Gå til innhold
Hundesonen.no

Lærere, vikarer og sånt


vipsen

Recommended Posts

Hvordan ser du på lærerne på skolen? Vikarer og sånt, er de bare noen store duster som finner på kjedelige oppgaver og forteller om håpløst lite spennende emner, eller er de der for å gjøre en jobb for at nettopp du skal få kunnskap innen diverse saker og ting du trenger senere? Fortjener læreren at man gjør undervisningen enkel for dem eller bør de 'ha disiplin nok' så alle sitter stille og er rolig? Hvems oppgave mener du det er?

Snust litt på læreryrke, men må si jeg får bakoversveis av ting man hører, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har tenkt den retningen tror jeg at jeg ville valgt videregående i hvertfall.

Ungdomsskole elever er noen drittunger ^^,

Vikarer er som regel bare duster, innimellom noen greie da..

Men sånn som vare 2 klassestyrere er dritgreie N&M læreren også. Så har vi rektor i matte! HAN SUGER SÅ *#@""! at det er ikke mulig. Han kan IKKE undervise så man skjønner noe. Og er itillegg dødsur! Åsså har han en stinkende ånde du lukter på 2m avstand! Sånn helt serriøst! ;);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge læreren respekterer meg så respekterer jeg læreren, gjennsidig respekt. Har hatt lærere som ikke har respektert meg, og enkelte av de har jeg(og noen andre) gått inn for å gjøre det vanskelig for. En lærer jeg hadde på barneskolen var dust, det var første og siste dagen han var på den skolen, hele klassen gikk imot han og mer så vi ikke til han.

Men en lærer bør kunne lytte til elevene sine, ta til seg saklig kritikk, prøve å rette på det og tilpasse undervisningen og gjøre skolearbeiden intressant i den grad det er mulig. Når elevene kommer på videregående skole så bør man kunne forvente at de er voksen nok til å ta ansvar for egen læring, ikke at læreren må ta ansvar for den. Man er jo tross alt på skolen for å lære, så hvorfor sette seg mot en som vil hjelpe deg med akkurat det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir iallefall lærere og vikarer en sjanse.

Men noen er bare håpløse og VIL virkelig ikke komme overens med elevene what so ever..

Men jeg har aldri hatt så mange rare lærere som på VGS. Vi har lærere som har forbud på å ta jenter med ut på gangen alene for han lå med en 3.klassing en gang på en RUSSEfest (han er sikkert godt over 60 år, og eneste grunnen til at hun jenta lå med ham var for å få ham dømt i retten og sparka) men siden hun var over 18 så fikk de ham verken dømt eller sparka, han fikk bare forbud mot å ha jenter alene på gangen for å snakke med dem (noe han gjør HELE tiden! ;) )

Vi har en lærer som holder blikket på brystene til jentene HELE tiden og PRØVER ikke å skjule det engang. Jeg har hatt samtaler med ham en del ganger og han har blikket festet på puppene mine HELE tiden. Dette gjør han med alle jentene!

En lærer er TOTALT gått ut på dato, og når han har undervisning så "faller" han ut og plutselig står og kiker ut vinduet i et minutt eller to før undervisningen fortsetter......

vi har mange lærere som ikke kan lære fra seg i det HELE tatt

en lærer som ser ut som om hun ikke har hals og er så skjenert at hun aldri skulle vært på en skole i det hele tatt.

osvosv jeg kunne fortsatt i det uendelige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, hvis du vil ha et best mulig forhold til elevene bør du starte med 1-4 klassinger i barneskolen. Da er lærere en slags tredje forelder, og voksne har mer respekt. Jeg respekterer lærere så lenge de har respekt for elevene, men jeg ser mange eksempler på at det er mye som skal til for at en lærer skal bli likt. SPESIELT i ungdomsskolen, har lærerene det vanskelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv er jeg nyutdannet som lærer, og har nå stilling som klasseforstander for en herlig gjeng med 6-åringer:)

Jeg trives utrolig godt med min arbeidsplass, og føler at jeg bidrar til noe veldig viktig. Samtidig er ungene virkelig noen herlige personligheter alle som en, og jeg føler meg priviligert som får lov til å følge dem. Læreryrket er et av de mest krevende og utmattende, men også et av de mest givende yrkene slik jeg ser det. Men du må være villig til å "gi av deg selv".

Jeg tror måten en lærer blir oppfattet av sine elever på i stor grad blir reflektert fra den måten læreren selv ser på sine elever. Trives læreren i jobben sin, brenner for faget, og liker omgangen med elevne, ja da smitter dette engasjementet høyt sannsynlig over på elevene også.

Men det er langt fra alle som passer inn i dette yrket. Liker du omgang med mennesker/barn, er god til å formidle din kunnskap, er trygg i store forsamlinger og beholder fatningen i konflikter, så kan læreryrket absolutt være noe for deg. Det er et spennende studium, og et givende yrke.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder på å utdanne meg til lærer nå, riktignok lærer i kunst og håndverk, men det er ett utrolig morsomt studium. nå skal vi ut i ungdomsskolepraksis, og gruer meg litt ja, men tror nok det skal gå fint.

Bestemte meg for lærer etter å ha jobbet som ridelærer en stund, og det ga så mye glede å se fremgang og økt mestringsfølelse hos elevene mine. Nå har jeg snust på å ta master i spesialpedagogikk, så vet ikke hvor mange klasserom jeg vil få se, men uansett er det en morsom utdanning, og jeg tror det er en morsom jobb. Slitsom, ja, men de fleste morsomme jobber er vel verdt litt slit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok kanskje også til å vurdere læreryrke etterhvert.

Jobber som tilkallingsvikar i barnehagen, barneskolen og SFO her på Støren, og trives utrolig godt inne i klassene på skolen, og det å jobbe med unger ;)

Hvordan jeg ser på lærere og vikarer, hmm.. Når jeg selv gikk skole, så hadde det veldig mye å si hvordan førsteintrykket var, hvilket rykte den læreren hadde fra før, og hvordan det sto til med respekten lærer/elev. Jeg må si at jeg er en person som fort kan legge meg opp en mening om et menneske. Merker fort om jeg liker den personen eller ikke, og viser vel det deretter også.

Men jeg har ikke spesielt dårlig erfaring med vikarer. Husker at noen var knalltøffe folk, å mye kulere å ha f.eks Norsk med vikaren enn med den egentlige faglærereren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg satset på læreryrket hadde jeg helt klart valgt videregående. Vgs-elever kan å oppføre seg, de kan å vise respekt nok til å være stille og de er generelt sett langt mer interessert i å lære enn elever på ungdomsskolen. Selvsagt varierer det fra skole til skole og linje til linje - men på skolen min er det helt klart sånn, i forhold til hvordan det var på ungdomsskolen.

På ungdomsskolen hadde vi en vikar som jeg tror vi hadde bortimot alle fag en eller annen gang (engelsk, en måned i matte, gym, norsk, samfunnsfag, heimkunnskap og de som hadde fransk og tysk hadde ham i det også). Slike vikarer er det svæært lav kvalitet på, og han kunne ikke det som stod i bøkene engang. Vi hadde mattetentamen etter å ha hatt ham i en måned hvor han skulle lære oss algebra, og det var nesten ingen som fikk en eneste algebraoppgave rett. Vi hadde ingen respekt for ham osv. Heller ikke en-timersvikarer hadde vi respekt for på ungdomsskolen, tvert imot.

Nå på videregående har vi bare hatt vikar i en dobbeltime, men da satt hele klassen musestille og regnet matteoppgaver. Litt forandring, med andre ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...