Gå til innhold
Hundesonen.no

Lærere, vikarer og sånt


vipsen

Recommended Posts

Hvordan ser du på lærerne på skolen? Vikarer og sånt, er de bare noen store duster som finner på kjedelige oppgaver og forteller om håpløst lite spennende emner, eller er de der for å gjøre en jobb for at nettopp du skal få kunnskap innen diverse saker og ting du trenger senere? Fortjener læreren at man gjør undervisningen enkel for dem eller bør de 'ha disiplin nok' så alle sitter stille og er rolig? Hvems oppgave mener du det er?

Snust litt på læreryrke, men må si jeg får bakoversveis av ting man hører, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har tenkt den retningen tror jeg at jeg ville valgt videregående i hvertfall.

Ungdomsskole elever er noen drittunger ^^,

Vikarer er som regel bare duster, innimellom noen greie da..

Men sånn som vare 2 klassestyrere er dritgreie N&M læreren også. Så har vi rektor i matte! HAN SUGER SÅ *#@""! at det er ikke mulig. Han kan IKKE undervise så man skjønner noe. Og er itillegg dødsur! Åsså har han en stinkende ånde du lukter på 2m avstand! Sånn helt serriøst! ;);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge læreren respekterer meg så respekterer jeg læreren, gjennsidig respekt. Har hatt lærere som ikke har respektert meg, og enkelte av de har jeg(og noen andre) gått inn for å gjøre det vanskelig for. En lærer jeg hadde på barneskolen var dust, det var første og siste dagen han var på den skolen, hele klassen gikk imot han og mer så vi ikke til han.

Men en lærer bør kunne lytte til elevene sine, ta til seg saklig kritikk, prøve å rette på det og tilpasse undervisningen og gjøre skolearbeiden intressant i den grad det er mulig. Når elevene kommer på videregående skole så bør man kunne forvente at de er voksen nok til å ta ansvar for egen læring, ikke at læreren må ta ansvar for den. Man er jo tross alt på skolen for å lære, så hvorfor sette seg mot en som vil hjelpe deg med akkurat det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir iallefall lærere og vikarer en sjanse.

Men noen er bare håpløse og VIL virkelig ikke komme overens med elevene what so ever..

Men jeg har aldri hatt så mange rare lærere som på VGS. Vi har lærere som har forbud på å ta jenter med ut på gangen alene for han lå med en 3.klassing en gang på en RUSSEfest (han er sikkert godt over 60 år, og eneste grunnen til at hun jenta lå med ham var for å få ham dømt i retten og sparka) men siden hun var over 18 så fikk de ham verken dømt eller sparka, han fikk bare forbud mot å ha jenter alene på gangen for å snakke med dem (noe han gjør HELE tiden! ;) )

Vi har en lærer som holder blikket på brystene til jentene HELE tiden og PRØVER ikke å skjule det engang. Jeg har hatt samtaler med ham en del ganger og han har blikket festet på puppene mine HELE tiden. Dette gjør han med alle jentene!

En lærer er TOTALT gått ut på dato, og når han har undervisning så "faller" han ut og plutselig står og kiker ut vinduet i et minutt eller to før undervisningen fortsetter......

vi har mange lærere som ikke kan lære fra seg i det HELE tatt

en lærer som ser ut som om hun ikke har hals og er så skjenert at hun aldri skulle vært på en skole i det hele tatt.

osvosv jeg kunne fortsatt i det uendelige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, hvis du vil ha et best mulig forhold til elevene bør du starte med 1-4 klassinger i barneskolen. Da er lærere en slags tredje forelder, og voksne har mer respekt. Jeg respekterer lærere så lenge de har respekt for elevene, men jeg ser mange eksempler på at det er mye som skal til for at en lærer skal bli likt. SPESIELT i ungdomsskolen, har lærerene det vanskelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv er jeg nyutdannet som lærer, og har nå stilling som klasseforstander for en herlig gjeng med 6-åringer:)

Jeg trives utrolig godt med min arbeidsplass, og føler at jeg bidrar til noe veldig viktig. Samtidig er ungene virkelig noen herlige personligheter alle som en, og jeg føler meg priviligert som får lov til å følge dem. Læreryrket er et av de mest krevende og utmattende, men også et av de mest givende yrkene slik jeg ser det. Men du må være villig til å "gi av deg selv".

Jeg tror måten en lærer blir oppfattet av sine elever på i stor grad blir reflektert fra den måten læreren selv ser på sine elever. Trives læreren i jobben sin, brenner for faget, og liker omgangen med elevne, ja da smitter dette engasjementet høyt sannsynlig over på elevene også.

Men det er langt fra alle som passer inn i dette yrket. Liker du omgang med mennesker/barn, er god til å formidle din kunnskap, er trygg i store forsamlinger og beholder fatningen i konflikter, så kan læreryrket absolutt være noe for deg. Det er et spennende studium, og et givende yrke.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder på å utdanne meg til lærer nå, riktignok lærer i kunst og håndverk, men det er ett utrolig morsomt studium. nå skal vi ut i ungdomsskolepraksis, og gruer meg litt ja, men tror nok det skal gå fint.

Bestemte meg for lærer etter å ha jobbet som ridelærer en stund, og det ga så mye glede å se fremgang og økt mestringsfølelse hos elevene mine. Nå har jeg snust på å ta master i spesialpedagogikk, så vet ikke hvor mange klasserom jeg vil få se, men uansett er det en morsom utdanning, og jeg tror det er en morsom jobb. Slitsom, ja, men de fleste morsomme jobber er vel verdt litt slit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok kanskje også til å vurdere læreryrke etterhvert.

Jobber som tilkallingsvikar i barnehagen, barneskolen og SFO her på Støren, og trives utrolig godt inne i klassene på skolen, og det å jobbe med unger ;)

Hvordan jeg ser på lærere og vikarer, hmm.. Når jeg selv gikk skole, så hadde det veldig mye å si hvordan førsteintrykket var, hvilket rykte den læreren hadde fra før, og hvordan det sto til med respekten lærer/elev. Jeg må si at jeg er en person som fort kan legge meg opp en mening om et menneske. Merker fort om jeg liker den personen eller ikke, og viser vel det deretter også.

Men jeg har ikke spesielt dårlig erfaring med vikarer. Husker at noen var knalltøffe folk, å mye kulere å ha f.eks Norsk med vikaren enn med den egentlige faglærereren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg satset på læreryrket hadde jeg helt klart valgt videregående. Vgs-elever kan å oppføre seg, de kan å vise respekt nok til å være stille og de er generelt sett langt mer interessert i å lære enn elever på ungdomsskolen. Selvsagt varierer det fra skole til skole og linje til linje - men på skolen min er det helt klart sånn, i forhold til hvordan det var på ungdomsskolen.

På ungdomsskolen hadde vi en vikar som jeg tror vi hadde bortimot alle fag en eller annen gang (engelsk, en måned i matte, gym, norsk, samfunnsfag, heimkunnskap og de som hadde fransk og tysk hadde ham i det også). Slike vikarer er det svæært lav kvalitet på, og han kunne ikke det som stod i bøkene engang. Vi hadde mattetentamen etter å ha hatt ham i en måned hvor han skulle lære oss algebra, og det var nesten ingen som fikk en eneste algebraoppgave rett. Vi hadde ingen respekt for ham osv. Heller ikke en-timersvikarer hadde vi respekt for på ungdomsskolen, tvert imot.

Nå på videregående har vi bare hatt vikar i en dobbeltime, men da satt hele klassen musestille og regnet matteoppgaver. Litt forandring, med andre ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...