Gå til innhold
Hundesonen.no

Å skyte hunden selv


Guest Christine

Recommended Posts

Jeg synes det rett og slett er helt forkastelig ! :o

Har opplevd de såkalt 'erfarne' jegerne som har skutt hund...og skadeskutt. Forferdelig.

Synes det er ille at 'menneskets' beste venn, hunden, ikke skal få en anstendig og verdig avslutning på sitt liv.

Noen argumenterer også med at man sparer noen kroner på denne form for avlivning...*pføy*, har man ikke råd til å gi hunden en verdig avslutning på livet hos veterinær, så skulle de aldri hatt hund !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Jeg synes det rett og slett er helt forkastelig ! :o

Har opplevd de såkalt 'erfarne' jegerne som har skutt hund...og skadeskutt. Forferdelig.

Synes det er ille at 'menneskets' beste venn, hunden, ikke skal få en anstendig og verdig avslutning på sitt liv.

Noen argumenterer også med at man sparer noen kroner på denne form for avlivning...*pføy*, har man ikke råd til å gi hunden en verdig avslutning på livet hos veterinær, så skulle de aldri hatt hund !

Har du forsikret hunden så taper du vel faktisk penger på å skyte den selv? :P

Jeg ville tapt 8 tusen hadde jeg latt noen skyte Pan.

Jeg personlig synes ikke det er særlig verdig for en hund å stresse på et dyrlegekontror og ligge å kjempe i mot narkosen de siste minuttene av sitt liv. Det har nemlig 2 av mine gjort.

Jeg har kjent flere jegere og jeg har aldri noensinne hørt om at noen av de har skaddeskutt en hund. Jeg vet omn flere som nekter å skyte hunder fordi det blir for følsomt for de så de ikke vet om de klarer å holde roen, men jeg har aldri noensinne hørt om noen som har bommet på bakhodet til bikkja som står og spiser. Klarer du å skyte en hare i flukt så klarer du å skyte ei bikkje som spiser. Du må kjenne noen helt begredelige jegere som aldri skulle hatt jaktlisens :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg Loke. Det skal mye til for å bomme på så kort avstand på et dyr som er i ro...

At noen mener det er forkastelig og at man ikke fortjener å ha hund dersom man tenker avlivning via skudd, har nok med å gjøre at dette temaet er ekstremt følsomt og fjernt fra deres virkelighet. Jeg vet ikke hva folk ser for seg skje i en slik situasjon, men tipper det er ville fantasier ute og går.

Hvis jeg velger å ta med meg min hund ut i skogen og la henne gjøre det hun elsker mest av alt, og så skyte henne mens hun er opptatt med noe - betyr det da at jeg ikke elsker min hund? At jeg er grym og følelseskald? Nei! Tvert imot vil jeg si. Ja, jeg gjør noe som er fælt for MEG, men nå er det faktisk ikke meg det handler om... det handler om å sette hunden i fokus og avslutte når hun har det som best.

Jeg skjønner såklart at folk får kaffen i vrangstrupen når denne diskusjonen kommer opp, for dette med døden er etterhvert blitt tabu. Man snakker ikke lenger om at noen har dødd - det er ord som "gått bort", "sovnet inn", "forlatt oss" osv som gjelder. Og dette gjelder også mer og mer i dyreverdenen.

Jeg har full respekt for de som velger veterinær OG de som velger å skyte hunden. Hver og en må finne ut hva som passer best for dem. Men jeg tolererer ikke at jeg blir rakket ned på og beskyldt for å være et grusomt menneske fordi mine valg er annerledes enn den gemene hop.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det rett og slett er helt forkastelig ! :o

Har opplevd de såkalt 'erfarne' jegerne som har skutt hund...og skadeskutt. Forferdelig.

Synes det er ille at 'menneskets' beste venn, hunden, ikke skal få en anstendig og verdig avslutning på sitt liv.

Noen argumenterer også med at man sparer noen kroner på denne form for avlivning...*pføy*, har man ikke råd til å gi hunden en verdig avslutning på livet hos veterinær, så skulle de aldri hatt hund !

Fior det første, så vil ikke jeg si at det er en verdig avslutning på livet om hunden må til veterinærkontoret (dette er snakk om en hund som blir stressa/nervøs) rekke å stresse seg opp, være redd, og så oppleve det verste den vet før livet skal ta sin ende. Syns det er bedre hvertfall om sprøyten blir satt der den trives (hjemme/ute i naturen), og skal nok en del til om en god jeger bommer på så kort hold.

hva om f.eks hunden blir skadet under jakta, skal den måtte lide unødvendig lenge fordi DU ikke vil at hunden skal skytes? Tror det er det det er snakk om her, at du ikke vil det, for DU syns det hadde hvert bedre å tatt farvel på et veterinærkontor. Om hunden syns det? Tviler!

For det andre så er det ganske mange som har forsikring, og vil kun tape på å skyte hunden. Så det er nok ikke snakk om penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du forsikret hunden så taper du vel faktisk penger på å skyte den selv? :o

Jeg ville tapt 8 tusen hadde jeg latt noen skyte Pan.

Jeg personlig synes ikke det er særlig verdig for en hund å stresse på et dyrlegekontror og ligge å kjempe i mot narkosen de siste minuttene av sitt liv. Det har nemlig 2 av mine gjort.

Jeg har kjent flere jegere og jeg har aldri noensinne hørt om at noen av de har skaddeskutt en hund. Jeg vet omn flere som nekter å skyte hunder fordi det blir for følsomt for de så de ikke vet om de klarer å holde roen, men jeg har aldri noensinne hørt om noen som har bommet på bakhodet til bikkja som står og spiser. Klarer du å skyte en hare i flukt så klarer du å skyte ei bikkje som spiser. Du må kjenne noen helt begredelige jegere som aldri skulle hatt jaktlisens :P

Hva slags begredelige veterinærer er det du kjenner til, er vel ett mer betimelig spørsmål.

Nå snakker ikke jeg om følsomhet, men om avlivningsmetoder. Mye mulig at ikke du kjenner til jegere, som har skadeskutt, men det gjør altså jeg. I det ene tilfellet så var det en stor rottweiler hannhund som skulle skytes. Han døde ikke av det første skuddet nei, men skrek aldeles vanvittig før den omsider ble skutt ihjel.

Når det gjelder skadeskyting, så er det ikke så rent sjeldent man hører om jegere som har skadeskutt elg, og de er jo en smule større en både en hare og en rottweiler. Men de er vel elendige skyttere da antageligvis.

Skadeskyting slipper man å risikere dersom man ta med hunden til veterinær.

Enig med deg Loke. Det skal mye til for å bomme på så kort avstand på et dyr som er i ro...

At noen mener det er forkastelig og at man ikke fortjener å ha hund dersom man tenker avlivning via skudd, har nok med å gjøre at dette temaet er ekstremt følsomt og fjernt fra deres virkelighet. Jeg vet ikke hva folk ser for seg skje i en slik situasjon, men tipper det er ville fantasier ute og går.

Hvis jeg velger å ta med meg min hund ut i skogen og la henne gjøre det hun elsker mest av alt, og så skyte henne mens hun er opptatt med noe - betyr det da at jeg ikke elsker min hund? At jeg er grym og følelseskald? Nei! Tvert imot vil jeg si. Ja, jeg gjør noe som er fælt for MEG, men nå er det faktisk ikke meg det handler om... det handler om å sette hunden i fokus og avslutte når hun har det som best.

Jeg skjønner såklart at folk får kaffen i vrangstrupen når denne diskusjonen kommer opp, for dette med døden er etterhvert blitt tabu. Man snakker ikke lenger om at noen har dødd - det er ord som "gått bort", "sovnet inn", "forlatt oss" osv som gjelder. Og dette gjelder også mer og mer i dyreverdenen.

Jeg har full respekt for de som velger veterinær OG de som velger å skyte hunden. Hver og en må finne ut hva som passer best for dem. Men jeg tolererer ikke at jeg blir rakket ned på og beskyldt for å være et grusomt menneske fordi mine valg er annerledes enn den gemene hop.

Vennligst ikke tillegg meg meninger eller følelser. Jeg klarer utmerket godt å skrive selv hva jeg mener eller evt skulle føle.

Forstår at du føler deg rimelig truffet..hehe..siden du går ut i en slik forsvarsmodus :P

Spørsmålet var hva jeg synes, og det har jeg svart på.

Dobbelpost, bruk siteringsfunksjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags begredelige veterinærer er det du kjenner til, er vel ett mer betimelig spørsmål.

Nå snakker ikke jeg om følsomhet, men om avlivningsmetoder. Mye mulig at ikke du kjenner til jegere, som har skadeskutt, men det gjør altså jeg. I det ene tilfellet så var det en stor rottweiler hannhund som skulle skytes. Han døde ikke av det første skuddet nei, men skrek aldeles vanvittig før den omsider ble skutt ihjel.

Når det gjelder skadeskyting, så er det ikke så rent sjeldent man hører om jegere som har skadeskutt elg, og de er jo en smule større en både en hare og en rottweiler. Men de er vel elendige skyttere da antageligvis.

Skadeskyting slipper man å risikere dersom man ta med hunden til veterinær.

Jeg vet ikke hvor mange hunder du har hatt, men noen hunder stresser mer enn andre og de kjemper gjerne i mot narkosen når de skal dopes fordi de ikke takler å miste kontrollen..I tillegg reagerer dyr gjerne forskjellig på narkose. Jeg tror at hvis du spør noen som jobber på et vetrinærkontor så vil du få høre at det ikke alltid er så fredfyllt og vakkert som mange velger å tro..nå er det også mange eiere som forlater hunden når første sprøyte blir satt, noe som sannsynligvis lar den forestillingen leve videre. I Amerika bruker de jo gjerne samme metode på dødsdømte og jommen meg har det ikke skjedd der og at fangen har holdt ut lenger enn først antatt..

Jeg vet ikke om du noensinne har vært med på elgjakt? Jeg har en følelse av at du ikke har det..men altså: de går ikke opp til elgen og skyter den i bakhodet på kloss hold.

Når jeg hører om det du forteller om den rottisen så høres det mistenkelig ut som om den ble skutt i bevegelse, ikke i bakhodet og på for lang avstand av et menneske som åpenbart ikke hadde helt snøring. Det skal ikke være mulig å bomme..og bommer du litt så er bikkja død allikevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fior det første, så vil ikke jeg si at det er en verdig avslutning på livet om hunden må til veterinærkontoret (dette er snakk om en hund som blir stressa/nervøs) rekke å stresse seg opp, være redd, og så oppleve det verste den vet før livet skal ta sin ende. Syns det er bedre hvertfall om sprøyten blir satt der den trives (hjemme/ute i naturen), og skal nok en del til om en god jeger bommer på så kort hold.

hva om f.eks hunden blir skadet under jakta, skal den måtte lide unødvendig lenge fordi DU ikke vil at hunden skal skytes? Tror det er det det er snakk om her, at du ikke vil det, for DU syns det hadde hvert bedre å tatt farvel på et veterinærkontor. Om hunden syns det? Tviler!

For det andre så er det ganske mange som har forsikring, og vil kun tape på å skyte hunden. Så det er nok ikke snakk om penger.

Fint det om veterinæren har tid til å bli med en tur i skogen, men det hører vel mer til sjeldenhetene.

En alvorlig skadet hund bør selvfølgelig avlives mest mulig humant og raskest mulig.

Nå tillegger du meg mye..her : " DU syns det hadde hvert bedre å tatt farvel på et veterinærkontor"..?

Jeg har ikke skrevet noe om hva JEG synes er best for MEG. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Jeg vet ikke om du noensinne har vært med på elgjakt? Jeg har en følelse av at du ikke har det..men altså: de går ikke opp til elgen og skyter den i bakhodet på kloss hold.

Når jeg hører om det du forteller om den rottisen så høres det mistenkelig ut som om den ble skutt i bevegelse, ikke i bakhodet og på for lang avstand av et menneske som åpenbart ikke hadde helt snøring. Det skal ikke være mulig å bomme..og bommer du litt så er bikkja død allikevel...

Kunne ikke sagt det bedre :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor mange hunder du har hatt, men noen hunder stresser mer enn andre og de kjemper gjerne i mot narkosen når de skal dopes fordi de ikke takler å miste kontrollen..I tillegg reagerer dyr gjerne forskjellig på narkose. Jeg tror at hvis du spør noen som jobber på et vetrinærkontor så vil du få høre at det ikke alltid er så fredfyllt og vakkert som mange velger å tro..nå er det også mange eiere som forlater hunden når første sprøyte blir satt, noe som sannsynligvis lar den forestillingen leve videre. I Amerika bruker de jo gjerne samme metode på dødsdømte og jommen meg har det ikke skjedd der og at fangen har holdt ut lenger enn først antatt..

Jeg vet ikke om du noensinne har vært med på elgjakt? Jeg har en følelse av at du ikke har det..men altså: de går ikke opp til elgen og skyter den i bakhodet på kloss hold.

Når jeg hører om det du forteller om den rottisen så høres det mistenkelig ut som om den ble skutt i bevegelse, ikke i bakhodet og på for lang avstand av et menneske som åpenbart ikke hadde helt snøring. Det skal ikke være mulig å bomme..og bommer du litt så er bikkja død allikevel...

Jeg har hatt i overkant av 30 hunder i mitt eie, noen flere dersom jeg skal regne rubbel og bit.

Er utdannet veterinærassistent og dyrepleier.

Det går forresten fint an å gi hunden beroligende 'dop' før den skal inn til veterinæren..

Har ikke deltatt på elgjakt selv, kun vært 'tilskuer'..til det + andre former for jakt.

Ja mye mulig det at det er helt på trynet å skadeskyte. Men det skjer.

Rottisen som ble skutt, stod i bånd...fikk mat...jegeren stod rett ved.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennligst ikke tillegg meg meninger eller følelser. Jeg klarer utmerket godt å skrive selv hva jeg mener eller evt skulle føle.

Forstår at du føler deg rimelig truffet..hehe..siden du går ut i en slik forsvarsmodus :o

Spørsmålet var hva jeg synes, og det har jeg svart på.

Jeg nevnte da ikke deg spesifikt..? Jeg snakker på generelt grunnlag, for det vil alltid dukke opp sterke meninger om dette med avlivning av kjæledyr.

Og forsvarsmodus...? Siden du går såpass sterkt ut og sier at alle som velger å avlive hunden sin ved å skyte den ikke fortener å ha hund så må det da være berettiget å svare? Eller var det feil det? Jeg har ikke behov for å forsvare meg selv, men du tar mange over samme kam og fordømmer dem. Fordi du har hatt noen dårlige opplevelser (og tydeligvis har noen dårlige skyttere i din omgangskrets) så blir det å dra det for langt å si at alle er slik.

Det kommer nok aldri til å bli enighet om hva som er det beste å gjøre når den tiden kommer - men så lenge man kan respektere hverandre for sine valg så er mye oppnådd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For hunden sin del hadde jeg ville skutt den. Det er en mye mer verdig avslutning på livet å få dø idet den holder på med det den liker aller, aller best.

For min egen del hadde jeg ville avlivet med sprøyte hos veterinær. Jeg er ikke sterk nok til å skyte hunden min selv, eller sende den avgårde med noen andre for å la de gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om enkelte i denne diskusjonen ikke vurderer annet enn skyting kontra sprøyta på veterinærklinikken. Hvorfor ikke ta med hjemmebesøk av veterinæren i sammenligningen? En hund som er i sitt eget hjem, med sine kjære rundt seg, vil vel ha det langt bedre enn en hund som får sprøyta hos veterinæren? Og er den redd for veterinær og sprøyte, så kan man faktisk gi Valium på forhånd. Jeg fikk utskrevet Valium til min hund nettopp fordi jeg ikke ville at han skulle reagere på selve sprøytestikket. Og det gikk helt fint og fredelig for seg. Så hvorfor ikke flere gjør det på "hjemmemåten" skjønner jeg rett og slett ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nevnte da ikke deg spesifikt..? Jeg snakker på generelt grunnlag, for det vil alltid dukke opp sterke meninger om dette med avlivning av kjæledyr.

Og forsvarsmodus...? Siden du går såpass sterkt ut og sier at alle som velger å avlive hunden sin ved å skyte den ikke fortener å ha hund så må det da være berettiget å svare? Eller var det feil det? Jeg har ikke behov for å forsvare meg selv, men du tar mange over samme kam og fordømmer dem. Fordi du har hatt noen dårlige opplevelser (og tydeligvis har noen dårlige skyttere i din omgangskrets) så blir det å dra det for langt å si at alle er slik.

Det kommer nok aldri til å bli enighet om hva som er det beste å gjøre når den tiden kommer - men så lenge man kan respektere hverandre for sine valg så er mye oppnådd.

Siden det er meg du mer eller mindre siterer ordrett ved så skrive : "At noen mener det er forkastelig og at man ikke fortjener å ha hund dersom man tenker avlivning via skudd, har nok med å gjøre at dette temaet er ekstremt følsomt og fjernt fra deres virkelighet. Jeg vet ikke hva folk ser for seg skje i en slik situasjon, men tipper det er ville fantasier ute og går. " ,

så anså jeg ikke din uttalelse som spesielt generell, men mer som ett svar til meg.

Hva angår mine 'opplevelser' og omgangskrets, så må du ikke trekke en konklusjon utav det at jeg har nevnt ett enkelt tilfelle.

Nei, det kommer antageligvis ikke til å bli noen enighet om hva som er den 'beste' avlivningsmåten.

Jeg for min del håper det kommer en langt strengere lov, som forhindrer amatører å plaffe ned hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du leser lovteksten lenger opp i diskusjonen så står det hvem som har lov til å skyte et dyr. Det er ingen hvem som helst; det skal være en skytekyndig person. Ingen amatører har lov til dette.

Har lest den da ..hehe

Jada..mange som anser seg som såkalt 'skytekyndige' :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må man ikke ha godkjent jegerprøve for å regnes som 'skytekyndig'? Evt tilsvarende opplæring i skyting i pistolklubb el.

Som du ser, så står det :

"Avlivingen må foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevåpen. "

Det står intet annet enn at vedkommende må være 'kyndig'.

En dårlig formulering, for de som ønsker å 'benytte' seg av det, desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du ser, så står det :

"Avlivingen må foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevåpen. "

Det står intet annet enn at vedkommende må være 'kyndig'.

En dårlig formulering, for de som ønsker å 'benytte' seg av det, desverre.

Man har vel i Norge ikke lov å hverken eie eller håndtere et våpen med mindre man har godkjent jegerprøve eller er tilknyttet en pistolklubb, gjør man noe utover det er det dermed brudd på norsk lov på to måter, både ved ulovlig bruk av våpen og ulovlig avlivning av dyr.

Problemstillingen løser vel seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner veldig godt at mange ikke selv vil ønske å avlive en hund ved å skyte den, selv eller la andre, profesjonelle jegere, gjøre det, men at man ikke klarer å se litt utenfor sin egen lille sirkel skjønner jeg ikke. Nei- for meg hadde det vært kjempevanskelig å få noen til å skyte hunden min, og jeg ville aldri klare det selv. MEN jeg klarer å se det at for den hunden jeg måtte avlive for et halvt år siden, ville det nok vært mye bedre å få lov til å avslutte livet sitt mens han var i skogen og hadde søk, akkurat idet han gikk inn i gjetemodus, eller på en annen måte. Det er ikke snakk om å la hunden storme rundt og prøve å sikte etter beste evne, det er snakk om at en hund som står helt stille blir avlivet- der og da. Ikke merker den noe heller.

Men, ikke sant, det er jo det samme for mennesker, noen vil helst sovne rolig inn i sin egen seng eller på sykehuset med familien rundt seg, andre vil kanskje heller ønske å dø i en kollisjon, der og da.

Å fordømme andre for deres valg er jeg fullstendig imot uansett. Og at folk ikke uttaler seg om ting de tydeligvis ikke har veldig mye peiling på, er jeg også imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har vel i Norge ikke lov å hverken eie eller håndtere et våpen med mindre man har godkjent jegerprøve eller er tilknyttet en pistolklubb, gjør man noe utover det er det dermed brudd på norsk lov på to måter, både ved ulovlig bruk av våpen og ulovlig avlivning av dyr.

Problemstillingen løser vel seg selv?

For meg er det ingen problemstiling, da det ikke kunne falle meg inn å la min hund bli skutt.

Jeg hadde aldri vært trygg på at første skudd traff.

Hva angår våpenloven, så er jeg ikke så godt kjent med den,men har forstått det slik at det er 16-års aldersgrense for å ta jegerprøven. Kyndig skytter ? Tja, ikke vet jeg.

Tilknyttet skyttermiljø var sønnen min når han var 12 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

For meg er det ingen problemstiling, da det ikke kunne falle meg inn å la min hund bli skutt.

Jeg hadde aldri vært trygg på at første skudd traff.

Hva angår våpenloven, så er jeg ikke så godt kjent med den,men har forstått det slik at det er 16-års aldersgrense for å ta jegerprøven. Kyndig skytter ? Tja, ikke vet jeg.

Tilknyttet skyttermiljø var sønnen min når han var 12 år.

14 år er grensa :o

Vel, om noen lar en gutt på 12 år få skyte en hund, så tror jeg ikke at de hadde vært så gode i hodet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, har svart på en lignende før. Måtte isåfall få pappa til å skyte hunden min, for hun hadde vært syk lenge, og fikk kramper, og ingen dyrleger hadde tid til å hjelpe meg.

Men han kan skyte da. Og gjorde det med avlivingspistolen han bruker på sauene om de er alvorlig syke.

Vet forresten om gutter på åtte år som går på skyting jevnlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en GRUNN til at vi har en slik lov i Norge, om avlivningsmetoder av kjæledyr - og det er vel at det har vært mange uheldige saker før i tiden, der man hadde i hjel dyrene sine selv. Drukning var "populært", eller å slå dem ihjel, og så videre.

Jeg tror man skal være ganske avbalansert for å fikse dette selv, det er min erfaring. Jeg har kjent dyktige jegere som har klart å gi sin hund et bra endelikt med et skudd, mens andre jegere bare erkjenner at "nei, dette blir for mye for meg", og velger veterinærkontoret.

Så det blir opp til den enkelte. Men jeg tror man bør kjenne seg selv godt, for ikke å bli overmannet. Og slik jeg ser eiere av hunder som er blitt avlivet hos dyrlegen, eller som skal inn for å gjøre det, virker de såpass ute av seg at jeg tror noe skytevåpen i deres hender neppe ville vært tingen...

Derimot har jeg stor sans for det Moghrebi sier, med besøk av veterinær hjemme eller i hyggelige omgivelser. En normalt tillitsfull hund vil ha null problemer med det, og det synes jeg er den verdigste måten å sende hunden sin avgårde på.

Jeg har også - dessverre - måttet avlive endel hunder gjennom årene, samt at jeg har gått siste runden med hundene til flere bekjente som ikke har orket selv og ikke villet utsette hunden for en vilt hulkende, småhysterisk eier, da er det bedre med meg som har hatt litt avstand og har et halvt tonn pølser i lommen. De færreste hunder dør av seg selv, eller i dramatiske episoder - har man mulighet til å planlegge, så går det relativt greit.

Jeg har IKKE opplevd noen lange dødskamper, nei, men jeg har brukt dyktige dyrleger som jeg har kjent godt til - og som vet hva de gjør. Hundene har sovnet pent inn av første sprøyten, og jeg selv sjekker at de er "borte" før vi gjør noe mer.

Så jeg er med Moghrebi der - hjemmeavlivning er et veldig greit alternativ, og jeg ville heller valgt det enn skyting, for egne hunder, fordi jeg ikke kjenner noen jeger godt nok til å ha samme tillit som til mine vanlige dyrleger. Hadde jeg kjent en særs dyktig jeger, så ville det sikkert vært et alternativ - men så lenge mine erfaringer er så "gode" som de er med hjemmeavlivning og dyktige veterinærer, så forblir det førstevalget. En døde i bilen med bestekameraten ved siden av seg, to andre ute på tur med hundekompisene sine, flere av familiehundene sovnet inn på stuegulvet hjemme og så videre. Og det HAR virkelig vært sovnet inn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...