Gå til innhold
Hundesonen.no

Smooth Collie


icebluelagoon
 Share

Recommended Posts

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne tråden har jeg helt glemt.  Mine! Arya. Tenk at hun blir 6 år i år... Bare to år til veteran Det blir gøy. Hun skal få blåse litt støv og bli med en tur ned til danmark, og få bli med en tur

Føler jeg må blåse liv i denne tråden igjen  ? Perfect image Dressed to the Nines aka Zina ??

Endelig! Etter 3 lange år ble min første korthårs collie født.  Ei nydelig tric tispe med herlige linjer ♡ hun blir 4 uker i morgen ♡ Perfect Image Loving You ♡  Henne skal bli mitt nye

Posted Images

Jeg anbefaler deg Merciless på det sterkeste, har selv vært i kontakt med henne ang. valp og liker veldig godt det jeg ser og hører.

Hverken Sandcastle's, Timonan eller Clingstone's er spesielt kjente for annet enn utstillingsmerittene sine. Har selv hatt problemer med å finne fine MH'er eller MH'er i det hele tatt på noen planlagte kombinasjoner der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler deg Merciless på det sterkeste, har selv vært i kontakt med henne ang. valp og liker veldig godt det jeg ser og hører.

Hverken Sandcastle's, Timonan eller Clingstone's er spesielt kjente for annet enn utstillingsmerittene sine. Har selv hatt problemer med å finne fine MH'er eller MH'er i det hele tatt på noen planlagte kombinasjoner der.

Jeg sikler litt på det kullet som er nå.. men det er litt tidlig med valp. Mulig at hun får et kull en gang i fremtiden da, men det blir nok en stund til.

Ellers liker jeg godt Sandcastle's The Rasmus som er planlagt å parre med Kangasvuokon Nefertiti (hos Clingstone's) er jo en vel brukt hanne, oppnådd noen 1.premier i Elite klasse lydighet, konkurrert i agility og litt mentale tester, meeen han er CEA-bærer.

Ikke bare bare.. men er det noen oppdrettere der ute som kan måle seg med Merciless, for jeg er veldig fornøyd med hennes verdier og tankegang.

Gemdales f.eks. ser jo at Josefina har endel hunder derifra selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virring frem og tilbake, nå er tankene igjen tilbake på korthårs collien ;)

Jeg surrer rundt inne på databasen (Smooth Collie Database). Og det virker som Merciless, Timonan, Sandcastle, Clingstone og Windswept Height er de "beste" oppdretterne.

Av hannhunder har jeg falt litt for Sandcastle's The Rasmus og Windswept Height's Buffalo Bill, men er det flere gode hannhunder i avl? Hvordan er det med tispene?

Jeg setter det mentale høyest, deretter helse, og jeg vil helst unngå parringer der en av foreldrene er bærer av CEA, og grad B av HD osv. Altså så frisk som mulig, og høyest mulig mentale resultater, på databasen ser jeg at det ofte står nummer som 95, 120, 164, 189 osv. hva slags test er dette? Og hvor kan jeg evt. lese om den?

Siden jeg skal bruke hunden litt, agility og freestyle, i tillegg til utstilling så er det viktig for meg at de har gode resultater å vise til, gjerne innen agility (eller andre lig. ting) og det er vel nesten et krav at den har gjort det bra på utstilling :P

Hvilke oppdrettere er typisk show, og hvilke bruker hundene sine mer?

Merciless har jeg vel forstått at er ganske sånn som jeg ser etter, og det ble jo født et veldig spennende kull der nå.

Hei, så morro at det er fler som får øynene opp for korthårscollien, jeg var blant de som ikke skulle ha en sånn "pelsløs sak" men som brått har måttet spise i meg ordene mine etter at jeg fikk en slik "sak" i hus.

Angående CEA problematikken, så vil jeg bare informere deg om at om du skal ha etter KUN CEA frie, ikke bærere foreldre, så innsnevrer du valgmulighetene dine noe vakent, da CEA er ett av de største problemområdene på collien generelt. Det er en grunn til at det er lov og avle på minimal crd i norge, da man ville ha fjernet så godt som nesten alt av avlsdyr om man skulle utelukke det - en liten digresjon bare. ( Men ;) for at du syntes helse er viktig)

Du skriver at du vil bruke hunden "litt". Hva er litt, er det rundering, lydighet, spor og inne i bildet her? For du må regne med at om du går for de mest "hardbarka" brukshund resultatene når du velger deg parring, så kan du regne med å få der etter også. Og da kan du rimelig kjapt ende opp med en understimulert hund, og det er ikke mye kos.

jeg ser her på "utstillings hunden" som er avlet opp mot det, også har en enorm motor, og en arbeidsvilje som jeg ikke kunne ha forestillt meg i min villeste fantasi. Så be carefull what you wish for :D

Det er mange gode hannhunder, og mange gode tisper også. Når man skal se på hva en god avlstispe er så holder det ikke bare å fysisk se på tispa i egen "person" og evt resultater hun har. Her er søsken og avkom kanskje vel så viktig.

Gemdales er jo bra hvis du skal satse på agility/bruks/lydighet da!

Gemdales har masse gode resultater og vise til ja, har ikke noe problem med å anbefale de ;)

jeg hilset på to gemdales hunder i Sverige under trippelshow arrangementet der, trivelige hunder, som i følge eieren sin er mer enn godt brukanes, gi meg gjerne ett hint så skal jeg vidreformidle kontakt med henne om du ønsker det? hun kan sikkert fortelle deg mer enn meg om Gemdales hunder og hvordan de er ;)

Hva gjør at du vil anbefale dem? Har du sett avkom derifra som har gjort det bra i konkurranser eller? (jeg spør ikke for å være slem eller noe, kun for å være kritisk for jeg skal ta alle forhåndsregler).

Jeg så også at de har planlagt parring på en CEA positiv tispe, men det er jo ikke uvanlig etter hva jeg har forstått.

Se svar over!

Ang det med parring med tispe som har CRD, så har de sikkert vurdert det dithenn at tispas andre kvaliteter overskygger det faktum at hun har CRD. Og les forøvrig det jeg har skrevet ovenfor om CEA problematikken, så forstår du kanskje litt mer om hva CEA dreier seg om.

Du er og velkommen til å kontakte meg på PM slik at vi kan snakke mer collie og sykdommer uten at hele sonen må belæres :P

Fordi etter hva jeg har sett på hjemmesiden deres har opdrettet mange hunder som er brukschampion, lydighetschampion, viltsporchampion og tjenestehunder. Samt at det ser ut som hun gjør sitt ytterste for at korthårscollien skal være en bruksrase!

Hun er nok blant de oppdretterne som fokuserer masse på bruks ja.

Godt argument, det samme så jeg når jeg var inne på siden hennes :P

Det så ut som et godt oppdrett, men jeg har satt litt i hodet mitt at valpen min skal verken ha CEA, eller være bærer. Men det kan godt dukke oppe andre parringer hos henne.

Fikk lest nå at det kun er normal X normal som gir 100% ikke-bærere, og at CEA positive X normal gir 100% bærere, men riktignok friske.

Se svar over om CEA problematikk.

Jeg anbefaler deg Merciless på det sterkeste, har selv vært i kontakt med henne ang. valp og liker veldig godt det jeg ser og hører.

Hverken Sandcastle's, Timonan eller Clingstone's er spesielt kjente for annet enn utstillingsmerittene sine. Har selv hatt problemer med å finne fine MH'er eller MH'er i det hele tatt på noen planlagte kombinasjoner der.

Nå skal jeg prøve og spare meg fra og skrive en lang avhandling her, men la gå , jeg får prøve meg alikevel. ;)

Det trenger vel ikke nødvendigvis bety at hundene ikke er brukendes mentalt selv om vel? :lol:

Jeg kan bare svare for meg og min egen hund, men de erfaringene jeg har med min bærer ikke preg av at det er en hund fra rene utstilingslinjer, sånn rent mentalt.

jeg er veldig fornøyd med min Timonan hund, trygg og god, har god avreagering, og er en super hund på alle måter - fin er`a og. Over gjennomsnittlig brukenes til utstilling :lol:

( Og kull søsteren hennes er vel en godt brukenes hund? Mener å høre at deres mål er å bli redningshund? Og etter hva jeg har forstått så er hun en meget arbeidsvillig hund også? :) ) Er utstillingslinjene sine det :P nei det var ikke sarkastisk eller frekt ment :) Jeg prøver bare å belyse begge sidene av avl generelt, om det er korthåra collie , langhår-collie, lundehund eller hvilken som helst annen rase det gjelder.

Hvem er det som har kommet på hele konseptet med å i det hele tatt legge mentaltester til grunn for avlsarbeidet ? Og evt når blei dette vanelig praksis? ( ja dette lurer jeg veldig på).

Er det dermed sagt at om man f eks kjøper seg en hund fra foreldre som er testet mentalt med både det ene og det andre, at man får det samme i valpen? Det er vel noe som heter arv og miljø? Jeg vil nå tro at det er like stor sannsynlighet for å få en hund som er mentalt ustabil fra hunder uansett om de er testet eller ei. Det kan forekomme i begge leire. Det er ikke dermed sagt at så lenge begge foreldrene er brukshunder og er stabile mentalt at avkommene skal bli det? Akkurat som på min side, at foreldrene kanskje er Championer i haugevis med land har 100 vis av Cert, CACIB og BIR og gruppe og bis plasseringer, at den håpefulle valpen skal få det også?

Det jeg prøver og si er i allefall at man kanskje ikke så bombastisk trenger og legge disse MH, FA, BH eller hva i alle disse testene heter til grunnlag for å vurdere hvilken kapasitet, hvor brukenes, etc en hund er. Har man ikke som oppdretter ett ansvar ovenfor sine valpekjøpere at man ikke lar hunder som ikke har noe å tilføre rasen utebli fra avl?

Jeg ser forøvrig inne på sidene til min oppdretter at det er flere av hennes avkom fra diverse kull som er testet med Finsk mentaltest ,står og noe LT greier med noe tall bak på enkelte ( noe jeg ikke har snøring på hva er - om noen har peil på hva det betyr, er det bare og hyle ut :D ) ligger inne på kulloversikten hennes - sammen med utstillingsresultatene, er bare å begynne og bla - står resultater på de fleste kullene der. ( resultater på avkom fra de ulike kullene ligger ute på de som er testet)

Det er vel ikke en MH alene som skal kunne være med på å vurdere om hundene er gode nok avlesmessig? Eksteriøret har vel også noe å si?

Man må huske på at det er "vanlige mennesker" , med en viss utdannelse som er testledere på MH ( arrester meg hvis jeg er helt på viddene her) Det jeg skal frem til er at de blir vurdert av vanlige folk, akkurat som eksteriørdommere er vanlige folk, med ulike meninger og oppfattninger. Er ikke da sannsynligheten tilstede for at enkelte mh`er kanskje kunne ha vært med annerledes resultat - avhengig av den enkelte dommers vurdering? Jeg har hørt om hunder jeg, som har fått 5 på skudd, selv om avreageringen var der - men dommeren vurderte det dit hen at det var en for stor påkjenning for hunden og komme seg til det avreagerings stadiet .

Det jeg i allefall på en noget knotete måte vil frem til her at man ikke verken i ene eller andre leieren skal legge kun det ene eller det andre til grunn for om man vil velge og kjøpe seg valp ett sted. Og ikke "henge ut" oppdrettere som kanskje ikke legger MH til grunn for alt sitt avls arbeide. Det er fullt lov det også , som det er lov for de som legger vekt på kun MH, BH , bruks og lydighetsresultater og kanskje er på ei utstilling eller to.

Man må ha plass til begge leire. Uten og skulle indirekte si at noe annet er dårligere oppdrett av den grunn.

Man vil vel gjerne ha valper som både er brukenes OG ser bra ut? Er ikke det som de fleste vil ha? En lekker hund, som og fint kan brukes til ting?

Oj dette blei ett langt og rotete innlegg, men det er nå i allefall litt av mine tanker rundt dette med avl generelt.

Jeg sikler litt på det kullet som er nå.. men det er litt tidlig med valp. Mulig at hun får et kull en gang i fremtiden da, men det blir nok en stund til.

Ellers liker jeg godt Sandcastle's The Rasmus som er planlagt å parre med Kangasvuokon Nefertiti (hos Clingstone's) er jo en vel brukt hanne, oppnådd noen 1.premier i Elite klasse lydighet, konkurrert i agility og litt mentale tester, meeen han er CEA-bærer.

Ikke bare bare.. men er det noen oppdrettere der ute som kan måle seg med Merciless, for jeg er veldig fornøyd med hennes verdier og tankegang.

Gemdales f.eks. ser jo at Josefina har endel hunder derifra selv.

Det er jo en vurderingssak utifra hvilke verdier man selv har.

Noen liker morra, andre liker søstra. ;) Skal søke langt og lenge før man får den perfekte hun slik som du sier at du ønsker deg. Den skal være fin til utstilling, den skal være fri på øynene og helst også genetisk fri, da du helst ikke vil ha bærer, også vil du ha en godt brukanes hund som du kan trene det ene og det andre med. ;) Ikke for å være ufin, men kanksje du burde revurdere ett par av kriteriene dine? :P Kanskje det ikke er så ille og ha en fri som er bærer? eller kanskje det ikke er så farlig og ha en hund med CRD?

Therese :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg prøve og spare meg fra og skrive en lang avhandling her, men la gå , jeg får prøve meg alikevel. :)

Det trenger vel ikke nødvendigvis bety at hundene ikke er brukendes mentalt selv om vel? :)

Jeg kan bare svare for meg og min egen hund, men de erfaringene jeg har med min bærer ikke preg av at det er en hund fra rene utstilingslinjer, sånn rent mentalt.

jeg er veldig fornøyd med min Timonan hund, trygg og god, har god avreagering, og er en super hund på alle måter - fin er`a og. Over gjennomsnittlig brukenes til utstilling :D

( Og kull søsteren hennes er vel en godt brukenes hund? Mener å høre at deres mål er å bli redningshund? Og etter hva jeg har forstått så er hun en meget arbeidsvillig hund også? :D ) Er utstillingslinjene sine det :lol: nei det var ikke sarkastisk eller frekt ment ;) Jeg prøver bare å belyse begge sidene av avl generelt, om det er korthåra collie , langhår-collie, lundehund eller hvilken som helst annen rase det gjelder.

Hvem er det som har kommet på hele konseptet med å i det hele tatt legge mentaltester til grunn for avlsarbeidet ? Og evt når blei dette vanelig praksis? ( ja dette lurer jeg veldig på).

Er det dermed sagt at om man f eks kjøper seg en hund fra foreldre som er testet mentalt med både det ene og det andre, at man får det samme i valpen? Det er vel noe som heter arv og miljø? Jeg vil nå tro at det er like stor sannsynlighet for å få en hund som er mentalt ustabil fra hunder uansett om de er testet eller ei. Det kan forekomme i begge leire. Det er ikke dermed sagt at så lenge begge foreldrene er brukshunder og er stabile mentalt at avkommene skal bli det? Akkurat som på min side, at foreldrene kanskje er Championer i haugevis med land har 100 vis av Cert, CACIB og BIR og gruppe og bis plasseringer, at den håpefulle valpen skal få det også?

Det jeg prøver og si er i allefall at man kanskje ikke så bombastisk trenger og legge disse MH, FA, BH eller hva i alle disse testene heter til grunnlag for å vurdere hvilken kapasitet, hvor brukenes, etc en hund er. Har man ikke som oppdretter ett ansvar ovenfor sine valpekjøpere at man ikke lar hunder som ikke har noe å tilføre rasen utebli fra avl?

Jeg ser forøvrig inne på sidene til min oppdretter at det er flere av hennes avkom fra diverse kull som er testet med Finsk mentaltest ,står og noe LT greier med noe tall bak på enkelte ( noe jeg ikke har snøring på hva er - om noen har peil på hva det betyr, er det bare og hyle ut ;) ) ligger inne på kulloversikten hennes - sammen med utstillingsresultatene, er bare å begynne og bla - står resultater på de fleste kullene der. ( resultater på avkom fra de ulike kullene ligger ute på de som er testet)

Det er vel ikke en MH alene som skal kunne være med på å vurdere om hundene er gode nok avlesmessig? Eksteriøret har vel også noe å si?

Man må huske på at det er "vanlige mennesker" , med en viss utdannelse som er testledere på MH ( arrester meg hvis jeg er helt på viddene her) Det jeg skal frem til er at de blir vurdert av vanlige folk, akkurat som eksteriørdommere er vanlige folk, med ulike meninger og oppfattninger. Er ikke da sannsynligheten tilstede for at enkelte mh`er kanskje kunne ha vært med annerledes resultat - avhengig av den enkelte dommers vurdering? Jeg har hørt om hunder jeg, som har fått 5 på skudd, selv om avreageringen var der - men dommeren vurderte det dit hen at det var en for stor påkjenning for hunden og komme seg til det avreagerings stadiet .

Det jeg i allefall på en noget knotete måte vil frem til her at man ikke verken i ene eller andre leieren skal legge kun det ene eller det andre til grunn for om man vil velge og kjøpe seg valp ett sted. Og ikke "henge ut" oppdrettere som kanskje ikke legger MH til grunn for alt sitt avls arbeide. Det er fullt lov det også , som det er lov for de som legger vekt på kun MH, BH , bruks og lydighetsresultater og kanskje er på ei utstilling eller to.

Man må ha plass til begge leire. Uten og skulle indirekte si at noe annet er dårligere oppdrett av den grunn.

Man vil vel gjerne ha valper som både er brukenes OG ser bra ut? Er ikke det som de fleste vil ha? En lekker hund, som og fint kan brukes til ting?

Therese :lol:

Det er jo ingen som sier at de hundene som utstillingslinjer ikke er BRUKENDES eller at MH og div tester betyr ALT... MEN det som blir sagt er at hun ER ute etter en hund etter en hund og kunne jobbe med, og som fersk i game så er det lettere å skaffe seg en avbalansert og brukendes hund med de testene, og fra oppdrettere som har fokus på det. Testene gir ingen garanti, men en god pekepin... Og det er heller ingen som har sagt noe at det er dårligere oppdrettere, men ved å velge fra en oppdrettere som har fokus på mentalitet (som er mer enn bare å kunne bruke hunden) OG bruksområder foran utstilling (som Emma nevnte noen innlegg tidligere, hundene kan være fine uten lange tittler, at en oppdretter setter bruksområder foran titteljakt betyr ikke at hundene ikke er gode nok til utstilling...) Så er det tryggere for kvikklunsj selvsagt og se etter at foreldrene har gjort det bra på slike tester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig kan jeg backe ned på kriteriene. Men jeg syntes det handler om å ha starte med så strenge krav som virkelig er "drømmen". Etterhvert som man da ser parringer/kombinasjoner så kan man backe litt ned. Bare fordi en av hundene er bærer, så lenge den andre ikke er det, så er det jo bare 50% sjanse for at jeg får bærer.

Men for å kunne fjerne en sykdom helt, så syntes jeg det blir dumt å avle frem kun bærere, noe det blir hvis man avler frisk mot "syk".

Bærer parret med frisk er ikke noe problem.

Hehe jeg ser jo etter drømmekombinasjonen. Men jeg har jo enda ikke rukket å sette meg nok inn i linjer til at jeg helt ser hvorfor og hvordan en kombinasjon er, så da må jeg bare stole på oppdretter og han eller hennes grunner.

I tillegg til å spørre å grave litt rundt, bl.a. her :lol:

Jeg kan jo bare sende dere til tråden min HER. Der står det ganske spesifikt hva bruken min skal være.

Generelt et aktivt hundeliv, samme som med Tinka, bare at vi har liten pause fra konkurranser da hun trenger å modne litt.

Ta resten på PM kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Ser at dette ble skrevet i sommer. Hvordan gikk det, Siri Eveline? Blir det noen korthårs collie på deg, tror du? Har ikke sett at du har nevnt noen i innleggene dine nå i høst, så jeg tror ikke du HAR skaffet en?

Det er en rase jeg også finner svært interessant, men jeg tror kanskje jeg hadde valgt en langhår istedet i første omgang. Men de korthårs colliene er noe for seg selv, det er helt klart.... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at dette ble skrevet i sommer. Hvordan gikk det, Siri Eveline? Blir det noen korthårs collie på deg, tror du? Har ikke sett at du har nevnt noen i innleggene dine nå i høst, så jeg tror ikke du HAR skaffet en?

Det er en rase jeg også finner svært interessant, men jeg tror kanskje jeg hadde valgt en langhår istedet i første omgang. Men de korthårs colliene er noe for seg selv, det er helt klart.... :)

Det blir nok det ja.. har bare ikke funnet et kull jeg liker.. Så jeg titter helt klart.

Nå vil jeg helst ha vår/sommer valp så det blir litt på vent nå :) Dessuten blir jeg antagelivis å flytte da, og kjekt å komme til det nye stedet før jeg får valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Lill skriver, det er ingen her som mener at vi KUN skal ha valp etter mentaltestede foreldre og blåse en lang marsj i hvordan de er eksteriørmessig så lenge de har gått en god MH. MH er for meg en beskrivelse av diverse egenskaper hundene har.. det er for eksempel interessant for meg å se sort på hvitt hvordan hunden er når det kommer til jakt og lek (jakt blir her lysten til å forfølge leke), om hunden drar i leka med hele munnen, om den slipper fort eller om den holder til du er passiv, om den reagerer på skudd (Det ER større sannsynlighet for at skuddberørte hunder reagerer på og blir nervøse av høye lyder enn de som er skuddfaste), noe som for meg er kjempeviktig at den ikke gjør for jeg er interessert i å kunne prøve meg i bruks senere. Jeg får også sett på foreldrenes evne til å avreagere, noe som er alfa og omega for meg når det kommer til det å ha en trygg hund (jeg har efaring med hunder med dårlig avreagering og som også er lydvare, de er ikke like lykkelige i alle situasjoner). I tillegg til alt dette vil jeg selvfølgelig ha en hund som kan hevde seg på utstilling, jeg vil rett og slett ha i pose og sekk. Derfor er det like viktig for meg å se foreldrenes utstillingskritikker, titler og bilder. Det er som du skriver Therese ikke sikkert at en valp etter foreldre med en god MH blir like stabil som foreldrene, men sannsynligheten er større for at du får en stabil valp etter foreldre med en god MH enn etter foreldre med en dårlig MH (god og dårlig her blir vel mye en smakssak også). MH er altså kun en mentalbeskrivning som gir deg en pekepinn på hva du kan forvente å se. Det finnes mange seriøse oppdrettere som også mentaltester kullet før de kommer til nye hjem.

Så for meg som vil ha en utstillingshund jeg også kan konkurrere aktivt i bruks med er jeg avhengig av å se på begge delene og ikke kun velge det ene eller det andre.

Og jeg sier ikke at oppdrettere som ikke mentaltester foreldredyrene ikke får gode valper, for alt jeg vet kan det være at begge foreldrene hadde gjort en kjempegod mentaltest, men igjen, det kan også hende at de hadde gått en særdeles dårlig en, noe som også kunne ha blitt reflektert i valpene. Derfor føler jeg meg tryggere når jeg kan lese en MH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei! :D

Min kortisjente er litt over et år nå. Jeg har delvis samme erfaring med rasen som de andre som beskriver livet med sine kortiser. Noen forskjeller er der likevel.

Min kan lett hoppe over gjerder, men hun gjør det ikke. Det er nemlig ikke lov. :P Så hun går løs på den ene siden av gjerdet, sauer går på den andre siden. Det går fint. Hun blir overlykkelig om jeg tar frem langlina, for da er det gode muligheter for å få være med å flytte sauene. :wub:

Luna har hele tiden hatt gjenstandsinteresse. Helt fra jeg hentet henne har hun plukket opp alle pinner hun finner, og hun kommer til meg med de. Hun vil gjerne at jeg enten kaster de så hun kan hente, eller så vil hun ha drakamp. Favorittbelønningen er en frisbee, selv om hun er et matvrak. Hun gjør nesten hva som helst for en godbit. Inne er favorittleken et tau som vi har drakamp med.

Hun er sjelden så lykkelig som når en gjeng fremmede barn overfaller henne for å klappe fra alle kanter på en gang. Voksne er kjekke de også, kjente eller ukjente, men barn er best. Store og små. Reservert vet hun ikke hva betyr. :lol:

Hun varsler når noen går forbi rett utenfor, men hun har funnet ut at hun slipper å få beskjed om å gå og legge seg viss hun ikke er for høylydt. I følge naboene er det ikke lyd i henne i det hele tatt.

Hun er alltid klar for fart og spenning, men kan godt være rolig flere dager også. Inne er hun alltid rolig, bortsett fra når katten inviterer til lek. Da er det av og til jeg lurer på hvor lang tid det tar før jeg finner fotspor på veggene. Men når jeg ikke sier nei :) kan jeg vel ikke klage.

Min tåler godt å høre nei. Hun tåler det meste, tror jeg. Bortsett fra like før første løpetid. Da var hun veldig sart og følsom.

Hun er ikke bare mer forsiktig med barn, hun er det også med eldre og med de som er redd hund. Hun vurderer hver enkelt og forholder seg sånn hun synes det passer.

Vi har gått ombord i ferger mens tungtransport kjører ombord ved siden av oss. Det dundrer og smeller, og underlaget som vi går på rister. Vi har lekt 8-10 meter fra skytefeltene, vi sto mellom de som skjøt med rifle og de som skjøt med hagle. Hun har vært på små flytebrygger og ombord i båt. Forrige nyttårsaften sov hun stort sett. Når hun var våken satt hun og studerte lysene på himmelen. Vi har gått forbi svære preseninger som blafrer og slår i vinden. Jeg har enda ikke opplevd henne redd.

Kortisenes svakheter kan være CEA, hd, og mentalt. Altså øyelyser vi og røntger. Jeg synes MH er en god ide, siden det er den testen som tar for seg det mentale.

Mange oppdrettere mener seg i stand til å vurdere dette godt nok selv. Kan godt hende de har rett.

Men som valpekjøper stoler jeg ikke blindt på at oppdretter vurderer dette på samme måte som jeg ville gjordt, for vi valpekjøperne kjenner vanligvis ikke oppdretterene personlig. Så jeg kjøper ikke valp uten å først ha sett foreldrenes spindeler. Og så sjekker jeg søskenene og foreldrene til disse også, akkurat som når det gjelder hd. Men det er sånn jeg er, andre trenger ikke se det likt.

I forhold til MH-beskriverne så kreves det en viss opplæring. Det kreves ikke opplæring for å bli oppdretter. Jeg tror nok mange oppdrettere sørger for å sette seg inn i det de holder på med, går kurs og leser seg opp. Men det kreves ikke. Så det er også en ting som kan være verdt å sjekke for en valpekjøper.

MH-beskriverne har ikke noen egeninteresse når de vurderer hundene, det har oppdretterne. Dessuten er det ganske vanlig blandt resten av befolkningen å tro litt for godt om sine egne, enten det er hunder eller barn. Jeg tviler på at alle oppdrettere er helt fritatt fra sånne mennesklige svakheter. Noen kan nok klare å være ganske objektive, men hvordan vet vi valpekjøpere hvem det er?

MH er ikke noe verdt om en ikke tar hensyn til resultatene. Om en ser på MH resultatene på samme måte som hd-resultatene kan en komme langt. De som driver seriøst med avl, de ser ikke bare på hoftene til den ene tispa og hannhunden. De ser også på søsken, foreldre og deres søsken, o.s.v. Det samme kan gjøres med MH.

Jeg er slett ikke overrasket over at min hund er sosial, har gjenstandsinteresse, sosialkamplyst, ikke finnes reservert, o.s.v. Dette er som forventet, fordi sånn er foreldrene,deres søsken og foreldre, o.s.v. Det har jeg selv sett i MH-spindelene deres.

Selvsagt kan en valp fra linjer med bestemte egenskaper vise seg å være annerledes enn resten av"slekta". MH gir ikke mer garanti enn røntging av hofter. Men når en legger vekt på disse tingene, da øker sansynligheten for at en får det en venter.

Om en vil ha hund som skal brukes, da er MH viktig synes jeg. Om en ikke har anledning til å reise rundt og hilse på alle aktuelle hunder (foreldredyrene, ikke bare valpene) og oppdrettere mange ganger, da synes jeg også MH er viktig.

Om en skal ha en velfungerende familie og utstillingshund, da er kanskje MH litt mindre viktig. Men igjen, jeg vil ha en på alle måter sunn og frisk hund, derfor skal jeg vite mest mulig om linjene en valp kommer fra. Både hofter og mentalitet. Kontrollfreak? kanskje, men når jeg kjøper hund koster det noen kroner, og jeg vil ha den lenge. Da er det viktig for meg å vite at vi har et best mulig utgangspunkt. Men det er ikke viktig for meg om oppdretter bruker MH når de planlegger et kull, bare resultatene finnes. Da kan jeg selv vurdere om dette er noe jeg vil ha. :D

Merciless og Gemdales har ganske like avlsmål. Om jeg ikke husker helt feil, så samarbeider de om en sommerleir de tilbyr valpekjøperne sine. De premierer også resultater. Kjøper du valp der og får den frem som f.eks. lydighetschampion, så får du sånn og slik. Tror forresten det var hos Gemdales jeg så at de planla en parring der hannhundens MH var ganke middelmådig. Men siden han var unntaket i linjer med ellers svært gode resultater, så er det ikke usansynlig at det blir gode valper. Dette var noe oppdretteren selv skrev om.

Men skulle jeg kjøpt valp neste år, da ville jeg sett godt på de norske først. Jeg tror det kommer flere kull, de kan være verdt å se på. Det er veldig kjekt å ha en oppdretter som ikke bor alt for langt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

De som har vært i collie-miljøet i mange år, både eiere og oppdretter vil nok synes det er litt fremmed at man omtaler CRD-hunder som "syke" eller ikke friske collies. Det er korrekt at CEA -collie eye anomali- er en defekt i øyet som forårsaker underutvikling av årehinnen som ligger under øyets netthinne. Men i praksis er det svært få collies som har nedsatt syn på grunn av CEA i mild form. CRD er betegnelsen for den milde formen av CEA. De aller fleste, om kanskje alle (?) CRD-affekterte hunder har helt normalt syn, i alle fall ifølge dagens kunnskap/forskning. Det er ved mer alvorlige former av CEA (colobom, netthinneavløsning) at hunden kan få nedsatt syn eller i verte fall bli blind på ett eller to øyne. PS: Det er likevel ikke alle hunder som er øyelyst med colobom som får nedsatt syn; mange av dem ser helt utmerket men man bør unngå å bruke dem i avl. De alvorlige formene er heldigvis ganske sjeldne foreløpig; 1-7 % hos langhårscollien og enda sjeldnere hos korthårscollien.

Og siden CRD (CEA i mild form) er såpass utbredt i dagens collie-populasjon er det ikke tilrådelig å utelukke alle CRD-hunder eller CEA-bærere fra avl, det hadde i så fall vært kroken på døra for rasen. Siden CRD ikke utgjør noen helserisiko for den enkelte collie så ser jeg heller ingen grunn til at valpekjøpere skal være redd for å skaffe seg en klinisk frisk bærer eller CRD-affektert valp. Hvis man har lyst til å begynne med oppdrett selv og er interessert i å redusere forekomsten av CEA i rasen (bør være et langsiktig prosjekt som tar hensyn til at genpoolen ikke skal minke) så kan man selvfølgelig se etter enten en klinisk frisk bærer eller en genetisk fri valp. Det er forholdsvis mange genetisk frie kortiser (mange flere enn hos langhåren) så det vil neppe bli noe problem å finne en genetisk frisk make om man kjøper seg en klinisk frisk bærer. Selv har jeg uten å blunke importert en CRD-affektert hannhund fra utlandet på grunn av hans mange andre fordeler. CRD er bare en liten del av et hele.

En liten kommentar om MH helt til slutt: MH er egentlig like viktig enten man "bare" skal avle fram gode familiehunder eller man skal avle fram super-brukshunder. Det er jo veldig viktig for den familien som får nurket i hus at valpen utvikler seg til å bli sosial og stødig og uten overdrevne redsler. Det er helt nødvendig om en hund skal takle dagliglivets utfordringer uten at det blir et slit for både familien og hunden. Tidligere, som spirende oppdretter (er fortatt spirende oppdretter) tenkte jeg at jeg ville prioritere masse lekelyst og mye motor i avlen min. Nå i det siste har jeg moderert meg litt og tenker at det viktigste er å avle fram valper som er tillitsfulle og stødige i gemyttet (ikke er reserverte/redde) siden de aller fleste hunder først og fremst er familiehunder. Har de lekelyst i tillegg er det et pluss. Har selv hatt kortiser som har mye lek og motor men mangler tilliten til folk og har diverse redsler, og det har jeg ikke lyst på igjen (ikke de framtidige valpekjøperne min heller regner jeg med :-)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fulgt med på denne tråden en stund og klarer ikke å dy meg lenger. Thihi! :ahappy:

En korthår er en fabelaktig allroundhund - akkurat som både den og langhåren skal være. Jeg har hatt collie siden 1994 og før det har jeg mange års erfaring med bl.a schäfer. Men jeg må si jeg blir meget betenkt når jeg leser her hvor mye en MH eller tilsvarende tester vektlegges i valg av oppdretter/linjer. MH har aldri vært tiltenkt som ett avelsverktøy men som ett VEILEDNINGSverktøy under opptrening av hunder hvor testen viser hvilke egenskaper som KAN bo i hunden slik at man kan justere treningen etter hva som bør trigges frem og hve man kanskje bør dempe. At MH har fått den statusen det "desverre" har fått i dag i utvelgelse av avelsdyr og valg av oppdretter er veldig, veldig skremmende og etter min mening og erfaring helt feil. Fokuset på MH-testede avelsdyr kan vi vel "takke" den svenske collieklubben for som i en årrekke har kjempet for å få ned avelskriteriene på collien i svenske brukshundklubben.

Selvfølgelig er det helt topp at avelsdyrene testes - det KAN gi en pekepinn på hva som KAN bo i hunden, men som noen påpekte her tidligere så MÅ den brukes og leses på samme måten som f.eks. HD-statistikken og ekstreiørresultater. Man må se hele kullet til far, hele kullet til mor, hele kullet til deres foreldre, hele kullet til deres søskens kull osv. for faktisk å få pålitelig informasjon ut av testene.

Har selv utdannet meg hos og vært en del av en treningsgruppe hos en av norges dyktigste på hund og mentalitet og ikke minst har jeg selv erfart forskjellen på testresultat og "real life" med to hunder - en erfaring som gjør at jeg faktisk ikke vektlegger slike tester så stor vekt lenger som jeg gjorde som fersk "mentalitetsfrik".

Den ene hunden var en hund kjøpt av en oppdretter som fremsto som veldig bruksorientert med kun MH-testede/KORAD avelsdyr.Akkurat det TS er ute etter - friske, pene dyr med god mentalitet til bruk. En topp konkurransehund (LP) som gjorde nesten rent bord på hver konkurranse. Men den hunden(og en kullsøster)var langt i fra som forventet. Stress, angst, fobier, dårlig avreagering, lydberørt og you name it! Oppdretter ble kotaktet for råd/hjelp men etter ETT besøk hjemme hos oss ble vi avfeid med at "Pytt! Det der er da ingen ting!" Hunden ble testet hos Østlie (en litt utvidet MH-test utviklet av han og Barbro Børjeson)hvor den gjorde en meget bra test - skuddfast, relativt nervefast, god avreagering etc. I testen kom det frem at den ikke brukte sansene sine, handlet ulogisk og gjorde litt "rare" ting - MEN den gjorde ingen feil handlinger så derfor, hvis man KUN ser på testresultatet, gjorde den en meget bra test. Faktisk en av de bedre for sin rase (langhår). Men som Østlie også sa så var det to forskjellige hunder å observere - en i testsituasjon og en i "real life". Hunden ble avlivet da den var 4 år pga. angsten og den generelle redselen...

Den andre hunden (schäfer) gjorde også en grei test - skuddfast, stor jaktlyst, stor bytteinteresse, noe nerver, lite mot og litt dårlig avreaksjon. Typisk for sin rase. Utenfor banen var han fryktløs, voktende, så stor jaktlyst at det var nesten ukontrollerbart og ei bølle som knøvlet alt han kom over. Den ble avlivet da den var 3 år... Dette var en hund etter gode brukslinjer med kun testede og kårede forfedre og ei søster fra forrige parring (samme foreldere) var redningshund. Dette var også en god konkurransehund (bruks) som gjorde en superjobb i skogen.

Dette er ting jeg osgå har erfart flere ganger når jeg har vært med som observatør på tester - hunder uten jakt/bytteinteresse leker som fy med eier utenfor banen, hunder som er skuddfaste i testen flykter på trening/konkurranser, hunder som er skuddberørte på tester er helt uberørte i hverdagen etc.

Så da jeg skulle kjøpe korthår i sommer valgte jeg en norsk oppdretter som faktisk ikke har testet avelstispa si. :wub: Men oppdretter har brukt en testet hund så noe informasjon på fars side kunne jeg finne, oppdretter har veldig mange fornøyde valpekjøpere i både Norge og Sverige med flere gode konkurranseresultater (bruks/LP), har en hel generasjon (altså mer enn 30 år) med erfaring med rasen, oppdretters hunder har høy levealder, gode eksteriørresultater, jungeltelegrafen innen LP- og bruksmiljøet høster lovord om hunder fra denne oppdretteren, oppdretter har nesten unormalt lav innavelsprosent og sist men ikke minst så vet jeg at oppdretter gjør ALT og mer til mtp pregning og håndtering og har ord på seg for å levere fra seg selvstendige og "tøffe" valper. Jeg har i flere år sett og møtt deres hunder i ulike settinger, observert deres håndtering av hundene og ikke minst både hørt og sett hvordan de slettes ikke fremstiller seg som stjerneoppdrettere med feilfrie hunder - og det er seriøst det!

Sum sumarum så endte jeg opp med en valp fra kennel Torrosly her i Norge og har ikke vært så fornøyd med en valp/unghund på mange, mange år. En meget lovende hund med skikkelig driv og trøkk i, men som samtidig har den førermykheten og fornuftige forsiktigheten collien skal ha. Vi har vært på div. kurs/samlinger med norges eliten innen både bruks og LP og han høster bare lovord og er en meget sosial fyr. :aww:

Denne hunden skal mentaltestet og det gjøres av to grunner - testen skal hjlepe meg til å hente ut det beste av hunden under trening (skal bli LP/brukshund) og hjelpe meg med å dempe mer uønskede egenskaper og ikke minst så skal den testes fordi det er ett krav for å få startet i bruks.

Så vær så snill å ikke gjør deg selv og fremtidige avelsdyr den bjørnetjenesten med å se dere blinde på testresultater!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hear hear! Godt skrevet colliegirl :ahappy: . Selv om jeg selv har valgt å MH-beskrive de fleste hundene mine så er jeg likevel enig med deg i at MH er bare en av flere verktøy; man må ikke stirre seg blind på resultatet og ihvertfall ikke på enkelthunders resultat som såklart kan være tildels misvisende. Men når MH blir brukt til sitt egentlige formål så blir det brukt som en avlsvurdering av hva foreldrene til det MH-beskrevne kullet gir mht til mentalitet! MH fyller derfor funksjonen sin først når hele kull blir beskrevet og man kan ane en rød tråd; man kan ane enkelte egenskaper/adferdstrekk kull og foreldre f.eks har til felles. Først da kan det begynne å bli virkelig nyttig i avlsarbeidet. MHer på enkeltstående dyr er ikke så nyttige; selv bruker jeg dem bare som veldig veiledende og sammenligner dem selvfølgelig opp mot hvordan hunden er i dagliglivet, å trene osv.

Gode svenske oppdrettere vet dette :wub: . Har et glimrende eksempel på det: En ung men veldig ærgjerrig "bruks"oppdretter av rasen i Sverige har nettopp kjøpt seg en tispevalp som hun har stor tro på. Det til tross for at MHene til faren og moren til denne valpen er langtfra imponerende: Far måtte bryte MHet sitt tidlig i løypa, og moren viser lite eller ingen lekeinteresse i sitt MH. Så denne unge oppdretteren som har ekstremt høye bruksmål for sitt eget oppdrett våger å satse på en valp med under gjennomsnittet "sjanse" om man kun tok utgangspunkt i foreldrenes MHer. Så det er ikke svart/hvitt i Sverige heller, det er mange som forstår hvordan MH egentlig skal brukes og når det er pålitelig og når den ikke er det.

Samme hensyn har jeg tatt ved valg av avlspartner til mitt eget kommende kull: Hannhundens MH er veldig gjennomsittlig og ikke noe spesielt egentlig; han kunne vist både mer lek og mer "pågangsmot". Men jeg kjenner denne hannen personlig også og vet at han har egenskaper MHen ikke nødvendigvis viser. Nemlig at han er over gjennomsnittlige snill (ikke hannhund-aggressiv) og stødig og vennlig mot alt og alle. Og dette er noe jeg ønsker å avle videre på selv om MHet hans ikke viser dette i noen særlig grad. Som sagt, MH kommer først til sin rett når hele kull blir mentalbeskrevet, å beskrive kun enkelthunder er ikke fullt så pålitelig. En god grunn til at potensielle valpekjøpere ikke bør stille seg blinde på kun MH-resultater, nei :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og midt oppi det hele er det vel litt "ironisk" at Gemdales, som fremheves her som en utmerket utenlandsk oppdretter "bedre" enn våre egne norske, har ei norskoppdrettet tispe som stammor... :ahappy:

Men noe jeg synes bør vektlegges mye mer enn det gjøres i dag, og det gjelder vel alle raser, er sunnhet og friske dyr fri for allergi, epilepsi, fordøyelsesproblemer, kreft etc. Akkurat der synes jeg det er skremmende at oppdrettere tier ihjel - "se så fin MH foreldredyrene har, men arvelige lidelser som påvirker både livskvalitet, livslengde og MENTALITET nei det sier vi ingenting om..." Been there, had that og det kan jeg skrive under på er en valpekjøpers verste mareritt. Har selv en eldre collie med en kanon mentalitet (nei, han er ikke offisiellt testet) men en helse som har vært en "pain in the ass" på godt norsk.

Gode avelsdyr handler om rett og slett HELHET - sunn og frisk i både kropp og sinn. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Vil bare si litt om min egen høyt elskede Easy. Hun var, ifølge oppdretter, den valpen man ikke la merke til. Veldig gjennomsnittlig.

Og der tror jeg hennes styrke ligger. Hun er verken utpreget engstelig ellert utreget pågående. Hun er den type hund som INNRETTER seg etter omgivelsene og leser disse kjemepegodt.

Da hun kom hjem til meg, ett år gammel, så kom hun til en bulldoser av en irsk setter, 4 aktive barn med mange venner, hektisk hverdag på mange måter, vi bor like ved E6, mye støy og lyd og aktivitet.

Og hun har fiksa alt på strak arm. Og de "problemer" som hun hadde med "på kjøpet", har vi brukt kun et par uker på å trene bort. De var ikke så problematiske likevel, sannsynligvis mer et speil av en av de andre hundene hun bodde nært sammen med.

Hun er sunn og frisk og har god appetitt og er med på ALT. Løpeturer med setteren, besøk til venner med og uten hund, fotballkamper, barnetreff osv. osv . Ikke stressa. Ikke aggressiv. Ikke redd.

Leken, kjærlig, sosial, kontaktsøkende. Og veldig glad i MEG. Eier. Sutrer om jeg er for lenge borte. Og vil heller være sammen med meg enn å gjøre andre ting.

Så i mine øyne: den perfekte hund å avle på. Hun har ALT. Og potensiale for alt. Selv om hun ikke var den man la merke til som valp og unghund. Og ingen "feil" og "mangler" som er til hinder for et aktivt hverdagsliv med en familie som har et veldig høyt aktivitetsnivå.Og dermed potensiale for alle typer "bruks". For hva er vel mer utfordrende enn en hverdag med an 4-barns familie med ørten unger inn og ut hver dag og ørten ulike aktiviteter, som hundene dras med på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trivelig å høre om Easy! Jeg fikk bare positivt inntrykk av henne det året hun bodde her, og hadde en del playdates med henne :) Litt lyd som valp, vet ikke hvorvidt dette har fortsatt inn i framtiden? Lekte utrolig godt, godt hundespråk og var gjennomgående trivelig. God førerfokus og herlig godbit-motivert. Sjarmerende uttrykk i ansiktet :) Skulle gjerne tatt over den hunden hadde jeg hatt anledning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trivelig å høre om Easy! Jeg fikk bare positivt inntrykk av henne det året hun bodde her, og hadde en del playdates med henne :) Litt lyd som valp, vet ikke hvorvidt dette har fortsatt inn i framtiden? Lekte utrolig godt, godt hundespråk og var gjennomgående trivelig. God førerfokus og herlig godbit-motivert. Sjarmerende uttrykk i ansiktet :) Skulle gjerne tatt over den hunden hadde jeg hatt anledning!

Veldig leken ennå. Elsker godbiter og dør om nødvendig for en godbit uansett om hun er mett eller ikke i forkant. :) Og VELDIG fokusert på fører (meg - heldige meg!) . Og alle i familien elsket henne intenst etter en uke der barna gav klar beskjed om at denne hunden ALDRI skulle selges om så vi fikk en million for henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 2 months later...
  • 3 weeks later...

Det høres helt herlig ut, gratulerer med topp hund :) ! Jeg har ventet på min korthår i lange lange tider, og ser ut til at jeg må vente enda litt til- Men den som venter på noe godt... :D

Morro å lese denne nå, du venta virkelig på noe godt :)

Kan også meddele at etter mye virring endte jeg opp med fineste Alertness Brainstorm - Tetris, og kunne ikke vært med fornøyd enn jeg er nå med min 8mnd gamle kar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...