Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter med vekta til golden tispa mi


meg123

Recommended Posts

Skrevet

Hadde det bare vært så enkelt så hadde jeg jo ikke giddet ån postet det da :D Som sagt er det en grunn som gjør at det virker ikke som hun legger på seg noe.

Grunnen til at hun ikke legger på seg er at du gir henne for lite mat.

Hun har fått mat til den store gullmedaljen flere ganger før(har jo hatt dette prob rimelig lenge dah!,så har jo testet ut endel)men kommer detnoe resultat...

Du har tydeligvis ikke holdt på lenge nok. Er det lov å spørre hvordan DU tror hunden skal klare å legge på seg uten å innta flere kalorier enn hun forbrenner?

Nei! Hun får mat,driver jo ikke bevist sulteforing heller da,

Så lenge du bevisst velger å ikke øke matmengden utover det som holder henne radmager (så tynn at omgivelsene reagerer og sier ifra, faktisk) så kan det vel ikke kalles annet enn bevisst sulteforing?

men prob er at det funker ikke. Ikke på denne hunden.

Hun er 17 måneder (?) - du kan umulig har forsøkt særlig mye over særlig tid. Å fore opp en voksende stor hund er krevende, både mht kostnader, tid og kvalitet. Du vil ikke se resultater på en dag eller to, og særlig ikke når hun er så tynn som hun er.

Selfølgelig tar jeg det til meg når noen snakker dritt å får det som å virke at jeg driver mishandling. Jeg er da bare et menneske jeg å,å reagerer sterkt på sånne ting!

Reagerer du sterkt nok til å gi hunden din 2 liter tørrfor om dagen i 1 måned da?

Hadde det bare vært å gi henne mer mat så hadde ting vært supert det!

Å ja... jeg vet at hun fortsatt er tynn...

Tror nok noen har misforstått meg. Jeg gir selfølgelig hunden min nok mat,men det verken høres eller virker riktig at en golden skal ha 2 liter for hver dag,for så fort jeg gir henne mer mat kommer det bare ut igjen,å da er jeg jo like lang da...

Selvsagt vil en hund som spiser mer bæsje mer - det sier seg selv? Antar at du gjør det samme - likevel vil den også ta opp mer! (Slutter du å gi hunden mat så vil den slutte å bæsje også, men det er vel ikke noe mål i seg selv?) Spiser hunden f eks 200 g tørrfor og klarer å ta opp 15 g fett så vil den hvis den spiser 400 g tørrfor ta opp 30 g fett, f eks... (det er sånn folk også blir feitere vet du - det er ikke slik at når du er "feit nok" og spiser din 6 hamburger så slutter du å legge på deg, er det vel?)...

  • Svar 185
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Men altså... hvis du er så bekymret og mener du har prøvd det meste, ta og oppsøk en spesialt på mage-/tarmproblemer som Ellen Schanke ved Norges Veterinærhøyskole. Det ER en grunn til at det finnes spesialister, og en veterinær som din - som ikke klarer å finne ut av problemet til hunden din på egenhånd - burde se lyset og sende deg videre, når han ikke klarer å hjelpe deg.

Du bor såvidt jeg ser på Østlandet, så dette burde være overkommelig :D

Som jeg skrev for x antall innlegg siden, så er det jo liten vits i å begrense hundens bevegelsesfrihet ved å putte den i bur og sette henne på DAP, uten at du har funnet GRUNNEN til denne stressingen - som ikke virker veldig typisk golden retriever. Da behandler du symptom og ikke årsak.

Slik stressing kan være et utslag av ubehag/smerter/etc hos hunden, som ikke klarer å slappe av - men blir hvileløs. Kanskje den ER konstant sulten fordi den ikke klarer å ta opp maten bra nok fordi den har et problem som ikke er så lett for en vanlig veterinær å finne ut av?

Kanskje den har en ubalanse i kroppens hormoner, eller har vondt et helt annet sted, og så blir så aktiv at den stresser av seg alt du gir den?

Hvis DU mener det er noe galt, så bør du ikke gi deg før en god veterinær klarer å gi deg et svar som er mer enn at hunden er ømfintlig i magen, men uten å kunne gjøre noe som helst for å bedre den.

Skrevet

Selvsagt vil en hund som spiser mer bæsje mer - det sier seg selv? Antar at du gjør det samme - likevel vil den også ta opp mer! (Slutter du å gi hunden mat så vil den slutte å bæsje også, men det er vel ikke noe mål i seg selv?) Spiser hunden f eks 200 g tørrfor og klarer å ta opp 15 g fett så vil den hvis den spiser 400 g tørrfor ta opp 30 g fett, f eks... (det er sånn folk også blir feitere vet du - det er ikke slik at når du er "feit nok" og spiser din 6 hamburger så slutter du å legge på deg, er det vel?)...

Hvem sier at det er det at hun bærsjer så mye da?? Hun både kaster opp og blir løs i magen. Veldig løs i magen. Har bodd sammen med henne i 16 mnd så burde vel vite det...

Hun nyttegjør seg ikke av maten. Den kommer bare ut igjen selv hvor mye jeg gir... Hvor mange ganger må jeg si det da.??

Skrevet

Hvem sier at det er det at hun bærsjer så mye da?? Hun både kaster opp og blir løs i magen. Veldig løs i magen. Har bodd sammen med henne i 16 mnd så burde vel vite det...

Hun nyttegjør seg ikke av maten. Den kommer bare ut igjen selv hvor mye jeg gir... Hvor mange ganger må jeg si det da.??

Du har sagt at hun ikke får mer enn 2,5 beger av RC-foret - og at du ikke vil gi henne mer. Dessverre.

("Den kommer bare ut igjen selv hvor mye jeg gir" - forstår jeg dit hen at hun bæsjer ut foret du gir henne, eller betyr det noe annet???)

Skrevet

Som jeg skrev for x antall innlegg siden, så er det jo liten vits i å begrense hundens bevegelsesfrihet ved å putte den i bur og sette henne på DAP, uten at du har funnet GRUNNEN til denne stressingen - som ikke virker veldig typisk golden retriever. Da behandler du symptom og ikke årsak.

Ta en anorektiker. Kaster opp/nekter å spise mat. Er i konstant aktivitet. Hva skjer??Jo h*n blir tynnere...

Hva gjør psykologene/behandlere?-Di holder personen i ro+evt tvangsmater...

Så jeg vet ikke om det virker så fryktelig ulogisk å holde henne litt i ro jeg...

Grunnen til at hu er så stressavetjeg jo...Hun er "redd alt og ingenting"ikke mennesker eller dyr,bare alle ting(gjenstander),noe som gjør det fryktelig vansklig å bo i en leilighet med ting i ....hvorfor vet jeg ikke!

Skrevet

Kan jo være at du burde oppsøke en annen veterniær. Har de sjekket mage og tarmer på alle mulige måter da? Har de f. eks tatt røntgenbilder? Blodprøver for å sjekke hormonstatus? Siden det meste kommer ut igjen må det jo være et eller annet fysisk i veien..

Skrevet

Kan jo være at du burde oppsøke en annen veterniær. Har de sjekket mage og tarmer på alle mulige måter da? Har de f. eks tatt røntgenbilder? Blodprøver for å sjekke hormonstatus? Siden det meste kommer ut igjen må det jo være et eller annet fysisk i veien..

Hun er blitt sjekket for alt sånn "mageting" fordi hun var så innmari dårlig når hun var yngre. Da kastet hun opp alt :D ,heldigvis er dette blitt bedre, jeg har jo også tenkt fysisk lenge,men var hos vet for 14 dager siden å da sa han at så lenge det ikke viser noe mener han det kan være psykisk stress. Sånn som mennesker kan få hvis man er kjempenervøse eks(at man blirkvalm,kaster opp,løs i magen osv)

Så han mener altså at det at hun ikke legge på seg kommer av stresset. Ikke noe fysisk. <_<

Skrevet

Hei,

Fortsett på valpefôr (mer enn angitt på sekken og minst 3 måltider om dagen i mengde mer enn hun kan spise opp). Gjør det en mnd frem i tid og vei henne en gang i uken for å se an utviklingen. I denne perioden synes jeg du skal fortsette å bruke hunden som vanlig. (Så fremt "vanlig" ikke innebærer uvanlig mye trening, men utifra det jeg har sett du skriver trenes hun ikke for mye).

Om dette skulle virke bør du fortsette ytterligere noen mnd helt til hunden er i match vekt og gå over til et voksenfôr med mye fett. -Det være seg tørrfôr eller vått, alt etter hva du ser hun fungerer best på, men jeg setter en knapp på et kvalitets tørrfôr som er lettfordøyelig.

Om hun ikke skulle legge på seg i det hele tatt, synes jeg du skal ta en tur til adferdspesialiset for å se om stresset kan være årsaken til at hun ikke legger på seg av maten.

Evt kan du sjekke ytterligere ut om mage-tarm kan være årsaken, eller allergi for hvete, soya etc.

Skrevet

egentlig høres det ut som om uansett hvor mye du gir så vil det bare komme ut igjen, fordi ho ikke klarer å ta opp næringen. Har du f.eks prøvd Olivers for med lam? Kan hende ho reagerer på okse (om det er det du fòrer på?), og vil ta opp fettinnholdet til lam mye bedre. Det olivers anbefalte meg å prøve når det kom mye avføring, (men det fikset seg på andre måter :D )

Skrevet

I startinnlegget sitt skriver altså Emmaogyaris dette:

Emma-golden retriever,1 år veier nå 17 kg. Hun er 53 cm høy.

Hun har vært hos dyrlege å hun er ikke syk,bare veldig tynn.

Hun elsker alt som finnes av mat,og spiser alltid kjapt opp maten sin. Hun får ganske ofte bein og godbiter,men ingen ting hjelper. Hun går nå på høyenergiforet til Royal canin og det hr hun blitt fin i pelsen av,bra avføring osv,men hun legger ikke noe på seg av det Har prøvd mye forskjellig fortyper fordi hun slet veldig med magen når hun var liten,å nå er det fortsatt royal canin hun går best på.

1) Hun er kontrollert hos veterinær og er ikke syk

(da får man vel anta at veterinæren har sjekket hunden grundig?)

2) Hun elsker alt av mat (får tydeligvis mye forskjellig da?)

3) Spiser ALLTID RASKT OPP MATEN SIN

(Hvorfor noen av oss har foreslått at hun skal få MER MAT...)

4) Hun spiser RC og er FIN I PELSEN og HAR BRA AVFØRING

(så hvorfor ikke bare gi henne mer enn de 2,5 begerne hun får og se hva som skjer???)

EDIT:

At hunder kan bli ugne i magen og kaste opp av å få mye bein er heller ingen nyhet - og denne hunden får visstnok bein for å legge på seg (margen i margbein er riktignok veldig feit, men bein i seg selv er vel ikke akkurat noe man spiser for å gå opp i vekt?)...

Jeg mener fortsatt at sult kan være en medvirkende årsak til denne hundens uro ("stress") og skulle gjerne likt å høre hvordan den fungerte med friforing i et par uker (altså fri tilgang til mat hele dagen)...

Skrevet

For det første er jeg helt enig i at hunden må ha mer mat. Men det minner meg fryktelig om den forrige hunden min, som ble avlivd 16 mnd gammel. Han hadde en enzymfeil som gjorde at han ikke nyttiggjorde seg av maten, noe som slo ut i stressadferd. Han jagde skygger, jagde halen sin, utviklet etterhvert seperasjonsangst, nervøsitet osv osv. Rapporten fra dyrlege nr tre slo fast at sykdomsproblemene konsentrerte seg om "hele hunden og litt til". Du sier alle mulige prøver er tatt av henne; jeg ville tatt kontakt med vet. skolen og fått en skikkelig testing av dette. Det er nemlig veldig lite vanlig, og de færreste dyrleger tenker i det hele tatt over det. Det ER dessverre sånn at ikke alle dyrleger er dyktige nok, selv prøvde jeg tre før han fikk denne diagnosen. Mye mulig at dette allerede er sjekket, men NOE er det jo med hunden din. DAP ville jeg prøvd snarest mulig.

Skrevet

For det første er jeg helt enig i at hunden må ha mer mat. Men det minner meg fryktelig om den forrige hunden min, som ble avlivd 16 mnd gammel. Han hadde en enzymfeil som gjorde at han ikke nyttiggjorde seg av maten, noe som slo ut i stressadferd. Han jagde skygger, jagde halen sin, utviklet etterhvert seperasjonsangst, nervøsitet osv osv. Rapporten fra dyrlege nr tre slo fast at sykdomsproblemene konsentrerte seg om "hele hunden og litt til". Du sier alle mulige prøver er tatt av henne; jeg ville tatt kontakt med vet. skolen og fått en skikkelig testing av dette. Det er nemlig veldig lite vanlig, og de færreste dyrleger tenker i det hele tatt over det. Det ER dessverre sånn at ikke alle dyrleger er dyktige nok, selv prøvde jeg tre før han fikk denne diagnosen. Mye mulig at dette allerede er sjekket, men NOE er det jo med hunden din. DAP ville jeg prøvd snarest mulig.

Helt OT Aya - vet du hva diagnosen var og hvordan enzymfeilen ble diagnostisert? Emmaogyaris vil kanskje lettere nå gjennom hos veterinæren sin (eller den nye de velger!) hvis de VET hva de skal forlange av tester... Var sykdommen til din hund medfødt eller resultat av andre problemer?

Edit:

Er det ikke litt merkelig å ta en hund som er nervøs og "redd for alt" til Nordisk Vinnerutstilling i Vikingeskipet, den mest hektiske og intense innendørsutstillingen i Norge? Eller er jeg rar?

Grunnen til at hu er så stressavetjeg jo...Hun er "redd alt og ingenting"ikke mennesker eller dyr,bare alle ting(gjenstander),noe som gjør det fryktelig vansklig å bo i en leilighet med ting i ....hvorfor vet jeg ikke!

(Hallen er ikke akkurat tom, da?)

Skrevet

Men Henriette du har bare sjekke hun hos jaran knive, ikke sant??

Kunne du ikke sjekket Emma hos abc dyreklinikk, åssiden eller Drammen dyreklinikk da??

Uansett så kan du prøve å gjøre som lotta sier..

jeg ga Simba over 4 begere som du vet, men han slet med å spise det opp, han bare gikk fra skålen etter å ha spist opp ca. 3 begere, i dag får han nesten 3begere...

Skrevet

Har du testet ut hunden 8uker på allergifòr?

For meg høres dette også ut som at det kan være fòrallergi.

Han jeg har ble dårligere jo mere mat han fikk og dermed gikk mere ned i vekt, jo mere mat han fikk. I en periode måtte jeg da gi han mange små posjoner daglig. Og jeg laget selv en fòrblanding (allergifòr, vom, omega3, grønnsaker og ris, som oftest) som da f.eks gjorde at han fikk samme nytteverdi av 500g av den nye maten som om jeg hadde gikk han 1kg av det gamle fòret.

Ettersom du sier at hun kaster opp av nesten all mat og siden hun er så tynn og ikke klarer å nyttiggjøre seg av den maten hun får så er det mulig hun har en type fòrallergi der hun reagerer på proteiner. Veldig mange allergihunder tåler ikke for mye proteiner.

Jeg ville uansett kontaktet en adferdsspesialist angående både mage og stress for det henger ganske tett sammen og uansett om du får hunden opp i vekt så må stresset gjøres noe med.

Skrevet

Helt OT Aya - vet du hva diagnosen var og hvordan enzymfeilen ble diagnostisert? Emmaogyaris vil kanskje lettere nå gjennom hos veterinæren sin (eller den nye de velger!) hvis de VET hva de skal forlange av tester... Var sykdommen til din hund medfødt eller resultat av andre problemer?

Har sendt henne en PM:)

Skrevet

Altså når jeg mener rolig så er det at: Vi trener hver dag,lydighet. Er på lp trening 2-3 ganger i uka. Å er på ca 2 turer hver dag,åsså at hun leker masse med min andre hund da,det gjør jeg fortsatt. Det hun vanligvis gjør i tillegg til dette er at hun går,å går og går...Frem og tilbake og rundt og rundt. Så fort vi ikke gjør noe begynner hun å gå åsså bite på bakbena sine. Så jeg har liksom begynt å legge henne litt mer i buret så hun kan roe seg litt mer sånn. Var det jeg mente.

Aha!! Har du sjekket at det ikke er noe feil med bakbena hennes??

Biting på bakbena kommer ofte av smerter. ;)

Hvis du har sjekket det så ville jeg gått til en annen dyrlege, fått scound opinion, det er alltid kjekt å få en annen enn fast legen til å se på hunden også.

Har du sjekket Emmas stoffskifte?

Jeg skjønner så godt hvordan du har det, men jeg har det på den andre veien med Chicka, går hun forbi fôrtønna så har hun et par kg ekstra og Chicka er AKTIV... banana men hun er retriverblanding og sånn er det. :)

Ellers så er det ingen tivl om at du er flink med hundene dine, bare det at du legger ut et så ømfintlig tema på åpent forum beviser at du bryr deg.

Og du skal berømmes for roen din, hadde jeg feks fått en sånn kommentar som du har fått, så skal jeg love deg at det hadde blitt månelyst, man stikker ut sine sosiale antenner og bruker dem, man gjør iallefall ikke sånt mot en som er fortvilet fra før. :)

a010.gif blomst til deg for at du klarer å holde roen og klarer å holde deg saklig tross visse innlegg.

Skrevet

blomst til deg for at du klarer å holde roen og klarer å holde deg saklig tross visse innlegg.

Og blomst fra meg hvis du gir hunden din all den RCen den orker å spise i en måned.

Skrevet

Og blomst fra meg hvis du gir hunden din all den RCen den orker å spise i en måned.

Det er VELDIG viktig det Lotta sier her også, Emma må få all den maten hun orker å spise, hun bør kanskje også legge om litt trening en periode så hun får bygget litt muskler, dette får du gjort lett på turer i skogen og legge opp trening der.

Ellers så er jo svømmebasseng og vanntredemøller på markedet nå, der får du full effektiv trening med kvalifiserte personell som kanhjelpe deg å sette opp både ernæring og trening så du kan få henne opp litt. :)

Skrevet

EDIT:

At hunder kan bli ugne i magen og kaste opp av å få mye bein er heller ingen nyhet - og denne hunden får visstnok bein for å legge på seg (margen i margbein er riktignok veldig feit, men bein i seg selv er vel ikke akkurat noe man spiser for å gå opp i vekt?)...

Hun får ikke ben for å legge på seg...jeg skrev det bare for å forklare at hun får mye andre ting også.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Eeeeh,selfølgelig,men jeg har liksom prøvd det da. Å fordi jeg har hørt som sagt fra vet at jeg ikke skal gi mer enn 2,5,ja da har jeg ikke gjort det da. Jeg har full tiltro til at han har peiling på det.(ja da jeg veeet han ikk er noe forspsesialist,men han har jo litt greie på ting da.Å hun får som sagt en god del ved siden av.

Nå skal jeg innrømme å ikke ha lest alle innleggene her :rolleyes: , men hvorfor tar du ikke en ringerunde til flere veterinærer og spør om det er noen maksgrense på hvor mye for hun kan få? Det koster deg ingen ting, og jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor hun ikke skal kunne få mer enn 2,5 beger per dag?? Har du fått noen begrunnelse? En liten telefonrunde med flere veterinærer koster deg ikke så mye.

Og så ville jeg konsultert med en annen veterinær også. Ikke fordi den veterinæren du bruker ikke er flink (det vet jo ikke jeg noe om), men for å få en second opinion og kaskje h*n har noen bedre forslag? Og selv en flink veterinær er ikke perfekt og kan ikke nødvendigvis alt. Det kan hende at noen andre har noen bedre ideer om hva som kan gjøres. At du hører med en veterinær til betyr ikke at du slutter å bruke din faste vet hvis du er fornøyd ellers.

Ellers er det jo ikke umulig at det er stresse hennes som er årsaken til at hun blir så tynn. Eller at det er årsaken til at hun er så tynn som fører til stresset :unsure: . Jeg vet ikke jeg, men det er jo også en vei å gå. Adferdsterapaut e.l.? Noen som har peiling på stress hos hund. Det er jo ganske sansynlig at det er en sammenheng her den ene eller andre veien.

Skrevet

Edit:

Er det ikke litt merkelig å ta en hund som er nervøs og "redd for alt" til Nordisk Vinnerutstilling i Vikingeskipet, den mest hektiske og intense innendørsutstillingen i Norge? Eller er jeg rar?

(Hallen er ikke akkurat tom, da?)

Jeg meldte meg på der fordi jeg ble anbefalt det av noen jeg stoler 100%på...derfor...Når vi trener glemmer hun alt. Er kun fokusert på meg,derfor jeg føler at det er litt lettere da. Men dette blir hennes 2 gang inne i hall,å merker jeg at hun ikke takler dettrekker jeg henne bare,er ikke verre enn det.

Skrevet

Aha! Har du sjekket at det ikke er noe feil med bakbena hennes??

Biting på bakbena kommer ofte av smerter. :)

Jeg har hørt at biting på bakbena kan komme av stress..

Skrevet

Jeg har hørt at biting på bakbena kan komme av stress..

Jo biting på forskjellige steder på kroppen kan være et tegn på stess, men også tegn på smerte. :)

Skrevet

Jo biting på forskjellige steder på kroppen kan være et tegn på stess, men også tegn på smerte. :)

Ja det vet jeg.. men tenkte at jeg skulle si at det kan være et tegn på stress siden du nevnte at det kunne komme av smerte så tenkte jeg at jeg skulle nevne at det kan være stress å :)

Skrevet

Jeg har hørt at biting på bakbena kan komme av stress..

Ja det vet jeg.. men tenkte at jeg skulle si at det kan være et tegn på stress siden du nevnte at det kunne komme av smerte så tenkte jeg at jeg skulle nevne at det kan være stress å :)

Sorry, jeg leser litt på kryss idag..jeg leste Jeg har IKKE hørt at biting på bakbena kan komme av stress.....

Min feil. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...