Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase?


PsychoLynx

Recommended Posts

hehe, hadde vel aldri trodd jeg sku skrive et innlegg med dette som tema, men okei. her kommer jeg.

Jeg skal ha meg ny hund etterhvert. Ikke noe hastverk, ikke noe stress. Har ikke helt bestemt meg for om jeg skal ha valp eller voksen enda heller, men tror jeg rett og slett kunne trenge noen små tips for å se om det kan være aktuelle raser jeg har oversett! :rolleyes:

Jeg har jo kun hatt en hund i mitt liv. Buffy, min kjære kjære schæferhund som mange av dere her inne kjenner fra både Canis og alt. Buffy var en drømmevalp, en drømmehund egentlig (sett bort fra feilene jeg kommer til). Som valp ble hun husrein på en uke. Hun tisse inne 5 ganger totalt, ellers gikk hun ut. Verandadøra stod alltid oppe, og det var kun et par ganger vi måtte hente henne igjen etter å ha tatt en tur gjennom hekken. Og da som regel fordi nabohundene gikk på lekeplassen for å leke.

Hun var med oss på alt. Turer i bil, overnatting i telt, hytte, turer i skogen, bort på besøk, aldri noe problem. Drømmejente. Hun spiste aldri på en ting. Eneste som måtte gi tapt for valpetennene der var en pose med hundeposer og en gulvfille, (begge deler på samme dagen, og vi VET det var unger å plaget henne på døra med å ringe på, banke osv den dagen). Ellers spiste hun ikke på en ting.

Å være alene hjemme var heller aldri noe problem. Vi begynte ikke treninga på dette før hun var 4-5 mnd, og da var det bare å sette henne i gangen og dra på butikken. Ikke noe problem da vi kom hjem. Og det ble det aldri heller. Ikke før vi flyttet, og stengte henne på et annet rom så hun ikke hadde tilgang på ytterdøra. Da vi oppdaget at dette var problemet, og lot henne gå fritt i huset, gjorde hun aldri noe galt.

Ja, en drømmehund... bortsett fra at vi oppdro henne feil så hun ble en usikker hund. Hun utagerte hele sitt voksne liv på andre hunder. Men jeg tar skylden for mye av det, og har lært. Å oppdra en hund er ikke det samme som å slenge den i bakken for at den skal høre. Å oppdra en hund er ikke å gjøre den usikker og BE om bråk. så jeg har lært, og tror jeg har bedre grunnlag for ny opplæring her.

Buffy krevde heller ikke noe. Ikke turer, hun tok det hun fikk når hun fikk noe. Hun lekte da hun fikk leke, hun var med meg da hun fikk lov, ellers slo hun seg til ro med det hun. Igjen, en drømmehund.

Da tenker sikkert de som ikke kjenner historien om jenta mi, "hvorfor tenker du på ny rase? Kan du ikke bare kjøpe en ny schæfer siden du var så fornøyd med den forrige??"

De som kjenner meg vet svaret her...

Buffy ble syk som 3 mnd gammel valp. Diare. Ut og inn hos vet'n, spesialfor, medisiner. Hun tålte INGENTING før hun fikk diare. Så fikk hun overbitt. Hjørnetennen nede ble kuttet og rotfylt. Så begynte hun å klø. 5 mnd fikk vi beskjed om å avlive henne, hun ville ikke bli gammel uansett, men vi ga ikke opp.

Etter 2 år fikk vi diagnosen allergi mot husstøv og lagermidd. i tilegg til dette hadde hun en liten hjertefeil.

Mot alle odds og et liv på kortison så ble jenta mi 7 år gammel. Jeg hadde henne mange år på overtid. Og veterinære utgiftene kom opp mot 100.000... Men hu var fortsatt min drømmehund, hadde det ikke vært for sykdommen...

så, til poenget. Dere skjønner sikkert at schæfer er den hunden som alltid vil ligge nært mitt hjerte. Men også at jeg er blitt skremt for å få en ny syk hund.

Finnes det egentlig alternativer som noen gang blir "bra nok"?

Jeg har prøvd å se vekk fra schæfern.. Da Buffy sleit på det værste sa jeg ALDRI MER, og dette har jeg stått ved lenge. Jeg har vurdert raser som Finsk Lapphund, Hovawart, Lapsk Vallhund, Berner Sennen osv osv osv.. MANGE! MEn jeg finner alltid noe negativt. No som ikke helt tiltaler meg.

Jeg kunne tenkt meg en mindre hund enn schæfern. Iallefall enn Buffy, men så var hu 68 på manken og 35 kg også da.

Kriterier:

-hunden skal kunne gå løs med normal innkallingstrening

-førerbundet. oppmerksom på meg.

-ikke KREVE 3 t tur om dagen og 2 t med hodetrim. Ta det den får (innenfor rimelighetens små grenser :huh:) men ikke gå på veggen om den en dag eller to må bli inne fordi jeg er syk eller fordi jeg rett og slett ikke gidder å ut.

-ikke utpreget jakthund

-tolerere katter (da jeg har to som lever inne og oppå meg hele tiden)

-ikke en hund som må nappes/klippes (dette kan revurderes)

-jeg liker ikke bikkjer som ser ut som de har kræsja i en vegg

-forholdsvis lettlært, ikke tunghørt.

-ikke større enn en schæfer

-noenlunde stabilt hodet.

Ellers er jeg ikke noe utstillingsmenneske, kommer aldri til å bli det.

Leter etter en turvenn, en kamerat, en hund som kan være med meg på alt jeg skulle finne på. En enkel sjel, men kamerat for livet. og lite sykdommer..

Så, noen som vil si noe? :rolleyes:

Alterntivt, noen som har tips om 100% friske schæferlinjer?? :unsure: (ikke bruks, da jeg er redd for for mye motor til mitt bruk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tenker antagelig i helt andre baner - men jeg sier det nå likevel: En "nordlig" mynde er alle disse tingene... Perfekt turkompis, aktiv "ved behov", elsker å være med, finnes fra strihår til glattglatthår, er definitivt ikke inntrykte i "trynet" :), er relativt "tamme" (dvs lydhøre, lettlærte og coole - slapper gjerne av i en deilig hundeseng når du ligger strekk ut med 40 i feber - men blir også gjerne med på en 6 timers tur over heia...). Finnes fra pittesmå (italienere som kanskje ikke er utprega "friluftshunder"? via whippet og helt opp til de digre hjortehundene og irsk ulvehund...).

Sykdommer og ulike "problemer" finnes over alt i større eller mindre grad, det viktigste er vel hvilken oppdretter og blodslinje du velger å forholde deg til...

Og ALLE hunder foretrekker å være med "mamsen" på søndagstur på stranda framfor å ligge i timevis ringside ved en utstillingsring - og alle oppdrettere får iblant valper som ikke har enormt show-potensiale, men som like fullt fortjener og trenger et godt hjem hos en eier som vil ha en kompis.

:huh: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lite peil på mynder, men... Er ikke det strengt tatt en hund som helst vil løpe løpe løpe løpe, og helst løpe ltt til? Og ergo liker bedre å løpe løpe enn å gå tur i nærheten av meg? løs liksom? Og for at en hund skal kunne løpe løpe uten at jeg har en stoooor inngjerdet tomt men bor i skogen med en duste RV som nabo, så... ?

Og er ikke dette "løpe og gripe byttet" hunder, som vil være en liten fare for kattedjevlene mine?

Bare spør... Hadde egentlig tenkt jeg sku slenge på "liker ikke alfor lange snuter heller" i den oversikten min, men. :huh: hehe. Mynde har jeg liksom aldri sett på som noe stort alternativ egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lite peil på mynder, men... Er ikke det strengt tatt en hund som helst vil løpe løpe løpe løpe, og helst løpe ltt til? Og ergo liker bedre å løpe løpe enn å gå tur i nærheten av meg? løs liksom? Og for at en hund skal kunne løpe løpe uten at jeg har en stoooor inngjerdet tomt men bor i skogen med en duste RV som nabo, så... ?

Og er ikke dette "løpe og gripe byttet" hunder, som vil være en liten fare for kattedjevlene mine?

Bare spør... Hadde egentlig tenkt jeg sku slenge på "liker ikke alfor lange snuter heller" i den oversikten min, men. :huh: hehe. Mynde har jeg liksom aldri sett på som noe stort alternativ egentlig.

Min første mynde - en whippet - levde et langt og lykkelig liv sammen med familiens katt, og jeg kan aldri minnes at han jaget den. Nå har vi greyhounds og de jager vår utekatt rundt i buskene sånn for moroskyld når de ser ham - og i åpent lende ville de sikkert tatt et skikkelig race om vi ikke kalte dem inn - men nei, de har ikke ekstrem jaktlyst, og det handler MYE (som for alle raser) om vanlig "oppdragelse" og innkalling. Andre mynderaser er "annerledes" og enkelte raser har ry på seg - rettferdig eller ei - for å være notoriske unnastikkere som "aldri" må få løpe løs. Mine er løse hver eneste dag og løper masse - men de elsker også å gå i hælene på mor og "trene" litt for å gjøre meg glad - og en greyhound tok nylig appellmerket i Agility - så de er mer allsidige enn mange tenker seg...

Myten om at mynder bare springer hysterisk og formålsløst rundt er vanskelig å få has på dessverre - irl er de færreste slik, heldigvis! (Whippeten min tok forresten bronsemerket i lydighet så langt tilbake som i 1981... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du allerede har nevnt rasen så blir dette kanskje litt overflødig.. men lapsk vallhund.. jeg antar at det er bjeffing som evnt har avskrekket deg? Men bortsett fra det er den; mindre enn schæferen, lite sykdommer, krever ikke enormt med aktivitet, men blir gjerne med på det du byr på, lettlært, førervar (ihvertfall tisper), fullt mulig å ha sammen med andre dyr, lettstelt pels.. og dessuten.. snuta er akkurat passe lang! :huh:

Må nevne at jeg er ganske lik deg.. noen ganger trener jeg en del, andre blir det heller smått med action, Likka takler det utmerket. Litt skal vel tillegges at hun er vant med det siden hun var valp, men hun er faktisk flink til å koble av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

I likhet med Lotta synes jeg faktisk du burde vurdere en del av mynde rasene. Jeg er selv ingen mynde ekspert, men de jeg har kjent har alle vært noen utrolige personligheter, og de gir enormt mye av seg selv. Er selv forelsket i Whippeten :huh:

(Selvom det ikke er noen rase som for min del kommer til å erstatte Basenjien)

Ellers har du jo Labradoren, som er en bedagelig anlagt hund (iallefall utstillingslinjene)med mye kjærlighet å gi.

Puddel kan jo også være et alternativ (kanskje spesielt stor puddel), men disse er vel aktivitetsnivået hakket høyere på. De er iallefall generelt lettlært og greie individer.

Ellers kan du jo vurdere Corgi- rasene, selvom denne kanskje ligger under ditt ideelle størrelses

ønske?

Men det virker som om du selv har listet opp mest "pelshunder"?

Hva er din idealstørrelse? Ideal -pels?'

Edit:

Vær obs på endel HD på Labradoren. Myndene er vel generelt forholdsvist friske.

Vær uansett OBS på linjer, og velg oppdretter med omhu.

Spør spesielt om sykdomshistorier bakover i stamtavlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skjønner hvor du kommer i fra, fordi min hund er også av den typen som er hos veterinæren ofte. Og jeg skal gjøre alt i min makt for å aldri ha en slik hund igjen.. det er vondt for hund og eier når hunden er kronisk syk. Min Sophus skal få være enehund så lenge jeg har han (og jeg håper det er leenge!), men jeg har faktisk begynt å se på linjer, helsetilstand og forhører meg litt i miljøet ifht neste hund. Jeg vil ikke risikere å få enda en syk hund, så mitt neste hundekjøp skal være veloverveid til tusen. Mitt rasevalg blir begrenset av min astma-allergi, og det står mellom to raser, mellompuddel og (mellom)meksikansk nakenhund, men når alt kommer til alt vil den allmenne (mentale og fysiske) helsetilstanden på rasen veie tyngst. Og det er i grunn det rådet jeg vil gi deg, se på rasens helse først. :)

Da jeg leste innlegget ditt tenkte jeg først på whippet og så på labrador..! :huh:

Mitt inntrykk er vel at helsen er bedre på whippet enn på labrador, men at de begge har de kvalitetene du leter etter, du må bare finne riktig individ og linjer.

Mellompuddelen kunne også vært noe for deg, men da må du like å stelle pels. Storpuddelen tror jeg nok kunne bli litt rastløs og rampete om den ikke fikk brukt hodet og kroppen sin hver dag, mellompuddelen er litt mer tilgivende i så måte tror jeg. Jeg reklamerer gjerne for rasen "min", men da må du som sagt godta at børsting, kladding, floker og borrer blir en del av hverdagen, men så er huset fritt for hundehår også da. :D

Lykke til med rasevalg! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med australian shepherd fra det rette stedet? Kjenner noen, og de er ganske myke, trivelige hunder som går godt overens med en myriade av andre hunder, store og små, OG katter. Er du nøye med oppdretter, og du også mener du har fått med deg nok kunnskap med førstehunden (obligatorisk det vettu) til å kunne være en trygg, men også bestemt, hundeeier, så kunne det være en fin rase.

Akkurat som lapsk vallhund. Og hva med västgötaspets? Artige karer, og ikke så altfor store.

Gode storpudler er jo også ytterst behagelige hunder. Whippeter kan også være fine, slik Lotta beskriver.

Hva de "tåler" av innesitting... kommer jo an på hvordan du trener dem. Selv høyst aktive hunder bør være helt greie i huset, hvis man oppmuntrer "av og på"-knappen. Men nå er jo jeg en av dem som mener at eneste gyldig grunn til ikke å gå tur er alvorlig sykdom.... ikke at man "ikke gidder", det synes jeg er dårlig gjort mot enhver hund uansett rase.

Vet du at det kan bli endel innesitting, så vurder kanskje endel nedover i størrelse - enklere å finne pass til, enten barnevakt eller lufting. Cavalierer er også en fin rase, synes jeg, hvis du er såpass nede i dimensjonene (minus for endel sykdom da, men det bør vel andre her inne kunne gi deg råd om?).

Det "smarte" er enten å velge seg en noenlunde tallrik rase, der du kan sjekke godt, og ha flere oppdrettere å velge mellom - eller å ha VELDIG god tid, så du har tålmodighet til å vente "på den rette". Med litt hastverk og sjelden rase så er det litt for lett å se bort fra enkelte ting... da blir man gjerne en dustete optimist, uansett!

Antar du skal ha tispe igjen? For der kan det være en god del forskjell på hundene også, i måten de er på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-hunden skal kunne gå løs med normal innkallingstrening

-førerbundet. oppmerksom på meg.

-ikke KREVE 3 t tur om dagen og 2 t med hodetrim. Ta det den får (innenfor rimelighetens små grenser ) men ikke gå på veggen om den en dag eller to må bli inne fordi jeg er syk eller fordi jeg rett og slett ikke gidder å ut.

-ikke utpreget jakthund

-tolerere katter (da jeg har to som lever inne og oppå meg hele tiden)

-ikke en hund som må nappes/klippes (dette kan revurderes)

-jeg liker ikke bikkjer som ser ut som de har kræsja i en vegg

-forholdsvis lettlært, ikke tunghørt.

-ikke større enn en schæfer

-noenlunde stabilt hodet.

Faktisk er dette ganske lik mine egene kriterier når jeg har tittet etter en "maskot". (katte kriterie var ikke med da)

Rasen jeg da fant var Spansk Galgo, som også er en Mynde. Utifra dem jeg har snakket med, som også har/har hatt andre mynder, er dette en rase som er mer "lydhør" mot fører og enklere å ha løs. Den er mer sosial mot fremmede enn noen andre mynde raser (ikke så overlegen) og lettlært for mynde å være.

Nå er dette den eneste mynde rasen jeg virkelig har pratet med oppdrettere om, så det fins sikkert flere mynde raser som passer til kriteriene dine :huh: Har hatt noen Whippeter på kurs, dem gir inntrykk av å være lettlærte og fine, en av dem drev også oppdrett av katter. Hun hadde ingen hund-katt problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har truffet et par galgoer, og sett dem i det daglige - og ville vel heller anbefalt whippet da (greyhound kjenner jeg ikke så godt, annet enn som hyggelige hundebekjente iblant), som både er trivelige og lettlærte og også i mange, mange år er avlet som familiehunder. Galgoene opplever jeg som litt fjernere, litt mindre eieropptatt - når jeg observerer dem i parken, med eier og med andre hunder. Nå liker jeg hunder som ER litt mer førerorientert, som viser interesse for hva mor eller far gjør... og der faller galgoene gjennom.

Alt kommer jo an på hva du sammenligner med, og selv afghanereiere hevder jo at deres hunder er både lydige og kosete :huh:

Men har vært borti folk som har kjøpt "feil" mynde, fordi informasjonen blir litt feil og "farget" av rasegløden som eierne sjøl har.

Liker du schäfer, så sier det jo også litt om hva du trives med av hund - der er jo vår egen personlighet også viktig. Noen synes det er avslappende med hunder som ikke "ser på deg" hele tiden, andre vil ha "skygger" - og det er vel rett og slett smak og behag! Men ha det litt i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har truffet et par galgoer, og sett dem i det daglige - og ville vel heller anbefalt whippet da (greyhound kjenner jeg ikke så godt, annet enn som hyggelige hundebekjente iblant), som både er trivelige og lettlærte og også i mange, mange år er avlet som familiehunder. Galgoene opplever jeg som litt fjernere, litt mindre eieropptatt - når jeg observerer dem i parken, med eier og med andre hunder. Nå liker jeg hunder som ER litt mer førerorientert, som viser interesse for hva mor eller far gjør... og der faller galgoene gjennom.

Alt kommer jo an på hva du sammenligner med, og selv afghanereiere hevder jo at deres hunder er både lydige og kosete :)

Men har vært borti folk som har kjøpt "feil" mynde, fordi informasjonen blir litt feil og "farget" av rasegløden som eierne sjøl har.

Liker du schäfer, så sier det jo også litt om hva du trives med av hund - der er jo vår egen personlighet også viktig. Noen synes det er avslappende med hunder som ikke "ser på deg" hele tiden, andre vil ha "skygger" - og det er vel rett og slett smak og behag! Men ha det litt i bakhodet.

Morsomt å se at galgo kom opp her - faktisk en rase jeg tenkte på som alternativ til Psyko-Lynx mens jeg ruslet ute med mine egne igår, men konkluderte med at jeg ikke kjenner noen godt nok til å "mene så mye om dem"... Jeg har en oppfatning av at de er "nordlige" i vesen, og ganske "ukompliserte" - interessant å høre hvilke særpreg de har av noen som faktisk til dem, Akela - hvordan vil du beskrive dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse quoting her nå, men jeg skal prøve å luke ut det uviktige i det jeg quoter, for å få med så lite som mulig, samt svare på alt.. Men, ser dere at jeg har hoppet over og fjernet litt i det dere skrev, er det bare fordi jeg følte det uvesentlig der og da. :)

Siden du allerede har nevnt rasen så blir dette kanskje litt overflødig.. men lapsk vallhund.. jeg antar at det er bjeffing som evnt har avskrekket deg? Men bortsett fra det er den; mindre enn schæferen, lite sykdommer, krever ikke enormt med aktivitet, men blir gjerne med på det du byr på, lettlært, førervar (ihvertfall tisper), fullt mulig å ha sammen med andre dyr, lettstelt pels.. og dessuten.. snuta er akkurat passe lang!

Ja, Lapsk Vallhund er absolutt et alternativ jeg fortsatt har med i bakhodet, og det blir nok ikke vekk med det første. Det som jeg egentlig har tenkt mest på her er vel egentlig om det er for mye gjeter i linjene enda? Jeg har aldri hilst på noen Lapsk "live", og kjenner ingen personlig som har noen, så vet litt for lite om dem. Det man leser på nett er som oftest at de er supre rein gjetere osv. Men, fortell gjerne litt mer om dine om du vil. Hvis dette er en hund som ikke har på langt nær det gjeter innstinktet og stresset som kan være hos en Border Collie, så er det absolutt fortsatt en hund jeg kunne tenkt meg.

Perfek størrelse, utseende (litt schæfer liksom) osv. Så ja! :D

Hei,

I likhet med Lotta synes jeg faktisk du burde vurdere en del av mynde rasene. *snip*

Ellers har du jo Labradoren, som er en bedagelig anlagt hund (iallefall utstillingslinjene)med mye kjærlighet å gi.

Puddel kan jo også være et alternativ (kanskje spesielt stor puddel), men disse er vel aktivitetsnivået hakket høyere på. De er iallefall generelt lettlært og greie individer.

Ellers kan du jo vurdere Corgi- rasene, selvom denne kanskje ligger under ditt ideelle størrelses

ønske?

Men det virker som om du selv har listet opp mest "pelshunder"?

Hva er din idealstørrelse? Ideal -pels?'

Mynde er jeg veldig usikker på, men skal lese litt mer om dem. Må høre litt med typen hva han syns også, sden dette er en hund som forhåpentligvis skal bo sammen med han også, så får se. Aner liksom at han ikke er noen mynde type. (han som har lyst på Rottweiler liksom. <_< )

Labrador syns jeg rett og slett er for tykke.. Iallefall utstillingslinjene. Liker litt slankere typer. Også er jeg også her (som på Golden) redd for sykdom. Vet ikke om det er like mye allergi i labrador linjene som på Golden, men HD veit jeg er et problem. Så labrador er vel uaktuelt egentlig.

Puddel er også uaktuelt. Jeg liker rett og slett ikke utseende, og vil ikke ha en hund som må klippes/nappes. Selv om de ikke røyter.

Corgi er uaktuell.

Idealstørrelse er vel strengt tatt egentlig fra liten til litt større. :D Ca liten schæfer, og ned til MINIMUM cavalier... men helst mellomtingen. Pels er helst mellomtingen mellom vanlig schæfer og Finsk Lapphund (type Golden pels), men også kortere. IKKE helt kort da jeg har det med å kunne reagere på stikkende pels på huden. Type rottweiler, amstaff pels osv. Så alt fra vanligschæferpels til mulig Lapphund.

Ikke klippe/nappe pels.

Ikke strihåret.

Ikke sånn spes pels som må behandles spesielt.

(ja jeg er sær!! :P )

Berner sennen

For stor... Vil ha mindre og LETTERE enn schæfer. Hadde jeg hatt gårdsbruk med mye uteplass osv, så hadde Berner vært et valg. men sånn det er nå syns jeg de er for store, og jeg VET at typen mener det. Men, herlige hunder! Nydelige og bamsete!

Da jeg leste innlegget ditt tenkte jeg først på whippet og så på labrador..!

Mitt inntrykk er vel at helsen er bedre på whippet enn på labrador, men at de begge har de kvalitetene du leter etter, du må bare finne riktig individ og linjer.

Mellompuddelen kunne også vært noe for deg, men da må du like å stelle pels. Storpuddelen tror jeg nok kunne bli litt rastløs og rampete om den ikke fikk brukt hodet og kroppen.... *snip*

Whippet. tja, må lese mer om dem.. Kjenner rasen altfor dårlig.

Labrador - se over

Puddel - nei pga pelsstell

:D

Hva med australian shepherd fra det rette stedet? *snip*

Akkurat som lapsk vallhund. Og hva med västgötaspets? Artige karer, og ikke så altfor store.

Gode storpudler er jo også ytterst behagelige hunder. Whippeter kan også være fine, slik Lotta beskriver.

*snip* Men nå er jo jeg en av dem som mener at eneste gyldig grunn til ikke å gå tur er alvorlig sykdom.... ikke at man "ikke gidder", det synes jeg er dårlig gjort mot enhver hund uansett rase.

Vet du at det kan bli endel innesitting, så vurder kanskje endel nedover i størrelse - enklere å finne pass til, enten barnevakt eller lufting. Cavalierer er også en fin rase, synes jeg, hvis du er såpass nede i dimensjonene (minus for endel sykdom da, men det bør vel andre her inne kunne gi deg råd om?).

*snip*

Antar du skal ha tispe igjen? For der kan det være en god del forskjell på hundene også, i måten de er på...

Aussie har jeg også vurdert. Men, er skeptisk for å få en stressball? Veit også her for lite om hunderasen, og de jeg kjenner til blir brukt hele tida og stortrives med det liksom. SÅ veit liksom ikke om jeg har fått rett inntrykk av dem.

Vestgötaspets vet jeg også for lite om *lese*

Storpudler og whippet - se over

Og ang å gå tur. Nei, det med å "ikke gidde" var liksom bare for å få med at det er ikke sikkert bikkja vil få tur 3 ganger om dagen osv osv liksom. Vet jo at mange ser rart på mitt hundehold med Buffy, men tror ikke det er så mange som tviler på at den bikkja hadde det bra!

Og om kanskje ikke bikkja får tur hver dag, så er den alltid med meg på det jeg er ute på. Om det er i bil, hos venner eller i det hele tatt. Trenger derfor en hund som kan være med på det meste uten å "bikke over". :P

Og ja, skal ha tispe. Ikke bare fordi jeg har hatt tispe før, men fordi jeg er lei hannbikkjer som skal skvette over alt, mamma som evnt skal passe bikkja er notorisk hannhundhater og de andre som evnt kan passe dyret har en hannhundsmåsint bikkje fra før. Så ja, tispe.

*snip*

Rasen jeg da fant var Spansk Galgo, som også er en Mynde. .

Er ikke det en sånn strihåra rufsetufs, eller blander jeg sammen nå? Aner NESTEN ikke hva du snakker om. *må søke på nett* :P hehe

Og sånn tilslutt! Ta dere sammen da dyresonen!! "innlegget har for mange smilyer, fjern noen!". Hallo!! i et så langt innlegg har det da vel jaggu meg ikke noe å si!! Gjenstår å se om det funker nå da, fjerna tre stk, og skulle lagt til en til her men får vel forklare åssen den hadde sett ut istedet *en typisk AIAIAI smiley som himler med øya og ser MEGET meget oppgitt ut*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Lapsk Vallhund er absolutt et alternativ jeg fortsatt har med i bakhodet, og det blir nok ikke vekk med det første. Det som jeg egentlig har tenkt mest på her er vel egentlig om det er for mye gjeter i linjene enda? Jeg har aldri hilst på noen Lapsk "live", og kjenner ingen personlig som har noen, så vet litt for lite om dem. Det man leser på nett er som oftest at de er supre rein gjetere osv. Men, fortell gjerne litt mer om dine om du vil. Hvis dette er en hund som ikke har på langt nær det gjeter innstinktet og stresset som kan være hos en Border Collie, så er det absolutt fortsatt en hund jeg kunne tenkt meg.

Perfek størrelse, utseende (litt schæfer liksom) osv. Så ja! :)

Jeg mener at man ikke kan sammenligne "gjeterinstinkt" overhodet hos bc og lapsk. Lapsk gjeter på en annen måte, de er vel mer "drivere" enn noe annet, altså forenklet sagt så løper de etter dyr og bjeffer.. (dette var selvfølgelig veeeldig forenklet, gjeting har jeg itte greie på!) Jeg har aldri oppdaget noen "gjeterinnstinkt" hos Likka, fordelen med en "gjeter" for meg er samarbeidsviljen. Ingen tendenser til å "samle inn" eller noe. Synes at man kan sammenligne lapske mer med schæfer enn bc egentlig.

Som eksempel vet jeg jo at det er hunder fra samme kull der noen er reingjetere og andre rene familiehunder. Den største fordelen med lapsk synes jeg er evnen til å slappe av når det behøves, det er jo også viktig for en reingjeter (hvis man gjeter i 10 timer så må man hvile med en gang man får sjansen!)

Nå har jeg jo bare en eneste lapsk og kun erfaring med den, men jeg kan hjelpe deg å komme i kontakt med noen som virkelig kan rasen. Send meg gjerne en PM eller legg meg til på MSN om du vil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir vel dette litt mer av et sidespor, så det er vel mest til Lotta og andre mer myndeinteresserte, og er altså litt personlig synsing... basert på en liten håndfull hunder. Men sånn er det med sjeldne raser: Man ser de få som finnes, og er avhengig av dette møtet, og så kan andre linjer vise seg å være nokså forskjellige.

De galgoene jeg har truffet, har til mynder å være vært mye mer "nordlige" - eller kall det vesteuropeiske, egentlig - enn de mer eksotiske, og vært greie å ha løs - men hatt mer "myndepreg" enn whippet, som jeg synes er muntrere og litt mindre "myndete" (altså fjerne) og mer hei og hopp og sprett (terrieren i dem?) og futt. Galgoene har vært litt mer uinteressert, litt fjernere, som voksne, synes jeg... de jeg har truffet, som sagt.

Men likevel greie, sett i..... tja, orientalsk myndesammenheng? Men de SER utrolig kule ut, det gjør de fleste bartehunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir vel dette litt mer av et sidespor, så det er vel mest til Lotta og andre mer myndeinteresserte, og er altså litt personlig synsing... basert på en liten håndfull hunder. Men sånn er det med sjeldne raser: Man ser de få som finnes, og er avhengig av dette møtet, og så kan andre linjer vise seg å være nokså forskjellige.

De galgoene jeg har truffet, har til mynder å være vært mye mer "nordlige" - eller kall det vesteuropeiske, egentlig - enn de mer eksotiske, og vært greie å ha løs - men hatt mer "myndepreg" enn whippet, som jeg synes er muntrere og litt mindre "myndete" (altså fjerne) og mer hei og hopp og sprett (terrieren i dem?) og futt. Galgoene har vært litt mer uinteressert, litt fjernere, som voksne, synes jeg... de jeg har truffet, som sagt.

Men likevel greie, sett i..... tja, orientalsk myndesammenheng? Men de SER utrolig kule ut, det gjør de fleste bartehunder!

Stemmer veldig godt med det inntrykket jeg har fått av dem "from a distance" - for meg blir da det største og viktigste tankekorset at det er lite å velge i, både mht antall hunder OG oppdrettere, i en tallmessig liten og "ny" rase som dette.

Er man veldig i tvil om rase/hund/oppdretter - slik PsykoLynx synes å være - så er min anbefaling alltid å gå til et mer "safe" valg med flere erfarne oppdrettere m/lang fartstid og referanser, en rase man kan bli bedre kjent med og vite mere om fra PRAKSIS under våre forhold, og hvor det er mindre sannsynlig at man blir "enspora" fordi det ikke finnes flere "spor" å følge :)

Artig prosess er det, uansett!

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LBL: Du er lagt til på MSN :)

Og ang den galgo saken så er nok det ganske uaktuelt. Såpass "fersk" rase tror jeg ikke er noe for meg, og Terrier utseende tiltaler meg heller ikke særlig mye desverre. Må denne hunden forresten nappes? Og JA Lotta, det er en artig prosess, derfor stresser jeg ikke så mye heller. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driver og vrir hodet litt nå...

Virker som at det du egentlig vil ha er en frisk schäfer, og det er vel lettere sagt enn gjort å få tak i det i våre dager. Fant følgende link:

http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkod...1482&page=2

Hvordan disse svkommene er helsemessig vites ikke, men annonsen så iallefall lovende ut.

Ellers tenkte jeg på en Norsk Buhund. Ulempen her er vel stor bjeffetendens, og jaktinstinkt.

Så har vi også Kooikeren.. Kan den være noe?

Du kan lese om den her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det en sånn strihåra rufsetufs, eller blander jeg sammen nå? Aner NESTEN ikke hva du snakker om. *må søke på nett* hehe

Ser du har slått den fra deg, men den fins i både korthåret og strihåret. Strihårete hunder er jeg heller ikke noe glad i.

Har forresten trent tidligere med en som hadde 2 galgoer i tillegg til en annen rase og dem var faktisk utrolig sosiale! Det var en av grunnene til at jeg begynnte å titte på rasen. (dem er renasete og ikke gatehunder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å foreslå noen raser som ikke er nevnt her, vil jeg foreslå

- Korthårscollie på førsteplass... Etter de kriteriene du har virker den som en rase som kunne passet deg veldig godt, kanskje bortsett fra at den er ganske så korthåert. Men tror ikke den er like korthåret som en rottweiler...

- Shiba

- Jaktgolden

- Hovawart

Kunne en av de vært aktuelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...