Gå til innhold
Hundesonen.no

Lærere, vikarer og sånt


vipsen

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan ser du på lærerne på skolen? Vikarer og sånt, er de bare noen store duster som finner på kjedelige oppgaver og forteller om håpløst lite spennende emner, eller er de der for å gjøre en jobb for at nettopp du skal få kunnskap innen diverse saker og ting du trenger senere? Fortjener læreren at man gjør undervisningen enkel for dem eller bør de 'ha disiplin nok' så alle sitter stille og er rolig? Hvems oppgave mener du det er?

Snust litt på læreryrke, men må si jeg får bakoversveis av ting man hører, hehe.

Skrevet

Hvis du har tenkt den retningen tror jeg at jeg ville valgt videregående i hvertfall.

Ungdomsskole elever er noen drittunger ^^,

Vikarer er som regel bare duster, innimellom noen greie da..

Men sånn som vare 2 klassestyrere er dritgreie N&M læreren også. Så har vi rektor i matte! HAN SUGER SÅ *#@""! at det er ikke mulig. Han kan IKKE undervise så man skjønner noe. Og er itillegg dødsur! Åsså har han en stinkende ånde du lukter på 2m avstand! Sånn helt serriøst! ;);)

Skrevet

Så lenge læreren respekterer meg så respekterer jeg læreren, gjennsidig respekt. Har hatt lærere som ikke har respektert meg, og enkelte av de har jeg(og noen andre) gått inn for å gjøre det vanskelig for. En lærer jeg hadde på barneskolen var dust, det var første og siste dagen han var på den skolen, hele klassen gikk imot han og mer så vi ikke til han.

Men en lærer bør kunne lytte til elevene sine, ta til seg saklig kritikk, prøve å rette på det og tilpasse undervisningen og gjøre skolearbeiden intressant i den grad det er mulig. Når elevene kommer på videregående skole så bør man kunne forvente at de er voksen nok til å ta ansvar for egen læring, ikke at læreren må ta ansvar for den. Man er jo tross alt på skolen for å lære, så hvorfor sette seg mot en som vil hjelpe deg med akkurat det?

Skrevet

Jeg gir iallefall lærere og vikarer en sjanse.

Men noen er bare håpløse og VIL virkelig ikke komme overens med elevene what so ever..

Men jeg har aldri hatt så mange rare lærere som på VGS. Vi har lærere som har forbud på å ta jenter med ut på gangen alene for han lå med en 3.klassing en gang på en RUSSEfest (han er sikkert godt over 60 år, og eneste grunnen til at hun jenta lå med ham var for å få ham dømt i retten og sparka) men siden hun var over 18 så fikk de ham verken dømt eller sparka, han fikk bare forbud mot å ha jenter alene på gangen for å snakke med dem (noe han gjør HELE tiden! ;) )

Vi har en lærer som holder blikket på brystene til jentene HELE tiden og PRØVER ikke å skjule det engang. Jeg har hatt samtaler med ham en del ganger og han har blikket festet på puppene mine HELE tiden. Dette gjør han med alle jentene!

En lærer er TOTALT gått ut på dato, og når han har undervisning så "faller" han ut og plutselig står og kiker ut vinduet i et minutt eller to før undervisningen fortsetter......

vi har mange lærere som ikke kan lære fra seg i det HELE tatt

en lærer som ser ut som om hun ikke har hals og er så skjenert at hun aldri skulle vært på en skole i det hele tatt.

osvosv jeg kunne fortsatt i det uendelige...

Skrevet

Hihi, hvis du vil ha et best mulig forhold til elevene bør du starte med 1-4 klassinger i barneskolen. Da er lærere en slags tredje forelder, og voksne har mer respekt. Jeg respekterer lærere så lenge de har respekt for elevene, men jeg ser mange eksempler på at det er mye som skal til for at en lærer skal bli likt. SPESIELT i ungdomsskolen, har lærerene det vanskelig...

Skrevet

Selv er jeg nyutdannet som lærer, og har nå stilling som klasseforstander for en herlig gjeng med 6-åringer:)

Jeg trives utrolig godt med min arbeidsplass, og føler at jeg bidrar til noe veldig viktig. Samtidig er ungene virkelig noen herlige personligheter alle som en, og jeg føler meg priviligert som får lov til å følge dem. Læreryrket er et av de mest krevende og utmattende, men også et av de mest givende yrkene slik jeg ser det. Men du må være villig til å "gi av deg selv".

Jeg tror måten en lærer blir oppfattet av sine elever på i stor grad blir reflektert fra den måten læreren selv ser på sine elever. Trives læreren i jobben sin, brenner for faget, og liker omgangen med elevne, ja da smitter dette engasjementet høyt sannsynlig over på elevene også.

Men det er langt fra alle som passer inn i dette yrket. Liker du omgang med mennesker/barn, er god til å formidle din kunnskap, er trygg i store forsamlinger og beholder fatningen i konflikter, så kan læreryrket absolutt være noe for deg. Det er et spennende studium, og et givende yrke.

Lykke til!

Skrevet

Jeg holder på å utdanne meg til lærer nå, riktignok lærer i kunst og håndverk, men det er ett utrolig morsomt studium. nå skal vi ut i ungdomsskolepraksis, og gruer meg litt ja, men tror nok det skal gå fint.

Bestemte meg for lærer etter å ha jobbet som ridelærer en stund, og det ga så mye glede å se fremgang og økt mestringsfølelse hos elevene mine. Nå har jeg snust på å ta master i spesialpedagogikk, så vet ikke hvor mange klasserom jeg vil få se, men uansett er det en morsom utdanning, og jeg tror det er en morsom jobb. Slitsom, ja, men de fleste morsomme jobber er vel verdt litt slit?

Skrevet

Jeg kommer nok kanskje også til å vurdere læreryrke etterhvert.

Jobber som tilkallingsvikar i barnehagen, barneskolen og SFO her på Støren, og trives utrolig godt inne i klassene på skolen, og det å jobbe med unger ;)

Hvordan jeg ser på lærere og vikarer, hmm.. Når jeg selv gikk skole, så hadde det veldig mye å si hvordan førsteintrykket var, hvilket rykte den læreren hadde fra før, og hvordan det sto til med respekten lærer/elev. Jeg må si at jeg er en person som fort kan legge meg opp en mening om et menneske. Merker fort om jeg liker den personen eller ikke, og viser vel det deretter også.

Men jeg har ikke spesielt dårlig erfaring med vikarer. Husker at noen var knalltøffe folk, å mye kulere å ha f.eks Norsk med vikaren enn med den egentlige faglærereren.

Skrevet

Skulle jeg satset på læreryrket hadde jeg helt klart valgt videregående. Vgs-elever kan å oppføre seg, de kan å vise respekt nok til å være stille og de er generelt sett langt mer interessert i å lære enn elever på ungdomsskolen. Selvsagt varierer det fra skole til skole og linje til linje - men på skolen min er det helt klart sånn, i forhold til hvordan det var på ungdomsskolen.

På ungdomsskolen hadde vi en vikar som jeg tror vi hadde bortimot alle fag en eller annen gang (engelsk, en måned i matte, gym, norsk, samfunnsfag, heimkunnskap og de som hadde fransk og tysk hadde ham i det også). Slike vikarer er det svæært lav kvalitet på, og han kunne ikke det som stod i bøkene engang. Vi hadde mattetentamen etter å ha hatt ham i en måned hvor han skulle lære oss algebra, og det var nesten ingen som fikk en eneste algebraoppgave rett. Vi hadde ingen respekt for ham osv. Heller ikke en-timersvikarer hadde vi respekt for på ungdomsskolen, tvert imot.

Nå på videregående har vi bare hatt vikar i en dobbeltime, men da satt hele klassen musestille og regnet matteoppgaver. Litt forandring, med andre ord.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...