Gå til innhold
Hundesonen.no

Aha opplevelse


La_Canicola

Recommended Posts

Jeg har ikke hund for tiden, men har fremdeles interessen i behold etter at min gamle tispe gikk bort for ca 3 år siden. Interessen er faktisk sterkere nå når jeg vet at jeg ikke kan ha hund enda..... Jeg tenker også mange ganger på hvorfor min hund var som hun var. Hun var verdens snilleste med de hun kjente, mens fremmede kunne nesten ikke se på henne uten at hun knurret. Kom de nærmere så kom tennene frem og hun så temmelig farlig ut.

Jeg merket at enkelte personer kunne hun godta, bare en halvtime etter at de var kommet inn døra, mens andre venner av meg ble hun aldri trygg på.

Jeg fikk hunden når den var ca 7 mnd og har alltid sett for meg at noe må ha hendt henne før denne tid. Jeg har også tenkt at siden hun var halvt Schafer så var vel det litt typisk Schafer.... <_<

Men nå som hun er borte føler jeg at jeg ser "alt" klarere. Og spesielt etter at jeg leste denne boken om Dempende signaler. Når jeg ser henne for meg, så ser jeg en redd og engstelig hund som utfører dempende signaler hele tiden, men ingen forsto dem! Jeg kjenner at jeg blir trist og lei, for hun var slik en fantastisk hund. Det skal nevnes at jeg fikk henne som 13 åring. Og jeg var nok i hormonell ubalanse i store deler av teneårene <_< noe som gikk ut over måten hunden ble oppdratt på: Vil du ikke så SKAL du! Jeg bestemmer ALT! Denne røffe behandlingen satte sine spor...hun prøvde å dempe en sprø tenåring, men uansett hva hun gjorde så ble det kjeft. De siste årene i hennes liv innså jeg at kjefting og smelling bare gjorde henne engstelig, men jeg kunne fortsatt ikke noe om hvordan man bygger opp selvtilliten hos hund. Så hun forble slik til siste slutt.

Jeg husker også en gang hvor min bestefar passet på henne i 14 dager. Da hun kom hjem til oss var hun roligere og ikke så skeptisk til fremmde. Men etterhvert ble hun sitt gammle"jeg"

Har lurt på hvorfor, og etter å ha lest denne boken forstår jeg hvorfor: Min bestefar er verdens roligste og avbalanserte person, går lange avslappende turer og funderer over alt det vakret i livet. Når han er hjemme sitter han i lenestolen sin og røyker sigar og ser på TV. Altså har hunden vært på "ferie" :P

Nå forstår jeg også hvorfor hunden kom tregere på innkalling når jeg ropte og skrek på den for å få den til å komme fortere: For å roe meg ned!

Anbefaler denne boken til alle som har hund og gleder meg til jeg skal ha meg ny hund en gang. :P

Måtte bare få ut litt av tankene mine (kjenner få som tenker på hund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei! jeg har vert i akkuratt samme stiuasjon. jeg fikk en puddel han da jeg var 13 år. jeg hadde ikke peiling. hadde en i familien med BCer som han rista hvis de ikke kom(gjerter hunder) og jeg fikk stadig høre at jeg måtte ta han skikkelig.. det gjorde jeg noen ganger... stakkars.. han begynte å knurre mer.. og ble mye mer agressiv. når han ble syk, bble han enda mer agressiv! han bet etter folk i spesielle situasjoner. jeg var aldri tilstede da det skjedde, men han har glefsa etter meg også!

da han døde, var jeg på jakt etter ny hund. jeg visste jeg gjorde mye galt med han, så det skulle jeg ikke med neste hund. jeg leste også ei bok om dempende signaler (sikkert den samme) og fant ut hva som egentlig skjedde da han knurra! vi kjefta på han da han knurra! selfølgelig har han lov til å si ifra når han føler ubehag!

vi kjeftet på han da han sa ifra med knurring(spesielt far min, men det var ikke slik at han rista han eller noe..) han begynte da etter hvert å bite.. jeg er ikke så kjempe flink på de dempende signalene enda, men jeg kommer meg! jeg merker at meg og Bajas har en god tone meste parten av tiden:) litt kjefting blir det, men langt ifra hvordan det var før!

jeg tenker på det av og til.. tenk hvor mange som ikke vet at det finnes noe dempende signaler engang! vi missforstår så veldig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...