Gå til innhold
Hundesonen.no

Mentalbeskrivning


Nirm

Recommended Posts

Da har Vida fått unnagjort mentalbeskrivningen sin i Sverige. Dagen har bestått mest av kjøring og venting, men slik er jo hundesporten...

Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå. Og vi har vel fått på gledelige overraskelser og litt skuffelser i dag.

Edit: Protokollen er lagt ut. (Under Vida - Resultater). Som den viser, er hu ikke akkurat verdens tøffeste berta i gata. :P

Men kort fortalt, skjedde følgende:

Kontakten gikk fint. Vida tar kontakt, men hu engasjerer seg ikke nevneverdig etterpå. Hu fulgte med testleder, uten å engasjere seg, og aksepterer å bli handtert.

Hu leker aktivt når vi kasta filla mellom oss, og var ikke vanskelig å få henne til å kampe med testleder. Slippe var verre...

På lille haren løp hu etter, men første gangen grep hu ikke filla, mens andre gangen tok hu den etter en kort stund.

Så skulle vi være passive i 3 min. Jeg antok egentlig at hu skulle legge seg ned, for det er det hu gjør ellers. Men den gang ei. I dag skulle vi først snuse litt, og så fant hu ut at hu spre gruppe, og starta å bjeffe og styre litt da.

På avstandsleken løp hu rett ut uten problemer, men etter hu fikk filla, gadd hu ikke å leke mer med figuranten, men ble værende der.

Så kom skuffelsene. Hu skvatt godt på kjeldressen, og smalt inn i beina mine, så jeg gikk på tryne over henne. Og jeg måtte både snakke med kjeldressen, og lokke på henne før hu kom dit.

Så var det skrammelet. Jeg veit at hu ikke liker metall-lyder, men at hu skulle bli så redd, hadde jeg ikke trudd. Hu forsvant rett og slett, og tok litt tid før hu kom tilbake. Pga tiden det tok, så fikk hu i protokollen at hu ikke gikk inntil skrammelet, men hu gjorde det når hu kom tilbake.

På spøkelsene så jobbet hu mot dem, og hadde kontroll. La seg ned etterhvert og titta på de. Hu trakk seg ikke, men gikk faktisk litt mot de.

Så kunne vi leke igjen, og det var helt topp. Bar ikke preg av hva som hadde skjedd.

Skuddet gikk også bra. Fikk 1 på den.

Da vi gjennomgikk protokollen etterpå, bemerket dommeren det at hu var så redd for skrammelet og ikke skuddet. Sa at det var veldig uvanlig. Reagerer de så mye på skrammelet, bruker de visst å reagere på skuddet også. Så han antok at det stammet fra noe som har skedd i fortiden en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på Trollhättan Brukshundklubb. Lang tur altså...

Det var ikke noe festlig å se hu forsvinne. Men jeg ble veldig overraska. Hu skvatt på K-testen på det momentet og, men forsvant ikke da... Veit ikke hvorfor hu ble så redd i dag. Detter ting ned på jobb eks, så skvetter hu bare, men går og sjekker det.

Men hu har jo utviklet seg mye siden jeg fikk hu. Leken spesielt. Den har blitt ganske grei. Hu tar mye mer initiativ nå også (eks da vi skulle være aktive...). Og hu har blitt mindre overstrømmende begeistret for folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å lese. Vet du hvorhen hun var i syklusen sin - er det løpetid på gang så kan det virke negativt inn. Søsteren til min hund stakk til skogs og nekta å komme tilbake til skrammelet da vi var i Säffle i vår og testa - og hun var helt i sluttfasen av løpetida. Egentlig skulle hun ikke fått stilt, men siden det var alldeles på slutten så fikk hun lov; men på "eget ansvar" som testlederen sa. For hun ble faktisk såpass redd at de måtte jobbe i flere måneder med å få henne ut i skogen igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu hadde løpetid i Juli, så det er enda en stund til den kommer. Trur hu skal ha i Desember igjen (siste tre løpetidene har vært med 5 mnd intervall).

Jeg synes fortsatt det er litt rart at hu reagerte så kraftig på de tingene. Men det blir jo spennende å se på kåringa neste år. Om at hu er så redd for disse tingene, eller om det er andre ting som har spilt inn. Uansett så har det lite å si i hver dagen vår. Hu skvetter ikke akkurat om folk kommer brått på hu på jobb, og ramler ting ned, så forsvinner hu ikke. Liker det ikke, men drar ikke avgårde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett så har det lite å si i hver dagen vår. Hu skvetter ikke akkurat om folk kommer brått på hu på jobb, og ramler ting ned, så forsvinner hu ikke. Liker det ikke, men drar ikke avgårde...

Nei nettopp - det er jo det som betyr noe ikke sant? Hvordan de oppfører seg i det daglige mener jeg.

Da vi testa Amigo så fikk han 4 på skudd - altså at han ikke ville ta opp leken igjen. Hunden var ikke stressa eller noe men gikk en runde rundt på plassen og deretter søkte han opp mot der skuddet kom fra. Og da ble det til "låser seg mot publikum og vil ikke ta opp leken".

Vel, dette er en ettersøkshund og sist uke avlivet vi et rådyr kun 2 m fra Amigo - og rifler bråker ganske mye - og han leet ikke på ørene engang men var fullt konsentrert på dyret og skulle bort til det. Så man må ta en slik MH for det det er; det gir en pekepinn men er ikke absolutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...