Gå til innhold
Hundesonen.no

Nye hunderaser


Ida85

Recommended Posts

Det blir i alle fall godkjent nye raser årlig av den internasjonale hundeorganisasjonen FCI. Men dette er jo gamle raser som har funnes i generasjoner uten å vært offisielt godkjent.

Det var vel ikke så mange år siden terrierrasene Parson Russel og Jack Russell kom inn i det "offisielle" hundeNorge. Og jeg husker også når miniatyrrasen Coton De Tulear kom til Norge - og de første årene fikk de ikke motta cert og cacib på utstillinger.. Men det er jo gamle "raser" fordet - de har bare ikke hatt offisiell status (og rasestandard).

Det å "lage" en ny rase ved å bruke allerede eksisterende raser er et klart mere omfattende prosjekt enn å få godkjent en allerede eksisterende hundetype. Det vil nok kreve mangen 10-år å få til.

Av "raser" jeg vet om som de prøver å få godkjent er bl.a. langhåret whippet og labradoodle (blanding av labrador og puddel). Men som jeg har forstått det så krever det masse generasjoner av planmessig avlsarbeid, og dokumentasjon. SÅ det er nok mulig at man kanskje kan få se slike i løpet av vår levetid, men slett ikke sikkert..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tsjekkoslovakisk ulvehund og saarloos ulvehund er vel relativt nye raser. tror Tsjekkoslovakisk ble avlet frem på 60-tallet hvis jeg ikke husker feil (er ikke helt sikker her). Og det er ikke gamle raser, men nye raser som ble avlet frem ved å frysse ulv og schäfer.

Det er jo stadig folk som prøver å avle frem nye raser som f.eks. labradoodel, men det skal mye til før man får godkjent en ny rase, og som susanne L sier så er mange av de nyregistrerte rasene egenglig gamle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Alaskan husky er vel også en nye rase, men som ikke er godkjent.

Det er heller ikke noe mål at alaskan husky skal bli en registrert rase. Det er bare en betegnelse på en type hunder som brukes som trekkhunder og avles for trekkhundegenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg mener da virkelig at Sverige også holdt på å avle frem en blanding mellom labrador og schäfer. Husker ikke om det kaltes "schabrador" eller "schäfabrador". Men jeg kan iallefall gå god for et eksemplar av denne blandingen. Makan til nydelig og rolig hund skal en lete lenge etter :huh:

Hvis noen kjente til akkurat dette, så har jeg ingenting i mot å bli fortalt mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg mener da virkelig at Sverige også holdt på å avle frem en blanding mellom labrador og schäfer. Husker ikke om det kaltes "schabrador" eller "schäfabrador". Men jeg kan iallefall gå god for et eksemplar av denne blandingen. Makan til nydelig og rolig hund skal en lete lenge etter :huh:

Hvis noen kjente til akkurat dette, så har jeg ingenting i mot å bli fortalt mer :)

Ja, man försökte blanda schäfer och labrador för att få bättre tjänstehundar, men det projektet har lagts ner, eftersom det inte blev bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man försökte blanda schäfer och labrador för att få bättre tjänstehundar, men det projektet har lagts ner, eftersom det inte blev bra.

Å så bra at det ikke er jeg som husker feil. Synd at det ikke ble noe av, for den jeg kjente var fantastisk-men så er det jo bare sånn det er, ikke sant :huh: (sikkert også derfor det finnes så mange som på død og liv skal ha etterkommere etter tispen sin også :) )

Men, tjenestehund-de ble kanskje for rolige kan jeg tenke meg? Uansett, supert å høre om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I et eller annet land i europa (sveits eller østerrike?) lager de en ny rase. Der prøver de å få frem den gamle engeske bulldoggen slik den var en gang. Den skal etter planen bli en egen rase.

Kan det være Dorset Olde Tyme Bulldogge? Legger ved link til noen som avler på de:

http://www.old-bulldog.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det heller er denne:

http://www.continental-bulldogs.com/past.htm

Det er et avlsprogram godkjent av den sveitsiske kennelklubben, satt igang av en tidligere bulldogoppdretter, og i 2004 ble rasen godkjent av kennelklubben under navnet Continental Bulldog.

Denne oppdretteren var ikke helt fornøyd med Olde English Bulldog-avlen som skjedde i USA (som var foregangsland for denne varianten), og gjorde sin egen innsats. Der helsen var bra på OEB, mente hun at de stod tilbake i temperament og utseende/type for det HUN ønsket seg for å "gjenskape" gamle dagers bulldog. Så hun krysset OEB, som har vært avlet på siden 1975 (og nå er godkjent av AKC og kan stilles der borte under "rare breeds"), med engelsk bulldog igjen.

Les mer her.

http://www.pickwick-bulldogs.ch/new_program.htm

http://www.pickwick-bulldogs.ch/experiences.htm

Og dette er da resultatet av mange års arbeid, med mange, mange kull - og lite tilfeldigheter, tror jeg :huh:

Interessant lesning, og damen mener da det er plass til begge typer, både vanlig showbulldog og hennes nye type, så hun går ikke bare løs på "det gamle" - hun prøver vel da å ivareta det beste og beholde det, forsøksvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...