Gå til innhold
Hundesonen.no

Aha opplevelse


La_Canicola

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke hund for tiden, men har fremdeles interessen i behold etter at min gamle tispe gikk bort for ca 3 år siden. Interessen er faktisk sterkere nå når jeg vet at jeg ikke kan ha hund enda..... Jeg tenker også mange ganger på hvorfor min hund var som hun var. Hun var verdens snilleste med de hun kjente, mens fremmede kunne nesten ikke se på henne uten at hun knurret. Kom de nærmere så kom tennene frem og hun så temmelig farlig ut.

Jeg merket at enkelte personer kunne hun godta, bare en halvtime etter at de var kommet inn døra, mens andre venner av meg ble hun aldri trygg på.

Jeg fikk hunden når den var ca 7 mnd og har alltid sett for meg at noe må ha hendt henne før denne tid. Jeg har også tenkt at siden hun var halvt Schafer så var vel det litt typisk Schafer.... <_<

Men nå som hun er borte føler jeg at jeg ser "alt" klarere. Og spesielt etter at jeg leste denne boken om Dempende signaler. Når jeg ser henne for meg, så ser jeg en redd og engstelig hund som utfører dempende signaler hele tiden, men ingen forsto dem! Jeg kjenner at jeg blir trist og lei, for hun var slik en fantastisk hund. Det skal nevnes at jeg fikk henne som 13 åring. Og jeg var nok i hormonell ubalanse i store deler av teneårene <_< noe som gikk ut over måten hunden ble oppdratt på: Vil du ikke så SKAL du! Jeg bestemmer ALT! Denne røffe behandlingen satte sine spor...hun prøvde å dempe en sprø tenåring, men uansett hva hun gjorde så ble det kjeft. De siste årene i hennes liv innså jeg at kjefting og smelling bare gjorde henne engstelig, men jeg kunne fortsatt ikke noe om hvordan man bygger opp selvtilliten hos hund. Så hun forble slik til siste slutt.

Jeg husker også en gang hvor min bestefar passet på henne i 14 dager. Da hun kom hjem til oss var hun roligere og ikke så skeptisk til fremmde. Men etterhvert ble hun sitt gammle"jeg"

Har lurt på hvorfor, og etter å ha lest denne boken forstår jeg hvorfor: Min bestefar er verdens roligste og avbalanserte person, går lange avslappende turer og funderer over alt det vakret i livet. Når han er hjemme sitter han i lenestolen sin og røyker sigar og ser på TV. Altså har hunden vært på "ferie" :P

Nå forstår jeg også hvorfor hunden kom tregere på innkalling når jeg ropte og skrek på den for å få den til å komme fortere: For å roe meg ned!

Anbefaler denne boken til alle som har hund og gleder meg til jeg skal ha meg ny hund en gang. :P

Måtte bare få ut litt av tankene mine (kjenner få som tenker på hund)

Skrevet

hei! jeg har vert i akkuratt samme stiuasjon. jeg fikk en puddel han da jeg var 13 år. jeg hadde ikke peiling. hadde en i familien med BCer som han rista hvis de ikke kom(gjerter hunder) og jeg fikk stadig høre at jeg måtte ta han skikkelig.. det gjorde jeg noen ganger... stakkars.. han begynte å knurre mer.. og ble mye mer agressiv. når han ble syk, bble han enda mer agressiv! han bet etter folk i spesielle situasjoner. jeg var aldri tilstede da det skjedde, men han har glefsa etter meg også!

da han døde, var jeg på jakt etter ny hund. jeg visste jeg gjorde mye galt med han, så det skulle jeg ikke med neste hund. jeg leste også ei bok om dempende signaler (sikkert den samme) og fant ut hva som egentlig skjedde da han knurra! vi kjefta på han da han knurra! selfølgelig har han lov til å si ifra når han føler ubehag!

vi kjeftet på han da han sa ifra med knurring(spesielt far min, men det var ikke slik at han rista han eller noe..) han begynte da etter hvert å bite.. jeg er ikke så kjempe flink på de dempende signalene enda, men jeg kommer meg! jeg merker at meg og Bajas har en god tone meste parten av tiden:) litt kjefting blir det, men langt ifra hvordan det var før!

jeg tenker på det av og til.. tenk hvor mange som ikke vet at det finnes noe dempende signaler engang! vi missforstår så veldig!

Skrevet

Hvilken bok er det?

Kanskje noe for meg å lese...

"på talefot med hunden" av turid rugaas :) Fåes kjøpt overalt hvor de har hundebøker. Veldig bra bok, plutselig forstår man hunden på en helt ny måte! ;)

Skrevet

Tenkte kanskje det kunne være den!

Får håpe de har den på biblioteket, eller kan bestille den!

Tusen takk! :imrgreen:

Skrevet

Kjempe lærerik bok :lærer: Burde nesten vært påbudt, å lese den boka, FØR man skaffet seg hund ;) Jeg har fått, endel "tankevekkere", fra den boka. Det tror jeg hundene mine setter pris på :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...