dyrlegen gir deg følelsen av å selv være bøddelen som står med øksa over nakken på hunden. "Gir du opp så tidlig", liksom. Nei, jeg holder en knapp på de lokale dyrlegene som ofte har et mye sunnere etisk perspektiv på tingene (i mine øyne) enn mange av superveterinærene som skal prøve ALT. Et sted går faktisk denne testingen utover hunden, og det synes jeg er fryktelig synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev:

Det burde være en selvfølge at alle veterinærer tenker kun på hunden og ikke eieren eller lommeboka, men det er det desverre ikke.

Jeg er helt uenig! Selvsagt skal veterinæren også ta hensyn til eieren og eierens lommebok, ikke minst. Jeg mener det er uetisk å komme med en haug "mulige" behandlinger, "tenkte" diagnoser og "spennende blodprøver", dietter, tilskudd og ymse piller med høyst diskutabel effekt. Det er dyr vi holder på med her - riktignok kjæledyr som vi er veldig glade i, men det må ikke bli slik at folk skal føle de må selge huset for at veterinæren skal få testet alle behandlingsmuligheter han har lest om på nettet.

Jeg lurer iblant på hvordan forsikringsselskapene og veterinærstanden ville kommet fra det om man gikk dem nærmere etter i sømmene...

Jeg ser jeg har formulert meg upresist. Så jeg prøver igjen, det jeg mente å formulere var at jeg savner hensyn til dyrets beste og ikke det at jeg som eier er villig til å betale for alt mulig. De veterinærene jeg har vært hos har raskt skjønt at jeg er villig til å betale, og har i min mening trukket en relativt enkelt utredning ut i de vide og det brede fordi de skulle prøve alt mulig, og jeg fortvilt førstegangshundeier har tillat det. Etter å endelig ha fått svar på hva som feiler hunden min har jeg også skjønt at mye av de prøvene som ble tatt og diettfôrene som har blitt forsøkt ikke har vært nødvendige.

Klipp klipp...Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.
Det er dette som egentlig var poenget mitt (som Belgerpia skrev så greit). Pga av grådige?/inkompetente?/skjødesløse? veterinærer har min hund hatt det vondt (i perioder) over flere år, noe som kunne vært unngått om veterinærene hade plukket opp en tlf og tatt kontakt med noen som hadde spesialisert kompetanse innen mage/tarm. Det gjorde veterinær nr "ørten", og vips fikk vi en diagnose og behandling, så takk og lov for h*n. Så jeg har faktisk funnet en veterinær som sette mitt hunds helse først, og ikke er ute etter lommeboka mi (som er heller slunken.). Men det var altså hos veterinær nr "ørten", og altså ikke hos veterinær nr 1, 2 eller 3..

Jeg savner veterinærer som søker kompetanse når de selv ikke har det, og som er ærlige med hundeeiere, og som setter hundens helse først, dvs ikke lar den gå igjennom ørten tester og prøver med mindre det er helt 100% nødvendig.

Klipp klipp.. Har selv vært gjennom mølla som nybakt hundeeier, og det er jammen vanskelig å sette foten ned et sted når dyrlegen gir deg følelsen av å selv være bøddelen som står med øksa over nakken på hunden. "Gir du opp så tidlig", liksom..

Helt enig!, og det var det jeg noe klønete prøvde å formulere.. Har jeg gjort meg forstått nå? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem skulle de lære det av? Rugaas? Nordenstam? Ness? Egtvedt?

Tja, UMB er jo et fint sted å begynne. Det er vel stedet med best kompetanse innen både etologi og ernæring på hund i Norge.

Veterinærhøyskolen har jo allerede et samarbeid med UMB, studentene er jo rett som det er i fjøset og behandler dyra der, og så vidt jeg vet er det professorer derfra som underviser de to (?) timene med etologi veterinærstudentene har i løpet av studiet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De veterinærene jeg har vært hos har raskt skjønt at jeg er villig til å betale, og har i min mening trukket en relativt enkelt utredning ut i de vide og det brede fordi de skulle prøve alt mulig, og jeg fortvilt førstegangshundeier har tillat det.

Du er dessverre ikke den eneste - og jo flere som har enorme hundeforsikringer og sogner til store veterinærklinikker med allskens laboratorieutstyr, ekg/ultralyd etc etc etc - dess flere blir det. Dessverre medfører dette at også vi andre (som er litt mer nøkterne mht våre dyrs veterinærbehandling?) også må betale stadig høyere priser og stå imot stadig sterkere press mht prøver og utredninger -hvis ikke blir vi uglesett (eller så oppleves det ihvertfall slik?) som dårlige dyreeiere.

Etter å endelig ha fått svar på hva som feiler hunden min har jeg også skjønt at mye av de prøvene som ble tatt og diettfôrene som har blitt forsøkt ikke har vært nødvendige.

Ikke annet enn for veterinærens (og medisinfirmaets) lommebok - og hans eventuelle økende erfaring til neste pasient...?

Det er dette som egentlig var poenget mitt (som Belgerpia skrev så greit). Pga av grådige?/inkompetente?/skjødesløse? veterinærer har min hund hatt det vondt (i perioder) over flere år, noe som kunne vært unngått om veterinærene hade plukket opp en tlf og tatt kontakt med noen som hadde spesialisert kompetanse innen mage/tarm. Det gjorde veterinær nr "ørten", og vips fikk vi en diagnose og behandling, så takk og lov for h*n. Så jeg har faktisk funnet en veterinær som sette mitt hunds helse først, og ikke er ute etter lommeboka mi (som er heller slunken.). Men det var altså hos veterinær nr "ørten", og altså ikke hos veterinær nr 1, 2 eller 3..

Din hund var ihvertfall heldig til slutt - og fikk hjelp... Hva med alle dem som utsettes for uendelige medisineringsforsøk, dietter og "kurer", vitamintilskudd og "terapi" til ingen nytte - hvor mye lider ikke de unødvendig fordi det ikke er akseptert å "gi opp", og avlive hunden når "noe" fortsatt står uprøvd?

Jeg savner veterinærer som søker kompetanse når de selv ikke har det, og som er ærlige med hundeeiere,og som setter hundens helse først, dvs ikke lar den gå igjennom ørten tester og prøver med mindre det er helt 100% nødvendig.

Kan det tenkes at fordi det er så enormt mange veterinærer på veldig mange steder i landet nå, så vil den enkelte, bevisst eller ubevisst, forsøke å få mest mulig ut av hver eneste kunde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her å leser innleggende her...

Puster lettet ut jeg.. Er SÅÅÅÅÅååååå glad for at vetterinæren jeg bruker er en jeg trives med..

Hun sier det rett ut som det er og bryr seg virkelig om dyrene som er innom der.. vil det beste for de og at de ikke skal lide..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...