Gå til innhold
Hundesonen.no

Når skal valpen ligge på "sin" plass?


linniogamy

Recommended Posts

Skrevet

Imorgen henter jeg valpen min :D 23 timer til jeg reiser nå :)

ja så til spørsmålet da :D

Valpen min skal ligge i bur om natta, når burde jeg vende hun til det?

Noen mener at den skal ligge på sin egen plass fra første dag, mens andre mener at man skal vende den til sin egen plass gradevis...hva er "rett og best"??

Takk for svar :D

Skrevet

Ville hatt den i sengen til den er trygg og klarer holde seg hele natta eller foretrekker å legge seg et annet sted av seg selv. Å nettopp ha forlatt mor og alle søsken, varme og trygghet for å bli puttet i et stengt bur helt alene....... Den ser du vel selv :)

Skrevet

Jeg venner til bur /seng fra dag en. Men den første tiden ligger jeg sammen ved siden av valpen på en madrass, og har soveromsdøren åpen de første månedene, slik at jeg hører om valpen må på do. Noen sier at du kan ha en hundeseng på gulvet på soverommet, og så gradvis flyttet du den sengen lengere og leger bort fra deg.

Skrevet

Vi lot Ari ligge i buret fra dag èn. Men jeg lå ved siden av buret de første dagene, og det fungerte veldig fint. Hørte ikke mye fra han. Nå er han tre mnd og går inn i buret og legger seg selv når det blir leggetid...

Skrevet

Vi hadde Eldar i senga på førsten så trakk han ned på golvet selv og etter hvert endte han i gangen og der har han sovet siden :)

Skrevet

Fikk nettop valp selv :)

Vi la henne i bur fra dag en. Det var en del skriking i begynnelsen (blanding av hjemlengsel og uvant bur). Men nå (har hatt henne litt over en uke nå) sover hun der helt rolig. Hun legger seg inn der helt automatisk når vi går ned :D Så jeg syns det er best.

Syns det blir litt mye tilvending om man skal drive å vende hunden til å ligge i sengen din for så etterpå å vende henne til buret.. Men det er min mening da :D

De første to dagene lå jeg ved siden av buret så hun kunne se meg. Dag tre lå jeg fortsatt i rommet hennes, men så hun ikke kunne se meg. Gikk fint :D Litt sutring, men hun ble fort vant til at hun skulle ligge der hele natten alene.

Skrevet

Altså, hvor skal man begynne. Det er flott at dere/du tenker fremover på hva dere ønsker osv. Jeg gjorde det ikke så detalj messig da jeg fikk Sofus. Dog var han planlagt, men allikevel, tatt på "sparken".

Jeg hadde ingen planer om å ha et bur i hus, men at gutten skulle ha en liggeplass-den var jo helt grei. Jeg laget en pappeske til ham (siden alle sa IKKE gi ham kurv for den spiser han opp), så i de første ukene hadde han denne pappesken (som ble erstattet med en ny, på en ny, og en nyyyy grunnet krokodille tenner).

MEN, Sofus pep aldri av hjemlengsel eller noe. Så der kjenner jeg meg ikke igjen i noe av det de andre sier. Han var nysgjerrig på sitt nye "Hjem", og sine nye "beboere" datteren min, og meg pluss kattene.

Han fikk ikke være oppe i sengen, men lå ved siden av den i kassen sin. Og prøvde han å komme opp (noe som for ham var umulig da han var liten-så lenge det varte :)), så var det bare til å stikke ut hånden, si "gå og legg deg" også stryke han over magen når han fant plassen sin.

Så, ble jo kassen plassert inn på stuen (det var nok da gutten fikk såpass mye sprett at det ble umulig å bare håndtere ham uten at han hoppet opp..), for å forhindre kattejakt osv i sengen.

Og der ligger han den dag idag (mest fordi han ellers ville spist opp resten av undertøyet mitt, hvis han fikk lov til å være på soverrommet...).

Hvorfor lukke burdøren, venn heller valpen til å sove i buret som en hule, trygt og godt med åpen dør. Så kan du ha den ved siden av sengen i begynnelsen (husk teppe over toppen av buret), og bare slenge ned en hånd/ansikt og kooooose med den hvis den tuller seg..

Kos deg masse! Misunner deg litt, begynner å bli litt valpesyk her i Bergen også!

Skrevet

Felix fikk ligge i buret sitt fra dag en, men jeg har buret ved siden av sengen.

visst han klynket eller var urolig så bare stakk jeg fingrene inn i buret, så roet han seg fort. Han vekket meg også når han ville tisse.

Nå vil han ligge i buret når det blir natt, det er hans "slappe helt av plass". :huh:

java script:emoticon(':)', 'smid_4')

:D

Lykke til ;)

Skrevet

Vi henter Phoebe i morgen, og hun skal ligge nedenfor sengen til mamma og pappa en stund. Vi skal venne henne til å være i buret gradvis, og når hun er trygg på oss, det nye hjemmet og buret skal hun ligge der :huh:

Jeg har lest utrolig mange steder at de ikke burde ligge alene i buret med en gang, og det er jeg enig i! Husk på at valpen nettopp har blitt tatt i fra moren og søsknene sine, så jeg ville ikke plassert min hun i et rom alene med en gang :)

Skrevet

Min valp har vært hos meg i to uker nå. Hun får komme opp i senga så vi kan kose litt på kvelden. Så løfter jeg henne ned når vi skal sove. Da pleier hun sette opp triste cockerøyne, pipe to ganger, sukke demonstrativt og legge seg ned i sin seng. Ett minutt senere ligger hun på ryggen og sover søtt ;)

Hun sov i min seng de første dagene, så hadde vi noen dager hvor hun hoppet opp endel og ble løftet ned. Det var da jeg kom på koseløsningen, for jeg løfter henne ned i det hun ser god og trett ut :P

Skrevet

Unnskyld at jeg spør - det kommer av ren nysgjerrighet iblandet en relativt stor dose frustrasjon:

Dere som er nye valpekjøpere/hundeeiere:

Hvorfor legger dere valpen i bur fra "dag 1" (dvs fra "natt 1")?

Er det ingen som synes det er en trist tanke - at en liten, uskyldig hundevalp, et flokkdyr som aldri har vært alene, aldri har vært atskilt fra mamma'n og søsknene sine, som er vant med å ligge i en "haug" sammen med andre varme og myke kropper, plutselig skal måtte slå seg til ro i et lite (de er jo små, samme hva dere sier, folkens!) bur uten muligheter til å ta kontakt med et annet levende vesen?

Hunder (på samme måte som trygge menneskebarn) som har fått en god og stabil oppvekst vil uten problemer lære seg å ligge på "plassen sin" eller rommet sitt når tiden er moden, det er da vel ingen grunn i hele verden for å stenge den inne i et bur?

Jeg fatter det virkelig ikke.

Enlighten me.

Skrevet

Unnskyld at jeg spør - det kommer av ren nysgjerrighet iblandet en relativt stor dose frustrasjon:

Dere som er nye valpekjøpere/hundeeiere:

Hvorfor legger dere valpen i bur fra "dag 1" (dvs fra "natt 1")?

Hvorfor, hvorfor, hvorfor?

Er det ingen som synes det er en trist tanke - at en liten, uskyldig hundevalp, et flokkdyr som aldri har vært alene, aldri har vært atskilt fra mamma'n og søsknene sine, som er vant med å ligge i en "haug" sammen med andre varme og myke kropper, plutselig skal måtte slå seg til ro i et lite (de er jo små, samme hva dere sier, folkens!) bur uten muligheter til å ta kontakt med et annet levende vesen?

Hunder (på samme måte som trygge menneskebarn) som har fått en god og stabil oppvekst vil uten problemer lære seg å ligge på "plassen sin" eller rommet sitt når tiden er moden, det er da vel ingen grunn i hele verden for å stenge den inne i et bur?

Jeg fatter det virkelig ikke.

Enlighten me.

Helt enig.. At ikke flere klarer å leve seg inn i valpens situasjon; den har blitt tatt bort fra det eneste den har kjent hele livet, den har blitt tatt bort fra mamma, søsken, og kanskje har den reist i bil for første eller andre gang, og tatt med til et komplett nytt sted. I tillegg må den ligge alene, innestengt, allerede den første natten? Jeg SKJØNNER ikke at det ikke skjærer flere i hjertet, og jeg synes synd på de som aldri får oppleve det at en liten, redd og usikker valp roer seg helt ned inntil deg i sengen, og sovner rolig og trygt der.

Skrevet

Jeg må si meg enig med Lotta & Aya her, altså - uansett hvor hunden skal sove når den blir voksen er det viktig at den er trygg på det stedet. Du er det eneste den har etter at den har blitt tatt vekk fra familien sin, også forventer du at den skal roe seg ned langt vekk fra deg? Min mening er at skal hunden sove i kurven sin på badet/kjøkkenet - så bør du da hvertfall sove der med den de første nettene, og gradvis trekke deg vekk når den begynner å bli trygg, akkurat som du (forhåpentligvis) ville gjort i all annen trening...

Skrevet

Unnskyld at jeg spør - det kommer av ren nysgjerrighet iblandet en relativt stor dose frustrasjon:

Dere som er nye valpekjøpere/hundeeiere:

Hvorfor legger dere valpen i bur fra "dag 1" (dvs fra "natt 1")?

Er det ingen som synes det er en trist tanke - at en liten, uskyldig hundevalp, et flokkdyr som aldri har vært alene, aldri har vært atskilt fra mamma'n og søsknene sine, som er vant med å ligge i en "haug" sammen med andre varme og myke kropper, plutselig skal måtte slå seg til ro i et lite (de er jo små, samme hva dere sier, folkens!) bur uten muligheter til å ta kontakt med et annet levende vesen?

Hunder (på samme måte som trygge menneskebarn) som har fått en god og stabil oppvekst vil uten problemer lære seg å ligge på "plassen sin" eller rommet sitt når tiden er moden, det er da vel ingen grunn i hele verden for å stenge den inne i et bur?

Jeg fatter det virkelig ikke.

Enlighten me.

Agreed! Hiv buret på dyngen, og vis litt medfølelse for valpen istedet!

Skrevet

Dette er jo ikke en burdiskusjon da...

vi vet hva alle dere burmotstandere mener, og vi har en egen tråd om det...

Hold dere til Topic...

(følte jeg meg veldig som moderator her nå.. ;) )

Guest Christine
Skrevet

Jeg ville heller ikke pakket den i buret.

Ei jeg kjenner pakket valpen sin i buret den første natta, og dagen etter dro de bare på skolen, hvor valpen var hjemme helt alene, i buret sitt.

Men ja...Faren min lå på madrass på stua med hunden min i armkroken de første nettene...

Jeg ville iallefall ha ventet med å putte den i bur om natta til den har blitt trygg.

Skrevet

Det finnes jo en mellomting her og.. f.eks å legge seg på gulvet på en madrass ved siden av buret de første nettene og kanskje ha burdøra åpen. For vår del fungerte det veldig fint å ha valpen i buret helt fra starten. Han virker ikke særlig "traumatisert" av det..

Og det med at det er unaturlig for hunden å sove alene i bur.. er det ikke unaturlig for hunden å være hos mennesker i utgangspunktet? Å bo i en liten leilighet i en stor by?

Når man først skal vende hunden sin til å leve sammen med mennesker kan man like gjerne ha den i bur fra starten av. Muligens blir det bare værre senere når den har vendt seg til å ligge inntil deg i sengen din, og plutselig må ligge alene i buret. Buret skal være et fristed for valpen synes jeg, der det kan gå å legge seg og slappe av når det blir for mye mas rundt den. Da vil den også se på det som et posistivt sted å legge seg om kvelden når den er trøtt og sliten.

Skrevet

Imorgen henter jeg valpen min :P 23 timer til jeg reiser nå ;)

ja så til spørsmålet da :P

Valpen min skal ligge i bur om natta, når burde jeg vende hun til det?

Noen mener at den skal ligge på sin egen plass fra første dag, mens andre mener at man skal vende den til sin egen plass gradevis...hva er "rett og best"??

Takk for svar :P

Jeg får holde meg til topic da - og det er ikke vanskelig:

Hunden din skal aldri behøve å "venne seg til å ligge i bur" - fordi det ikke er noen god grunn for å bruke bur som "liggeplass", hverken om dagen eller om natta. Det finnes et utall egnede hundesenger å få kjøpt, hvis du ønsker å bruke mye penger - ellers kan en pappeske, en madrass eller myk dyne gjøre nytten. Mange hunder liker å ligge i en seng med kant, slik at de har mulighet til å hvile hodet.

Rett og best er i "frihet", slik at hunden kan bevege seg, strekke bena og søke kontakt med flokken sin.

Nei, det er ikke best at den "lærer seg å ligge i bur med en gang" - da hunder ikke er hverken hamster eller høns.

Skrevet

Hos meg ligger valpen i senga hos meg når den kommer i hus. Når den er ferdig med "sengeligginga" er den gjerne så selvstendig og vel oppdratt at den ikke behøver å ligge i noen form for bur verken dag eller natt. Alle mine hunder har tilgang til å ligge i min seng om de ønsker, men merkelig nok ønsker de ikke det over lang tid. Det kan hende de ligger der i 10 min på kvelden - og 10 min på morgenen før vi står opp, men ut over det er jeg faktisk ikke "plaget" med hund i senga. De forandrer soveplass gjennom hele natta disse hundene... noen ganger ligger de på gulvet ved siden av senga, andre ganger i hundesenga på kjøkkenet - men oftest faktisk på harde gulvet på stua...

Jeg skjønner heller ikke at noen har hjerte til å stenge ute en liten, ensom og forsvarsløs valp som har kommet til en helt ny familie i nye omgivelser. Herregud - gi valpen varme og omsorg, ikke kulde og utestengelse !!

Skrevet

Bare en liten ting.

Min gamle hund sov aldri i senga, han ville ikke.

Da vesla kom så var meningen at hun skulle sove på gulvet og de to første nettene sov vi på gulvet sammen med henne.

Når vi flyttet opp i senga og hun skulle ligge i sin seng inntil senga vår, så pep hun og dumme som vi var så gav vi etter.

Så nå er hun 5 år og sover hele natta i senga, gjerne under dyna om hun får lov.

Har flere ganger prøvd å vende henne av med dette og det krever vilje styrke, men det går.

Hun kan sove i senga si, men er fæl til å snike seg opp i løpet av natta. Det er koselig med hund i senga, men ikke alltid det passer -for ikke å nevne møkk/hår etc

Så det anbefales ikke å vende hunden til det.

Jeg ville kjøpt en hundeseng og vendt hunden til å ligge i den. Like fint som et bur.

Skrevet

Hvorfor skal hunden ligge i bur i hele tatt????

Jeg har hatt tre hunder..To av dem har jeg hatt siden de var valp...

Visst spiste de mye på møbler og diverse, men om natten SOVER de...

<_<

Alltid om kvelden gikk de til plassen sin og la seg til å sove...

Men det er sant som de andre sier...Du må ligge på samme rom som hunden de første nettene...

Regelen er vel de tre første dagene, men se det an.

Vent til hunden virker trygg på det nye huset og dere nye eiere før du prøver å la valpen ligge alene om natten...

  • 2 weeks later...
Skrevet

jeg brukte ikke bur på valpen. han lå i senga mi til han hoppet ned selv. han har aldri likt å ligge i senga fordi jeg ruller/sparker med beina i søvne :)

jeg forstår hva dere mener med bur bruk så tidlig, men jeg ville aldri stengt en valp inne i buret første natta. tenk på hvor mye som skjer når den blir flytta fra mamma og søsken og en trygg plass. alt som skjer i løpet av den dagen! det kan ikke være noe gøy for en valp. å ha en varm menneske kropp å ligge inntil, kan minne litt om da han lå sammen med søskena sine..

lykke til

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...