Gå til innhold
Hundesonen.no

Mentalbeskrivning


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Da har Vida fått unnagjort mentalbeskrivningen sin i Sverige. Dagen har bestått mest av kjøring og venting, men slik er jo hundesporten...

Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå. Og vi har vel fått på gledelige overraskelser og litt skuffelser i dag.

Edit: Protokollen er lagt ut. (Under Vida - Resultater). Som den viser, er hu ikke akkurat verdens tøffeste berta i gata. :P

Men kort fortalt, skjedde følgende:

Kontakten gikk fint. Vida tar kontakt, men hu engasjerer seg ikke nevneverdig etterpå. Hu fulgte med testleder, uten å engasjere seg, og aksepterer å bli handtert.

Hu leker aktivt når vi kasta filla mellom oss, og var ikke vanskelig å få henne til å kampe med testleder. Slippe var verre...

På lille haren løp hu etter, men første gangen grep hu ikke filla, mens andre gangen tok hu den etter en kort stund.

Så skulle vi være passive i 3 min. Jeg antok egentlig at hu skulle legge seg ned, for det er det hu gjør ellers. Men den gang ei. I dag skulle vi først snuse litt, og så fant hu ut at hu spre gruppe, og starta å bjeffe og styre litt da.

På avstandsleken løp hu rett ut uten problemer, men etter hu fikk filla, gadd hu ikke å leke mer med figuranten, men ble værende der.

Så kom skuffelsene. Hu skvatt godt på kjeldressen, og smalt inn i beina mine, så jeg gikk på tryne over henne. Og jeg måtte både snakke med kjeldressen, og lokke på henne før hu kom dit.

Så var det skrammelet. Jeg veit at hu ikke liker metall-lyder, men at hu skulle bli så redd, hadde jeg ikke trudd. Hu forsvant rett og slett, og tok litt tid før hu kom tilbake. Pga tiden det tok, så fikk hu i protokollen at hu ikke gikk inntil skrammelet, men hu gjorde det når hu kom tilbake.

På spøkelsene så jobbet hu mot dem, og hadde kontroll. La seg ned etterhvert og titta på de. Hu trakk seg ikke, men gikk faktisk litt mot de.

Så kunne vi leke igjen, og det var helt topp. Bar ikke preg av hva som hadde skjedd.

Skuddet gikk også bra. Fikk 1 på den.

Da vi gjennomgikk protokollen etterpå, bemerket dommeren det at hu var så redd for skrammelet og ikke skuddet. Sa at det var veldig uvanlig. Reagerer de så mye på skrammelet, bruker de visst å reagere på skuddet også. Så han antok at det stammet fra noe som har skedd i fortiden en gang.

Skrevet

Det er jo alt i alt en ganske bra MH da :P 1 på skudd, og hun kan jo leke like heftig etterpå som før testen - det er jo gode egenskaper å dra frem i en MH. Må ha vært ekkelt å se hunden sin bli så skremt av skrammelet?

Skrevet

Spennende lesing! :P Hvor tok du den? Loke skal ilden 15 okt og jeg er fryktelig spent. Vet ikke hva jeg forventer meg egentlig..

Skrevet

Var på Trollhättan Brukshundklubb. Lang tur altså...

Det var ikke noe festlig å se hu forsvinne. Men jeg ble veldig overraska. Hu skvatt på K-testen på det momentet og, men forsvant ikke da... Veit ikke hvorfor hu ble så redd i dag. Detter ting ned på jobb eks, så skvetter hu bare, men går og sjekker det.

Men hu har jo utviklet seg mye siden jeg fikk hu. Leken spesielt. Den har blitt ganske grei. Hu tar mye mer initiativ nå også (eks da vi skulle være aktive...). Og hu har blitt mindre overstrømmende begeistret for folk.

Skrevet

Interessant å lese. Vet du hvorhen hun var i syklusen sin - er det løpetid på gang så kan det virke negativt inn. Søsteren til min hund stakk til skogs og nekta å komme tilbake til skrammelet da vi var i Säffle i vår og testa - og hun var helt i sluttfasen av løpetida. Egentlig skulle hun ikke fått stilt, men siden det var alldeles på slutten så fikk hun lov; men på "eget ansvar" som testlederen sa. For hun ble faktisk såpass redd at de måtte jobbe i flere måneder med å få henne ut i skogen igjen...

Skrevet

Hu hadde løpetid i Juli, så det er enda en stund til den kommer. Trur hu skal ha i Desember igjen (siste tre løpetidene har vært med 5 mnd intervall).

Jeg synes fortsatt det er litt rart at hu reagerte så kraftig på de tingene. Men det blir jo spennende å se på kåringa neste år. Om at hu er så redd for disse tingene, eller om det er andre ting som har spilt inn. Uansett så har det lite å si i hver dagen vår. Hu skvetter ikke akkurat om folk kommer brått på hu på jobb, og ramler ting ned, så forsvinner hu ikke. Liker det ikke, men drar ikke avgårde...

Skrevet
Uansett så har det lite å si i hver dagen vår. Hu skvetter ikke akkurat om folk kommer brått på hu på jobb, og ramler ting ned, så forsvinner hu ikke. Liker det ikke, men drar ikke avgårde...

Nei nettopp - det er jo det som betyr noe ikke sant? Hvordan de oppfører seg i det daglige mener jeg.

Da vi testa Amigo så fikk han 4 på skudd - altså at han ikke ville ta opp leken igjen. Hunden var ikke stressa eller noe men gikk en runde rundt på plassen og deretter søkte han opp mot der skuddet kom fra. Og da ble det til "låser seg mot publikum og vil ikke ta opp leken".

Vel, dette er en ettersøkshund og sist uke avlivet vi et rådyr kun 2 m fra Amigo - og rifler bråker ganske mye - og han leet ikke på ørene engang men var fullt konsentrert på dyret og skulle bort til det. Så man må ta en slik MH for det det er; det gir en pekepinn men er ikke absolutt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...