Gå til innhold
Hundesonen.no

Lærere, vikarer og sånt


vipsen

Recommended Posts

Hvordan ser du på lærerne på skolen? Vikarer og sånt, er de bare noen store duster som finner på kjedelige oppgaver og forteller om håpløst lite spennende emner, eller er de der for å gjøre en jobb for at nettopp du skal få kunnskap innen diverse saker og ting du trenger senere? Fortjener læreren at man gjør undervisningen enkel for dem eller bør de 'ha disiplin nok' så alle sitter stille og er rolig? Hvems oppgave mener du det er?

Snust litt på læreryrke, men må si jeg får bakoversveis av ting man hører, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har tenkt den retningen tror jeg at jeg ville valgt videregående i hvertfall.

Ungdomsskole elever er noen drittunger ^^,

Vikarer er som regel bare duster, innimellom noen greie da..

Men sånn som vare 2 klassestyrere er dritgreie N&M læreren også. Så har vi rektor i matte! HAN SUGER SÅ *#@""! at det er ikke mulig. Han kan IKKE undervise så man skjønner noe. Og er itillegg dødsur! Åsså har han en stinkende ånde du lukter på 2m avstand! Sånn helt serriøst! ;);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge læreren respekterer meg så respekterer jeg læreren, gjennsidig respekt. Har hatt lærere som ikke har respektert meg, og enkelte av de har jeg(og noen andre) gått inn for å gjøre det vanskelig for. En lærer jeg hadde på barneskolen var dust, det var første og siste dagen han var på den skolen, hele klassen gikk imot han og mer så vi ikke til han.

Men en lærer bør kunne lytte til elevene sine, ta til seg saklig kritikk, prøve å rette på det og tilpasse undervisningen og gjøre skolearbeiden intressant i den grad det er mulig. Når elevene kommer på videregående skole så bør man kunne forvente at de er voksen nok til å ta ansvar for egen læring, ikke at læreren må ta ansvar for den. Man er jo tross alt på skolen for å lære, så hvorfor sette seg mot en som vil hjelpe deg med akkurat det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir iallefall lærere og vikarer en sjanse.

Men noen er bare håpløse og VIL virkelig ikke komme overens med elevene what so ever..

Men jeg har aldri hatt så mange rare lærere som på VGS. Vi har lærere som har forbud på å ta jenter med ut på gangen alene for han lå med en 3.klassing en gang på en RUSSEfest (han er sikkert godt over 60 år, og eneste grunnen til at hun jenta lå med ham var for å få ham dømt i retten og sparka) men siden hun var over 18 så fikk de ham verken dømt eller sparka, han fikk bare forbud mot å ha jenter alene på gangen for å snakke med dem (noe han gjør HELE tiden! ;) )

Vi har en lærer som holder blikket på brystene til jentene HELE tiden og PRØVER ikke å skjule det engang. Jeg har hatt samtaler med ham en del ganger og han har blikket festet på puppene mine HELE tiden. Dette gjør han med alle jentene!

En lærer er TOTALT gått ut på dato, og når han har undervisning så "faller" han ut og plutselig står og kiker ut vinduet i et minutt eller to før undervisningen fortsetter......

vi har mange lærere som ikke kan lære fra seg i det HELE tatt

en lærer som ser ut som om hun ikke har hals og er så skjenert at hun aldri skulle vært på en skole i det hele tatt.

osvosv jeg kunne fortsatt i det uendelige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, hvis du vil ha et best mulig forhold til elevene bør du starte med 1-4 klassinger i barneskolen. Da er lærere en slags tredje forelder, og voksne har mer respekt. Jeg respekterer lærere så lenge de har respekt for elevene, men jeg ser mange eksempler på at det er mye som skal til for at en lærer skal bli likt. SPESIELT i ungdomsskolen, har lærerene det vanskelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv er jeg nyutdannet som lærer, og har nå stilling som klasseforstander for en herlig gjeng med 6-åringer:)

Jeg trives utrolig godt med min arbeidsplass, og føler at jeg bidrar til noe veldig viktig. Samtidig er ungene virkelig noen herlige personligheter alle som en, og jeg føler meg priviligert som får lov til å følge dem. Læreryrket er et av de mest krevende og utmattende, men også et av de mest givende yrkene slik jeg ser det. Men du må være villig til å "gi av deg selv".

Jeg tror måten en lærer blir oppfattet av sine elever på i stor grad blir reflektert fra den måten læreren selv ser på sine elever. Trives læreren i jobben sin, brenner for faget, og liker omgangen med elevne, ja da smitter dette engasjementet høyt sannsynlig over på elevene også.

Men det er langt fra alle som passer inn i dette yrket. Liker du omgang med mennesker/barn, er god til å formidle din kunnskap, er trygg i store forsamlinger og beholder fatningen i konflikter, så kan læreryrket absolutt være noe for deg. Det er et spennende studium, og et givende yrke.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder på å utdanne meg til lærer nå, riktignok lærer i kunst og håndverk, men det er ett utrolig morsomt studium. nå skal vi ut i ungdomsskolepraksis, og gruer meg litt ja, men tror nok det skal gå fint.

Bestemte meg for lærer etter å ha jobbet som ridelærer en stund, og det ga så mye glede å se fremgang og økt mestringsfølelse hos elevene mine. Nå har jeg snust på å ta master i spesialpedagogikk, så vet ikke hvor mange klasserom jeg vil få se, men uansett er det en morsom utdanning, og jeg tror det er en morsom jobb. Slitsom, ja, men de fleste morsomme jobber er vel verdt litt slit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok kanskje også til å vurdere læreryrke etterhvert.

Jobber som tilkallingsvikar i barnehagen, barneskolen og SFO her på Støren, og trives utrolig godt inne i klassene på skolen, og det å jobbe med unger ;)

Hvordan jeg ser på lærere og vikarer, hmm.. Når jeg selv gikk skole, så hadde det veldig mye å si hvordan førsteintrykket var, hvilket rykte den læreren hadde fra før, og hvordan det sto til med respekten lærer/elev. Jeg må si at jeg er en person som fort kan legge meg opp en mening om et menneske. Merker fort om jeg liker den personen eller ikke, og viser vel det deretter også.

Men jeg har ikke spesielt dårlig erfaring med vikarer. Husker at noen var knalltøffe folk, å mye kulere å ha f.eks Norsk med vikaren enn med den egentlige faglærereren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg satset på læreryrket hadde jeg helt klart valgt videregående. Vgs-elever kan å oppføre seg, de kan å vise respekt nok til å være stille og de er generelt sett langt mer interessert i å lære enn elever på ungdomsskolen. Selvsagt varierer det fra skole til skole og linje til linje - men på skolen min er det helt klart sånn, i forhold til hvordan det var på ungdomsskolen.

På ungdomsskolen hadde vi en vikar som jeg tror vi hadde bortimot alle fag en eller annen gang (engelsk, en måned i matte, gym, norsk, samfunnsfag, heimkunnskap og de som hadde fransk og tysk hadde ham i det også). Slike vikarer er det svæært lav kvalitet på, og han kunne ikke det som stod i bøkene engang. Vi hadde mattetentamen etter å ha hatt ham i en måned hvor han skulle lære oss algebra, og det var nesten ingen som fikk en eneste algebraoppgave rett. Vi hadde ingen respekt for ham osv. Heller ikke en-timersvikarer hadde vi respekt for på ungdomsskolen, tvert imot.

Nå på videregående har vi bare hatt vikar i en dobbeltime, men da satt hele klassen musestille og regnet matteoppgaver. Litt forandring, med andre ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...