Gå til innhold
Hundesonen.no

For lange klør?


Gronnis

Recommended Posts

Er det vanlig at man hører klørene til en hund når den går på gulv/parkett? Hører hvertfall at klørene til Raja rører gulvet når hun går. Er litt redd for å klippe klørene hennes for langt inn slik at jeg kutter nerven (hun har jo helt svarte klør så jeg klarer ikke å se hvor den er).

Noen som har bilde på hvor langt inn på en klo man kan klippe (sånn ca.)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundenes klør er ganske så forskjellige fra hund til hund. Noen vil man ikke høre over en parkett, mens andre vil alltid høres.

Så nei, jeg tror nok ikke at det alene er grunn til å tro at Rajas klør må klippes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hører klørne til vår godt selv når de er nyklippet. Har til nå vært til dyrlegen for å få gjort klippen fordi han har hatt fobi mot dette. Så selv da vi fikk klippet klørne på dopet og sovende hund - slik at dyrlegen fikk gjort skikkelig jobb - så klikket det forsatt i parketten. Dyrlegen forklarte at det var helt vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det vanlig at man hører klørene til en hund når den går på gulv/parkett? Hører hvertfall at klørene til Raja rører gulvet når hun går. Er litt redd for å klippe klørene hennes for langt inn slik at jeg kutter nerven (hun har jo helt svarte klør så jeg klarer ikke å se hvor den er).

Noen som har bilde på hvor langt inn på en klo man kan klippe (sånn ca.)?

Først til dere som hører klørne på parketten selv når de er nyklippet hos veterinæren - mulig dere har raser som har sånne klør, men man skal ikke høre belgerklør på parketten - da er de for lange........

OK - kloklippkurs på nett:

Regel 1

Man bør ha en god, skarp klotang, de røde eller blå med stopper på er totalt ubrukelig og bør kastes langt fandenivold. Om du ikke alt har - invester i en klotang som ligner mer en avbitertang. De koster nært ett parhundre kroner - men er verdt investeringen.

Regel 2

Når man så har en supergod klotang så klipper du millimeter for millimeter av kloen - og det gjør du til du har en helt sort flate med en tynn hvit bue på - da har du klippet langt nok.

Regel 3

Klipp i godt lys

Lykke til - jeg har klippet belgerklør i 14 år, og klippet hull en gang - så metoden er godt utprøvd og virker garantert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du i tillegg til Belgerpias tips er fryktelig usikker, så går det ann å bruke lommelykt på klørne. Hvis du lyser med en god lommelykt under kloa, så ser du (på 80%av sorte klør) hvor nerven går, merkdeg hvor den er og klipp. Huskyen min har bare sorte klør, og jeg har bare klippet henne for langt en gang...

Hun har forresten klørne sine så langt "framme" at de klikker i parketten. Aussien min sine klør klikker ikke i parketten når de er klippet. Når de begynner å klikke er de aaaalt for lange...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klørne må være klippet korte helt fra de er små, for når neglen får vokse, vokser også nerven. Willis kjøpte jeg jo som voksen, så hans klør kan jeg ikke klippe så korte at de ikke høres i parketten for da klipper jeg nerven. Mens Varja som er 7,5 måned gammel har langt igjen før klørne høres på parketten for henne har vi vært veldig nøye med hele tiden.

Men jeg lurer litt på dette med jakthunder og klør. For en del folk mener at de bør ha litt lengde på klørne for ekstra grep når de er ute og løper oppetter fjellsider og berg. Er det riktig eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldar`s klør hører man når han går over golvet (parkett golv), selv om di er nyklippet. Jeg er tydelig vant til lyden for da jeg leste spørsmålet måtte jeg få ham til å reise seg å gå et par skritt he,he...

Hmm.. da er det kanskje ikke raseavhengig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, men har lagt merke til at hugolille "skyter" ut klørne når han klatrer oppover bratte fjellskråninger. Nesten som en gigantisk katt som klatrer i ett tre...

Hehe, det gjør Mira også. Snedig å se på :D

Men tilbake til saken: Mira's klør høres også når hun går, selv om de er nyklipte. Har studert de litt nøye nå, og nerven går så langt frem at det er fysisk umulig å klippe så langt bak at klørne ikke berøre bakken. Med mindre jeg kapper nerven i to da.... :unsure: Vi er forsåvidt heldige da klørne til Mira er tofarget, den ene siden er lys og den andre mørk! Så det er bare å se på den lyse siden når vi klipper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel litt med poteform og tredeputer å gjøre også? F.eks. vil klørne på en hund med veldig flate poter/svake tredeputer lettere treffe gulvet? Nå har jeg stort sett bare klippet sheltieklør, men på de fleste jeg har klippet er tuppen utenfor der nerven ligger hul under, dessuten hører man at det er helt tørt der man klipper. Klipp bittelitt av gangen, når det ikke knaser lenger har man klippet nok. Blir hunden utålmodig, ta én av gangen og ta pause i mellom. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raja sine klør har jeg alltid hørt når hun går på gulv, men har har aldri tenkt på om det kunne være galt før nå. Så det kan vel hende at nervene har vokst seg så langt at hun aldri kan få korte nok klør igjen, til at de ikke lager lyd? Eller kan det "fikses" ved at jeg klipper de 1-2 ganger i uken en stund men veldig lite om gangen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raja sine klør har jeg alltid hørt når hun går på gulv, men har har aldri tenkt på om det kunne være galt før nå. Så det kan vel hende at nervene har vokst seg så langt at hun aldri kan få korte nok klør igjen, til at de ikke lager lyd? Eller kan det "fikses" ved at jeg klipper de 1-2 ganger i uken en stund men veldig lite om gangen?

En veterinær fortalte meg (men av den grunn behøver det ikke å bety at vi skal ta det for "god fisk"), at hvis nervene hadde vokst "for langt", så var det bare til å aktivt klippe klørne i en lang periode-for da ville nerven trekke seg tilbake igjen. Om dette er fullstendig riktig aner jeg ikke. Til det vet jeg altfor lite om den "biologiske" delen av dette :) MEN, uansett, så er det jo klart en grensen for hvor langt nerven i så tilfelle trekker seg tilbake. Alle hunder er jo forskjellige (uansett om man tror det er rasetypisk hvorvidt de "klamprer" på parketten :D), så noen vil nok ha lengre nerve enn andre.

Når det gjelder det en eller annen nevnte her oppe, så er det klart at hvorvidt man hører det har nok definitivt også noe med formen på poten forøvrig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde man ha en fil beregnet til hunder da, eller kan man bare bruke en vanlig?

Ved filing av negler vil, såvidt jeg forstått, nervene trekke seg bakover. De som er frelst på filing sier jo at med denne metoden kan alle få dobermannklør, dvs, at de ikke klikker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører Loke sine... Han går litt rart bak så de klørne er veldig nedslipte samtidig som han klikker i parketten med den ene kloa.. Han hadde noe issues når det kom til å klippe klør når han kom og det har vi tatt oss god tid med (den hold fast og klipp i vei teknikken jeg vanligvis sverger til fungerte utrolig dårlig på Loke gitt) så jeg klipper bare litt og litt så de har enda ikke blitt så korte som jeg skulle ønske de var. Jeg hadde planer om å klippe han helt ned når han var dopet nå sist men det gikk fullstendig i glemmeboka :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster en slik dremmel da?

Edit: Og hvordan ser man at man har klippet helt inntil nerven? Forstod ikke de bildene på den siden helt.

http://homepages.udayton.edu/~merensjp/dob...mel/dremel.html

Anbefales :huh: Det er riktig at nervene/blodåren trekker seg gradvis oppover dersom du forkorter ofte HELT inntil den så den nesten blir eksponert, men med Dremel da uten smerte, blodsøl, narkose eller hjertet i halsen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...