Gå til innhold
Hundesonen.no

Gire opp en hund?


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

Donny er lite entusiastisk når vi trener lydighet.

dt jeg lurer på er om noen har noen tips? vi trener både med og uten klikker

en ting jeg lurte på om kan funke er at hvis jeg bruker klikker, og klikker så kaster ballen(som han elsker)

og forsetter med det, og etterhvert så vil kanskje han forbinde klikket med ballen, og deretter lure inn en godbit innimellom. kan dette funke?

Skrevet

Du kan være "agilitymessig" ;) Belønning med ball/drakamp, noe han synes er morsomt er jo ikke noe problem (klikker betyr jo ikke at du bare skal belønne med godbiter). Vær entusiastisk selv, sprett litt, vær kjapp i bevegelsene mellom øvelsen og ikke stå og vase i en evighet mens hunden kjeder seg... Jeg har plutselig lært at lydighet kan være fartsfylt (utenat det trenger å gå utover presisjonen), så hvis du er det selv, så blir ofte hunden det også;)

Litt "daffe" hunder synes ofte at lydighet blir kjedelig hvis eier er litt daff og kjedelig... Det funket i hvertfall for min motivasjon, og dermed hjalp det på bikkja sin også;)

Edit: det med belønning.. Varier belønningen slik at det ikke blir kjedelig.. Og godbiter kan jo serveres på utallige mange måter ;)

Skrevet

Fullstenig enig med Mailin..Kast ball, ha drakamp, hopp rundt og vær "gal" så våkner hunden og.. de er ingen motsetning i å klikkertrene og å belønne med lek;)

Skrevet

Fullstenig enig med Mailin..Kast ball, ha drakamp, hopp rundt og vær "gal" så våkner hunden og.. de er ingen motsetning i å klikkertrene og å belønne med lek;)

Jeg bruker ikke annet en leke. men det hjelper ikke... han er like daff... helt til vi er ferdig med øvelsen, da vet han at leka kommer...

Godbiter vil han egentli ikke ha.

i lineføring så nekter han å se på meg. han lukter ikke eller noe bare ser rett fram eller til siden

Skrevet

Jeg bruker ikke annet en leke. men det hjelper ikke... han er like daff... helt til vi er ferdig med øvelsen, da vet han at leka kommer...

Godbiter vil han egentli ikke ha.

i lineføring så nekter han å se på meg. han lukter ikke eller noe bare ser rett fram eller til siden

Hm.. ;) Kan ikke være at han føler du presser han på noe vis da? Noen hunder er veldig vare når de går fot og blir litt sånn trykkt ned. Spesiellt border collies har jeg inntrykk av.. Har egentlig ingen aning jeg utenom det. Antar du har prøvd å kjørte korte intense økter, leke "du får deg ikke inn riktig posisjon" leken og alt det der... ekstern belønning? kanskje det får han til å jobbe mer intenst hos deg?Det er det som funker best på Loke.. Helt ærlig har jeg aldri selv hatt det problemet (men "alle" andre problemer...), så da blir jeg litt usikker når du faktisk bruker lek ;)

Skrevet

Hm...dette lyder mistenkelig mye om det jeg sliter med i apporten... Den øvelsen var en gang greit på plass, etter en del møye. Hun er ingen lyst-apportør fra naturens side, så jeg har terpet mye på del-momenter til de omsider satt ganske greit. Hun var aldri særlig entusiastisk under treningen på del-momentene (grip, hold, slipp osv), til tross for positiv (eller forsøk på sådan) innlæring hele veien, men vi fikk da på plass momentene i grove trekk. Først da jeg valgte å sette sammen hele øvelsen (litt for tidlig) kom lysten og den rette innstillingen. Hun hadde fin fart, men var litt for laus i klypa og i det hele tatt litt slurvete i utførelse. Så fikk jeg det for meg å starte på helt på nytt igjen og finpusse detaljer (man gir seg ikke før det er perfekt, må vite), men da falt hele øvelsen fullstendig sammen... Har siden ikke fått henne til å løpe etter apporbukken med samme entusiasme som før ;) Kan ikke sette fingeren på hva det var som gikk galt., men hun er tydelig trykket i treningssituasjonen. Hun mistet apporten på tærne en gang, men jeg tror utfalet i grunnen bare var siste dråpen før begeret rant over. Tror hele situasjonen, det bildet av øvelsen som hunden lagrer i hodet sitt i løpet av treningen, har fått en negativ undertone (til tross for at jeg bar har trent med klikker og belønning ;) ), og jeg har innsett at jeg må starte på nytt med en helt annen innfallsvinkel.

Apportbukken er lagt på hylla, og skal få ligge der en god stund til. Prøver å oppildne all form for tilfeldig plukking/holding av helt andre gjenstander i helt andre settinger, og med fokus på helt andre ting enn hva jeg gjorde tidligere. Når vi er kommet dithen at vi kan (les: når jeg er motivert) til å trene med apportbukk igjen, skal hun få en ny bukk med helt annet utseende. Denne skal jeg introdusere med brask&bram i et øyeblikk hvor hun er litt på tuppa (les:treningskåt så det holder). Om nødvendig skal jeg understimulere henne på aktivitet en dag eller to for å få henne i riktig modus. Det heter seg at synet av apportbukken skal utløse et visst stress i hunden, og da må den introduseres når hunden er på riktig mentalt plan.

Det ble mye om meg og min apporttrening dette her ;) Det jeg prøver å formidle, er at det kan være sunt for øvelsen å innse at det man holder på med faktisk er med på å bryte ned istedet for å bygge opp... Ta litt pause, gi seg tid til å se på tingene med nye øyne osv, kan være vel så bra som å stadig terpe og :wallbash:

;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...