Gå til innhold
Hundesonen.no

Mentalbeskrivning


Nirm

Recommended Posts

Da har Vida fått unnagjort mentalbeskrivningen sin i Sverige. Dagen har bestått mest av kjøring og venting, men slik er jo hundesporten...

Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå. Og vi har vel fått på gledelige overraskelser og litt skuffelser i dag.

Edit: Protokollen er lagt ut. (Under Vida - Resultater). Som den viser, er hu ikke akkurat verdens tøffeste berta i gata. :P

Men kort fortalt, skjedde følgende:

Kontakten gikk fint. Vida tar kontakt, men hu engasjerer seg ikke nevneverdig etterpå. Hu fulgte med testleder, uten å engasjere seg, og aksepterer å bli handtert.

Hu leker aktivt når vi kasta filla mellom oss, og var ikke vanskelig å få henne til å kampe med testleder. Slippe var verre...

På lille haren løp hu etter, men første gangen grep hu ikke filla, mens andre gangen tok hu den etter en kort stund.

Så skulle vi være passive i 3 min. Jeg antok egentlig at hu skulle legge seg ned, for det er det hu gjør ellers. Men den gang ei. I dag skulle vi først snuse litt, og så fant hu ut at hu spre gruppe, og starta å bjeffe og styre litt da.

På avstandsleken løp hu rett ut uten problemer, men etter hu fikk filla, gadd hu ikke å leke mer med figuranten, men ble værende der.

Så kom skuffelsene. Hu skvatt godt på kjeldressen, og smalt inn i beina mine, så jeg gikk på tryne over henne. Og jeg måtte både snakke med kjeldressen, og lokke på henne før hu kom dit.

Så var det skrammelet. Jeg veit at hu ikke liker metall-lyder, men at hu skulle bli så redd, hadde jeg ikke trudd. Hu forsvant rett og slett, og tok litt tid før hu kom tilbake. Pga tiden det tok, så fikk hu i protokollen at hu ikke gikk inntil skrammelet, men hu gjorde det når hu kom tilbake.

På spøkelsene så jobbet hu mot dem, og hadde kontroll. La seg ned etterhvert og titta på de. Hu trakk seg ikke, men gikk faktisk litt mot de.

Så kunne vi leke igjen, og det var helt topp. Bar ikke preg av hva som hadde skjedd.

Skuddet gikk også bra. Fikk 1 på den.

Da vi gjennomgikk protokollen etterpå, bemerket dommeren det at hu var så redd for skrammelet og ikke skuddet. Sa at det var veldig uvanlig. Reagerer de så mye på skrammelet, bruker de visst å reagere på skuddet også. Så han antok at det stammet fra noe som har skedd i fortiden en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på Trollhättan Brukshundklubb. Lang tur altså...

Det var ikke noe festlig å se hu forsvinne. Men jeg ble veldig overraska. Hu skvatt på K-testen på det momentet og, men forsvant ikke da... Veit ikke hvorfor hu ble så redd i dag. Detter ting ned på jobb eks, så skvetter hu bare, men går og sjekker det.

Men hu har jo utviklet seg mye siden jeg fikk hu. Leken spesielt. Den har blitt ganske grei. Hu tar mye mer initiativ nå også (eks da vi skulle være aktive...). Og hu har blitt mindre overstrømmende begeistret for folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å lese. Vet du hvorhen hun var i syklusen sin - er det løpetid på gang så kan det virke negativt inn. Søsteren til min hund stakk til skogs og nekta å komme tilbake til skrammelet da vi var i Säffle i vår og testa - og hun var helt i sluttfasen av løpetida. Egentlig skulle hun ikke fått stilt, men siden det var alldeles på slutten så fikk hun lov; men på "eget ansvar" som testlederen sa. For hun ble faktisk såpass redd at de måtte jobbe i flere måneder med å få henne ut i skogen igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu hadde løpetid i Juli, så det er enda en stund til den kommer. Trur hu skal ha i Desember igjen (siste tre løpetidene har vært med 5 mnd intervall).

Jeg synes fortsatt det er litt rart at hu reagerte så kraftig på de tingene. Men det blir jo spennende å se på kåringa neste år. Om at hu er så redd for disse tingene, eller om det er andre ting som har spilt inn. Uansett så har det lite å si i hver dagen vår. Hu skvetter ikke akkurat om folk kommer brått på hu på jobb, og ramler ting ned, så forsvinner hu ikke. Liker det ikke, men drar ikke avgårde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett så har det lite å si i hver dagen vår. Hu skvetter ikke akkurat om folk kommer brått på hu på jobb, og ramler ting ned, så forsvinner hu ikke. Liker det ikke, men drar ikke avgårde...

Nei nettopp - det er jo det som betyr noe ikke sant? Hvordan de oppfører seg i det daglige mener jeg.

Da vi testa Amigo så fikk han 4 på skudd - altså at han ikke ville ta opp leken igjen. Hunden var ikke stressa eller noe men gikk en runde rundt på plassen og deretter søkte han opp mot der skuddet kom fra. Og da ble det til "låser seg mot publikum og vil ikke ta opp leken".

Vel, dette er en ettersøkshund og sist uke avlivet vi et rådyr kun 2 m fra Amigo - og rifler bråker ganske mye - og han leet ikke på ørene engang men var fullt konsentrert på dyret og skulle bort til det. Så man må ta en slik MH for det det er; det gir en pekepinn men er ikke absolutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...