Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrleger


dorab01

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Hvem skulle de lære det av? Rugaas? Nordenstam? Ness? Egtvedt?

Sukk!

Nei, for det finnes jo ikke andre alternativer?

Hverken Rugaas, Nordenstam, Ness eller Egtvedt var de som oppdaget at hunder kommuniserer liksom. Det er skrevet vettug lektyre av folk som ikke har kommersiell interesse av verdens hundeeiere - og adferd burde absolutt være mer inkludert i veterinærstudiet.

Kanskje burde veterinærer være enda mer spesialisert også - ikke bare i storfe eller smådyr grupper liksom.

Noen har tilegnet seg spesialkunnskap på hund og katt, disse burde også hatt utvidet kunnskap om adferd.

Jeg er helt uenig! Selvsagt skal veterinæren også ta hensyn til eieren og eierens lommebok, ikke minst. Jeg mener det er uetisk å komme med en haug "mulige" behandlinger, "tenkte" diagnoser og "spennende blodprøver", dietter, tilskudd og ymse piller med høyst diskutabel effekt. Det er dyr vi holder på med her - riktignok kjæledyr som vi er veldig glade i, men det må ikke bli slik at folk skal føle de må selge huset for at veterinæren skal få testet alle behandlingsmuligheter han har lest om på nettet.

Jeg lurer iblant på hvordan forsikringsselskapene og veterinærstanden ville kommet fra det om man gikk dem nærmere etter i sømmene...

Dødsenig Lotta!

Jeg synes det er helt håpløst at man skal behøve å være styrtrik for å få en diagnose.......... fordi veterinæren skal prøve "alt".

Har ett groteskt eksempel på akkurat sånn ting. En valp vi solgte for noen år siden fikk urinveisinfeksjon, antagelig så hadde han nok det når han ble levert desverre, men de stakkars eierne var hos en anerkjent veterinærklinikk fem ganger i løpet av en to ukers periode og brukte flerfoldige tusen kroner på medisiner som ikke virket, på blodprøver, urinprøver og alskens rariteter - vi hadde jevnlig kontakt - og selv jeg, som da ikke er utdannet veterinær, sa til de fortvilte eierne at de måtte få veterinæren til å sende prøvene til dyrkning for å finne rett antibiotika...... resultatet på det ble bare at de fikk diettfor som kostet en million - og det var prøving og piller osv. Stakkars valpen og stakkars eiere, etter fire uker ble jeg forbanna og ba dem komme hit med valpen - jeg tok den med ned til den lokale "ku-doktoren" (det er sant, han er sånn allrounder), tok med urinprøve og ba han sende den til dyrkning - tre dager senere ringte han og sa han hadde ringt inn resept på rett antibiotika til apoteket - var bare å hente.

Det ble hentet, valpen ble hentet av eier - fikk rett antibiotika og var frisk som en fisk etter endt kur..

Det kostet meg den nette sum av 600,- kroner inkludert testen og pillene.

Selvsagt refunderte vi også utgiftene valpekjøperne hadde hatt - jeg tok forøvrig en telefon til angjeldende veterinærklinikk og ba dem skjerpe seg og at de handlet på grensen til det uetiske. De fikk også en telefon fra vår lokale helt .......

Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.

Når det gjelder det med forsikringer og priser på behandling av forsikret hund kontra uforsikret hund så er jeg enig i at det nok ligger mye grums der - men der skal vi også være klar over at det veterinærene overpriser i forsikringssaker kommer uforsikrede hunder til gode........ så sånn sett så kan jeg nok kanskje akseptere det - sånn reint bortsett fra at det fører til at min forskring blir dyrere

Skrevet

Sukk!

Nei, for det finnes jo ikke andre alternativer?

Hverken Rugaas, Nordenstam, Ness eller Egtvedt var de som oppdaget at hunder kommuniserer liksom. Det er skrevet vettug lektyre av folk som ikke har kommersiell interesse av verdens hundeeiere - og adferd burde absolutt være mer inkludert i veterinærstudiet.

Kanskje burde veterinærer være enda mer spesialisert også - ikke bare i storfe eller smådyr grupper liksom.

Noen har tilegnet seg spesialkunnskap på hund og katt, disse burde også hatt utvidet kunnskap om adferd.

Dødsenig Lotta!

Jeg synes det er helt håpløst at man skal behøve å være styrtrik for å få en diagnose.......... fordi veterinæren skal prøve "alt".

Har ett groteskt eksempel på akkurat sånn ting. En valp vi solgte for noen år siden fikk urinveisinfeksjon, antagelig så hadde han nok det når han ble levert desverre, men de stakkars eierne var hos en anerkjent veterinærklinikk fem ganger i løpet av en to ukers periode og brukte flerfoldige tusen kroner på medisiner som ikke virket, på blodprøver, urinprøver og alskens rariteter - vi hadde jevnlig kontakt - og selv jeg, som da ikke er utdannet veterinær, sa til de fortvilte eierne at de måtte få veterinæren til å sende prøvene til dyrkning for å finne rett antibiotika...... resultatet på det ble bare at de fikk diettfor som kostet en million - og det var prøving og piller osv. Stakkars valpen og stakkars eiere, etter fire uker ble jeg forbanna og ba dem komme hit med valpen - jeg tok den med ned til den lokale "ku-doktoren" (det er sant, han er sånn allrounder), tok med urinprøve og ba han sende den til dyrkning - tre dager senere ringte han og sa han hadde ringt inn resept på rett antibiotika til apoteket - var bare å hente.

Det ble hentet, valpen ble hentet av eier - fikk rett antibiotika og var frisk som en fisk etter endt kur..

Det kostet meg den nette sum av 600,- kroner inkludert testen og pillene.

Selvsagt refunderte vi også utgiftene valpekjøperne hadde hatt - jeg tok forøvrig en telefon til angjeldende veterinærklinikk og ba dem skjerpe seg og at de handlet på grensen til det uetiske. De fikk også en telefon fra vår lokale helt .......

Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.

Når det gjelder det med forsikringer og priser på behandling av forsikret hund kontra uforsikret hund så er jeg enig i at det nok ligger mye grums der - men der skal vi også være klar over at det veterinærene overpriser i forsikringssaker kommer uforsikrede hunder til gode........ så sånn sett så kan jeg nok kanskje akseptere det - sånn reint bortsett fra at det fører til at min forskring blir dyrere

Jeg er så enig! Har selv vært gjennom mølla som nybakt hundeeier, og det er jammen vanskelig å sette foten ned et sted når dyrlegen gir deg følelsen av å selv være bøddelen som står med øksa over nakken på hunden. "Gir du opp så tidlig", liksom. Nei, jeg holder en knapp på de lokale dyrlegene som ofte har et mye sunnere etisk perspektiv på tingene (i mine øyne) enn mange av superveterinærene som skal prøve ALT. Et sted går faktisk denne testingen utover hunden, og det synes jeg er fryktelig synd.

Skrevet

Jeg skrev:

Det burde være en selvfølge at alle veterinærer tenker kun på hunden og ikke eieren eller lommeboka, men det er det desverre ikke.

Jeg er helt uenig! Selvsagt skal veterinæren også ta hensyn til eieren og eierens lommebok, ikke minst. Jeg mener det er uetisk å komme med en haug "mulige" behandlinger, "tenkte" diagnoser og "spennende blodprøver", dietter, tilskudd og ymse piller med høyst diskutabel effekt. Det er dyr vi holder på med her - riktignok kjæledyr som vi er veldig glade i, men det må ikke bli slik at folk skal føle de må selge huset for at veterinæren skal få testet alle behandlingsmuligheter han har lest om på nettet.

Jeg lurer iblant på hvordan forsikringsselskapene og veterinærstanden ville kommet fra det om man gikk dem nærmere etter i sømmene...

Jeg ser jeg har formulert meg upresist. Så jeg prøver igjen, det jeg mente å formulere var at jeg savner hensyn til dyrets beste og ikke det at jeg som eier er villig til å betale for alt mulig. De veterinærene jeg har vært hos har raskt skjønt at jeg er villig til å betale, og har i min mening trukket en relativt enkelt utredning ut i de vide og det brede fordi de skulle prøve alt mulig, og jeg fortvilt førstegangshundeier har tillat det. Etter å endelig ha fått svar på hva som feiler hunden min har jeg også skjønt at mye av de prøvene som ble tatt og diettfôrene som har blitt forsøkt ikke har vært nødvendige.

Klipp klipp...Man trekker ut og trekker ut........... om det er for å tjene mest mulig eller teste egne funn osv. vet jeg ikke - men det er ikke etisk forsvarlig i alle fall.
Det er dette som egentlig var poenget mitt (som Belgerpia skrev så greit). Pga av grådige?/inkompetente?/skjødesløse? veterinærer har min hund hatt det vondt (i perioder) over flere år, noe som kunne vært unngått om veterinærene hade plukket opp en tlf og tatt kontakt med noen som hadde spesialisert kompetanse innen mage/tarm. Det gjorde veterinær nr "ørten", og vips fikk vi en diagnose og behandling, så takk og lov for h*n. Så jeg har faktisk funnet en veterinær som sette mitt hunds helse først, og ikke er ute etter lommeboka mi (som er heller slunken.). Men det var altså hos veterinær nr "ørten", og altså ikke hos veterinær nr 1, 2 eller 3..

Jeg savner veterinærer som søker kompetanse når de selv ikke har det, og som er ærlige med hundeeiere, og som setter hundens helse først, dvs ikke lar den gå igjennom ørten tester og prøver med mindre det er helt 100% nødvendig.

Klipp klipp.. Har selv vært gjennom mølla som nybakt hundeeier, og det er jammen vanskelig å sette foten ned et sted når dyrlegen gir deg følelsen av å selv være bøddelen som står med øksa over nakken på hunden. "Gir du opp så tidlig", liksom..

Helt enig!, og det var det jeg noe klønete prøvde å formulere.. Har jeg gjort meg forstått nå? :)

Skrevet

Hvem skulle de lære det av? Rugaas? Nordenstam? Ness? Egtvedt?

Tja, UMB er jo et fint sted å begynne. Det er vel stedet med best kompetanse innen både etologi og ernæring på hund i Norge.

Veterinærhøyskolen har jo allerede et samarbeid med UMB, studentene er jo rett som det er i fjøset og behandler dyra der, og så vidt jeg vet er det professorer derfra som underviser de to (?) timene med etologi veterinærstudentene har i løpet av studiet.

Skrevet

De veterinærene jeg har vært hos har raskt skjønt at jeg er villig til å betale, og har i min mening trukket en relativt enkelt utredning ut i de vide og det brede fordi de skulle prøve alt mulig, og jeg fortvilt førstegangshundeier har tillat det.

Du er dessverre ikke den eneste - og jo flere som har enorme hundeforsikringer og sogner til store veterinærklinikker med allskens laboratorieutstyr, ekg/ultralyd etc etc etc - dess flere blir det. Dessverre medfører dette at også vi andre (som er litt mer nøkterne mht våre dyrs veterinærbehandling?) også må betale stadig høyere priser og stå imot stadig sterkere press mht prøver og utredninger -hvis ikke blir vi uglesett (eller så oppleves det ihvertfall slik?) som dårlige dyreeiere.

Etter å endelig ha fått svar på hva som feiler hunden min har jeg også skjønt at mye av de prøvene som ble tatt og diettfôrene som har blitt forsøkt ikke har vært nødvendige.

Ikke annet enn for veterinærens (og medisinfirmaets) lommebok - og hans eventuelle økende erfaring til neste pasient...?

Det er dette som egentlig var poenget mitt (som Belgerpia skrev så greit). Pga av grådige?/inkompetente?/skjødesløse? veterinærer har min hund hatt det vondt (i perioder) over flere år, noe som kunne vært unngått om veterinærene hade plukket opp en tlf og tatt kontakt med noen som hadde spesialisert kompetanse innen mage/tarm. Det gjorde veterinær nr "ørten", og vips fikk vi en diagnose og behandling, så takk og lov for h*n. Så jeg har faktisk funnet en veterinær som sette mitt hunds helse først, og ikke er ute etter lommeboka mi (som er heller slunken.). Men det var altså hos veterinær nr "ørten", og altså ikke hos veterinær nr 1, 2 eller 3..

Din hund var ihvertfall heldig til slutt - og fikk hjelp... Hva med alle dem som utsettes for uendelige medisineringsforsøk, dietter og "kurer", vitamintilskudd og "terapi" til ingen nytte - hvor mye lider ikke de unødvendig fordi det ikke er akseptert å "gi opp", og avlive hunden når "noe" fortsatt står uprøvd?

Jeg savner veterinærer som søker kompetanse når de selv ikke har det, og som er ærlige med hundeeiere,og som setter hundens helse først, dvs ikke lar den gå igjennom ørten tester og prøver med mindre det er helt 100% nødvendig.

Kan det tenkes at fordi det er så enormt mange veterinærer på veldig mange steder i landet nå, så vil den enkelte, bevisst eller ubevisst, forsøke å få mest mulig ut av hver eneste kunde?

Skrevet

Sitter her å leser innleggende her...

Puster lettet ut jeg.. Er SÅÅÅÅÅååååå glad for at vetterinæren jeg bruker er en jeg trives med..

Hun sier det rett ut som det er og bryr seg virkelig om dyrene som er innom der.. vil det beste for de og at de ikke skal lide..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...