Gå til innhold
Hundesonen.no

For lange klør?


Gronnis

Recommended Posts

Er det vanlig at man hører klørene til en hund når den går på gulv/parkett? Hører hvertfall at klørene til Raja rører gulvet når hun går. Er litt redd for å klippe klørene hennes for langt inn slik at jeg kutter nerven (hun har jo helt svarte klør så jeg klarer ikke å se hvor den er).

Noen som har bilde på hvor langt inn på en klo man kan klippe (sånn ca.)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundenes klør er ganske så forskjellige fra hund til hund. Noen vil man ikke høre over en parkett, mens andre vil alltid høres.

Så nei, jeg tror nok ikke at det alene er grunn til å tro at Rajas klør må klippes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hører klørne til vår godt selv når de er nyklippet. Har til nå vært til dyrlegen for å få gjort klippen fordi han har hatt fobi mot dette. Så selv da vi fikk klippet klørne på dopet og sovende hund - slik at dyrlegen fikk gjort skikkelig jobb - så klikket det forsatt i parketten. Dyrlegen forklarte at det var helt vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det vanlig at man hører klørene til en hund når den går på gulv/parkett? Hører hvertfall at klørene til Raja rører gulvet når hun går. Er litt redd for å klippe klørene hennes for langt inn slik at jeg kutter nerven (hun har jo helt svarte klør så jeg klarer ikke å se hvor den er).

Noen som har bilde på hvor langt inn på en klo man kan klippe (sånn ca.)?

Først til dere som hører klørne på parketten selv når de er nyklippet hos veterinæren - mulig dere har raser som har sånne klør, men man skal ikke høre belgerklør på parketten - da er de for lange........

OK - kloklippkurs på nett:

Regel 1

Man bør ha en god, skarp klotang, de røde eller blå med stopper på er totalt ubrukelig og bør kastes langt fandenivold. Om du ikke alt har - invester i en klotang som ligner mer en avbitertang. De koster nært ett parhundre kroner - men er verdt investeringen.

Regel 2

Når man så har en supergod klotang så klipper du millimeter for millimeter av kloen - og det gjør du til du har en helt sort flate med en tynn hvit bue på - da har du klippet langt nok.

Regel 3

Klipp i godt lys

Lykke til - jeg har klippet belgerklør i 14 år, og klippet hull en gang - så metoden er godt utprøvd og virker garantert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du i tillegg til Belgerpias tips er fryktelig usikker, så går det ann å bruke lommelykt på klørne. Hvis du lyser med en god lommelykt under kloa, så ser du (på 80%av sorte klør) hvor nerven går, merkdeg hvor den er og klipp. Huskyen min har bare sorte klør, og jeg har bare klippet henne for langt en gang...

Hun har forresten klørne sine så langt "framme" at de klikker i parketten. Aussien min sine klør klikker ikke i parketten når de er klippet. Når de begynner å klikke er de aaaalt for lange...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klørne må være klippet korte helt fra de er små, for når neglen får vokse, vokser også nerven. Willis kjøpte jeg jo som voksen, så hans klør kan jeg ikke klippe så korte at de ikke høres i parketten for da klipper jeg nerven. Mens Varja som er 7,5 måned gammel har langt igjen før klørne høres på parketten for henne har vi vært veldig nøye med hele tiden.

Men jeg lurer litt på dette med jakthunder og klør. For en del folk mener at de bør ha litt lengde på klørne for ekstra grep når de er ute og løper oppetter fjellsider og berg. Er det riktig eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldar`s klør hører man når han går over golvet (parkett golv), selv om di er nyklippet. Jeg er tydelig vant til lyden for da jeg leste spørsmålet måtte jeg få ham til å reise seg å gå et par skritt he,he...

Hmm.. da er det kanskje ikke raseavhengig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke, men har lagt merke til at hugolille "skyter" ut klørne når han klatrer oppover bratte fjellskråninger. Nesten som en gigantisk katt som klatrer i ett tre...

Hehe, det gjør Mira også. Snedig å se på :D

Men tilbake til saken: Mira's klør høres også når hun går, selv om de er nyklipte. Har studert de litt nøye nå, og nerven går så langt frem at det er fysisk umulig å klippe så langt bak at klørne ikke berøre bakken. Med mindre jeg kapper nerven i to da.... :unsure: Vi er forsåvidt heldige da klørne til Mira er tofarget, den ene siden er lys og den andre mørk! Så det er bare å se på den lyse siden når vi klipper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel litt med poteform og tredeputer å gjøre også? F.eks. vil klørne på en hund med veldig flate poter/svake tredeputer lettere treffe gulvet? Nå har jeg stort sett bare klippet sheltieklør, men på de fleste jeg har klippet er tuppen utenfor der nerven ligger hul under, dessuten hører man at det er helt tørt der man klipper. Klipp bittelitt av gangen, når det ikke knaser lenger har man klippet nok. Blir hunden utålmodig, ta én av gangen og ta pause i mellom. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raja sine klør har jeg alltid hørt når hun går på gulv, men har har aldri tenkt på om det kunne være galt før nå. Så det kan vel hende at nervene har vokst seg så langt at hun aldri kan få korte nok klør igjen, til at de ikke lager lyd? Eller kan det "fikses" ved at jeg klipper de 1-2 ganger i uken en stund men veldig lite om gangen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raja sine klør har jeg alltid hørt når hun går på gulv, men har har aldri tenkt på om det kunne være galt før nå. Så det kan vel hende at nervene har vokst seg så langt at hun aldri kan få korte nok klør igjen, til at de ikke lager lyd? Eller kan det "fikses" ved at jeg klipper de 1-2 ganger i uken en stund men veldig lite om gangen?

En veterinær fortalte meg (men av den grunn behøver det ikke å bety at vi skal ta det for "god fisk"), at hvis nervene hadde vokst "for langt", så var det bare til å aktivt klippe klørne i en lang periode-for da ville nerven trekke seg tilbake igjen. Om dette er fullstendig riktig aner jeg ikke. Til det vet jeg altfor lite om den "biologiske" delen av dette :) MEN, uansett, så er det jo klart en grensen for hvor langt nerven i så tilfelle trekker seg tilbake. Alle hunder er jo forskjellige (uansett om man tror det er rasetypisk hvorvidt de "klamprer" på parketten :D), så noen vil nok ha lengre nerve enn andre.

Når det gjelder det en eller annen nevnte her oppe, så er det klart at hvorvidt man hører det har nok definitivt også noe med formen på poten forøvrig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde man ha en fil beregnet til hunder da, eller kan man bare bruke en vanlig?

Ved filing av negler vil, såvidt jeg forstått, nervene trekke seg bakover. De som er frelst på filing sier jo at med denne metoden kan alle få dobermannklør, dvs, at de ikke klikker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører Loke sine... Han går litt rart bak så de klørne er veldig nedslipte samtidig som han klikker i parketten med den ene kloa.. Han hadde noe issues når det kom til å klippe klør når han kom og det har vi tatt oss god tid med (den hold fast og klipp i vei teknikken jeg vanligvis sverger til fungerte utrolig dårlig på Loke gitt) så jeg klipper bare litt og litt så de har enda ikke blitt så korte som jeg skulle ønske de var. Jeg hadde planer om å klippe han helt ned når han var dopet nå sist men det gikk fullstendig i glemmeboka :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster en slik dremmel da?

Edit: Og hvordan ser man at man har klippet helt inntil nerven? Forstod ikke de bildene på den siden helt.

http://homepages.udayton.edu/~merensjp/dob...mel/dremel.html

Anbefales :huh: Det er riktig at nervene/blodåren trekker seg gradvis oppover dersom du forkorter ofte HELT inntil den så den nesten blir eksponert, men med Dremel da uten smerte, blodsøl, narkose eller hjertet i halsen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...