Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäferen og dens slektninger


Argyr

Recommended Posts

Jeg synes egentlig det blir litt dumt å diskutere UTSEENDET på brukstypene, om hvem som er penest av brukstypene... når man kanskje bør lese det forfatteren selv skriver, som PO siterte: At det er INNMATEN som teller.

Å snakke om "gode, gamle dager" og "sånn så schäferhunden EGENTLIG ut" blir også ganske meningsløst - fordi de fleste har bare sett bilder av disse hundene, vi vet ikke hvordan de var, og hvordan da gjenskape dem? Man KAN ikke bedømme det ut fra bilder, som heller ikke vil si noe om funksjon.

Det finnes meget gode hunder idag, enten det er her eller der - og helt ærlig: Så ER det ikke de voldsomme eksteriørforskjellene mellom de hundene som er avfotografert, fra tyske utstillingslinjer, tyske brukslinjer, de tsjekkiske og de østtyske. Man har valgt ut de beste til å representere dem, og da ser man fellesskapet - i de gode individene. Du ser det dreier seg, at de tyske og tsjekkiske er mer "bastante", hodene virker noe større. Jeg liker nok de litt snauere bedre, og ikke som Siri - som liker den gamle amerikanske. Men jeg legger nå merke til det som hevdes om det mentale der; at disse også var funksjonelle og kunne jobbe.

Det finnes virkelig flotte og funksjonelle hunder som også har et godt eksteriør av schäfere idag - det virker som om det er de dårlige utgavene som blir de "stygge", som alle henger ut schäfer for å være. Det finnes virkelig flott utseende brukshunder også, som faktisk har generøse vinkler og en passe rygg med vel ansatt hale - som faktisk også "virker" mentalt...

Men det er det INNI hodet som betyr mest... og helsen. Men der har vel for eksempel svenske bruksoppdrettere bedre statistikk for eksempel på HD. Og når man leser om tjenestehunder i aktiv bruk til de er 10 år gamle, så betyr det jo også at de "virker" konstruksjonsmessig - selv om ikke de er så høybente og kvadratiske som mallene og det som PÅ BILDER ser ut som "gammeldagse" schäfere.

Har ikke en av malinoisenes greie vært at det er lite utstilling der i gården... og at man faktisk også der har utstillings- og brukstype? Hvordan arter det seg i "virkeligheten", noen som vet noe om det - a la Belgerpia eller noe slikt?

Men artig å se en slik side, som stiller de ulike typene ved siden av hverandre.

EDIT:

Tja, de finnes - en litt lettere utgave.

http://www.jaaga.se/html/indexjaaga.htm

Og se på SM 2003, galoppbildet.

*Dobbelpost. Mod Vala

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Har ikke en av malinoisenes greie vært at det er lite utstilling der i gården... og at man faktisk også der har utstillings- og brukstype? Hvordan arter det seg i "virkeligheten", noen som vet noe om det - a la Belgerpia eller noe slikt?

Men artig å se en slik side, som stiller de ulike typene ved siden av hverandre.

Nå er vel dette en forholdsvis pen malle som er avbildet på denne siden:

malinois.JPG

Men ja, det er delt opp i utstillings- og brukstype der og.. I den grad at det har vært diskutert om noen av disse bruksmallene egentlig er reine belgere.. Og akkurat det kan ikke jeg se at er heldig for rasen, uansett hvor enig man måtte være i at det er innsiden som teller.. Det hjelper ikke veldig at det er belger om det ikke ligner litt engang.. Syns jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig det blir litt dumt å diskutere UTSEENDET på brukstypene, om hvem som er penest av brukstypene... når man kanskje bør lese det forfatteren selv skriver, som PO siterte: At det er INNMATEN som teller.

Det finnes meget gode hunder idag, enten det er her eller der - og helt ærlig: Så ER det ikke de voldsomme eksteriørforskjellene mellom de hundene som er avfotografert, fra tyske utstillingslinjer, tyske brukslinjer, de tsjekkiske og de østtyske. Man har valgt ut de beste til å representere dem, og da ser man fellesskapet - i de gode individene. Du ser det dreier seg, at de tyske og tsjekkiske er mer "bastante", hodene virker noe større. Jeg liker nok de litt snauere bedre, og ikke som Siri - som liker den gamle amerikanske. Men jeg legger nå merke til det som hevdes om det mentale der; at disse også var funksjonelle og kunne jobbe.

Hehe.. helt klart et poeng. Selv foretrekker jeg tyske/østtyske bruklinjer nettopp pga innmaten. De virker både i kroppen og i nøtta. Alt er så riktig på en måte hos disse. Kanskje jeg er veldig blendet av kjærlighet for de nevnte typene, men personlig syns jeg det er lite som matcher disse ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. helt klart et poeng. Selv foretrekker jeg tyske/østtyske bruklinjer nettopp pga innmaten. De virker både i kroppen og i nøtta. Alt er så riktig på en måte hos disse. Kanskje jeg er veldig blendet av kjærlighet for de nevnte typene, men personlig syns jeg det er lite som matcher disse ;)

Jeg traff en av disse schäfrene etter østtyske brukslinjer jeg... Jeg tror kanskje ikke den svarte helt til eiers forventning. Den var vanskelig å få i lek, den var ikke særlig sosialt innstilt i forhold til folk - og før dagen var omme hadde den satt tennene dypt og inderlig i leggen til en av kursdeltakerne.

Det er mulig det blir litt for enkelt å kategorisere det ene opp mot det andre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, når man sier man foretrekker noe, så snakker man vel om det man håper er det BRA fra forskjellige hold - og klart det finnes dårlige utgaver også av ulike typer hunder.

Men det ER jo noe i det, da, at hele kull med bruksschäfere - akkurat som malinois - blir solgt til tjeneste i forsvaret/politiet etc. Da ligger det fellestrekk der i egenskaper som gjør dem trenbare, mer eller mindre alle mann.

For ellers er man jo kjempestolt over den ENE i et utstillingskull som har klart det, for å "overdrive" litt. Mens man i brukskennelsammenheng gjerne kan liste opp hele kullresultater. Det er jo noe med sikkerheten i det, at man vet at minsteplattformen finnes for å gjøre dem brukelige - og så blir resten opp til eier. Det er jo også kjent at endel av linjene er skarpere, så det gjelder å vite hva man håndterer - om det er til sportsbruk eller til tjenestebruk, der kravene er noe forskjellige, og man gjerne ønsker litt mer av de siste på enkelte områder.

Da jeg trente med noen schäferfolk, var det vel stort sett alltid en fryd å få inn bruksavlede valper, de lå alle på et visst interessenivå - mens det lå mye lenger, og ofte atskillig svakere, inne det som var hos utstillingshunder (renavlede utstillingshunder). Men så hendte det selvsagt at man ble gledelig overrasket der også, da!

Derfor er det interessant å lese MH-tester av hele kull fra Sverige, og se hvordan det ligger an for for eksempel brukskenneler av flere rasers slag på HELHETEN.

For det er klart: Alle hunder krever sitt. Er ikke bare å tro at "derfra er det bra", man må se an hver hund. En litt lite sosial hund bør fører innse trenger slik trening, hvis man ikke er så dum at man synes det er "barskt" da. Har sett folk få for mye hund mellom fingrene også, og det er like frustrerende - iallfall for hund og omgivelser og etterhvert også fører ;) - som de hundeførerne som lar seg frustere av "for lite hund", altså en driftssvak eller hva man skal kalle det hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff en av disse schäfrene etter østtyske brukslinjer jeg... Jeg tror kanskje ikke den svarte helt til eiers forventning. Den var vanskelig å få i lek, den var ikke særlig sosialt innstilt i forhold til folk - og før dagen var omme hadde den satt tennene dypt og inderlig i leggen til en av kursdeltakerne.

Det er mulig det blir litt for enkelt å kategorisere det ene opp mot det andre ?

Ja, og dermed er alle slik ikkesant?

Det er nok veldig mulig at det blir for enkelt ja, men det er snakk om et generelt grunnlag.

Man vil alltid finne individer i alle raser og alle avarter som ikke svarer til forventningene. Selvom jeg selv ikke har den helt store begeistringen for utstillings-linjer generelt, så vet jeg det finnes det ett og annet brukandes individ. Akkurat det der går litt alle veier liksom.. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det ER jo noe i det, da, at hele kull med bruksschäfere - akkurat som malinois - blir solgt til tjeneste i forsvaret/politiet etc. Da ligger det fellestrekk der i egenskaper som gjør dem trenbare, mer eller mindre alle mann.

For ellers er man jo kjempestolt over den ENE i et utstillingskull som har klart det, for å "overdrive" litt. Mens man i brukskennelsammenheng gjerne kan liste opp hele kullresultater. Det er jo noe med sikkerheten i det, at man vet at minsteplattformen finnes for å gjøre dem brukelige - og så blir resten opp til eier. Det er jo også kjent at endel av linjene er skarpere, så det gjelder å vite hva man håndterer - om det er til sportsbruk eller til tjenestebruk, der kravene er noe forskjellige, og man gjerne ønsker litt mer av de siste på enkelte områder.

Da jeg trente med noen schäferfolk, var det vel stort sett alltid en fryd å få inn bruksavlede valper, de lå alle på et visst interessenivå - mens det lå mye lenger, og ofte atskillig svakere, inne det som var hos utstillingshunder (renavlede utstillingshunder). Men så hendte det selvsagt at man ble gledelig overrasket der også, da!

Derfor er det interessant å lese MH-tester av hele kull fra Sverige, og se hvordan det ligger an for for eksempel brukskenneler av flere rasers slag på HELHETEN.

For det er klart: Alle hunder krever sitt. Er ikke bare å tro at "derfra er det bra", man må se an hver hund. En litt lite sosial hund bør fører innse trenger slik trening, hvis man ikke er så dum at man synes det er "barskt" da. Har sett folk få for mye hund mellom fingrene også, og det er like frustrerende - iallfall for hund og omgivelser og etterhvert også fører ;) - som de hundeførerne som lar seg frustere av "for lite hund", altså en driftssvak eller hva man skal kalle det hund.

Selvsagt har du rett i dette ;). Jeg bare måtte pirke litt i all denne forherligelsen ;).

Jeg har truffet hunder av "brukslinjer" her til lands som overhodet ikke egnet seg til bruks - både pga dårlige "drifter" men også pga veldig uhensiktsmessig eksteriør (det er ikke gitt å få en schäfer med rett rygg selv om den er bruksavlet liksom). Men jeg vet jo selvsagt også at sjansen for å få en god brukshund etter hunder som har vist gode brukshundtakter er langt større enn å få et godt emne etter hunder som ikke har noe å vise til... det burde vel være barnelærdom for de fleste som driver litt med hund ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnelærdommen ligger vel i dette at FLERE enn bare foreldrene bør ha sitt å vise til, dét kan jo være et resultat av to dyktige hundeførere.... satt litt på spissen. Så jeg tror jeg ville sett nettopp på KULLENE der foreldrene var fra, og fra besteforeldrene også. Både på dem, og på for eksempel MH-resultater fra foreldrenes kull og tidligere kull... der er det jo nettopp brukskenneler som topper statistikken ofte.

Akkurat som to høyt premierte og vakre hunder kan gi bælstygge avkom, hvis foreldrene var de eneste bra i sitt kull...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg bruks-varianten er langt penere faktisk. Men det ligger litt mer i x-faktoren.. altså.. har et udefinerbart utrykk som i mine øyne er helt fantastisk. Jeg syns de er litt mer "til stede" på en måte.

Man har ikke de helt ekstreme vinklene og kanskje ikke ønskelig farge, men utover det er de ikke så gale nei.. ;)

Det jeg lurer på er hvordan de måler seg mot standarden. For om de faktisk gjør det dugelig på utstilling, ja da anser jeg faktisk at utstillingsvarianten er iferd med å gjøre seg overflødig. Da HAR vi jo hunder som både ser bra ut OG kan brukes.

Jeg synes egentlig det blir litt dumt å diskutere UTSEENDET på brukstypene, om hvem som er penest av brukstypene... når man kanskje bør lese det forfatteren selv skriver, som PO siterte: At det er INNMATEN som teller.

Jeg mener også at det bør være punkt 1, en frisk og funksjonell hund. Det er derfor jeg mener bruksvarianten er bedre, helhetlig sett. Personlig synes jeg de er generelt penere også, på grunn av anatomien. Men at det finnes pene utstillingsschäfre, det er det ingen tvil om. Rett som det er blir jeg sittende og beundre ordentlig langhårede "uhell" fra utstillingslinjer (og de er visstnok ikke brukandes til noe, på grunn av pelsen).

Standarden, derimot - den skal tolkes så objektivt som mulig, og dermed blir spørsmålet hvordan hundene gjør det i forhold til den. Ikke hva du eller jeg måtte mener er pent.

Å snakke om "gode, gamle dager" og "sånn så schäferhunden EGENTLIG ut" blir også ganske meningsløst - fordi de fleste har bare sett bilder av disse hundene, vi vet ikke hvordan de var, og hvordan da gjenskape dem? Man KAN ikke bedømme det ut fra bilder, som heller ikke vil si noe om funksjon.

Men vi kan vel med rimelig sikkerhet si at schäferens funksjonalitet har falt med tiden, og at den generelt var friskere, både i kropp og sjel, før? Utseende og anatomi kan man se på bilder, funksjonalitet, "uttrykk", og alt det der kan man faktisk ta fra både standard og utseende. Det skal ikke være noe problem å finne ut av hvordan verdens mest populære rase faktisk VAR "i gamle dager", det er bare å samle nok info.

Det finnes virkelig flotte og funksjonelle hunder som også har et godt eksteriør av schäfere idag - det virker som om det er de dårlige utgavene som blir de "stygge", som alle henger ut schäfer for å være. Det finnes virkelig flott utseende brukshunder også, som faktisk har generøse vinkler og en passe rygg med vel ansatt hale - som faktisk også "virker" mentalt...

Jeg forstår ikke hva du mener, der jeg uthevet teksten. Litt treg i hodet i dag, kanskje. Omformuler, så kanskje jeg skjønner? Snakker du om eksteriørt dårlige brukshunder, eller enda verre enn normalen-utstillingshunder?

Men det er det INNI hodet som betyr mest... og helsen. Men der har vel for eksempel svenske bruksoppdrettere bedre statistikk for eksempel på HD. Og når man leser om tjenestehunder i aktiv bruk til de er 10 år gamle, så betyr det jo også at de "virker" konstruksjonsmessig - selv om ikke de er så høybente og kvadratiske som mallene og det som PÅ BILDER ser ut som "gammeldagse" schäfere.

DET er det jeg ser etter, hvis jeg skal forsøke å vurdere linjer. Hvor lenge lever de, og når pensjoneres de fra sin aktivitet? Det hjelper lite om de er aldri så friske om de ikke fungerer å jobbe med, og det hjelper ikke om de er aldri så "pene" anatomisk, og fine i hodet, om de må pensjoneres når de er fem grunnet immunsvikt eller dårlig rygg.

Å se en ni år gammel bestemor av en tispe løpe rundt som om hun var to (ble svært overrasket da jeg hørte alderen), det varmer i hjertet. ;)

Men artig å se en slik side, som stiller de ulike typene ved siden av hverandre.

Det var det jeg også synes. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes meget gode hunder idag, enten det er her eller der - og helt ærlig: Så ER det ikke de voldsomme eksteriørforskjellene mellom de hundene som er avfotografert, fra tyske utstillingslinjer, tyske brukslinjer, de tsjekkiske og de østtyske. Man har valgt ut de beste til å representere dem, og da ser man fellesskapet - i de gode individene. Du ser det dreier seg, at de tyske og tsjekkiske er mer "bastante", hodene virker noe større. Jeg liker nok de litt snauere bedre, og ikke som Siri - som liker den gamle amerikanske. Men jeg legger nå merke til det som hevdes om det mentale der; at disse også var funksjonelle og kunne jobbe.
Jeg fikk engang en link som p g a datahavari forsatt ligger på min gamle pc, som viste at det hadde forekommet endel innblanding av tsjekkisk bruksschäferhund i de gamle øst-tyske linjene, så det har nok vært endel samarbeid mellom det gamle tsjekkoslovakia og DDR før kommunismens fall. Fortsatt oppdrettes det i tsjekkia bruksschäferhunder etter "gammel standard".

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Intressante bilder.

Den gamle normale varianten er klart peneste. Den ser mest normal ut.. ikke deformert og overvinklet slikt de mer moderne versjonene. De ligner jo ikke grisen stakkars. ;) Funksjonsmessig fungerer de sikkert greit nok... men hvis utviklingen fortsetter slik den er nå er de sikkert ikke spesielt brukbare om noen år, med tanke på at hoftene snart subber i bakken. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg noensinne skal ha en schäfer så skal jeg ha en sånn!

erich.JPG

Den var nydelig! :) Den så intelligent, smidig og lett ut i motsetning til de andre.

Da er det nok bare til å holde seg til Belger ;)

Om du finner en Schäfer som ser slik ut så er det nok en unghund som ikke har kommer så langt i utviklingen enda ;)

Fikk lyst til å legge inn bilde av en schäfertispe jeg kjenner. Dårlig bilde, siden hun står og venter på pinne, men hun er da virkelig både langbeint og slank, og voksen! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk lyst til å legge inn bilde av en schäfertispe jeg kjenner. Dårlig bilde, siden hun står og venter på pinne, men hun er da virkelig både langbeint og slank, og voksen! :)

Og det er en tispe ;) Begge dem eksemplene på hunder som ligner er tisper. Hunden på bilde er en hannhund. Å finne en hannhund som ser slik ut tror jeg blir vanskelig.. men sikkert ikke umulig. Men det er faktisk ikke mange som ser slik ut!

Om man begynner å lete etter hunder som skal ha ett slikt utseende og avle det fram "igjen", så er vi egetnlig tilbake til eksteriør avl, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er en tispe :) Begge dem eksemplene på hunder som ligner er tisper. Hunden på bilde er en hannhund. Å finne en hannhund som ser slik ut tror jeg blir vanskelig.. men sikkert ikke umulig. Men det er faktisk ikke mange som ser slik ut!

Om man begynner å lete etter hunder som skal ha ett slikt utseende og avle det fram "igjen", så er vi egetnlig tilbake til eksteriør avl, eller?

Det er klart. Dere var bare så kategoriske når dere avfeide av slike schäfere eksisterer, så da kunne jeg ikke dy meg ;)

Jeg vil helst ha små, slanke, men kompakte schäfere. Helst rundt 30 kilo eller rundt 60 cm. Det gjør at de lettere kan arbeide godt i terrenget og de blir enklere å håndtere siden de selvfølgelig må ha masse futt og klem B)

Drømmen måtte være min nåværende hund i en litt mindre utgave ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil helst ha små, slanke, men kompakte schäfere. Helst rundt 30 kilo eller rundt 60 cm. Det gjør at de lettere kan arbeide godt i terrenget og de blir enklere å håndtere siden de selvfølgelig må ha masse futt og klem B)

Drømmen måtte være min nåværende hund i en litt mindre utgave :)

*host* malle ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart. Dere var bare så kategoriske når dere avfeide av slike schäfere eksisterer, så da kunne jeg ikke dy meg :)

Jeg vil helst ha små, slanke, men kompakte schäfere. Helst rundt 30 kilo eller rundt 60 cm. Det gjør at de lettere kan arbeide godt i terrenget og de blir enklere å håndtere siden de selvfølgelig må ha masse futt og klem B)

Drømmen måtte være min nåværende hund i en litt mindre utgave ;)

Om du vil ha en liten og slank sch må du nok gå lenger ned enn 60 cm og ca 30 kg...

Min tispe er 59 cm og ca 24 kg. (og ho er ikkje tynn)

Snitt (normalhøyden) på sch tisper ligger i dag på mellom 57 og 59 cm. Om man har ei som er mellom 60 og 62 cm blir den regnet som stor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil ha en liten og slank sch må du nok gå lenger ned enn 60 cm og ca 30 kg...

Min tispe er 59 cm og ca 24 kg. (og ho er ikkje tynn)

Snitt (normalhøyden) på sch tisper ligger i dag på mellom 57 og 59 cm. Om man har ei som er mellom 60 og 62 cm blir den regnet som stor...

Men da er det igjen snakk om en tispe. Min tispe veier ikke over 30 kg hun heller, men det er ikke sjelden man kommer over hannhunder av samme rase (og samme linjene) på over det dobbelte av den vekten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er det igjen snakk om en tispe. Min tispe veier ikke over 30 kg hun heller, men det er ikke sjelden man kommer over hannhunder av samme rase (og samme linjene) på over det dobbelte av den vekten.

Kva meiner du her...? En sch.hann på nærmere 60 kg...? (unnskyld at eg seier det, men då må den vere feit.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kva meiner du her...? En sch.hann på nærmere 60 kg...? (unnskyld at eg seier det, men då må den vere feit.)

Nei, det må "han" ikke.

Gamlegutten vår veide rundt 55kg han, og var ikke overvektig (derimot var han godt trent). Og han var ikke den største/tyngste jeg har sett! Politihunden som bodde "borti gata" var et skikkelig monster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med denne?

http://www.finn.no/finn/viewimage?finnkode...amp;adTypeId=67

Peneste schæferen jeg har sett på mange år! (Sant nok en unghund og tispe men den vil aldri bli så tung og lav i baken som en vanlig schæfer).

Antar at du med "vanlig" mener typiske utstillingslinjer. Det utseendet der er nemlig ikke så fremmed i brukshundlinjene om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det må "han" ikke.

Gamlegutten vår veide rundt 55kg han, og var ikke overvektig (derimot var han godt trent). Og han var ikke den største/tyngste jeg har sett! Politihunden som bodde "borti gata" var et skikkelig monster.

Det er ok, men snakker ikke vi om "normalen" her? Legger ut et bilde av min gamlehund, han var godt trent og, og var stor (67cm på skulder) På det meste vegde han 36 kg.

093.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...