Gå til innhold
Hundesonen.no

Amigo og meg


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg er ei jente som har litt uvanlige interesser. Jeg driver med storviltjakt og ettersøk, og derfor har jeg en hund som er trent til det.

Jeg har 3 hunder, to blandingstisper og en Stabijhoun. Sistnevnte er nederlandsk rase, og trenes spesielt på spor. Han er bare 15 uker enda.

De andre hundene mine er voksne, og den eldste av dem er godkjent ettersøkshund.

Ellers liker jeg å være ute i naturen med bikkjene mine!

Skrevet

Velkommen hit :mrgreen:

Det er jo bra at det kommer noe med litt spesielle interesser også :D Så viss vi har jaktspørsmål så kan kanskje du svare? :wink:

Skrevet

Velkommen hit! Håper du vil trives :D

Gøy at det kommer noen jak interesserte også ! :D

Skrevet

Forresten:

Var det deg på Canis som sa du heller ville avlive hunden din ved å skyte den selv enn å ta den med til dyrlegen?

EDIT:

DRITFINE bikkjer :D Den første var spesielt nydelig med pels og farge.

Skrevet
Forresten:

Var det deg på Canis som sa du heller ville avlive hunden din ved å skyte den selv enn å ta den med til dyrlegen?

Det var en diskusjon om en katt som var drept på en fæl måte og dumpet i skogen, og hvor avlivning via skudd kom på tapetet.

Mange var forferdet og mente skyting var bestialsk. Jeg sa der at å skyte et dyr kontra dyrlege er et fullgodt alternativ forutsatt at den som gjør det har greie på det.

Jeg har brukt dyrlege selv til både hund og katt, men vet ikke om jeg velger det neste gang. Jeg mener helt bestemt at dersom hunden min får være i skogen og gjøre noe hun virkelig elsker, og hun får et skudd i nakken mens oppmerksomheten er på noe helt annet, så er det den beste måten å dø på. Forferdelig for oss, men best for henne. Jeg vil ikke klare å gjøre det selv - jeg er faktisk veldig bløthjertet av meg.

Det kom vel frem etterhvert at folk var enige i at det kunne være en OK måte å gjøre det på.

Skrevet

Det var en diskusjon om en katt som var drept på en fæl måte og dumpet i skogen, og hvor avlivning via skudd kom på tapetet.

Mange var forferdet og mente skyting var bestialsk. Jeg sa der at å skyte et dyr kontra dyrlege er et fullgodt alternativ forutsatt at den som gjør det har greie på det.

Jeg har brukt dyrlege selv til både hund og katt, men vet ikke om jeg velger det neste gang. Jeg mener helt bestemt at dersom hunden min får være i skogen og gjøre noe hun virkelig elsker, og hun får et skudd i nakken mens oppmerksomheten er på noe helt annet, så er det den beste måten å dø på. Forferdelig for oss, men best for henne. Jeg vil ikke klare å gjøre det selv - jeg er faktisk veldig bløthjertet av meg.

Det kom vel frem etterhvert at folk var enige i at det kunne være en OK måte å gjøre det på.

Jeg må si meg enig i det! At for en jakthund må den beste plassen å forlate denne verdenen på være på jakt...

Selv ville jeg ikke tatt Aro til dyrlegns kontor, for der hater han å være. Ville heller betalt mer slik at dyrlegen kommer til oss... Har hørt om folk som får besøk av dyrlegen hjemme/på hytta.

Huff, for noen triste tanker... Nå må vi snakke om noe hyggelig heller :D

Håper du vil trives her inne :D

Skrevet

Velkommen hit. Det er noen kjempenydelige hunder du har. :D

Selv ville jeg ikke tatt Aro til dyrlegns kontor, for der hater han å være. Ville heller betalt mer slik at dyrlegen kommer til oss... Har hørt om folk som får besøk av dyrlegen hjemme/på hytta.

Ja jeg har ei venninne som fikk dyrlegen hjem på besøk like før jul. Den ellers så snille Cavalieren måtte ha munnkurv når de var på veterinærkontoret, hvilket slutt ville det blitt da?

De tente lys i hele stua, satt på sørgemusikk, og når dyrlegen skulle sette den siste sprøyta satte de, de to andre hundene ut så de skulle slippe å se det. Når det var gjort fikk de komme inn å ta farvel med kameraten sin. De skjønte nok hva som var iferd med å skje. Det var en Kooikerhund og en Boxer som ellers ikke var verdens beste venner, men akkurat da la de seg på hver sin side av Cavalieren og lå der til han var borte. Etter det gikk de å la seg ved ovnen, lå der i 2-3 timer og så var alt som om ingenting hadde skjedd.

Tror nok jeg også vil gjøre det på denne måten når tiden for mine hunder kommer.

Skrevet
Velkommen hit. Det er noen kjempenydelige hunder du har.  :D  

Ja jeg har ei venninne som fikk dyrlegen hjem på besøk like før jul. Den ellers så snille Cavalieren måtte ha munnkurv når de var på veterinærkontoret, hvilket slutt ville det blitt da?

De tente lys i hele stua, satt på sørgemusikk, og når dyrlegen skulle sette den siste sprøyta satte de, de to andre hundene ut så de skulle slippe å se det. Når det var gjort fikk de komme inn å ta farvel med kameraten sin. De skjønte nok hva som var iferd med å skje. Det var en Kooikerhund og en Boxer som ellers ikke var verdens beste venner, men akkurat da la de seg på hver sin side av Cavalieren og lå der til han var borte. Etter det gikk de å la seg ved ovnen, lå der i 2-3 timer og så var alt som om ingenting hadde skjedd.

Tror nok jeg også vil gjøre det på denne måten når tiden for mine hunder kommer.

Huff.. :D

Men det er bra folk tenker såpass, å vil gjøre det best mulig for hunden sin!:(

Skrevet

Hei igjen!

Pelsdotten på det øverste bildet heter Aika, og hun er snart 7 år gammel. Hun er mix mellom akita inu (far) og alaskan malamute (mor). Kjempesnill og kosete, men kan være litt bøllete overfor andre tisper. Hun trives godt med kløven på ryggen.

Den i midten (den sorte), heter Sonny, og hun er den eldste av de tre. Hun blir 10 år om noen måneder. Hun er godkjent ettersøkshund på skadet hjortevilt, og vi to har gått mange mange søk sammen (siden 1997). Kjempedyktig hund, og snill som dagen er lang! Hun er også mix, og det er en salig blanding. Moren var golden/schæfer og faren var labrador/doberman... hun ligner litt på en flatt faktisk :D

Og yngstemann er altså Amigo, en stabijhoun på 15 uker. Han kommer fra det første kullet i Norge, og det er pr. i dag kun 31 stykker av hans rase her til lands. Han skal bli ettersøkshund når han blir stor - det er disse søksegenskapene rasen er mest kjent for. Men også en rase som liker all slags aktivitet, enten det er på agilitybanen eller i lydighetsringen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...