Gå til innhold
Hundesonen.no

Amigo og meg


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er ei jente som har litt uvanlige interesser. Jeg driver med storviltjakt og ettersøk, og derfor har jeg en hund som er trent til det.

Jeg har 3 hunder, to blandingstisper og en Stabijhoun. Sistnevnte er nederlandsk rase, og trenes spesielt på spor. Han er bare 15 uker enda.

De andre hundene mine er voksne, og den eldste av dem er godkjent ettersøkshund.

Ellers liker jeg å være ute i naturen med bikkjene mine!

Skrevet

Velkommen hit :mrgreen:

Det er jo bra at det kommer noe med litt spesielle interesser også :D Så viss vi har jaktspørsmål så kan kanskje du svare? :wink:

Skrevet

Velkommen hit! Håper du vil trives :D

Gøy at det kommer noen jak interesserte også ! :D

Skrevet

Forresten:

Var det deg på Canis som sa du heller ville avlive hunden din ved å skyte den selv enn å ta den med til dyrlegen?

EDIT:

DRITFINE bikkjer :D Den første var spesielt nydelig med pels og farge.

Skrevet
Forresten:

Var det deg på Canis som sa du heller ville avlive hunden din ved å skyte den selv enn å ta den med til dyrlegen?

Det var en diskusjon om en katt som var drept på en fæl måte og dumpet i skogen, og hvor avlivning via skudd kom på tapetet.

Mange var forferdet og mente skyting var bestialsk. Jeg sa der at å skyte et dyr kontra dyrlege er et fullgodt alternativ forutsatt at den som gjør det har greie på det.

Jeg har brukt dyrlege selv til både hund og katt, men vet ikke om jeg velger det neste gang. Jeg mener helt bestemt at dersom hunden min får være i skogen og gjøre noe hun virkelig elsker, og hun får et skudd i nakken mens oppmerksomheten er på noe helt annet, så er det den beste måten å dø på. Forferdelig for oss, men best for henne. Jeg vil ikke klare å gjøre det selv - jeg er faktisk veldig bløthjertet av meg.

Det kom vel frem etterhvert at folk var enige i at det kunne være en OK måte å gjøre det på.

Skrevet

Det var en diskusjon om en katt som var drept på en fæl måte og dumpet i skogen, og hvor avlivning via skudd kom på tapetet.

Mange var forferdet og mente skyting var bestialsk. Jeg sa der at å skyte et dyr kontra dyrlege er et fullgodt alternativ forutsatt at den som gjør det har greie på det.

Jeg har brukt dyrlege selv til både hund og katt, men vet ikke om jeg velger det neste gang. Jeg mener helt bestemt at dersom hunden min får være i skogen og gjøre noe hun virkelig elsker, og hun får et skudd i nakken mens oppmerksomheten er på noe helt annet, så er det den beste måten å dø på. Forferdelig for oss, men best for henne. Jeg vil ikke klare å gjøre det selv - jeg er faktisk veldig bløthjertet av meg.

Det kom vel frem etterhvert at folk var enige i at det kunne være en OK måte å gjøre det på.

Jeg må si meg enig i det! At for en jakthund må den beste plassen å forlate denne verdenen på være på jakt...

Selv ville jeg ikke tatt Aro til dyrlegns kontor, for der hater han å være. Ville heller betalt mer slik at dyrlegen kommer til oss... Har hørt om folk som får besøk av dyrlegen hjemme/på hytta.

Huff, for noen triste tanker... Nå må vi snakke om noe hyggelig heller :D

Håper du vil trives her inne :D

Skrevet

Velkommen hit. Det er noen kjempenydelige hunder du har. :D

Selv ville jeg ikke tatt Aro til dyrlegns kontor, for der hater han å være. Ville heller betalt mer slik at dyrlegen kommer til oss... Har hørt om folk som får besøk av dyrlegen hjemme/på hytta.

Ja jeg har ei venninne som fikk dyrlegen hjem på besøk like før jul. Den ellers så snille Cavalieren måtte ha munnkurv når de var på veterinærkontoret, hvilket slutt ville det blitt da?

De tente lys i hele stua, satt på sørgemusikk, og når dyrlegen skulle sette den siste sprøyta satte de, de to andre hundene ut så de skulle slippe å se det. Når det var gjort fikk de komme inn å ta farvel med kameraten sin. De skjønte nok hva som var iferd med å skje. Det var en Kooikerhund og en Boxer som ellers ikke var verdens beste venner, men akkurat da la de seg på hver sin side av Cavalieren og lå der til han var borte. Etter det gikk de å la seg ved ovnen, lå der i 2-3 timer og så var alt som om ingenting hadde skjedd.

Tror nok jeg også vil gjøre det på denne måten når tiden for mine hunder kommer.

Skrevet
Velkommen hit. Det er noen kjempenydelige hunder du har.  :D  

Ja jeg har ei venninne som fikk dyrlegen hjem på besøk like før jul. Den ellers så snille Cavalieren måtte ha munnkurv når de var på veterinærkontoret, hvilket slutt ville det blitt da?

De tente lys i hele stua, satt på sørgemusikk, og når dyrlegen skulle sette den siste sprøyta satte de, de to andre hundene ut så de skulle slippe å se det. Når det var gjort fikk de komme inn å ta farvel med kameraten sin. De skjønte nok hva som var iferd med å skje. Det var en Kooikerhund og en Boxer som ellers ikke var verdens beste venner, men akkurat da la de seg på hver sin side av Cavalieren og lå der til han var borte. Etter det gikk de å la seg ved ovnen, lå der i 2-3 timer og så var alt som om ingenting hadde skjedd.

Tror nok jeg også vil gjøre det på denne måten når tiden for mine hunder kommer.

Huff.. :D

Men det er bra folk tenker såpass, å vil gjøre det best mulig for hunden sin!:(

Skrevet

Hei igjen!

Pelsdotten på det øverste bildet heter Aika, og hun er snart 7 år gammel. Hun er mix mellom akita inu (far) og alaskan malamute (mor). Kjempesnill og kosete, men kan være litt bøllete overfor andre tisper. Hun trives godt med kløven på ryggen.

Den i midten (den sorte), heter Sonny, og hun er den eldste av de tre. Hun blir 10 år om noen måneder. Hun er godkjent ettersøkshund på skadet hjortevilt, og vi to har gått mange mange søk sammen (siden 1997). Kjempedyktig hund, og snill som dagen er lang! Hun er også mix, og det er en salig blanding. Moren var golden/schæfer og faren var labrador/doberman... hun ligner litt på en flatt faktisk :D

Og yngstemann er altså Amigo, en stabijhoun på 15 uker. Han kommer fra det første kullet i Norge, og det er pr. i dag kun 31 stykker av hans rase her til lands. Han skal bli ettersøkshund når han blir stor - det er disse søksegenskapene rasen er mest kjent for. Men også en rase som liker all slags aktivitet, enten det er på agilitybanen eller i lydighetsringen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...