Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler


tudl

Recommended Posts

Venninnen min har en Rottwailer hannhund på vel 60 kilo..

Han er 4 og et halvt år..

Å han klikker vinkel på andre hannhunder, bare de går der.. De kan gå på andre siden av gaten eller enda lenger unna å allikavel bynner han å drege å knurre mot den hunden..

Det er bare mot voksne hannhunder, ikke mot hannvalper.. Det går helt fint!

Han er ikke den minste Rottisen jeg har sett og jeg kan ikke si at han er svak heller! Når jeg er ute å går tur med han så må jeg nærmest holde meg fast i et gjerde for å ikke bli dratt bortover når det kommer en hann hund..! Å det blir utrolig slitsomt i lengden..

Venninna mi går aldri i byen eller noe slikt uten å ha med seg noen slik at hvis det kommer en hann hund, kan jeg foreksempel gå litt i forveien å spørre om det er en hannhund eller ikke..

Han er en TOPP hund ellers, det er bare det problemet der som hindrer han i og bli den perfekte hund :P

Han går kjempeflott sammen med tisper.. Mi tispe og han er uadskillige :o

Er det noen som har noen råd til oss?

(dette ble litt rotete forklart, men håper dere skjønner. Hvis ikke må dere bare spørre så skal jeg forklare om igjen litt bedre) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Samme med min Rottweiler. Den knurrer kanskje ikke med en gang, men straks etter kroppskontakt med en annen hannhund, så blir det knurr knurr.

Tror dette bygger på dårlige erfaringer fra tidligere..

Aah.. Men Rottisen her knurrer på laang avstand, så vi har ikke turt å la han komme nær engang, med tanke på hva som kan skje da..!

Han er jo trossalt svæær..!

Å hvis han angriper og biter en hund så kan jo vi risikere å bli annmeldt å at vi må avlive han..

Men når han var valp så ble han trengt opp i et hjørne av to voksne hannhunder.. Han ble ikke angrepet eller noe slikt men han ble gaanske redd!

Vet ikke om dette kan ha noe med det å gjøre, men det er det eneste jeg kommer på som kan ha skjedd han tideligere i livet...

Vi vil gjerne prøve å trene det bort, men vet ikke helt hvordan.. Så det jeg da lurte på var om noen her inne på sonen har / har hatt det samme problemet. Og om dere vet om en / flere måter å trene det bort på...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er 4 år og har fått muligheten til å holde på slik hele sitt liv. Jeg tror det kommer til å ta ekstraordinære tiltak og ekstrem tålmodighet fra eier om denne hunden skal lære å takle andre hanner. Om han skiller på kjønn, så sier det meg at "han er sånn", og at det antakelig ikke er læring. Han anser altså ikke hunder som farlige, men hannhunder som en uting :)

Det første som må skje er at han ikke får anledning til å knurre og utagere mot hannhunder. Da ville jeg unngått dem. Å begynne å korrigere en hund på 60 kilo (kanskje en smule feit?) er nytteløst og gir ikke annet enn støtte i situasjonen. Jeg ville gått til anskaffelse av en haltigrime for bedre kontroll. Mulig hunden synes det er forferdelige greier, men med litt tilvenning så er det et bedre alternativ enn at man har en hund man fysisk ikke klarer å håndtere.

Deretter ville jeg begynt med litt seriøs lydighetstrening på hunden. Særlig to ting, eller kanskje tre: Kontakt, sitt og på plass. Med god kontakt så kommer på plass litt av seg selv (om man ikke er nøye med plasseringen). Man må derfor finne en forsterker som er bedre enn noe annet. Godbiter er rottiser som regel glade i, men de aller fleste liker også kamplek rimelig godt. Med mindre dere har en forsterkning som kan, på en viss avstand, friste mer enn å knurre på den andre, så kan dere heller ikke forvente å løse problemet. Tanken er at han skal utføre lydighetsøvelser når han ser hannhunder for å avlede ham og holde fokus på eier i stedet. Han kan ikke holde kontakt med mor og utagere på hunden samtidig. Han kan ikke dra i båndet og sitte samtidig, så derfor kontakt og sitt som viktigste punkter.

Dersom dere ikke har holdt på med noe særlig lydighetstrening tidligere, så foreslår jeg at dere tar kontakt med en hundeklubb eller andre som har kompetanse på området for å få råd og tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode råd fra Yngvil her, og det er lurt å ta dette VELDIG alvorlig.

Selv må jeg si det... at hvis en av mine hunder hadde blitt angrepet av en stor, ukontrollert hannhund, som eier heller ikke klarte å holde igjen fysisk i bånd, så hadde jeg politianmeldt den, og krevd den avlivet tvert.

Dette er en potensielt farlig hund, som har fått ture frem som den vil i fire år. Jeg tror det beste som er å gjøre, er å finne en måte å komme seg rundt i dagliglivet på - med en halti, med å ta totalt ansvar for at den ikke får skadd andre hunder. Så får den heller leke med tispen din, og så får det holde.

Hva med kastrering? Prøve med kjemisk kastrering først? Jeg er ikke så for å kastrere hannhunder i utgangspunktet, men hvis det kan hjelpe en eier som ikke fikser en så stor hund... så er jeg vel for det, hvis det kan skåne andre hannhunder fra å bli angrepet.

Ja, noen hannhunder VIL gjerne slåss og bråke med andre hannhunder. Valper "teller ikke", så han er iallfall korrekt på det området. Men samme hund som er søt mot hannvalper og selvsagt glad i damer, kan godt kveste en voksen hannhund stygt - så det "sier" ikke så mye.

Bør du egentlig lufte denne hunden selv, hvis du ikke klarer å holde ham igjen? Kanskje dere burde være to når dere går med ham, hvis han er for sterk. Tenk litt på hva som kan skje HVIS eller NÅR han kommer seg løs. Det er ikke deres fysiske størrelse det er "noe galt" med, jeg har sett spinkle kvinner ha enda større hannhunder - fordi de har kontroll mentalt og treningsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode råd fra Yngvil her, og det er lurt å ta dette VELDIG alvorlig.

Selv må jeg si det... at hvis en av mine hunder hadde blitt angrepet av en stor, ukontrollert hannhund, som eier heller ikke klarte å holde igjen fysisk i bånd, så hadde jeg politianmeldt den, og krevd den avlivet tvert.

Dette er en potensielt farlig hund, som har fått ture frem som den vil i fire år. Jeg tror det beste som er å gjøre, er å finne en måte å komme seg rundt i dagliglivet på - med en halti, med å ta totalt ansvar for at den ikke får skadd andre hunder. Så får den heller leke med tispen din, og så får det holde.

Hva med kastrering? Prøve med kjemisk kastrering først? Jeg er ikke så for å kastrere hannhunder i utgangspunktet, men hvis det kan hjelpe en eier som ikke fikser en så stor hund... så er jeg vel for det, hvis det kan skåne andre hannhunder fra å bli angrepet.

Ja, noen hannhunder VIL gjerne slåss og bråke med andre hannhunder. Valper "teller ikke", så han er iallfall korrekt på det området. Men samme hund som er søt mot hannvalper og selvsagt glad i damer, kan godt kveste en voksen hannhund stygt - så det "sier" ikke så mye.

Bør du egentlig lufte denne hunden selv, hvis du ikke klarer å holde ham igjen? Kanskje dere burde være to når dere går med ham, hvis han er for sterk. Tenk litt på hva som kan skje HVIS eller NÅR han kommer seg løs. Det er ikke deres fysiske størrelse det er "noe galt" med, jeg har sett spinkle kvinner ha enda større hannhunder - fordi de har kontroll mentalt og treningsmessig.

Takk for gode råd, og ja vi tar dette VELDIG alvorlig.. Og selvfølgelig har vi tenkt over hva som KAN skje når eller HVIS han kommer seg løs, men han må jo ut på tur uansett hvor mye vi tenker over det..

Det er ikke noe i veien med hunden, bortsett fra det problemet med hannhunder! Så jeg tror at det er et håp for han.. Han er så snill som dagen er god til vanlig..

Vi har ikke holdt på så mye med lydighetstrening, så vi skal kontakte en som har dette som fagområdet for å få litt mere råd og eventuelt få hjelp til å få bort dette...

Og vi prøver selfølgelig og gå turer der det ikke ferdes så mange andre hunder.. Slik at det er mindre sjangs for å møte på hannhunder..

Men jeg tror vi ska kontakte en proffesjonell i første omgang, så tar vi det derfra.. :)

Hunden er 4 år og har fått muligheten til å holde på slik hele sitt liv. Jeg tror det kommer til å ta ekstraordinære tiltak og ekstrem tålmodighet fra eier om denne hunden skal lære å takle andre hanner. Om han skiller på kjønn, så sier det meg at "han er sånn", og at det antakelig ikke er læring. Han anser altså ikke hunder som farlige, men hannhunder som en uting :D

Det første som må skje er at han ikke får anledning til å knurre og utagere mot hannhunder. Da ville jeg unngått dem. Å begynne å korrigere en hund på 60 kilo (kanskje en smule feit?) er nytteløst og gir ikke annet enn støtte i situasjonen. Jeg ville gått til anskaffelse av en haltigrime for bedre kontroll. Mulig hunden synes det er forferdelige greier, men med litt tilvenning så er det et bedre alternativ enn at man har en hund man fysisk ikke klarer å håndtere.

Deretter ville jeg begynt med litt seriøs lydighetstrening på hunden. Særlig to ting, eller kanskje tre: Kontakt, sitt og på plass. Med god kontakt så kommer på plass litt av seg selv (om man ikke er nøye med plasseringen). Man må derfor finne en forsterker som er bedre enn noe annet. Godbiter er rottiser som regel glade i, men de aller fleste liker også kamplek rimelig godt. Med mindre dere har en forsterkning som kan, på en viss avstand, friste mer enn å knurre på den andre, så kan dere heller ikke forvente å løse problemet. Tanken er at han skal utføre lydighetsøvelser når han ser hannhunder for å avlede ham og holde fokus på eier i stedet. Han kan ikke holde kontakt med mor og utagere på hunden samtidig. Han kan ikke dra i båndet og sitte samtidig, så derfor kontakt og sitt som viktigste punkter.

Dersom dere ikke har holdt på med noe særlig lydighetstrening tidligere, så foreslår jeg at dere tar kontakt med en hundeklubb eller andre som har kompetanse på området for å få råd og tips.

Tusen Takk for Kjempe gode råd.. Høres ut som om du kan en del om dette heer.. ;)

Vi skal garantert kontakte noen som har dette som fagområde jaa..

(men han er ikke feit selvom han er 60kilo, han er bare ekstremt stoor for å være rottis) :P

Jeg tror ikke at han vil hannhundene noe ondt med vilje, men jeg tror han har oppfattet de som en trussel eller noe..

Haltigrime er det ei slik grime som går over snuten og som strammer seg når han drar, slik at du får kontroll over hodet til hunden..??

Jeg VET eieren er villig til å gjøre alt for at hunden skal få trent bort dette, for han er trossalt DET kosedyret og en skikkelig øyensten.. :P

*Endret av mod Nina,dobbelpost - bruk siterknappen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen Takk for Kjempe gode råd.. Høres ut som om du kan en del om dette heer.. :D

Hatt en slik en selv :)

Jeg tror ikke at han vil hannhundene noe ondt med vilje, men jeg tror han har oppfattet de som en trussel eller noe..

"Med vilje" er jo et menneskelig begrep kanskje i sammenhengen, men jeg tror han gjør det helt bevisst og at han definitivt har "onde hensikter", nettopp fordi han oppfatter de som en trussel mot hans revir (eller noe slikt) og ikke fordi han overhode er redd de.

Haltigrime er det ei slik grime som går over snuten og som strammer seg når han drar, slik at du får kontroll over hodet til hunden..??

Ja, nettopp en slik en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ennå klarer dere ikke holde ham? :)

Hvordan har eier kunne latt dette holde på i 4 år? Hjelpe og trøste. Håper jeg ikke treffer på denne hunden...

Hun overtok ham for 2 år siden.. Fra ei venninne av ho, som ikke kunne ha han lenger pga babyen fikk allergi..

Såeh hun har hatt han i to år.. Men hun skulle nok prøvd å få bukt med dette problemet for lenge siden jaa.. det skal jeg være enig i..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres på mange måter ut som min forrige belger, bare at min belger ikke skilte på tisper og hannhunder før han var blitt kjent med de... alt som kunne være en hund skulle drepes først og sjekkes ut etterpå :rolleyes:

Jeg brukte alltid Halti og halsbånd. Jeg hadde et sånt dressurbånd med krok i hver enda slik at kunne klipse den andre enden på haltien hvis det kom folk eller fe. (han var ikke alltid trygg i møtesituasjoner med mennesker heller). Hadde jeg bare på Haltien syntes jeg det ble vanskeligere å holde han for da fikk han mere bevegelsesfrihet på en måte. Men nå var min på under 30kg da så det blir kanskje ikke helt det samme med 60kg?

Jeg fikk til slutt til å kunne passere andre hunder, han lærte en alternativ atferd (sitt og kontakt som Yngvild beskrev) og endret assosiasjonen. Men min var fryktaggresiv og jeg mistenker at med den rottisen er det mer dominans. Forskjellen ligger vel i at rottisen VIL bråke, imens min bare ikke ville ha noe med den andre skumle hunden å gjøre. Angrep er det beste forsvar liksom. Kasterering er kanskje ikke så dumt, jeg gjorde det med min men jeg tror ikke det hadde særlig innvirkning på passeringen. Vanskelig å si. Det var mest så han skulle slippe løpetidstresset oppå alt det andre stresset han hadde. Han var tross alt 6 år når jeg fikk han og hadde en godt etablert atferd..

Dere får ha lykke til! Jeg husker hvor utrolig frustrerende det er å hele tiden måtte speide etter andre hunder å gå en annen vei hvis det kommer en hund i møte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres på mange måter ut som min forrige belger, bare at min belger ikke skilte på tisper og hannhunder før han var blitt kjent med de... alt som kunne være en hund skulle drepes først og sjekkes ut etterpå :rolleyes:

Jeg brukte alltid Halti og halsbånd. Jeg hadde et sånt dressurbånd med krok i hver enda slik at kunne klipse den andre enden på haltien hvis det kom folk eller fe. (han var ikke alltid trygg i møtesituasjoner med mennesker heller). Hadde jeg bare på Haltien syntes jeg det ble vanskeligere å holde han for da fikk han mere bevegelsesfrihet på en måte. Men nå var min på under 30kg da så det blir kanskje ikke helt det samme med 60kg?

Jeg fikk til slutt til å kunne passere andre hunder, han lærte en alternativ atferd (sitt og kontakt som Yngvild beskrev) og endret assosiasjonen. Men min var fryktaggresiv og jeg mistenker at med den rottisen er det mer dominans. Forskjellen ligger vel i at rottisen VIL bråke, imens min bare ikke ville ha noe med den andre skumle hunden å gjøre. Angrep er det beste forsvar liksom. Kasterering er kanskje ikke så dumt, jeg gjorde det med min men jeg tror ikke det hadde særlig innvirkning på passeringen. Vanskelig å si. Det var mest så han skulle slippe løpetidstresset oppå alt det andre stresset han hadde. Han var tross alt 6 år når jeg fikk han og hadde en godt etablert atferd..

Dere får ha lykke til! Jeg husker hvor utrolig frustrerende det er å hele tiden måtte speide etter andre hunder å gå en annen vei hvis det kommer en hund i møte :)

Han her blir ikke "kjent" med engang han før han knurrer og hopper rundt omkring, uansett hvor langt borte den andre hunden er.. Er den veldig langt borte stopper han og står "fryst" fast på en måte..

Tror nok det er en del forskjell på hunder på 30 og 60 kilo ja.. :D

Vi har begynt å bruke haltien enda mer i det siste.. Men som du sier, jeg føler meg ikke helt trygg ved å bare ha på han haltien heller... Så vi også bruker et bånd med to kroker.. Slik at vi kan hekte på strupebåndet når det er andre hunder i sikte..

Det blir ganske slitsomt ja, å gå å se etter andre hunder HELE tiden overalt..!

Han knurrer ikke fullt så mye nå i det siste.. Etter vi har brukt dette halti båndet HELE tiden...

Og det er vel et positvit tegn..? :D

Takk for mage gode råd folkens!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...