Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som pakkepost.. hunder som lånes ut til alle verdens hjørner..


QUEST

Recommended Posts

Jeg kan ikke huske å ha sett en diskusjon her på Hundesonen om det etterhvert så utbredte fenomenet; Hund som pakkepost.( i mangel på noe bedre å kalle uvesenet) Jeg håper mange "hiver" seg på diskusjonen!

Som de fleste sikkert har fått med seg, så har det etterhvert blitt veldig populært å låne bort/sette ut hunder til alle verdens hjørner, enten for at Fido skal få enda en Ch.tittel å smykke eieren med, eller til avlsformål.

Det kan da umulig være bare være meg som reagerer og syns at dette ikke hører hjemme noe sted! :P

Hvis man faktisk bryr seg om hunden og ønsker at den skal ha det best mulig, så sender man IKKE hunden på rundreise hit og dit! Ingen hund har godt av å bli sendt rundt om kring og dette uvesenet er bare et bevis på at eieren ser på hunden som en gjenstand. Jeg kan ikke se ett eneste godt argument for slik behandling av hunder.

Økning av genpolen er intet holdbart argument, da vi i dag har tilgang til AI og uansett så er det ikke forsvarlig å la ett eller flere individer lide for rasens "beste".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Lide?

Jøss, definer det?

Lider en hund av å reise litt?

Lider en hund av å bo hos andre enn eieren?

I så fall så bør du selv ta en gjennomgang av dine definisjoner av ordet lide - seriøst.

Jeg kjenner folk som har latt hunden sin bo hos andre, i andre land - enten for at de skal ha ett kull eller av andre grunner. Felles for disse menneskene er at jeg VET de aldri ville overlate hunden sin til folk de ikke vet tar vare på den og har hundens beste i tankene.

Ei heller er det særlig realistisk å tro at en hund som ikke har det bra kan gjøre det bra på utstilling, føde opp ett kull valper med suksess osv.

Hva er poenget ditt, skal du ha i gang en diskusjon så får du komme med argumenter for hvorfor du mener at det er dyreplageri og at hunder lider. Seriøse argumenter - ikke tåpelige argumenter som at hunden vil være hos eieren og bla bla bla......

For drar du den leksa - ja, da er det jaggu synd på samtlige hunder som en eller annen gang blir omplassert, eller hva med de som omplasseres flere ganger.

Vi kan dra det lenger - for den mest traumatiske opplevelsen en vanlig hund opplever opplever den som 8 uker gammel valp, da røskes den opp med roten - blir tatt fra tryggheten hos mor og søsken og må flytte og bo helt alene.... DET er traumatisk, og skal man se sånn på det - ja - da bør faktisk oppdrettere beholde alle valper selv - og oooops - brått så kunne ingen eie hund for det ville betydd at den måtte lide..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lide?

Jøss, definer det?

Lider en hund av å reise litt?

Lider en hund av å bo hos andre enn eieren?

I så fall så bør du selv ta en gjennomgang av dine definisjoner av ordet lide - seriøst.

Jeg kjenner folk som har latt hunden sin bo hos andre, i andre land - enten for at de skal ha ett kull eller av andre grunner. Felles for disse menneskene er at jeg VET de aldri ville overlate hunden sin til folk de ikke vet tar vare på den og har hundens beste i tankene.

Ei heller er det særlig realistisk å tro at en hund som ikke har det bra kan gjøre det bra på utstilling, føde opp ett kull valper med suksess osv.

Hva er poenget ditt, skal du ha i gang en diskusjon så får du komme med argumenter for hvorfor du mener at det er dyreplageri og at hunder lider. Seriøse argumenter - ikke tåpelige argumenter som at hunden vil være hos eieren og bla bla bla......

For drar du den leksa - ja, da er det jaggu synd på samtlige hunder som en eller annen gang blir omplassert, eller hva med de som omplasseres flere ganger.

Vi kan dra det lenger - for den mest traumatiske opplevelsen en vanlig hund opplever opplever den som 8 uker gammel valp, da røskes den opp med roten - blir tatt fra tryggheten hos mor og søsken og må flytte og bo helt alene.... DET er traumatisk, og skal man se sånn på det - ja - da bør faktisk oppdrettere beholde alle valper selv - og oooops - brått så kunne ingen eie hund for det ville betydd at den måtte lide.....

Signerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lide?

Jøss, definer det?

Lider en hund av å reise litt?

Lider en hund av å bo hos andre enn eieren?

I så fall så bør du selv ta en gjennomgang av dine definisjoner av ordet lide - seriøst.

Jeg kjenner folk som har latt hunden sin bo hos andre, i andre land - enten for at de skal ha ett kull eller av andre grunner. Felles for disse menneskene er at jeg VET de aldri ville overlate hunden sin til folk de ikke vet tar vare på den og har hundens beste i tankene.

Ei heller er det særlig realistisk å tro at en hund som ikke har det bra kan gjøre det bra på utstilling, føde opp ett kull valper med suksess osv.

Hva er poenget ditt, skal du ha i gang en diskusjon så får du komme med argumenter for hvorfor du mener at det er dyreplageri og at hunder lider. Seriøse argumenter - ikke tåpelige argumenter som at hunden vil være hos eieren og bla bla bla......

For drar du den leksa - ja, da er det jaggu synd på samtlige hunder som en eller annen gang blir omplassert, eller hva med de som omplasseres flere ganger.

Vi kan dra det lenger - for den mest traumatiske opplevelsen en vanlig hund opplever opplever den som 8 uker gammel valp, da røskes den opp med roten - blir tatt fra tryggheten hos mor og søsken og må flytte og bo helt alene.... DET er traumatisk, og skal man se sånn på det - ja - da bør faktisk oppdrettere beholde alle valper selv - og oooops - brått så kunne ingen eie hund for det ville betydd at den måtte lide..

Definere lide? Å lide er ett utrykk som er meget omfattende og kan og vil brukes i mange sammenhenger. Lide kan man, som du nok er klar over, gjøre både fysisk og psykisk. Så akkurat når det gjelder utrykket : å lide, så nei, der ser jeg ingen grunn til å redefinere min oppfattning av det spesifikke ordet..

Men skal vi bedrive flisespikkeri på utvalgte ord, så gjerne for meg..da vil jeg gjerne ha din definisjon på utrykket; å ha det bra.. For det fremkommer med all tydelighet at vi har en nokså forskjellig definisjon på det utrykket..

Påstanden om at diverse dyr som ikke har det bra, ikke formerer seg er utgammel og ikke korrekt. Med mindre man mener at f.eks. mennesker i konsentrasjonsleire og fengsler "har det bra".. For jammen ble/blir det ikke født barn under sånne forhold også..

At hunder som ikke "har det bra" ikke vinner på utstillinger, er unnskyld utrykke,det rene svada! Det finnes massevis! av eksempler på at f.eks. hunder som tilbringer nærmest hele sin levetid i bur, eller aldri får bevege seg på annet enn "renskurte" områder, av hensyn til pelsen, vinner stort! Har disse hundene, i følge din definisjon av utrykket, det bra??

Ja, det er i mange tilfeller synd på hunder som omplasseres, å påstå at de fleste hunder takler omplasseringer uten noe som helst men av det, ja det vil jeg i beste fall, betegne som uvitenhet..

Selvfølgelig er det en traumatisk opplevelse for en valp og bli "rykket opp med roten " som du kaller det, men det er vel ingen unnskyldning for å utsette den for flere "og gjentatte "rotopprykk"? Det blir som å argumentere med at tyrefekting er verre enn hanekamper og ergo så er det ingen vits å gjøre noe for å stoppe hanekamper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre omplasseringshunder, den eldste var 6år når jeg fikk han, den yngste var min lille sorte som jeg har nå..han hadde iløpet av sine første 16mnd bodd i østfold, oslo, østfold igjenn, trøndelag og skien før jeg hentet han hjem til meg søndre buskerud. Til tross for at han er av en "sensitiv" rase er det eneste mènet han har fått av den urolige starten på livet dårlig oppdragelse! Bikkjen har overhodet ikke fått noen tegn til seperasjonsangst, usikkerhet, traumer etc som mange mener at disse omplasseringshundene kan slite med.Han er tvert i mot en sosial, trivelig og harmonisk fyr som fungerer mer enn godt i hverdagen..

Den eldste jeg har fått omplassert var av samme rase, men en helt annen type.. Han var skjørere i toppen og tålte svært lite. Men omplasseringen tok han på strak arm! Jada, han var høyt i stress den første tiden men slo seg fort til ro. Det største problemet hans var å tilpasse seg et liv med katter og det tok toppen 3-4 måneder før man skulle tro han var oppvokst med de..

Jeg blir så provosert når folk sier at bikkjer ikke har godt av å bli omplassert,..en hund skal være så skjør at den ikke har godt av å leve hvis den skal "lide" pga noe sånt. Slike påstander kommer som regel fra folk som bruker det som en latterlig tynn unnskyldning for å heller avlive bikkja enn å måtte se at den trives hos andre..ren skjær egoisme.. Lokeliten ville blitt like lykkelig hos noen andre som tok godt vare på han og hvis jeg ikke lenger klarer å gi han det han trenger, så ar jeg ingen betenkeligheter med å gi han videre til noen mer egnede.

Forøvrig skal jeg forhåpentligvis hente en liten "pakkepost" i nederland om noen måneder. Grunnen til at jeg reiser så langt er at det ikke finnes tisper av rasen i norge og fordi bestanden i verden er såpass liten at det beste for rasen vil være at jeg henter ei lita frøken med linjer som ikke allerede er brukt opp og i mente ellers i skandinavia. Takler hun ikke den turen uten traumer så er ikke genene hennes intressante likevel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre omplasseringshunder, den eldste var 6år når jeg fikk han, den yngste var min lille sorte som jeg har nå..han hadde iløpet av sine første 16mnd bodd i østfold, oslo, østfold igjenn, trøndelag og skien før jeg hentet han hjem til meg søndre buskerud. Til tross for at han er av en "sensitiv" rase er det eneste mènet han har fått av den urolige starten på livet dårlig oppdragelse! Bikkjen har overhodet ikke fått noen tegn til seperasjonsangst, usikkerhet, traumer etc som mange mener at disse omplasseringshundene kan slite med.Han er tvert i mot en sosial, trivelig og harmonisk fyr som fungerer mer enn godt i hverdagen..

Den eldste jeg har fått omplassert var av samme rase, men en helt annen type.. Han var skjørere i toppen og tålte svært lite. Men omplasseringen tok han på strak arm! Jada, han var høyt i stress den første tiden men slo seg fort til ro. Det største problemet hans var å tilpasse seg et liv med katter og det tok toppen 3-4 måneder før man skulle tro han var oppvokst med de..

Jeg blir så provosert når folk sier at bikkjer ikke har godt av å bli omplassert,..en hund skal være så skjør at den ikke har godt av å leve hvis den skal "lide" pga noe sånt. Slike påstander kommer som regel fra folk som bruker det som en latterlig tynn unnskyldning for å heller avlive bikkja enn å måtte se at den trives hos andre..ren skjær egoisme.. Lokeliten ville blitt like lykkelig hos noen andre som tok godt vare på han og hvis jeg ikke lenger klarer å gi han det han trenger, så ar jeg ingen betenkeligheter med å gi han videre til noen mer egnede.

Forøvrig skal jeg forhåpentligvis hente en liten "pakkepost" i nederland om noen måneder. Grunnen til at jeg reiser så langt er at det ikke finnes tisper av rasen i norge og fordi bestanden i verden er såpass liten at det beste for rasen vil være at jeg henter ei lita frøken med linjer som ikke allerede er brukt opp og i mente ellers i skandinavia. Takler hun ikke den turen uten traumer så er ikke genene hennes intressante likevel..

For å begynne med det siste først; jeg skulle nok muligens formulert meg litt klarere med hensyn til pakkepost; jeg mener ikke kjøp/salg av hvalper til eller fra utlandet. Jeg snakker om voksne hunder som eieren sender rundt, etter eget forgodtbefinnende og statusjag..

Jeg mener at som en regel har hunder ikke godt av å bli omplassert, med mindre det er snakk om at hunden får det bedre hos ny eier enn i sitt opprinnelige hjem. Jeg har selv/har hatt tre omplasseringshunder og jeg vil ikke si at de har vært upåvirket av å bli omplassert.. Selvfølgelig finnes det mange tilfeller der det er det beste for hunden å bli omplassert, ofte er det snakk om det eller avliving.

Angående påstander om hvorfor man ikke vil omplassere, tja.. man kan jo snu litt på flisa og si at dine argumenter kan brukes som en lettvint og fin unnskyldning for å kvitte seg med en hund." Fido manglet tre tenner, så jeg vil ikke ha han, men omplassering skader ikke hunden, så da omplasserer jeg han bare, og får en ny.."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

" Fido manglet tre tenner, så jeg vil ikke ha han, men omplassering skader ikke hunden, så da omplasserer jeg han bare, og får en ny.."

Tror du ikke da Fido vil ha det bedre hos den nye eieren som faktisk vil ha han, på tross av de 3 manglende tennene? Jeg tror du har et svært omdreid syn på dette med utlån av hund - det er da særs få, hvis noen, oppdrettere som låner ut hunder i hytt og pine til hvem som helst. Det skjer som oftest mellom samarbeidende kenneler i forskjellige land, der både eier og "lånetager" vet at hunden har det godt og får det den trenger...Hvaslags grunnlag har du for å påstå at det ikke er tilfelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke da Fido vil ha det bedre hos den nye eieren som faktisk vil ha han, på tross av de 3 manglende tennene?

Kan godt være. Enda bedre tror jeg Fido hadde hatt det om han helt fra begynnelsen hadde kommet til eieren som først og fremst ønsket seg en hund, ikke et korrekt antall tenner, testikler, osv.

Selvsagt finnes det argumenter for å omplassere en hund - både midlertidig og permanent. Flere championtitler synes jeg ikke er blant de bedre argumentene.

En annen ting man kan spørre seg om, er om det er til rasens beste at de samme hanhundene shippes rundt i verden og etterlater seg avkom i alle verdens hjørner, samtidig som de fortrenger lokale hanhunder i avlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kan godt være. Enda bedre tror jeg Fido hadde hatt det om han helt fra begynnelsen hadde kommet til eieren som først og fremst ønsket seg en hund, ikke et korrekt antall tenner, testikler, osv.

En annen ting man kan spørre seg om, er om det er til rasens beste at de samme hanhundene shippes rundt i verden og etterlater seg avkom i alle verdens hjørner, samtidig som de fortrenger lokale hanhunder i avlen.

Punkt 1

Vet du - sannsynligheten for at du faktisk ikke hadde kunnet fått noen hund hadde vært ****** stor om oppdrettere skulle ta vare på alle valpene som manglet tenner eller steiner eller hadde defekter ellers som gjorde dem uegnet til avl?

Hvorfor?

Jo, fordi selv om man er oppdretter så har man ikke plass til ubegrenset antall hunder, og det er faktisk sånn at - i alle fall om man er en smule seriøs - ikke alle hunder kan gå i avl, faktum er at svært få egentlig er av slik kvaltitet at de bør gå i avl. Det sier seg selv at oppdrettere ikke kan beholde alle disse hundene som viser seg å være uegnet - av den grunn så omplasseres hunden som har defekter som gjør dem uegnet i så måte.

Det betyr imidlertid ikke at oppdretteren ikke er glad i hunden - ærlig talt, men man innser at man ikke kan ta vare på alt om man ønsker å komme videre. Hadde vi skullet gjort det så hadde det faktisk enten blitt sånn at oppdrettere måtte ha låver fulle med hunder (og da begynner vi å nærme oss puppy-mill stadiet) eller oppdrettere kanskje fikk kull bare sånn hvert 10'ende år eller så når man fikk seg noe nytt etter å ha hatt en hund med defekter i 10 år eller mer og den endte sine dager........ Dette ville faktisk medføre at det ville være 5-6 års ventetid på å få seg valp fra en seriøs oppdretter i værste fall - hvilket igjen ville åpne for useriøse oppdrettere osv.............

Jeg har omplassert hunder med tannmangel - en skikkelig go'ing av en hund, vakker som få både innvendig og utvendig - og det handler jo ikke om at jeg ikke var glad i hunden. Ikke litt engang - og han fikk en helt fantastisk familie helt for seg selv hvor han stortrives selv uten sine fire tenner......

Min hobby er hund, utstilling. lydighet og oppdrett - MEN - fordi jeg ønsker å ta vare på mine hunder best mulig så kan jeg ikke ha 100 hunder. Ergo så må man av og til gjøre vanskelige valg, som f.eks. å omplassere de som ikke holder mål. Men kom for ******* ikke å si at jeg ikke er glad i hundene mine og at jeg ikke har anskaffet dem fordi jeg virkelig ville ha akkurat den hunden........

Punkt 2

Hvorfor skal lokale hunder gå i avl om de ikke holder mål?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke huske å ha sett en diskusjon her på Hundesonen om det etterhvert så utbredte fenomenet; Hund som pakkepost.( i mangel på noe bedre å kalle uvesenet) Jeg håper mange "hiver" seg på diskusjonen!

Som de fleste sikkert har fått med seg, så har det etterhvert blitt veldig populært å låne bort/sette ut hunder til alle verdens hjørner, enten for at Fido skal få enda en Ch.tittel å smykke eieren med, eller til avlsformål.

Dette er da ikke noe nytt fenomen - snarere tvert imot. Riktignok har det i en periode (1970-/80-tallet) vært lite utveksling av hunder mellom Europeiske (les: Skandinaviske) land og resten av verden, men kjøp/salg og "leasing" av avlshunder har vært STORT i mange raser fra "rasenes" og utstillingenes spede begynnelse. Da var det riktignok de rike og "store" oppdretterne som hadde anledning til å skaffe seg avlsmateriell på denne måten, fordi det var forholdsvis dyrere enn i dag, men fenomenet er på ingen som helst måte nytt.

Det kan da umulig være bare være meg som reagerer og syns at dette ikke hører hjemme noe sted! :D

Sikkert ikke - antagelig er det mange som føler at hunder skal behandles som menneskebarn (kanskje enda bedre?) og ikke ser at hundeavl faktisk i sin ytterste konsekvens er husdyrproduksjon. De glemmer (eller fortrenger?) også at deres egen (rase)hund antagelig er et produkt av slike transporter, og at rasen som sådan antagelig ikke ville vært til om det ikke hadde vært for slike pakkeposter.

I så fall skulle vi jo alle bare holdt våre egne lokale hunderaser, buhunder på jæren, lundehund i nord-norge og en og annen dunkerdreverstøver-sak på østlandet.

Jeg synes personlig det er ytterst besynderlig at alle vil ha "seriøse" oppdrettere, "vide avlsbaser", stort genetisk mangfold og rasemiljøer med mye kunnskap og kompetanse - men helst skal impliserte oppføre seg som duttetosetompetanter med en liten koseklumpehund hjemme og bare ha et kull hvert annet år og det skal fødes i oppdretterens seng...

Riktignok er det fullt mulig å inseminere ei tispe med sæd fra de fleste "utland" - men det er jaggu ikke enkelt å beholde enhver tispe fra ethvert kull i fall det er akkurat DEN som blir god nok til å avle på (og ikke kjenner jeg en eneste oppdretter som er istand til, hver eneste gang, å plukke ut den best egnede tispevalpen før hun har fylt 8 uker... Men det gjør kanskje du?).

De dyktigste oppdretterne, dem med mest suksess og størst engasjement i sine raser, er gjerne dem som kan beholde et par-tre valper fra hvert kull, se hvordan de utvikler seg, "sjalte ut" de minst egna fortløpende, og sitte igjen med "stjerna" til slutt. Slik oppdrettere over hele verden, til alle tider, har gjort siden "tidenes morgen"... Det er deres iherdige arbeid og "kalde hjerter" som gjør at enkelte her inne sitter med så flotte hunder som dere gjør, både eksteriørt, mentalt og bruksmessig.

Hvis man faktisk bryr seg om hunden og ønsker at den skal ha det best mulig, så sender man IKKE hunden på rundreise hit og dit! Ingen hund har godt av å bli sendt rundt om kring og dette uvesenet er bare et bevis på at eieren ser på hunden som en gjenstand. Jeg kan ikke se ett eneste godt argument for slik behandling av hunder.

I en ideell verden kunne vi ha "beamet" oss dit vi ville på et nanosekund, det ville ikke ha vært krig i verden, ingen barn ville blitt foreldreløse fordi mamma og pappa døde av aids, og alle hunder ville vært vakre, snille, ha godt temperament og sovet i sin eiers fang hele dagen, når den da ikke var på tur på stranda og løp løs med kompisene sine. Mens vi venter på en slik verden har jeg innsett at vi må knuse noen egg for å lage omelett - og det verste som kan skje med en hund er ikke at den blir bereist - men at den ikke blir stelt ordentlig, ikke får nok mat, lys, vann, mosjon og sosial kontakt, og at den ikke blir behandlet som det den er - nemlig en HUND. Så lenge den blir tatt godt hånd om der den er til enhver tid, reisingen/utvekslingen blir begrenset og hunden er mentalt stabil (slik den jo må være for å bli en god avlshund, f eks) - så plager det ikke meg et sekund at den har hatt et kull hos en annen en eieren, f eks.

(At jeg mer enn en gang lurer på hvorfor folk gidder å dra til Gibraltar for å få nok en "udda" tittel til bikkja si er jo i og for seg mitt problem - jeg fatter ikke at Tiger Woods gidder å gå tur hele dagen på verdens flotteste racerplener uten å ha hund med seg, heller jeg...)

Økning av genpolen er intet holdbart argument, da vi i dag har tilgang til AI og uansett så er det ikke forsvarlig å la ett eller flere individer lide for rasens "beste".

Nå er det vel strengt tatt ganske vanskelig å AI'e hvis det er TISPAs gener man er på jakt etter - og insinuasjonen om at en hund lider av å ha et kull hjemme hos f eks oppdretteren sin, der den ble født og fikk en bra start på livet (for det fikk den vel, siden den er blitt så bra og stabil i knotten at den skal avles videre på?) - vel, det er selvsagt bare tull. Ei sunn og trivelig tispe som er opptatt av et kull, blir stelt og puslet med etter alle kunstens regler, LIDER ikke, selv om hun ikke har kullet sitt hjemme hos "mor".

Sorry.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke da Fido vil ha det bedre hos den nye eieren som faktisk vil ha han, på tross av de 3 manglende tennene? Jeg tror du har et svært omdreid syn på dette med utlån av hund - det er da særs få, hvis noen, oppdrettere som låner ut hunder i hytt og pine til hvem som helst. Det skjer som oftest mellom samarbeidende kenneler i forskjellige land, der både eier og "lånetager" vet at hunden har det godt og får det den trenger...Hvaslags grunnlag har du for å påstå at det ikke er tilfelle?

Beklageligvis så virker det som denne diskusjonen har sporet av en smule..Debattantene henger seg mer opp i ord og utrykk enn angjeldene tema..

Så hvorvidt man tolker i "hytt og pine" som en verre opplevelse for hunden enn når det så pent gjelder "samarbeidende kenneler"...tja, det er jo en annen sak.

Nå tror jeg faktisk ikke at hunden egentlig forstår forskjellen mellom "hvem som helst" og "samarbeidende" kennel.. Hvis man "med godt" og "trenger" mener at hunden får dekket behovene for mat , vann og en plass og ligge, vel så er det milevis mellom min og en del av de andre debattantenes oppfatning av å ha det bra.. Jeg hevder fortsatt at ingen hund har "godt" av å bli sendt rundt mellom ulike folk, enten de er "hvem som helst" eller "samarbeidende " kenneler. Evner man ikke å se det, ja da er det vel ikke mer å si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklageligvis så virker det som denne diskusjonen har sporet av en smule..Debattantene henger seg mer opp i ord og utrykk enn angjeldene tema..

Så hvorvidt man tolker i "hytt og pine" som en verre opplevelse for hunden enn når det så pent gjelder "samarbeidende kenneler"...tja, det er jo en annen sak.

Nå tror jeg faktisk ikke at hunden egentlig forstår forskjellen mellom "hvem som helst" og "samarbeidende" kennel.. Hvis man "med godt" og "trenger" mener at hunden får dekket behovene for mat , vann og en plass og ligge, vel så er det milevis mellom min og en del av de andre debattantenes oppfatning av å ha det bra.. Jeg hevder fortsatt at ingen hund har "godt" av å bli sendt rundt mellom ulike folk, enten de er "hvem som helst" eller "samarbeidende " kenneler. Evner man ikke å se det, ja da er det vel ikke mer å si...

Den var ny! Du får ikke de svarene du vil ha, så da har diskusjonen sporet av? Spør du meg så vil jeg påstå at du får veldig konkrete, to the point-svar, som også tilbakeviser dine påstander og argumenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Punkt 1

Vet du - sannsynligheten for at du faktisk ikke hadde kunnet fått noen hund hadde vært ****** stor om oppdrettere skulle ta vare på alle valpene som manglet tenner eller steiner eller hadde defekter ellers som gjorde dem uegnet til avl?

Hvorfor?

Jo, fordi selv om man er oppdretter så har man ikke plass til ubegrenset antall hunder, og det er faktisk sånn at - i alle fall om man er en smule seriøs - ikke alle hunder kan gå i avl, faktum er at svært få egentlig er av slik kvaltitet at de bør gå i avl. Det sier seg selv at oppdrettere ikke kan beholde alle disse hundene som viser seg å være uegnet - av den grunn så omplasseres hunden som har defekter som gjør dem uegnet i så måte.

Det betyr imidlertid ikke at oppdretteren ikke er glad i hunden - ærlig talt, men man innser at man ikke kan ta vare på alt om man ønsker å komme videre. Hadde vi skullet gjort det så hadde det faktisk enten blitt sånn at oppdrettere måtte ha låver fulle med hunder (og da begynner vi å nærme oss puppy-mill stadiet) eller oppdrettere kanskje fikk kull bare sånn hvert 10'ende år eller så når man fikk seg noe nytt etter å ha hatt en hund med defekter i 10 år eller mer og den endte sine dager........ Dette ville faktisk medføre at det ville være 5-6 års ventetid på å få seg valp fra en seriøs oppdretter i værste fall - hvilket igjen ville åpne for useriøse oppdrettere osv.............

Jeg har omplassert hunder med tannmangel - en skikkelig go'ing av en hund, vakker som få både innvendig og utvendig - og det handler jo ikke om at jeg ikke var glad i hunden. Ikke litt engang - og han fikk en helt fantastisk familie helt for seg selv hvor han stortrives selv uten sine fire tenner......

Min hobby er hund, utstilling. lydighet og oppdrett - MEN - fordi jeg ønsker å ta vare på mine hunder best mulig så kan jeg ikke ha 100 hunder. Ergo så må man av og til gjøre vanskelige valg, som f.eks. å omplassere de som ikke holder mål. Men kom for ******* ikke å si at jeg ikke er glad i hundene mine og at jeg ikke har anskaffet dem fordi jeg virkelig ville ha akkurat den hunden........

Punkt 2

Hvorfor skal lokale hunder gå i avl om de ikke holder mål?

Bannskap hører ikke hjemme i en diskusjon og tyder på mangel på holdbare argumenter. Du har forøvrig sporet helt av, diskusjonen gjaldt "shipping" av voksne hunder verden rundt.

Dette er da ikke noe nytt fenomen - snarere tvert imot. Riktignok har det i en periode (1970-/80-tallet) vært lite utveksling av hunder mellom Europeiske (les: Skandinaviske) land og resten av verden, men kjøp/salg og "leasing" av avlshunder har vært STORT i mange raser fra "rasenes" og utstillingenes spede begynnelse. Da var det riktignok de rike og "store" oppdretterne som hadde anledning til å skaffe seg avlsmateriell på denne måten, fordi det var forholdsvis dyrere enn i dag, men fenomenet er på ingen som helst måte nytt.

Sikkert ikke - antagelig er det mange som føler at hunder skal behandles som menneskebarn (kanskje enda bedre?) og ikke ser at hundeavl faktisk i sin ytterste konsekvens er husdyrproduksjon. De glemmer (eller fortrenger?) også at deres egen (rase)hund antagelig er et produkt av slike transporter, og at rasen som sådan antagelig ikke ville vært til om det ikke hadde vært for slike pakkeposter.

I så fall skulle vi jo alle bare holdt våre egne lokale hunderaser, buhunder på jæren, lundehund i nord-norge og en og annen dunkerdreverstøver-sak på østlandet.

Jeg synes personlig det er ytterst besynderlig at alle vil ha "seriøse" oppdrettere, "vide avlsbaser", stort genetisk mangfold og rasemiljøer med mye kunnskap og kompetanse - men helst skal impliserte oppføre seg som duttetosetompetanter med en liten koseklumpehund hjemme og bare ha et kull hvert annet år og det skal fødes i oppdretterens seng...

Riktignok er det fullt mulig å inseminere ei tispe med sæd fra de fleste "utland" - men det er jaggu ikke enkelt å beholde enhver tispe fra ethvert kull i fall det er akkurat DEN som blir god nok til å avle på (og ikke kjenner jeg en eneste oppdretter som er istand til, hver eneste gang, å plukke ut den best egnede tispevalpen før hun har fylt 8 uker... Men det gjør kanskje du?).

De dyktigste oppdretterne, dem med mest suksess og størst engasjement i sine raser, er gjerne dem som kan beholde et par-tre valper fra hvert kull, se hvordan de utvikler seg, "sjalte ut" de minst egna fortløpende, og sitte igjen med "stjerna" til slutt. Slik oppdrettere over hele verden, til alle tider, har gjort siden "tidenes morgen"... Det er deres iherdige arbeid og "kalde hjerter" som gjør at enkelte her inne sitter med så flotte hunder som dere gjør, både eksteriørt, mentalt og bruksmessig.

I en ideell verden kunne vi ha "beamet" oss dit vi ville på et nanosekund, det ville ikke ha vært krig i verden, ingen barn ville blitt foreldreløse fordi mamma og pappa døde av aids, og alle hunder ville vært vakre, snille, ha godt temperament og sovet i sin eiers fang hele dagen, når den da ikke var på tur på stranda og løp løs med kompisene sine. Mens vi venter på en slik verden har jeg innsett at vi må knuse noen egg for å lage omelett - og det verste som kan skje med en hund er ikke at den blir bereist - men at den ikke blir stelt ordentlig, ikke får nok mat, lys, vann, mosjon og sosial kontakt, og at den ikke blir behandlet som det den er - nemlig en HUND. Så lenge den blir tatt godt hånd om der den er til enhver tid, reisingen/utvekslingen blir begrenset og hunden er mentalt stabil (slik den jo må være for å bli en god avlshund, f eks) - så plager det ikke meg et sekund at den har hatt et kull hos en annen en eieren, f eks.

(At jeg mer enn en gang lurer på hvorfor folk gidder å dra til Gibraltar for å få nok en "udda" tittel til bikkja si er jo i og for seg mitt problem - jeg fatter ikke at Tiger Woods gidder å gå tur hele dagen på verdens flotteste racerplener uten å ha hund med seg, heller jeg...)

Nå er det vel strengt tatt ganske vanskelig å AI'e hvis det er TISPAs gener man er på jakt etter - og insinuasjonen om at en hund lider av å ha et kull hjemme hos f eks oppdretteren sin, der den ble født og fikk en bra start på livet (for det fikk den vel, siden den er blitt så bra og stabil i knotten at den skal avles videre på?) - vel, det er selvsagt bare tull. Ei sunn og trivelig tispe som er opptatt av et kull, blir stelt og puslet med etter alle kunstens regler, LIDER ikke, selv om hun ikke har kullet sitt hjemme hos "mor".

Sorry.

Nå har jeg ikke tid til å skrive ett utfyllende svar på ditt innlegg men jeg kommer tilbake til det senere. Men en ting forundrer meg litt..

Så vidt jeg har fått med meg ved ett par...anledninger, så er jo ikke du Lotta, noen stor tilhenger av unødig burbruk..Men det er tydeligvis helt greit av en hund tilbringer tid i bur, på reise verden rundt og i noen tilfeller også i karantene. Det må være her "eggknusingen" kommer inn, så lenge det gavner rasen(les oppdretteren) så er det altså helt greit at en hund må tilbringe kortere eller lengre tid i bur...

*Dobbeltpost - slått sammen av mod. Flash*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Bannskap hører ikke hjemme i en diskusjon og tyder på mangel på holdbare argumenter. Du har forøvrig sporet helt av, diskusjonen gjaldt "shipping" av voksne hunder verden rundt.

Nåja, nå er vel omplassering shipping også etter min mening så helt avsporet er den vel ikke.

Jeg har argumenter nok jeg, jeg blir bare så oppgitt over sneversynthet og mangler på vettige argumenter mot.

Så om du mot formodning skulle ha noen vettige argumenter for hvorfor det er så ille å sende en hund til andre som så kanskje promoterer den i sitt området osv.

Det ER vanskelig å argumentere for noe når man ikke vet hvorfor motparten er i mot liksom.

Hva vet du om forholdene hundene du er så bekymret for lever under? Har du fulgt med noen av disse hundene rundt?

Kjenner du hunder som har fått varige men av dette?

Hva er problemet ditt?

Jeg har enda tilgode å møte en hund som har tatt skade på sjela av dette (og jeg har møtt noen både før og etter), og når jeg mener skade på sjela så mener jeg varige men i form av at hunden har endret adferd i forhold til folk osv.

Kanskje har de også ofte hatt ett spennende liv og fått oppleve mye positivt i forhold til hva den ville fått hjemme.

Mitt inntrykk er at folk som "låner" hunder på denne måten gjør sitt beste for at akkurat det individet skal ha det så bra som mulig.

Nå vet ikke jeg hva du legger i ordet å ha det bra jeg, for det skriver du liksom ikke noe om - du kommer bare med noe oppgulp om at det kommer an på definisjonen av ordet bra og bla bla bla......

Her har du helt klart forsøkt å starte en diskusjon om noe du helt klart overhodet ikke har filla peiling på rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke tid til å skrive ett utfyllende svar på ditt innlegg men jeg kommer tilbake til det senere. Men en ting forundrer meg litt..

Så vidt jeg har fått med meg ved ett par...anledninger, så er jo ikke du Lotta, noen stor tilhenger av unødig burbruk..Men det er tydeligvis helt greit av en hund tilbringer tid i bur, på reise verden rundt og i noen tilfeller også i karantene. Det må være her "eggknusingen" kommer inn, så lenge det gavner rasen(les oppdretteren) så er det altså helt greit at en hund må tilbringe kortere eller lengre tid i bur...

Kjære Quest,

Jeg har aldri noensinne hatt innvendinger mot bruk av transportbur til TRANSPORTformål. (Faktisk er nettopp det en av de 3 punktene jeg har ramset opp til det kjedsommelige som AKSEPTABEL burbruk.)

Forøvrig vil jeg påstå at du ikke selv helt vet hva du diskuterer, eller hva du ønsker tilbakemelding/diskusjon på. Du er dessverre ikke den eneste som ynder å henge ut "oppdrettere" for alt som er trist og leit her i verden (de sprøeste "globetrotterne" jeg vet om stiller like gjerne ut innkjøpte hunder som oppdretterne gjør, men det synes du sikkert ikke er særlig interessant?)

Eggeknusing kommer inn i alle aspekter av menneskelivet, fra hundeoppdrett til praktisk politikk, forøvrig - og man må være rimelig naiv for å tro at man kan lage omelett av pulver fra en boks i butikken...

Jeg er i og for seg FOR strengere karantenebestemmelser, strengere grensekontroll og mindre "flyt" av hund over landegrensene, jeg - men det er av helse- og smitteårsaker, ikke pga overdreven burbruk.

Forøvrig imøteser jeg med veldig stor interesse din forklaring på hvorfor du mener hunder "lider" av å oppholde seg på ulike steder i noen perioder av sitt liv. Har du den samme bekymringen for skilsmissebarn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Punkt 1

Vet du - sannsynligheten for at du faktisk ikke hadde kunnet fått noen hund hadde vært ****** stor om oppdrettere skulle ta vare på alle valpene som manglet tenner eller steiner eller hadde defekter ellers som gjorde dem uegnet til avl?

Det er vel å trekke det litt langt? Min oppdretter, og mange andre oppdrettere jeg kjenner, har faktisk beholdt hunder de ikke har brukt i avl av ulike årsaker. Om det finnes noe problem i min rase, er det i hvert fall ikke at det produseres for få valper, for å si det sånn.

Punkt 2

Hvorfor skal lokale hunder gå i avl om de ikke holder mål?

Spørs vel hva man legger i "å holde mål". En viktig grunn til å bruke lokale hunder I TILLEGG til importer/hunder på "verdensturné" er vel å forsøke å bevare et visst genetisk mangfold i rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel å trekke det litt langt? Min oppdretter, og mange andre oppdrettere jeg kjenner, har faktisk beholdt hunder de ikke har brukt i avl av ulike årsaker.

Mener du at det er "sofaoppdretterne" (de som kan/vil beholde "alt" av egen produksjon) som har bidratt mest til din rases (eventuelle) positive utvikling - eller kan det tenkes at det er de mest kyniske, som faktisk tør å sjalte ut (og prøve igjen, med en ny kombinasjon) som har bidratt mest, i et historisk perspektiv?

Om det finnes noe problem i min rase, er det i hvert fall ikke at det produseres for få valper, for å si det sånn.

Og hvilke oppdrettere bidrar mest til problemproduksjonen i rasen, tror du? De som har et kull i skuddåret (og dermed ikke kan se noen linjer eller typiske trekk i eget oppdrett og på egne linjer/hunder) eller de som faktisk har endel kull og regelmessig produksjon og får et større overblikk?

Spørs vel hva man legger i "å holde mål". En viktig grunn til å bruke lokale hunder I TILLEGG til importer/hunder på "verdensturné" er vel å forsøke å bevare et visst genetisk mangfold i rasene.

Det blir jo fryktelig vanskelig for oppdrettere noe sted å få se disse hundene som aldri er på turne noe sted, og bare sitter hjemme i sofaen og spiser godbiter, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja, nå er vel omplassering shipping også etter min mening så helt avsporet er den vel ikke.

Jeg har argumenter nok jeg, jeg blir bare så oppgitt over sneversynthet og mangler på vettige argumenter mot.

Så om du mot formodning skulle ha noen vettige argumenter for hvorfor det er så ille å sende en hund til andre som så kanskje promoterer den i sitt området osv.

Det ER vanskelig å argumentere for noe når man ikke vet hvorfor motparten er i mot liksom.

Hva vet du om forholdene hundene du er så bekymret for lever under? Har du fulgt med noen av disse hundene rundt?

Kjenner du hunder som har fått varige men av dette?

Hva er problemet ditt?

Jeg har enda tilgode å møte en hund som har tatt skade på sjela av dette (og jeg har møtt noen både før og etter), og når jeg mener skade på sjela så mener jeg varige men i form av at hunden har endret adferd i forhold til folk osv.

Kanskje har de også ofte hatt ett spennende liv og fått oppleve mye positivt i forhold til hva den ville fått hjemme.

Mitt inntrykk er at folk som "låner" hunder på denne måten gjør sitt beste for at akkurat det individet skal ha det så bra som mulig.

Nå vet ikke jeg hva du legger i ordet å ha det bra jeg, for det skriver du liksom ikke noe om - du kommer bare med noe oppgulp om at det kommer an på definisjonen av ordet bra og bla bla bla......

Her har du helt klart forsøkt å starte en diskusjon om noe du helt klart overhodet ikke har filla peiling på rett og slett.

For å starte med det siste først; Så når jeg ikke er enig med deg, så er det fordi jeg ikke "har filla peiling" på hva jeg snakker om?? interessant måte å "kneble" en motdebattant på.. men for all del, jeg ser samme teknikk brukes ganske jevnlig av flere her på Hundesonen..

Et spennende og interessant liv? Ja, jeg betviler ikke det, det samme kan nok sikkert sies om diverse skilsmisse og fosterbarn, hvis man bruker ordene "spennende og interessant" som synonym for bra, i alle sammenhenger..

Og med hensyn til hva min definisjon på hva " å ha det bra" er , ett av momentene er faktisk stabilitet..

Når det gjelder "skade på sjela" så er jeg faktisk ikke så allvitende og selverklært ekspert, at jeg påstår at jeg alltid kan se slike skader..

Helt klart "takler" en hel del hunder omplassering( av mer eller mindre legitime grunner) tilsynelatende bra. Men ingen får meg til å tro at en hund har godt av å sendes verden rundt.Det gjelder ikke minst selve reisingen (som gjerne inkluderer flere på og omlastinger. Det tviler jeg sterkt på at noen hund, opplever som positivt og interessant.

Og når det gjelder promotering av hunden i andre områder; tror du hunder bryr seg "filla om" å bli promotert?? Her er det snakk om hundens beste, ikke eierens trang til å høste laurbær, på andres bekostning..

Kjære Quest,

Jeg har aldri noensinne hatt innvendinger mot bruk av transportbur til TRANSPORTformål. (Faktisk er nettopp det en av de 3 punktene jeg har ramset opp til det kjedsommelige som AKSEPTABEL burbruk.)

Forøvrig vil jeg påstå at du ikke selv helt vet hva du diskuterer, eller hva du ønsker tilbakemelding/diskusjon på. Du er dessverre ikke den eneste som ynder å henge ut "oppdrettere" for alt som er trist og leit her i verden (de sprøeste "globetrotterne" jeg vet om stiller like gjerne ut innkjøpte hunder som oppdretterne gjør, men det synes du sikkert ikke er særlig interessant?)

Eggeknusing kommer inn i alle aspekter av menneskelivet, fra hundeoppdrett til praktisk politikk, forøvrig - og man må være rimelig naiv for å tro at man kan lage omelett av pulver fra en boks i butikken...

Jeg er i og for seg FOR strengere karantenebestemmelser, strengere grensekontroll og mindre "flyt" av hund over landegrensene, jeg - men det er av helse- og smitteårsaker, ikke pga overdreven burbruk.

Forøvrig imøteser jeg med veldig stor interesse din forklaring på hvorfor du mener hunder "lider" av å oppholde seg på ulike steder i noen perioder av sitt liv. Har du den samme bekymringen for skilsmissebarn?

Siden du Lotta ikke er fremmed for å kverulere, så kan jeg ikke dy meg for å påpeke, joda, det er fullt mulig å lage omelett av eggepulver.. :D

Dobbelpost - bruk siteringsfunksjonen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

For å starte med det siste først; Så når jeg ikke er enig med deg, så er det fordi jeg ikke "har filla peiling" på hva jeg snakker om?? interessant måte å "kneble" en motdebattant på.. men for all del, jeg ser samme teknikk brukes ganske jevnlig av flere her på Hundesonen..

Et spennende og interessant liv? Ja, jeg betviler ikke det, det samme kan nok sikkert sies om diverse skilsmisse og fosterbarn, hvis man bruker ordene "spennende og interessant" som synonym for bra, i alle sammenhenger..

Og med hensyn til hva min definisjon på hva " å ha det bra" er , ett av momentene er faktisk stabilitet..

Når det gjelder "skade på sjela" så er jeg faktisk ikke så allvitende og selverklært ekspert, at jeg påstår at jeg alltid kan se slike skader..

Helt klart "takler" en hel del hunder omplassering( av mer eller mindre legitime grunner) tilsynelatende bra. Men ingen får meg til å tro at en hund har godt av å sendes verden rundt.Det gjelder ikke minst selve reisingen (som gjerne inkluderer flere på og omlastinger. Det tviler jeg sterkt på at noen hund, opplever som positivt og interessant.

Og når det gjelder promotering av hunden i andre områder; tror du hunder bryr seg "filla om" å bli promotert?? Her er det snakk om hundens beste, ikke eierens trang til å høste laurbær, på andres bekostning..

Men kjære deg......

Først og fremts - hunder er ikke barn, de er faktisk ikke mennesker i det hele tatt. For det andre så er det faktisk sånn at man ikke vet noen ting om hva en hund definerer som bra eller ikke - det eneste vi kan se det på er om hunden tilsynelatende trives og er glad. Vi kan ikke påberope oss å si at en hund lider - for det vet faktisk ingen av oss..... ikke engang du, selv om du tilsynelatende tror det.

Hva bygger du dine påstander på?

Finnes det argumenter som underbygger dine påstander?

Eller er det rett og slett dine egne meninger du ytrer?

I så fall så vil denne diskusjonen bli ytterst meningsløs, for vi har alle forskjellige meninger - om det meste faktisk.

Hvordan vet du at en hund opplever bytte av fly som en belastning?

Hvor tar du det fra?

Har du belegg for påstandene?

Sorry, men jeg kan ennå ikke se at du har kommet med noen forklaring på hva som er så galt med dette.

Annet enn hva du tror du mener du vet hunden føler............

Ad promotering - og hvorvidt hunden synes det er gøy eller ikke......... vel - nå vet ikke jeg hvor bevandret du er i forbindelse med hundeutstilling - men dine holdninger tatt i betrakning så virker det vel som om du kanskje ikke har den helt store interessen for det - men la meg da opplyse deg om at en hund som er så bra at det er verdt investeringen å sende den rundt for nettopp utstilling - den synes etter all sannsynlighet at det er gøy å showe. En hund som ikke trives viser seg ikke bra - og DET er faktisk dokumentert - det finnes flust av potensielle stjerner som aldri har begynt å skinne fordi de rett og slett ikke liker seg i ringen - og slike hunder sender man heller ikke verden rundt........... DET vil være uheldig - og mye av akkurat det skyldes i stor grad at hundens psyke i utgangspunktet ikke er spesielt bra - ergo er den hverken en god utstillingshund eller avlshund............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å starte med det siste først; Så når jeg ikke er enig med deg, så er det fordi jeg ikke "har filla peiling" på hva jeg snakker om?? interessant måte å "kneble" en motdebattant på.. men for all del, jeg ser samme teknikk brukes ganske jevnlig av flere her på Hundesonen..

Ofte stemmer jo disse kommentarene forbløffende også, ikke sant? Nå skal jeg ikke uttale meg om du vet hva hunders lidelse eller oppdrett handler om, men jeg noterer at du ikke svarer på spørsmålene du får, eller konkretiserer påstandene dine. Jeg ser heller ikke at du presenterer noen alternativer, dessverre.

Et spennende og interessant liv? Ja, jeg betviler ikke det, det samme kan nok sikkert sies om diverse skilsmisse og fosterbarn, hvis man bruker ordene "spennende og interessant" som synonym for bra, i alle sammenhenger..

Selvsagt er ikke spennende og interessant nødvendigvis det samme som "bra" - men jeg synes du underslår det faktum at "folk flest" (dvs de som praktiserer "pakkeposting" av hunder) selvsagt ikke vil sende hunden sin hvor som helst - og at de naturligvis er opptatt av at hunden har det bra der den kommer.

Nei, bra betyr ikke bare at den får mat og vann, et tørt og greit sted å ligge - men at den får stell, oppmerksomhet og tilsyn nok/på en slik måte at den trives og blomstrer.

Og med hensyn til hva min definisjon på hva " å ha det bra" er , ett av momentene er faktisk stabilitet..

Stabilitet for enhver pris da? Dersom stabilitet (i betydningen "uendret") var det viktigste kriteriet for dyrs velferd ville det ikke blitt solgt mange valper i verden - særlig ikke til unge og/eller nygifte ektepar. Halvparten av alle ekteskap oppløses i løpet av de første 10 årene - og de fleste unge mennesker vil flytte hjemmefra/gå på skole/etablere seg etc i slutten av tenårene/tidlig i 20-årene...

Når det gjelder "skade på sjela" så er jeg faktisk ikke så allvitende og selverklært ekspert, at jeg påstår at jeg alltid kan se slike skader..

Det er ganske nytt i tiden at man skal oppdage problemer som ikke finnes, også da...

Helt klart "takler" en hel del hunder omplassering( av mer eller mindre legitime grunner) tilsynelatende bra. Men ingen får meg til å tro at en hund har godt av å sendes verden rundt. Det gjelder ikke minst selve reisingen (som gjerne inkluderer flere på og omlastinger. Det tviler jeg sterkt på at noen hund, opplever som positivt og interessant.

Hvor langt mener du det er OK at en voksen hund reiser, og til/fra hvem kan slik reise foregå for at hunden ikke skal lide? Måler du reisens lengde i tid i transportmiddel, kilometer eller nasjonalitet, f eks? Er det f eks ok å sende en hund med fly fra Stavanger til Roma (det er ikke akkurat verden rundt, men innbefatter trolig minst 1 flyskifte hvis reisen skal foregå på et gitt tidspunkt), eller er det bedre at hunden blir sendt direkte fra Gardermoen til New York (kan foregå uten flybytte og burtiden blir omtrent den samme som for hunden som skal til Roma. Når er en hund "voksen" og reisingen uetisk, da? Når hunden er 8 mnd, eller når den er 2 år? Eller er det raseavhengig? Er det OK at en 12 mnd gammel hund av en stor, sent modnende rase får reise, mens en 12 mnd gammel miniatyrhund må anses som "voksen" og bli hos oppdretter/eier?

Spiller det noen rolle hvem hunden reiser med, om den reiser med tog, båt eller fly?

Ikke det, nei...

Siden du Lotta ikke er fremmed for å kverulere, så kan jeg ikke dy meg for å påpeke, joda, det er fullt mulig å lage omelett av eggepulver.. ;)

Nå minner du meg om klassevenninnen til søstera mi som med store øyne fulgte med da det skulle lages potetmos hjemme på kjøkkenet vårt i barndommen. Modern skrelte en stoooor gryte poteter, og jentungen lurte på hvordan hun skulle få laget sånne potetflak som det er i posen av dem ;)...

Hun hadde antagelig også trodd at eggepulveret er laget uten egg... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte stemmer jo disse kommentarene forbløffende også, ikke sant? Nå skal jeg ikke uttale meg om du vet hva hunders lidelse eller oppdrett handler om, men jeg noterer at du ikke svarer på spørsmålene du får, eller konkretiserer påstandene dine. Jeg ser heller ikke at du presenterer noen alternativer, dessverre.

Selvsagt er ikke spennende og interessant nødvendigvis det samme som "bra" - men jeg synes du underslår det faktum at "folk flest" (dvs de som praktiserer "pakkeposting" av hunder) selvsagt ikke vil sende hunden sin hvor som helst - og at de naturligvis er opptatt av at hunden har det bra der den kommer.

Nei, bra betyr ikke bare at den får mat og vann, et tørt og greit sted å ligge - men at den får stell, oppmerksomhet og tilsyn nok/på en slik måte at den trives og blomstrer.

Stabilitet for enhver pris da? Dersom stabilitet (i betydningen "uendret") var det viktigste kriteriet for dyrs velferd ville det ikke blitt solgt mange valper i verden - særlig ikke til unge og/eller nygifte ektepar. Halvparten av alle ekteskap oppløses i løpet av de første 10 årene - og de fleste unge mennesker vil flytte hjemmefra/gå på skole/etablere seg etc i slutten av tenårene/tidlig i 20-årene...

Det er ganske nytt i tiden at man skal oppdage problemer som ikke finnes, også da...

Hvor langt mener du det er OK at en voksen hund reiser, og til/fra hvem kan slik reise foregå for at hunden ikke skal lide? Måler du reisens lengde i tid i transportmiddel, kilometer eller nasjonalitet, f eks? Er det f eks ok å sende en hund med fly fra Stavanger til Roma (det er ikke akkurat verden rundt, men innbefatter trolig minst 1 flyskifte hvis reisen skal foregå på et gitt tidspunkt), eller er det bedre at hunden blir sendt direkte fra Gardermoen til New York (kan foregå uten flybytte og burtiden blir omtrent den samme som for hunden som skal til Roma. Når er en hund "voksen" og reisingen uetisk, da? Når hunden er 8 mnd, eller når den er 2 år? Eller er det raseavhengig? Er det OK at en 12 mnd gammel hund av en stor, sent modnende rase får reise, mens en 12 mnd gammel miniatyrhund må anses som "voksen" og bli hos oppdretter/eier?

Spiller det noen rolle hvem hunden reiser med, om den reiser med tog, båt eller fly?

Ikke det, nei...

Nå minner du meg om klassevenninnen til søstera mi som med store øyne fulgte med da det skulle lages potetmos hjemme på kjøkkenet vårt i barndommen. Modern skrelte en stoooor gryte poteter, og jentungen lurte på hvordan hun skulle få laget sånne potetflak som det er i posen av dem ;)...

Hun hadde antagelig også trodd at eggepulveret er laget uten egg... :D

I all hast, si meg er du her bare for å kverulere på detaljer, eller faktisk for å diskutere sak??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I all hast, si meg er du her bare for å kverulere på detaljer, eller faktisk for å diskutere sak??

I all hast - startet du denne tråden for å diskutere tema, eller for å forsøke å vri deg unna alle motforestillinger som blir presentert mot ditt syn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...