Om å hilse på fremmede hunder på tur.

[Mud]

Jeg har jo som sagt en hund sliter i forholdet til andre hunder. Ikke at han er sint på noen måte, men han sliter med å jobbe med andre hunder i nærheten eller å passere andre hunder fordi han rett og slett er for sosial ,(og oversoslialisert <_< ) samtidig som jeg mistenker at det ligger litt/endel usikkerhet bak og han driver med en slags ekstremdemping.

Her vi bor nå er det temmelig tynt befolket og selv om de fleste naboene har hund er det et fåtall som blir gått tur med så vidt jeg har sett. De som blir gått tur med har vi allerede blitt venner med, bortsett fra fire stk som er ufine. 2 av de har allerede prøvd å ta Loke når han har gått i bånd, helt uprovosert, og de 2 andre ligger vi bare unna.

Loke er jo en trivelig gutt som ikke liker bråk, men han er tross alt en belger og etter et par uheldige episoder i passeringsituasjoner hvor den andre eieren har mistet hunden sin bort til Loke ( ) og den da har gått rett på lillegutt, har han nå begynnt med noen fryktelig ufine lyder når han møter fremmede hannhunder i bånd. Det lyser usikkerhet av han hele veien og han demper samtidig som han hopper av glede og knurrer som en pitbullkamp alene.

Så til poenget.

Den siste tiden har jeg latt han hilse på hannhunder som jeg ser er trivelige i situasjoner hvor jeg helst vil at han skal lære å ignorere den andre hunden.

I min drømmeverden skulle Loke klart å passere en annen hund uten å ta fullstendig av, men jeg føler på en måte at det toget er gått i og med at vi bor der vi bor. Så sist i dag lot jeg han hilse på en flatcoated hannhund som han var fryktelig usikker på (han har hatt flest negative erfaringer med retrievere og gronniser ) og etter tre sekunder snusing, litt logring og hei på deg så kunne vi gå rolig videre.

Jeg lar han ikke hilse på tisper for de begynner han å leke med med en gang, imens fremmede hannhunder trenger han litt mer tid på før han leker. Jeg har også latt han hilse på en annen hannhund utenfor treningsbanen en gang som han reagerte sterkt på -lappsk/bc blanding som så ut som en liten Groenendael og etter det kunne han jobbe fint.Loke er livredd Groenendael-hannhunder.

Grunnen til at jeg er så usikker på om dette virkelig er så lurt er at vi sliter tross alt med å trene med andre hunder rundt oss. Så mye at jeg begynner å miste håpet om å få konkurere med han.. samtidig så får han jo ikke leke med de, bare oppleve at de ikke tar han. Men igjenn: jeg mistenker at noe av grunnen til at han bare må bort til andre hunder , også under trening, er at han er nettopp usikker og må sjekke de ut. Han går aldri helt bort med mindre den andre hunden inviterer til det, men han løper nesten helt bort og sjekker signalene før han beinflyr tilbake til meg hvis den andre hunden er uggen.

Forsterker jeg dette hvis jeg lar han sjekke det ut utenfor treningsfeltet?

Jeg føler liksom at jeg må velge litt her...en hund som oppfører seg som en uttagerende drittbelger på tur og når andre hanner kommer for nære eller en hund som muligens kanskje en dag klarer en fellesdekk Å lære han å være likegyldig utenfor treningssammenheng har jeg vel egentlig ikke lenger håp om..

[Mud]

Ingen?

[ida]

Jeg venter også i spenning på utdypende og reflekterte svar, så jeg kan snike til meg noen gode ideer!

[tuppetroll]

Grunnen til at jeg er så usikker på om dette virkelig er så lurt er at vi sliter tross alt med å trene med andre hunder rundt oss. Så mye at jeg begynner å miste håpet om å få konkurere med han.. samtidig så får han jo ikke leke med de, bare oppleve at de ikke tar han. Men igjenn: jeg mistenker at noe av grunnen til at han bare må bort til andre hunder , også under trening, er at han er nettopp usikker og må sjekke de ut. Han går aldri helt bort med mindre den andre hunden inviterer til det, men han løper nesten helt bort og sjekker signalene før han beinflyr tilbake til meg hvis den andre hunden er uggen.

Forsterker jeg dette hvis jeg lar han sjekke det ut utenfor treningsfeltet?

Jeg føler liksom at jeg må velge litt her...en hund som oppfører seg som en uttagerende drittbelger på tur og når andre hanner kommer for nære eller en hund som muligens kanskje en dag klarer en fellesdekk Å lære han å være likegyldig utenfor treningssammenheng har jeg vel egentlig ikke lenger håp om..

Som jeg sa på msn så er jeg ikke kjempesikker på hva jeg mener på dette feltet selv. Jeg ville tro at det at han alltid får sjekke ut det han reagerer på hjemme lett vil la seg overføre til at han blir avhengig av det også på trening. At han ikke greier å koble over liksom. Det ville vel heller virke mer logisk at det han måtte lære seg å overse i hverdagen ville han også ha lettere for å overse på trening? Om ikke overse dem i all evighet, så hvertfall lenge nok til å at du sier greit - nå har du gjort det du skal, nå kan du få sjekke ut. Det er jo noe du kan overføre til konkurranser etterhvert også, sant? Det blir jo noe ala det Molly (?) skrev i en annen tråd, der hilsing og lek med andre hunder ble belønning etter at de hadde trent litt. Med klikkertrening som et redskap så bør det jo absolutt være mulig å få dette til, med å begynne i det små og ta veldig små skritt fremover??

[Mud]

Det er jo sånn jeg tenker og..men så er det så utrolig sjelden vi møter andre hunder på tur, og etter å ha hatt en stk utagerende belger så har jeg ikke lyst på en til. Jeg får liksom ikke trent på å passere når vi møter en fremmed hund hver 14 dag 'sukk* På den andre siden er det vel ikke kjempeviktig at han ikke utagerer så lenge vi bor der vi bor Men så har han jo dratt med seg den usikkerheten og murringen til treningsfeltet..

[tuppetroll]

Det er jo sånn jeg tenker og..men så er det så utrolig sjelden vi møter andre hunder på tur, og etter å ha hatt en stk utagerende belger så har jeg ikke lyst på en til. Jeg får liksom ikke trent på å passere når vi møter en fremmed hund hver 14 dag 'sukk* På den andre siden er det vel ikke kjempeviktig at han ikke utagerer så lenge vi bor der vi bor Men så har han jo dratt med seg den usikkerheten og murringen til treningsfeltet..

Men da må du bare ta en variant a la sos hundehjelpen - book inn fremmede hunder og avtal trening med dem. Det må da være mulig å finne folk i ditt område via enten dette forumet eller andre?

[Mud]

Det bor ikke så mange her jeg bor Helene B) Vurderer å melde meg på et av de passeringskursene Karine prater så varmt om.. men de går, som alt annet, på ettermiddagen og jeg jobber stort sett kveld Noen som har lyst å låne en hund i en 2mnd tid og lære han litt? <_<

[belgerac]

Så rart... hvor mange det er å lese om som har større eller mindre problemer med passeringer/se andre hunder uten å hilse. Det er tilbud på tilbud med sosialiseringstreff... Mens det er stor manko på tilbud med passeringstrening/lære seg å være i ro med andre hunder rundt seg uten å hilse(??) Finnes det ingen treningsgrupper med slike interesser da?

Kanskje vi skulle danne egen klubb: "oss med gærne bikkjer som trenger noe helt annet enn sosialisering" ?

[Mud]

Så rart... hvor mange det er å lese om som har større eller mindre problemer med passeringer/se andre hunder uten å hilse. Det er tilbud på tilbud med sosialiseringstreff... Mens det er stor manko på tilbud med passeringstrening/lære seg å være i ro med andre hunder rundt seg uten å hilse(??) Finnes det ingen treningsgrupper med slike interesser da?

Kanskje vi skulle danne egen klubb: "oss med gærne bikkjer som trenger noe helt annet enn sosialisering" ?

kanskje vi skal danne en? Å skaffe en instruktør som kan sånne ting? Et slags sonen kurs med tema å ignorere andre hunder med påfølgende treningsgrupper? Jeg er nemlig nr før strømhalsbånd stadiet noen ganger <_<

[belgerac]

kanskje vi skal danne en? Å skaffe en instruktør som kan sånne ting? Et slags sonen kurs med tema å ignorere andre hunder med påfølgende treningsgrupper? Jeg er nemlig nr før strømhalsbånd stadiet noen ganger <_<

Ja, hvorfor ikke? Det er flust med instruktører, som kan guide. Bare man er villig til å betale og sette av tid Og så blir det trening og generalisering an mass i etterkant. Da er det kjekt å ha fleksible treningskamerater

Flere med samme behov?

[Marianne]

Du får komme å bo hos meg en stund da, så kan du leke i Frognerparken hver dag!

[Mud]

Du får komme å bo hos meg en stund da, så kan du leke i Frognerparken hver dag!

Rettelse: Loke kan komme å bo hos deg...Jeg kjøpte jo Lita for 5kr går remember? Så hvis jeg bare betaler 3 så kan Loke være mellomlegget?

[molly]

Jeg tror jeg ville, så lenge det er snakk om usikkerhet i forhold til de andre hundene, latt han hilse på fremmede hunder (som er trygge). Jeg tror usikkerheten gir han stor grunn til å holde øye med hundene.

Om han lærer seg til å "stole" litt mer på andre hunder, er det sikkert også litt lettere å snu ryggen til de på trening.

Som sagt i et annet inlegg (som Tuppetroll påpeker) mistet min hund helt interessen for den andre hunden under trening, når han hadde fått sjekket henne ut først. Hun var fortsatt spennende nok til at det var stor belønning å få leke med henne i "pausene", men under trening brydde han seg filla. Hun kunne løpe etter baller, bade, bjeffe, hva som helst, min hund var på jobb, og jobbet iherdig for å få være med på moro... Dette er noe jeg ALDRI hadde forventet at min hund hadde fikset, i hvert fall ikke uten bånd.

Jeg lar min hund stort sett få hilse når vi er på TUR. Jeg skiller veldig på tur og trening, og på tur er det lov å hilse på møtende hunder. Jeg omgjør ikke en tur til trening hvis jeg treffer hunder, så min hund vet når vi "bare" er på tur, og når vi trener... Jeg lar han aldri (sjelden) leke med fremmede hunder, så han har ikke forventninger om lek og moro. Det gjør vi med kjente og kjære.

Jeg ser på det hele som en langsiktig greie, fortsatt er det spennende å møte nye hunder, men i og med at han alltid kun får hilse så er det ikke sååååå spennende. Jeg ser små skritt i riktig retning der hunden faktisk velger meg fremfor andre hunder når JEG går inn for det...

Hvis jeg har skjønt det rett, har du også en ung hund, kanskje med en del svingende hormoner, en gutt som skal bli mann... Han er usikker på andre hunder, og synes det egentlig er litt ubehagelig å møte andre hunder. Jeg vil tro at verden blir litt enklere for han hvis han skjønner at andre hunder ikke er så skumle og farlige som han tror (Jeg klarte heller ikke ta blikket vekk fra den giga ederkoppen jeg hadde på badeveggen en stund...)

Når han er litt tryggere på andre hunder, kan du jo heller på ny, starte treningen med å ikke hilse på "alt som kan krype og gå".

Ellers vil jeg vel anbefale boka click to calm, med Emma Parsons. Hun har mye gode "klikkerske" tips i forhold til dette med passering. Men som du sier, det er vanskelig å trene på passering, når det skjer en gang hver 14. dag eller noe. Jeg tror og jeg ville forsøkt å alliert meg med noen...

[bitteliten]

Ja, hvorfor ikke? Det er flust med instruktører, som kan guide. Bare man er villig til å betale og sette av tid Og så blir det trening og generalisering an mass i etterkant. Da er det kjekt å ha fleksible treningskamerater

Flere med samme behov?

Har egentlig ikke problemer i møte situasjoner, men trener gjerne på det. Er av den oppfatning at hunder ikke trenger å hilse på alle andre hunder rundt om. Det er jeg som skal være den som er artig å være sammen med.

Men spørs jo litt på hvor dere bor hen da

Mvh

Laila S

[Marianne]

Rettelse: Loke kan komme å bo hos deg...Jeg kjøpte jo Lita for 5kr går remember? Så hvis jeg bare betaler 3 så kan Loke være mellomlegget?

Nå har det seg sånn at Ingvild har bydd 10 kr for henne så hvis du forsatt vil være med på budrunden så får du si i fra...! Ikke skjønner jeg at dere vil ha henne nå om dagen men..!

[ida]

Så rart... hvor mange det er å lese om som har større eller mindre problemer med passeringer/se andre hunder uten å hilse. Det er tilbud på tilbud med sosialiseringstreff... Mens det er stor manko på tilbud med passeringstrening/lære seg å være i ro med andre hunder rundt seg uten å hilse(??) Finnes det ingen treningsgrupper med slike interesser da?

Kanskje vi skulle danne egen klubb: "oss med gærne bikkjer som trenger noe helt annet enn sosialisering" ?

Vi var på passeringskurs med Solo èn gang fordi hun var litt usikker (les: løpe og gjemme seg når store hunder kommer hoppedansende mot) i møte med store, litt brå hunder. Men det var jo bare svære, gale monstre der og det var jo ikke til mye hjelp. Tok henne med på agilitykurs i steden og det elsket hun! Nå går passeringer aldeles utmerket med henne, mens hennes unge datter derimot...

kanskje vi skal danne en? Å skaffe en instruktør som kan sånne ting? Et slags sonen kurs med tema å ignorere andre hunder med påfølgende treningsgrupper? Jeg er nemlig nr før strømhalsbånd stadiet noen ganger <_<

Jeg melder meg på!

[Mud]

Molly: jeg tenker veldig likt som deg.. Han er 2.5 så han er nok over den verste alderen (eller..han er belger så ting tar litt tid) så jeg vet ikke hvor mye hormoner som er inn i bildet. Han er en liten klatremus her hjemme hvis han tror han ser en åpning (sist i går prøvde han å dra i gang noe ), men myk som smør ovenfor andre hunder.

Jeg har trent med den tanken at han har vært oversosialisert som valp/unghund fordi han står å hopper opp og ned og kommer små gledeshyl når han ser andre hunder. Noen ganger blokkerer han bare helt på trening og står og hopper og hopper og hopper og hopper helt til han blir tatt ut av situasjonen. Jeg har prøvd alt fra å klikke i vinkel å gi han klar fysisk beskjed (100 ganger verre med en gang) til å holde avstand og kjøre ekstremt høy forsterkningsfrekvens. Det siste har vi gjort i 8-9 mnd nå og det har hjulpet masse.. Men alt det har vært trening i å få han til å velge meg. Nå har vi kommet dit at jeg føler det er på tide å gi han beskjed om at det faktisk ikke er lov til noe annet.. selv om jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal legge frem akkurat det.

Men nok om det.

Den treningen er lagt opp med tanke på at han er en ekstremt sosial hund med for mye forventninsgstress. Det var slik jeg leste han når han kom. Nå er jeg ikke så sikker lenger, jeg begynner å helle mer og mer over i at det kan være usikkerhet hele veien. Han må vite hvor de andre er og hvordan de er for å kunne jobbe skikkelig. Og den hoppingen han bedriver (ned i lekestilling og opp igjenn) kan like gjerne være demping som noe annet.

Han har også forandret seg i fohold til mennesker etter det jeg har blitt fortalt på jobb. Nå hilser han bare på kollegaene mine hvis jeg er der. Da overfaller han de av glede, nærmest litt påtrengende.. Går jeg ut av rommet så er de uintressante. Han hadde tilmed skygget unna den nye lagersjefen når han prøvde å klappe han etter jeg forlot rommet. Heeeelt ulikt Loke ville jeg sagt for få måneder siden. Men nå har han altså rundet 2 og blitt mer.. vel slik han kommer til å bli.

Jeg vet jo fint lite om bakgrunnen hans egentlig, bortsett fra at han har vært mye hund og det har vært endel konflikter. Samtidig hadde han jo lært å bølle med omgivelsene for å slippe unna med ting (igjenn: klatremus) så jeg klarer ikke helt å tenke at han har lidd så forferdelig..jeg synes vel mer synd på de som hadde han sist *fnis*

Det jeg vil frem til med alt dette knotet er at jeg vet virkelig ikke hvor jeg går herfra..

Han har nå lært hva han skal gjøre - fokusere på meg. Med er det virkelig usikkerhet som driver han til å oppføre seg sånn så er det ikke rart han ikke klarer å gi slipp på den siste lille biten her vi suller rundt langt inn i ødemarka.

Og da er det kanskje lurt å la han få mest mulig positiv erfaring med de få greie fremmede hundene vi møter, istedet for å gjøre som jeg har gjort til nå: dra han med meg forbi i kort bånd. Samtidig så vill det jo vært ønskelig å kunne fortalt han enkelt og greit at det er jeg som passer på. Og det føler jeg at jeg har klart å gjøre i de få situasjonene det har blitt konflikt. 2 ganger har jeg sluppet Loke og fått tak i den andre hunden før det smalt (Loke stikker da unna ). Resten av gangene har jeg lempet det andre dyret vekk fra Loke slik at han har fått seg unna. Han har aldri mått ordne opp selv egentlig.. Hos meg.

Hva som har skjedd hos andre vet jeg jo ikke.. men jeg føler ikke at han på noen måte er klar til å gi meg kontrollen selv om han gjemmer seg bak meg hvis en annen hund er sint på han.

Å bruke andre hunder som belønning er litt vanskelig egentlig.. da må det nesten være en hannhund han ikke kjenner så godt skal det ha noen hensikt (har prøvd å bruke hunder han liker..ikke smart..) og der klarer jeg ikke komme på noen. Stemmer for den treningsgruppa jeg!

Argh! Frustrasjon!

[Karine]

kanskje vi skal danne en? Å skaffe en instruktør som kan sånne ting? Et slags sonen kurs med tema å ignorere andre hunder med påfølgende treningsgrupper? biggrin.gif Jeg er nemlig nr før strømhalsbånd stadiet noen ganger dry.gif

Jeg er også med! Som du vet ble Lassie mye bedre etter å ha gått passeringskurs..Opplegget var jo enkelt nok, å starte på så lang avstand at hunden ikke reagerte (evetuelt sto hunden bundet i en stolpe. slik at eiers spenninger ikke påvirket hunden..) og så jobbe seg nærmere..Jeg har hatt med Lassie som figuranthund på senere kurs også , og nå kan jeg legge han ned mens andre hunder utagerer..Problemet vårt er at det ikke er godt nok generalisert, vi skulle fått trent sånn flere steder..

[Mud]

Ok..da er vi faktisk 5 stk alt da Jeg bor i de dype indre skoger i buskerud (det er kanskje ikke sååå øde, men det er øde nok ) men kan fint få meg til oslo..

[belgerac]

Jeg kjenner igjen mye av det du beskriver hos Loke. På hu mi er det samme intense ønske om å hilse og sjekke ut. På hunder er hun ekstrem og begynner å utagere om hun ikke får hilse (derav vårt hovedproblem). På folk er hun også overintens i hilsemønsteret, men blir ikke utagerende om hun ikke får hilse. Tror dette må bety at hun er tryggere på folk enn på hunder? Hun hilser på folk overentusiastisk, utypisk belger om man skal følge rasebeskrivelsen. Men når hun har fått hilst er de ikke så interessante lenger. Da inntar hun en mer likegyldig (belgisk) holdning til folk, og er akkurat slik jeg ønsker hun skal være: fokusert på meg og gir beng i andre B)

Har etterhvert nådd inn til henne om vi er på trening med andre hunder rundt oss. I starten var hun helt uutholdelig. Hang på to i båndet og bjeffet så skummet stod om kjeften. Gikk til angrep på dette med avtsandstrening og høy forsterkningsfrekvens. Men derfra er det langt frem til at jeg kan trene med henne uten bånd (hadde sikkert gått dersom jeg turde å stole på henne, men det gjør jeg altså ikke. Dette handler ikke bare om bikkja, men også om meg ). Tror hun er over stadiet med forventninger til å hilse (der har jeg vært konsekvent), og har da måttet gi henne andre alternativer til å føle kontroll. Hun trenger for eksempel litt tid i starten på å få oversikt over hvem som befinner seg på treningplassen før vi evt begynner å trene. Må gi henne denne tiden ved å tusle rundt og la henne få snuse og kikke på avstand. Aklimatisering Det hjelper godt på, for først da har jeg såpass kontakt at vi kan begynne å jobbe sammen.

Men passeringer er altså et helt annet kapittel. Der har man ikke samme mulighet til å akklimatisere dyret til hver nye hund som kommer liksom. Her må en jo få omprogrammert uønsket adferd, og da blir det ganske riktig mengdetrening som skal til.

*Søren og, jeg bor på Gjøvik. 2 timer med bil tur retur Oslo flere ganger i uka blir litt heavy for meg.. Kan jo alltids få til en helgesamling med intens trening med instruktør da. Ellers skulle man jo fått istand noen lokale treningsgrupper som kan treffes oftere for generalisering og vedlikehold i etterkant av et kurs*

[Mud]

Må gi henne denne tiden ved å tusle rundt og la henne få snuse og kikke på avstand. Aklimatisering Det hjelper godt på, for først da har jeg såpass kontakt at vi kan begynne å jobbe sammen.

Det der har jeg aldri prøvd..har grepet det ann helt anderledes jeg..Ikke gitt han noen mulighet til å fokusere på annet enn meg fra han gikk ut av bilen.. Jeg trente litt med langline i våres og det gikk bra..men pga jobb og flytting har det ikke blitt noen flyt i treningen og nå har vi havnet et par hakk tilbake igjenn..kanskje jeg skulle la han få tusle litt rundt og snuse..?Utenfor banen da seff.. jeg vil ikke ha en hannhund som snuser på banen:P

[Renate A]

Mitt problem er at Chicka skjønner når hun er på trening og når vi bare dumper på andre hunder plutselig på gaten.

Hun er så flink på trening, da bryr hun seg nada, men om vi går igjennom Bekkestua og møter tilfeldigvis en liten hvit hund så bryr hun seg MYYE mer..snålingen.

Har til og med fått venninne min til å møte meg tilfeldigvis på Bekkestua (tettstedet der jeg bor) med sin lille Bichon, og Chicka leste meg og hun gikk strålende forbi, tror du vi lo???

[Flash]

Mitt problem er at Chicka skjønner når hun er på trening og når vi bare dumper på andre hunder plutselig på gaten.

Hun er så flink på trening, da bryr hun seg nada, men om vi går igjennom Bekkestua og møter tilfeldigvis en liten hvit hund så bryr hun seg MYYE mer..snålingen.

Har til og med fått venninne min til å møte meg tilfeldigvis på Bekkestua (tettstedet der jeg bor) med sin lille Bichon, og Chicka leste meg og hun gikk strålende forbi, tror du vi lo???

Litt sånn er det med oss også - Molly er heldigvis blitt strålende flink på trening, og vi kan trene effektivt uten bånd. Heldigvis virker det som om trening er mer gjevt enn andre hunder.

På tur er det dog noe ganske annet, og vi kjenner oss mye igjen i Lokes beskrivelse. Møtende hunder kommer sjeldnere, de kan som regel ses på lang avstand (=god tid til å gire seg opp), stien er ofte smal og hun har ingen andre oppgaver å konsentrere seg om. Det som skjer er gjerne at hun ser hunden, går noen skritt, legger seg flatt ned og "venter". Dersom jeg ikke foretar meg noe, ligger hun og "trykker" til den andre hunden er nær, for så å kaste seg mot den andre (uten aggresjon vel å merke).

Min manglende erfaring i å "lese hund" og å sette grenser på hennes vegne i hennes første leveår har nok litt av skylda. Litt vel mye sosialisering, litt for ofte med hunder som - om de ikke var direkte slemme - i alle fall var litt uprovosert brå og bøllete med henne. Dette har nok lært henne at "alt kan skje"; det kan bli gøy, men det kan også bli litt guffent. Hun har også i ung alder manglet den gamle "læremesterhunden" som har ignorert henne og evt. satt henne rettferdig på plass. Dette gjør henne antagelig både usikker og forventningsfull i en salig blanding.

I unghundalderen fikk jo dette stort sett uttrykk i det jeg da så som overdreven glede, men det siste halvåret (fra hun fylte 2 år) har hun innimellom også vært litt "snerpete" i enkelte møter (med jevngamle tisper)

For vår del går det veldig i bølger - gjerne i forhold med antall møter. Jo flere vi møter, jo bedre sjanse for at det går bra. Får jeg sjansen til å belønne en passering der hun ikke bryr seg, gjentar det seg som regel ved neste. Verre er det når vi møter én hund pr tur. Egentlig har jeg godt håp, ettersom hun ved mange anledninger faktisk er dyktig og passerer helt uten problemer, men jeg ser jo i disse tilfellene at det mest er snakk om lydighet - det grunnleggende "grumset" ligger der uansett.

Jeg heller vel mer og mer mot å motvirke det med nettopp lydighet - for eksempel bruke sitt/på plass mer aktivt (gi henne en oppgave uforenlig med å være tulling). På plass har hun så store forventninger til at det ofte fungerer. Så får jeg heller leve med at de jeg møter ser på meg som litt av en "nazi"...

[akela]

Det ER jo som Flash skriver... et spørsmål om lydighet, og om å gi tydelige "regler" - slik en "læremesterhund" ville gjort. De sier faktisk veldig tydelig fra!

Lydighet handler om å nå inn til hunden, også i situasjoner hvor den girer seg opp. Den klassiske greia er jo å lære inn en sitt, eller en annen alternativ kommando. Sitten, gjerne vendt litt vekk eller med eier i mellom, kan ha mer for seg - fordi en føreroppmerksom hund med problemer i forhold til andre kan tro - hvis man fortsetter å gå rett mot den andre hunden (på en sti) - at "nå skal vi visst gå og ta'n sammen, begge to".

Rugaas sa en gang at vi nærmest "lærer" hundene våre dette, altså å ta bort endel av "hundedannelsen", gjennom nettopp å marsjere mot andre hunder i friskt tempo. Man gjør jo dette gjerne med hunden når den er valp, og så begynner problemene senere

Men altså: Definisjonen på en lydig hund er jo at den "kan" ting i ALLE situasjoner. Det bør da inkludere møter med andre hunder. Lager man mange "unnskyldninger", om hilsing ditten, sosial datten, "den må få være hund", og setter så sterke grenser mellom trening og hverdag... så tror jeg bare man skyter seg selv i foten. Lydig er lydig, uansett. Minsten her er lydig, samtidig som han er veldig interessert i andre hunder, så vi trener fellesdekk i parken - med andre hunder rundt. Var aldri på en lydighetstrening før vi stilte på konkurranse, og fellesdekken gikk alldeles strålende. Dekk er dekk, uansett hvor.

Her i huset er denne "luringen" som Flash beskriver, ikke lov i det hele tatt. Ingen sniking, ingen stirring helst. Det eskalerer bare en mulig konflikt. Jeg har heller, når jeg har jobbet med egen og andres hund, noen ganger rett og slett kastet godbiter i hodet på hunden.... når den ser andre hunder. Uten å si noe. Som Belgerac(?) var inne på.

Jeg synes Loke høres ut som en relativt usikker hund, og ikke som noen "oversosial" hund verken på folk eller fe. Usikker er jo ikke "galt", det heller - men det gir rom for helt andre tolkninger. To og et halvt år er VOKSEN hund forlengst, ingen "baby" som må dilles med - nok er nok, og det finnes rolige, trygge måter å sette grenser på, der du styrer ham mer kanskje. Umulig å si uten å se hunden, men det er da ikke den eneste belgeren som jager og girer og maser seg opp... så det finnes vel rasespesialister som også er instruktører/holder kurs, som det måtte være mulig å oppsøke?

Men altså usikker... det betyr mye KONTROLL. Å hilse på gud og hvermann og bikkja deres er en måte å sjekke ut OM det er skummelt. Siden dere ikke treffer så mange hunder, og han kanskje ikke er den store generalisten på positive erfaringer (bare de negative, høres det ut som; siden han skrekker seg til etter én raseerfaring), vil et passeringskurs muligens hjelpe DEG mer enn det hjelper han - fordi de kjapt lærer å kjenne de andre hundene på kurset!

Har ikke du hund hjemme da? Da er det... teknisk sett... "nok" for ham. Og noen "hundevenner" har dere vel også? Han TRENGER ikke andre hunder da i den forstand, da har han sine venner som han kan være hund med - og behøver vel ikke å hilse og ordne med andre dere treffer. Å "måtte" gå bort til dem - da lærer han vel bare ratt at "jeg MÅ først bort og sjekke om den og den er grei, og SÅ kan jeg konsentrere meg igjen, nei, der kom det en ny hund gitt, må sjekke ut den også".

Så det å få ham til å stole mye mer på dine vurderinger, og i tillegg at han MÅ stole på dine vurderinger, det er ikke LOV eller MULIG ikke å høre på deg - at det ikke er LOV å bedrive så mye egenaktivitet, det er vel en vei å gå. Var det ikke Belgerpia som hadde en ikke helt kurant tispe, som hun satte strenge rammer for - og som holdt seg innenfor dem?

Usikre hunder og klikkertrening er bra det, men i noen situasjoner så kan valgene bli for vanskelige for dem. Var på kurs med en som bruker klikker endel, men også ikke - hun observerte at den mest usikre av mine trengte tydeligere rettledning, og færre valg, enn den mer selvsikre rønneren. Så det er det jeg mener... med å finne ut HVA han egentlig er.

Men som sagt: Noen ganger ender man opp med ufrivillig å forsterke problemene. En usikker hund vil ofte være lettet over å slippe alle valgene. En hund jeg går mye tur med her, som eier har jobbet ganske intensivt og positivt med (hun klarer ikke å være så bestemt, hun går fra godbitdillekos til gnålete og sinna "jentekjefting" - ingen mellomting, så da prøver vi heller med bare godis), og som hun har kalt inn og kalt inn og kalt inn, og fått lydigere - mye lydigere - i forhold til det den var, den er også blitt mye mindre interessert i enhver annen hund. Uten at eier har jobbet med det, fordi den er en ganske så snill og vennlig hund. Det bare kom av "seg selv" (mens det har sammenheng med den generelle lydigheten, trur eg).

Dette ble veldig ukonsentrert og rotete, men bottom line er: Lydighet.... uansett.

[Flash]

Her i huset er denne "luringen" som Flash beskriver, ikke lov i det hele tatt. Ingen sniking, ingen stirring helst. Det eskalerer bare en mulig konflikt. Jeg har heller, når jeg har jobbet med egen og andres hund, noen ganger rett og slett kastet godbiter i hodet på hunden.... når den ser andre hunder. Uten å si noe. Som Belgerac(?) var inne på.

"luringen" er ikke lov her heller - nå lenger vel å merke. Men den er nå lært en gang og sitter. Nå bare drar jeg henne bare opp og videre, men da er "kjeden" i gang og det er verre å nå inn.

Klarer jeg å ligge i forkant, ser den andre hunden først og får kontakt, går alt mye bedre. Da er det liksom ingen big deal når hun først ser den andre.

Har vurdert dette med å slenge godbiter (søk "overstyrer" alt, også hilsing)...