Gå til innhold
Hundesonen.no

Mentalbeskrivning


Nirm

Recommended Posts

Da har Vida fått unnagjort mentalbeskrivningen sin i Sverige. Dagen har bestått mest av kjøring og venting, men slik er jo hundesporten...

Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå. Og vi har vel fått på gledelige overraskelser og litt skuffelser i dag.

Edit: Protokollen er lagt ut. (Under Vida - Resultater). Som den viser, er hu ikke akkurat verdens tøffeste berta i gata. :P

Men kort fortalt, skjedde følgende:

Kontakten gikk fint. Vida tar kontakt, men hu engasjerer seg ikke nevneverdig etterpå. Hu fulgte med testleder, uten å engasjere seg, og aksepterer å bli handtert.

Hu leker aktivt når vi kasta filla mellom oss, og var ikke vanskelig å få henne til å kampe med testleder. Slippe var verre...

På lille haren løp hu etter, men første gangen grep hu ikke filla, mens andre gangen tok hu den etter en kort stund.

Så skulle vi være passive i 3 min. Jeg antok egentlig at hu skulle legge seg ned, for det er det hu gjør ellers. Men den gang ei. I dag skulle vi først snuse litt, og så fant hu ut at hu spre gruppe, og starta å bjeffe og styre litt da.

På avstandsleken løp hu rett ut uten problemer, men etter hu fikk filla, gadd hu ikke å leke mer med figuranten, men ble værende der.

Så kom skuffelsene. Hu skvatt godt på kjeldressen, og smalt inn i beina mine, så jeg gikk på tryne over henne. Og jeg måtte både snakke med kjeldressen, og lokke på henne før hu kom dit.

Så var det skrammelet. Jeg veit at hu ikke liker metall-lyder, men at hu skulle bli så redd, hadde jeg ikke trudd. Hu forsvant rett og slett, og tok litt tid før hu kom tilbake. Pga tiden det tok, så fikk hu i protokollen at hu ikke gikk inntil skrammelet, men hu gjorde det når hu kom tilbake.

På spøkelsene så jobbet hu mot dem, og hadde kontroll. La seg ned etterhvert og titta på de. Hu trakk seg ikke, men gikk faktisk litt mot de.

Så kunne vi leke igjen, og det var helt topp. Bar ikke preg av hva som hadde skjedd.

Skuddet gikk også bra. Fikk 1 på den.

Da vi gjennomgikk protokollen etterpå, bemerket dommeren det at hu var så redd for skrammelet og ikke skuddet. Sa at det var veldig uvanlig. Reagerer de så mye på skrammelet, bruker de visst å reagere på skuddet også. Så han antok at det stammet fra noe som har skedd i fortiden en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på Trollhättan Brukshundklubb. Lang tur altså...

Det var ikke noe festlig å se hu forsvinne. Men jeg ble veldig overraska. Hu skvatt på K-testen på det momentet og, men forsvant ikke da... Veit ikke hvorfor hu ble så redd i dag. Detter ting ned på jobb eks, så skvetter hu bare, men går og sjekker det.

Men hu har jo utviklet seg mye siden jeg fikk hu. Leken spesielt. Den har blitt ganske grei. Hu tar mye mer initiativ nå også (eks da vi skulle være aktive...). Og hu har blitt mindre overstrømmende begeistret for folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å lese. Vet du hvorhen hun var i syklusen sin - er det løpetid på gang så kan det virke negativt inn. Søsteren til min hund stakk til skogs og nekta å komme tilbake til skrammelet da vi var i Säffle i vår og testa - og hun var helt i sluttfasen av løpetida. Egentlig skulle hun ikke fått stilt, men siden det var alldeles på slutten så fikk hun lov; men på "eget ansvar" som testlederen sa. For hun ble faktisk såpass redd at de måtte jobbe i flere måneder med å få henne ut i skogen igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu hadde løpetid i Juli, så det er enda en stund til den kommer. Trur hu skal ha i Desember igjen (siste tre løpetidene har vært med 5 mnd intervall).

Jeg synes fortsatt det er litt rart at hu reagerte så kraftig på de tingene. Men det blir jo spennende å se på kåringa neste år. Om at hu er så redd for disse tingene, eller om det er andre ting som har spilt inn. Uansett så har det lite å si i hver dagen vår. Hu skvetter ikke akkurat om folk kommer brått på hu på jobb, og ramler ting ned, så forsvinner hu ikke. Liker det ikke, men drar ikke avgårde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett så har det lite å si i hver dagen vår. Hu skvetter ikke akkurat om folk kommer brått på hu på jobb, og ramler ting ned, så forsvinner hu ikke. Liker det ikke, men drar ikke avgårde...

Nei nettopp - det er jo det som betyr noe ikke sant? Hvordan de oppfører seg i det daglige mener jeg.

Da vi testa Amigo så fikk han 4 på skudd - altså at han ikke ville ta opp leken igjen. Hunden var ikke stressa eller noe men gikk en runde rundt på plassen og deretter søkte han opp mot der skuddet kom fra. Og da ble det til "låser seg mot publikum og vil ikke ta opp leken".

Vel, dette er en ettersøkshund og sist uke avlivet vi et rådyr kun 2 m fra Amigo - og rifler bråker ganske mye - og han leet ikke på ørene engang men var fullt konsentrert på dyret og skulle bort til det. Så man må ta en slik MH for det det er; det gir en pekepinn men er ikke absolutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...